Den kulturelle grunnmuren i Akershus

Nylig hadde jeg gleden av å åpne en konferanse for frivillige organisasjoner i Akershus. Denne samlingen hadde et viktig tema på dagsorden nemlig frivilligheten. Akershus, og hovedstadsområdet for øvrig, er område i rivende utvikling. Vi må ikke bare tenke på hva vi skal leve av, men også hva vi skal leve for.

I møte med befolkningsvekst må vi også tenke på gode vilkår for frivilligheten slik at den kan utfolde seg. For å sikre gode oppvekstvilkår og et trygt lokalsamfunn, er et godt tilrettelagt organisasjonsliv en av grunnpilarene. Barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte det første møte et barn eller en ungdom har med frivillig arbeid. Medlemskap i organisasjoner kan sees på som et ledd i forståelsen av hvordan et demokrati fungerer og ikke minst har de ulike aktivitetene sin egenverdi. Man spiller fotball eller driver med speiding fordi det er gøy.

Det er naturlig at det i de ulike frivillige organisasjonene er skiftende aktivitet, utskiftninger og mindre aktivitet, men så i neste omgang er det revitalisering av dem. Enten i form av nye folk eller nye oppgaver. Dette er typisk for all frivillighet. Akershus fylkeskommune har i en årrekke støttet de frivillige organisasjonene og vi har spesielt bidratt økonomisk til å yte tilskudd til en sekretariatfunksjon på fylkesnivå eller en paraply, som vi liker å kalle det. Paraplyorganisasjonene er et samlende ledd eller «samtalepartner», opp mot både stat, fylke og kommune.

Vi har en villet og aktiv politikk som går ut på å styrke de frivillige organisasjonene på regionalt nivå. Paraplyene våre skal sikre at alle som er medlemmer, blir hørt. Intensjonen er at saker av betydning videreformidles til regionale politikere og administrasjon. Dette systemet har vist seg bærekraftig til nå. Ikke alle fylker har dette, så det er vi stolte av.

Den nye kulturmeldingen ønsker å dreie oppmerksomheten fra nasjonal institusjonsbygging, mer mot den lokale infrastrukturen. Den nye kulturutredningen snakker om den «kulturelle grunnmuren» i lokalsamfunnene og ønsker å gi et løft til det lokale kulturlivet. Dette er en anerkjennelse av frivilligheten. De frivillige organisasjonene med alt frivillig arbeid er en av mange drivere her. I dette perspektivet blir det da viktig å se koblingen mellom kultur og frivillighet. Aktivitet som utspiller seg rundt de lokale begivenhetene, blir da viktigere. Man ønsker å bidra til flere kulturpolitiske verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen - for både kulturell deltagelse og skapende virksomhet. Dette er godt nytt.

Jeg håper på et godt engasjement fra frivilligheten selv og andre relevante aktører i dette arbeidet videre. Det er i denne dialogen at vi kan skape gode vekstvilkår og rammebetingelser for frivilligheten. Jeg vil samtidig berømme alle de ulike frivillige organisasjoner for deres viktige arbeid for Akershussamfunnet og for hva vi skal leve for.