Tysk er viktig

Tyskland er Norges nest største handelspartner og Norge er et populært reisemål for tyske turister. Norsk næringsliv trenger medarbeidere som kan det tyske språk, forstår tysk kultur og kjenner den måten tyskere jobber på i forretningsmessige sammenhenger.

Norge er et lite land hvor vi samarbeider med mange land og vi har en utstrakt handelsvirksomhet. Internasjonaliseringen i norsk næringsliv øker. Språk- og kulturforståelse er derfor avgjørende for at bedriften skal lykkes globalt.  Vi må derfor ha tilstrekkelig språk- og kulturkompetanse, både knyttet til dagens og morgendagens viktigste handlespartenere. Vi oppfatter oss som gode i engelsk, men engelsk ikke nok, for at vi skal hevde oss internasjonalt.

Tyskland er Norges nest største handelspartner og eksportmarked. Nesten 30 % av norsk gasseksport går til Tyskland. Tyskland er et viktig marked for fisk, metaller og bildeler. Samarbeidet innen teknologi er omfattende. Norge vil om få år stå for 1/3 av gassforsyningen til Tyskland.

 

Tysk er faktisk det fremmedspråket flest norske bedrifter rapporterer at de har bruk for, i tillegg til engelsk. Det viser en undersøkelse blant mer enn 1000 bedriftsledere i følge NHO. Til tross for dette er det bare vel 400 nordmenn som studerer i Tyskland, mens mer enn 4000 nordmenn studerer i USA og Storbritannia. Valg av tysk som fag på ungdomsskole og videregående skole er en viktig forutsetning for seinere valg av studier og eventuell utdanning i Tyskland. Det bør vurderes om både ungdomskolene og videregående skoler bør få mer midler til utveksling og besøk i landet for fremmedspråk. I tillegg bør man vurdere å gi høyskoler og universiteter midler til forkurs for å få tilstrekkelig slik at flere kan ha mulighet til å velge høyereutdanning på dette område.

Vi bør derfor diskutere flere virkemidler for å ivareta behov for tyskkunskap. Det er viktig at Lånekassen må brukes sfor å styrke språk- og kulturinteressen blant norske studenter. Kan man øke de økonomiske insentivene for studenter som velger å studere i land som er viktig for norsk næringsliv.

Sammenhengen mellom språk og kulturforståelse er avgjørende for å skape gode samarbeidsrelasjoner med utenlandske forbindelser. De fleste bedrifter og organisasjoner trenger språk- og kulturkompetanse, kombinert med kompetanse som er nødvendig for å utføre de  kjerneoppgaver som man har. Slik som økonomi, kommunikasjonsfag og real- og ingeniørfag. Denne dobbeltkompetansen er viktig for å hevde seg i det internasjonale markedet.

 

 

Velkommen som søker til videregående skole!

I disse dager skal nesten 9000 elever i Akershus ta et viktig valg for fremtida. 1. mars er frist for søknad til videregående skoler. Akershus fylkeskommune ønsker deg velkommen som søker til videregående skole og vi har hele 34 videregående skoler å velge mellom.

Snart skal man ta skrittet over fra ungdomsskolen til en videregående utdanning. For noen er det fremdeles den samme kommunen, men andre må reise ut av kommunen for å ta videregående utdanning.  Videregående opplæring gis vanligvis som 3 år i skole eller som 2 år i skole og 2 år i bedrift. Du kan velge mellom tre ulike studieforberedende og ni ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

For de fleste er valg av utdanningsprogram allerede klart, men for noen er usikkerheten om hvilke utdanningsprogram som skal velges fortsatt stor. Det viktig at ungdommen derfor søker råd fra lærere, veiledere i ungdomsskolen og veiledere fra den videregående skolen

1. mars er også fristen for å søke om læreplass i Akershus. Vi har de siste årene sett at det er færre som velger yrkesfag og læreplass i Akershus for å ta et fagbrev. Det er viktig at flere av Akershusungdommer velger å ta en yrkesfaglig utdanning. Søknad sendes via nettjenesten www.vigo.no. En læreplass blir ikke tildelt slik som en skoleplass, og du har ingen garanti for at du får en læreplass kun gjennom å søke i vigo. Derfor er det viktig at du er aktiv og sender inn jobbsøknader og tar kontakt med mulige lærebedrifter.

Jeg ønsker lykke til med valget. Akershus fylkeskommune og den videregående skolen står klar til å ta i mot dere. Vi tilstreber å gi dere deres ønsker om valg av program og skole. Søknad sendes via nettjenesten www.vigo.no.

På nettstedet vilbli.no vil du finne nyttig informasjon til deg som søker om skoleplass, inkludert informasjon om:

• opplæringstilbudet ved de 34 skolene i Akershus
• inntaksregler og poengberegning
• søknadsfrister og inntakskalender
• hvor du kan søke mer råd og veiledning

 

Europa, flyplasser og Espelund

I dag er jeg på møter med Airport Regions Conference, ARC. Denne organisasjonen er en paraplyorganisasjon for flyplassregioner og kommuner i Europa. Dette gjør vi for å ta vare på regionen vår. Det er viktig at vi utnytter de mulighetene man får ved å ha en storflyplass som Oslo lufthavn (OSL) i vårt område, samt at man lærer av hvordn andre regioner i Europa takler de utfordrringene som naturlig følger med.

Harald Espelund har siden 2011 i vært medlem i styret til ARC. Nå går han ut av styret og jeg er foreslått som nytt styremedlem og kommer til å velges inn i styret i løpet av ‘Executive Comitee meeting’.

Airport Regions Conference (ARC) omfatter 33 europeiske medlemsregioner eller –byer, som alle har en større flyplass beliggende på sitt geografiske område. Til sammen bor det over 70 millioner innbyggere i områdene som inngår i ARC og det går over 2/3 av all europeisk lufttrafikk gjennom deres flyplasser.

Akershus fylkeskommunen og Øvre Romerike utvikling (ØRU) mener at det er viktig at vi har en representant i dette arbeidet. Styremedlemskap i ARC gir mulighet til å påvirke mange forskjellige flyplassrelaterte temaer på et overordnet nivå. Slik at vi kan være aktivt med i organisasjonen og arbeide med for en tydelig kurs for ARC, samt sammen med andre liknende regioner, utvikle Akershus som en europeisk storflyplassregion.   

 

Gratulerer med dagen!

I dag hadde jeg gleden å markere samenes nasjonaldag på Ås videregående skole sammen med Ås ordfører Johan Alnes. Jeg er stolt over at Ås videregående skole feirer dagen. I løpet av dagen får elevene en flott mulighet til å delta i markeringen av samenes nasjonaldag, samtidig som de vil få innsikt og opplevelser gjennom foredrag, dokumentarprogram og spillefilm. Resultatet vil være en bredere forståelse av samefolkets historie, kultur og plass i dagens Norge.

Denne dagen omtales også som «samefolkets dag» og «samisk folkedag», men samekonferansen i 1992 vedtok dagen som felles nasjonaldag for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

Vi finner faktisk den største samiske befolkningen i Norge nettopp i vårt område i Oslo og Akershus. Det er derfor nærliggende å anta at blant våre elever og kollegaer finner vi flere med samisk tilknytning. Akershusskolen skal være åpen og kunnskapsbasert og dette arrangementet skaper en unik arena til å bli bedre kjent med en del av vår egen historie og tilknytning – og ikke minst bli bedre kjent med våre elever!

Norge har lang tradisjon som et flerkulturelt samfunn- kanskje lenger enn vi vanligvis tenker på. Den samiske kulturen er en viktig del av vår felles historie og kan være en viktig inspirasjon til videre kulturutvikling i Norge. Vi har grunn til å være stolte av å ha en så mangfoldig kultur. Det er viktig at det samiske bidraget til denne felles historien kommer frem og løftes opp gjennom markeringer i dag.

Samefolket er en viktig minoritet i Norge. Som folkegruppe har myndighetene hatt et spesielt fokus på samer som har vandret mellom landene på Nordkalotten. Tidligere har det vært drevet en aktiv assimilering og fornorskningspolitikk overfor denne urbefolkningen. Gjennom den politiske oppvåkningen på 70-tallet og frem til i dag har vi klart å endre denne kursen, slik at det samiske folk har fått status som urbefolkning, de har fått flere rettigheter, eget flagg, Sameting og ikke minst aksept for eget språk.

Det samiske språket er langt mer mangfoldig og frodig enn det norske. For eksempel snør det aldri likt på samisk – hvert snøkorn er unikt - og språket har en svært rikholdig ordbank for å kunne beskrive nettopp dette. Som et folk med en historisk sett nær tilknytning til naturen er dette kanskje ikke så overraskende, men jeg tror vi kan ta med oss og lære noe av det å se det unike i hvert enkelt snøkorn når vi arbeider for å lage den gode Akershusskolen – der hver elev er unike!

Jeg ønsker med dette å gratulere samefolket på deres nasjonaldag!  

 

 

 

Bli helsefagarbeider!

I dag hadde jeg gleden av å åpne temadag på Lillestrøm kulturhus for de som kan tenke seg å bli helsefagarbeider i Akershus. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at landet trenger 4500 nye helsefagarbeidere hvert år for å kunne ha den samme tjenesten i helse- og omsorgsektoren som i dag. Nyere beregninger fra SSB viser at det kan bli en underdekning på 57 000 helsefagarbeiderårsverk fram mot 2035.

De som nå jobber innenfor helse- og omsorgssektoren i dag, er snart er pensjonister. Derfor trengs det mange nye. Samtidig blir det flere brukere av helsetjenestene og stadig flere unge under 67 år trenger hjemmesykepleie. Samhandlingsreformen gjør at brukere og pasienter kommer raskere hjem etter behandling på sykehus og trenger tettere oppfølging av hjemmetjenesten. Det gjør at det kan bli behov for flere helsefagarbeidere.

Til tross for det store behovet for helsefagarbeidere, er det for få ungdom som i dag velger dette yrket. Det er faktisk slik at det er flere elever på helse- og oppvekstfag som velger allmennfaglig påbygning (3. påbygg) enn det er elever som søker læreplass som helsefagarbeider.

I Akershus er det årlig behov for 250 nye helsefagarbeidere. Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Det er mange ungdommer som ikke tenker over at kommunen er og kommer til å bli en enda mer spennende arbeidsplass. Store endringer kommer til å skje etter at samhandlingsreformen er på plass, noe som vil skje i løpet av 2014.

Et resultat av Samhandlingsreformen ser ut til å bli en sterk oppgaveforskyvning. Det betyr at helsefagarbeidere vil få flere oppgaver av det som sykepleierne gjør i dag. Det igjen fører til at det blir store muligheter for å ta kurs, etterutdanne eller videreutdanne seg og hospitere i sykehus. Her kan nevnes at vi har fagskoletilbud som en spennende etterutdanningsmulighet for helsefagarbeidere, og noen av tilbudene ligger i Akershus.

Helsefagarbeiderne kan kanskje bli spesialister i forebyggende og helsefremmende arbeid. Hvorfor? Fordi det ikke er noen andre yrkesgrupper som «eier» dette feltet per i dag. De fleste har det som en liten del av jobben, og det blir fort borte i hverdagen. Men forebygging er et av de viktigste innsatsområdene framover og har så stor betydning for folks helse og livskvalitet, og også for samfunnets økonomi. Så her trengs det en yrkesgruppe som satser for fullt med dette som spesialfelt. Det kan bli helsefagarbeiderne!

Når du velger yrke, stiller du deg mange spørsmål: Hva er en spennende jobb? Hvordan kan jeg  få nye oppgaver og lære noe nytt hver dag? Vil jeg føle at jeg mestrer denne jobben? Vil jeg få mulighet til videreutdanning? Jobbe med ulike mennesker?

De som er 17-18 år og står nå overfor viktige valg framover. De som velger helsearbeiderfaget vil i alle fall oppleve to ting; en spennende arbeidshverdag og den gode følelsen av å bety noe for og å kunne glede andre mennesker. I tillegg vil du utføre et samfunnsmessig svært viktig og nødvendig yrke.