Akershus er «hydrogenbilmekka»

Hyundai har pekt ut Norge og Akershus som et av de første markedene for hydrogenbiler i Europa. Dette skyldes at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har arbeidet for tidlig innfasing av hydrogen for transport i regionen. Ved å satse på hydrogen og brenselcelle-teknologi oppnår vi bedre luftkvalitet for befolkningen, samtidig som de globale klimautslippene reduseres.

Bakgrunnen for den regionale satsningen er at transportutslipp står for hoveddelen av klima­gassutslipp og luftforurensning i hovedstadsområdet. Utvikling av et stasjonsnett er en sentral drivkraft for bilprodusentene, som kun vil tilby hydrogenkjøretøy til områder der det finnes en infrastruktur tilgjengelig. Dette omfatter stasjonsutvikling, kollektivtransport og utvikling av støtteordninger.

Bilprodusenten Hyundai har pekt ut Norge som ett av tre land i Europa som førstemarked for deres hydrogenbiler. Dette er på bakgrunn av Akershus satsing på miljøvennlig teknologi. Akershus fylkeskommune vedtok i fjor en strategiplan for hydrogen som drivstoff. Målet er 25.000 hydrogenbiler og 100 busser på veiene innen 2025.

Ingen steder i verden er antallet elbiler per innbyggere høyere enn i Akershus. Nå er altså planen å bli verdensledende også på hydrogenbiler. Som en del av veien mot målet har også Akershus fylkeskommune signert en intensjonsavtale med Gyeonggiprovinsen, hvor Hyundaifabrikken ligger, der ambisjonen er å få til et samarbeid mellom teknologimiljøer i Korea og Akershus.

Førsteprioritet nå er å bygge store, robuste, lett tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogenbiler Bilindustrien er avhengige av at vi leverer, og kundene må kunne stole på at det på alle måter lønner seg å investere i en hydrogenbil. I løpet av året kommer de første hydrogenbilene i vanlig salg. I dag er det totalt fem fyllestasjoner for hydrogenbiler i Oslo og Akershus. I år og neste år er planen å bygge en i Lillestrøm og en på Gardermoen.

Hyundai er først ut med serieproduserte hydrogenbiler i Norge og produserer for vanlige forbrukere fra 2015. Skal vi få bilprodusentene til å satse, er vi nødt for å legge til rette for hydrogenbiler fram mot 2025. Etter hvert er planen at det offentlige skal trekke seg mer tilbake, og at markedskreftene skal overta. 

Den gode Akershusskolen

Akershus fylkeskommune har laget et felles skoledokument som vi kaller «den gode akershusskolen». Målet med denne satsingen er å forbedre elevenes kompetanse gjennom en profesjonalisering av alle ledd i Akershus. Dette omfatter både skoleeier, skoleledere og lærere. Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Den norske skolen oppfyller på mange måter sitt samfunnsoppdrag og videregående opplæring i Akershus er av høy kvalitet. Likevel er det for mange elever som ikke klarer å gjennomføre opplæringen med bestått i alle fag.  Selv om frafall i videregående opplæring lenge har vært diskutert, har de nasjonale tallene har ligget stabilt på ca. 70 prosent av elevene med fullført og bestått fem år etter avsluttet ungdomsskole. Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Dette har vi lyktes med sakte, men sikkert fra 79,3 % i skoleåret 2009/10 til at det i fjor var 83,5 %. Det er svært gledelig at flere fullfører og består videregående i Akershus enn før.  Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Det er derfor behov for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd. Dette kom fram da vårt hovedutvalg for utdanning var i Ontario for å lære av et skolesystem som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler. Impulsene fra Ontario, arbeidet med Ny GIV i Akershus, rapporten Mer tid til det som gjelder og KS sin eierstrategi for barnehage og skole har dannet et viktig grunnlag for arbeidet med det som vi etter hvert har valgt å kalle «Den gode akershusskolen». Det har det vært en omfattende prosess og et grundig utviklingsarbeid der mange har deltatt. Dokumentet Den gode akershusskolen framstår i dag som et produkt av mange og grundige innspill.

Satsingen har fire strategiske hovedmål:

1.      Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.

2.      Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret.

3.      Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

4.      Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser.

Skal vi lykkes med å nå målet om 87 prosent fullført og bestått krever det at vi alle i Akershus arbeider med å institusjonalisere prinsippene i Den gode akershusskolen. Det er et omfattende arbeid som vil ta tid. God utdanning er avgjørende både for den enkelte og ikke minst for samfunnet. Vi må vise utholdenhet, og samhandlingen må baseres på tillit. Nøkkelen til suksess er å omsette dette til handling som kommer den enkelte elev til gode.

 

Natur- og kulturbasert entreprenørskap

Gledelig nytt fagskoletilbud i Akershus. Fra høsten utvides fagskoletilbudet innen landbruk med Natur og kulturbasert entreprenørskap. Kompetansen er etterspurt av næringen og innholdet i utdanningen er utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra næringen, Hvam videregående skole og Fagskolen Innlandet.

Fagskole er en tertiærutdanning og et alternativ til høgskole, og skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeids- og næringslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Dette studiet retter seg mot de som ønsker yrkesfaglig spisskompetanse i utvikling av natur- og kulturbaserte næringer utover tradisjonelt jord- og skogbruk. Her følger studentene prosessen fra idé til bedrift, med alle nødvendige støttefag.

Utdanningen er viktig fordi den gir kompetanse innen forretningsutvikling og bruk av verktøy for å utvikle næringsvirksomhet på gården utover tradisjonelt jord- og skogbruk. Dette kan være videreutvikling av eksisterende næringer, eller skape næring ut av uutnyttede ressurser med basis i landbrukets natur- og kulturbaserte råvarer og stedegne ressurser. Samspill med andre sektorer og næringer vil ha en sentral plass i utdanningen.

Utdanningen er også i tråd med Stortingsmelding nr 9 "Velkommen til bords" hvor enn strategi er å videreutvikle mer robuste og flere lønnsomme nye næringer og nye virksomheter, noe som forutsetter at alle ressurser i bygda og i landbruket tas i bruk.

I emnet Fra idé til bedrift vil studentene utarbeide en fullstendig forretningsplan for et valgt case, samt ta for seg etiske rammer og utviklingstrender for produksjonen. Etter endt utdanning skal Agrotekniker innen natur- og kulturbasert entreprenørskap ha spesialkompetanse innen entreprenørskap, og skal kunne lede og drifte et foretak der nye næringer og videreforedling av tradisjonelle landbruksprodukter utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Hvam videregående skole har fra før fagskolestudiet i Planteproduksjon og driftsledelse. Begge studiene starter september 2015 og er 1-årig fagskole gjennomført som deltidsstudium over 2 år på Hvam. Hvert studium kan kombineres med en arbeidssituasjon, og det er lagt opp ti ca 10 samlinger pr studieår. På samlingene vil det være ordinær klasseundervisning, praktiske øvelser, gårdsbefaringer/ekskursjoner, oppgaveløsning og fordypningsoppgave.

Fagskoletilbudene på Hvam gir dybdekunnskap i utvikling og drift av et foretak innenfor landbruket og andre natur- og kulturbaserte næringer. Det kreves ikke studiekompetanse for å komme inn, men det kreves fullført utdanning innen naturbruksprogrammet på vgs-nivå eller tilsvarende realkompetanse.

Det er Fagskolen Innlandet som i samarbeid med Akershus fylkeskommune og Hvam videregående skole tilbyr to deltidsstudier innen landbruk fra høsten 2015. Søknadsfristen er 15. april.

Helhetlig og langsiktig planlegging

I dag hadde jeg gleden av å åpne "Plantreff 2015". Målgruppen et ansatte i kommunene i Akershus som innehar planfaglige oppgaver, samt de som jobber med slike oppgaver knyttet til Akershus hos regionale og nasjonale instanser.

Viktige samfunnsutfordringer i vår region krever løsninger som strekker seg ut over de muligheter hver enkelt kommune har. I noen sammenhenger kan gode løsninger finnes gjennom samarbeid mellom to eller et fåtall kommuner. Andre utfordringer kan best løses gjennom å se hele fylket eller regionen i sammenheng.

Akershus fylkeskommune har de senere år igangsatt arbeid med flere regionale planer. En viktig forutsetning for at disse planene skal bli gode, er at samarbeidet og dialogen med kommunene i Akershus er god. En større planfaglig samling, slik som Plantreffet, mener vi bidrar positivt til den viktige dialogen med kommunene.

Det forventes en fortsatt stor befolkningsvekst i vår region i årene som kommer. Helhetlig og langsiktig planlegging er av avgjørende betydning for å håndtere utfordringene og ivareta mulighetene veksten gir. Veksten innebærer et stadig større transportbehov, og vil gi store utfordringer knyttet til arealbruk og transportløsninger. Fylkeskommunene mener derfor god samordnet areal- og transportplanlegging i regionen er viktigere enn noen gang. Arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har som mål å bidra til dette. Et forslag til regional plan er nå lagt ut til offentlig ettersyn, og fylkeskommunen ser med stor interesse frem til innspillene fra Akershus-kommunene.

Dagen i dag er viet arbeidet med areal- og transportplanlegging i regionen, og det vil bl.a. bli formidlet noen «smakebiter» fra innspillene til høringsforslaget til regional plan, både fra kommunene og andre instanser. Dag 2 av samlingen, i morgen, er i større grad viet næringsutvikling og grønne verdier. Fylkeskommunen mener ivaretakelse av disse hensynene også blir særlig viktig vurdert opp mot den forventede befolkningsveksten i regionen fremover. Både sikring av arbeidsplasser og arealer for rekreasjon er viktig i utviklingen av et godt Akershus-samfunn. Det vil i denne sammenheng også bli orientert om arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur og regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

I tillegg til planfaglig påfyll fra podiet, er Plantreffet også en fin møteplass for erfaringsutvekslinger og nettverksbygging i pauser og under den sosiale tilstelningen på kveldstid. Jeg vi få ønske dere alle velkommen til Plantreff, og håper dere får to hyggelige og lærerike dager!

 

Anbefaler yrkesfag!

Akershus trenger yrkesfagelever. Bekymringen vår er at bare 6 prosent velger yrkesfag.  I 2014 var det 22 888 søkere til skoleplass og 1 247 som søkte seg til læreplass.                                                                                       

Dette vil vi gjøre noe med og vi har derfor oppnevnt en arbeidsgruppe for å utrede hvilke tiltak vi skal iverksette. Vi vil også invitere også bransjene til å være med på å ta et ansvar slik at vi får tilstrekkelig lærlingplasser i fylket.  Vi tror at mange såkalte ”skoleflinke” også ønsker å ta et yrkesfaglig løp. Vi må vise dem hva yrkesfag faktisk innebærer og at det kan være vel så spennende.  Akershus har også et tilbud om studiekompetanse etter yrke fagutdanningen, dersom det er ønskelig.

Vi trenger flere søkere til byggfag og helse- og oppvekstfaget. Når vi nå står over for et nytt kull som skal søke seg til en videregående utdanning i 2015 og flere bør velge en yrkesfaglig utdanning. Akershus opplever at færre søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Denne trenden kan ikke fortsette og vi har derfor satt av 15 millioner kroner til et yrkesfagløft

Omtrent 90 % av søkerne i Akershus fikk sitt primærønske oppfylt, om program og skole i 2014. Dette er det høyeste tallet vi har hatt, og vi legger til rette for at denne trenden skal fortsette. Det er viktig at elevene får sine ønsker innfridd slik at de fullfører og består sin videregående utdanning. Resultatene i 2014 viser at 83,5 % av elevene i Akershus gjorde det. Vi er på rett vei, men våre ambisjoner er å få enda flere gjennom det videregående løpet. 

Årsmeldingen fra elev- og lærlingombudet bekrefter at vi har en god videregående skole og at elevene trives i skolen. Meldingen forteller oss at ordningen med ombud fungerer godt og har en god hånd om elevrådsskoleringen. Av de totale henvendelsene til ombudet ble 38 tilfeller registrert som saker i 2014. Det som er bekymringsfullt er at de fleste av henvendelsene er fra lærlinger. Det som går igjen fra elever og lærlinger er manglende oppfølging og veiledning. Dette burde det være enkelt å gjøre noe med, men det er dessverre forhold som går igjen år for år. At elever og lærlinger opplever mobbing må det umiddelbart tas tak i.

Flertallspartiene i fylket H, FrP, V og KrF har ambisjoner er å gjøre Akershus videregående skole til den beste i Norden. Vi har landets dyktigste lærere så det ligger vel til rette for at målet kan nås og sammen med dem skal vi gjøre vårt for å oppnå dette

Søknadsfristen til den videregående skolen i Akershus er 1. mars, og vi ønsker alle førstegangssøkere til videregående lykke til med valget. Et yrkesfaglig valg kan anbefales.

Befolkningsveksten gjør at vi må tenke nytt!

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden? Det er derfor viktig å planlegge arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng.

Men Hva hvis vi fortsetter som før?  De siste fem årene har jo veksten i kollektivreiser vært sterkere enn veksten i biltrafikken. I følge Statens vegvesen  kan vi med en videreføring av dagens  trend likevel få opp mot 40% økning i biltrafikken i Oslo i 2030, som igjen kan føre til 70% økt reisetid i rushtid. Det vil ramme næringslivets konkurransekraft, som har fremkommelighetsproblemer i dag. Det vil også være i strid med klimaforliket, i og med at ca. 60% av klimautslipp i Oslo og Akershus kommer fra  veitrafikk. I følge Statens vegvesen måtte det  også bygges opp mot 10 nye felt på  hovedveiene inn mot Oslo, hvis denne  trafikkveksten skulle skje køfritt. Det er selvfølgelig ikke aktuelt på  grunn av kostnader, miljø og inngrep,  men viser samtidig at veibygging ikke kan løse køproblemene

Hovedstadsregionen er i kraftig vekst. Oslo og Akershus er i et skjebnefellesskap når det gjelder å vri transportveksten over fra privatbil til kollektiv, sykkel og gange. Arealutvikling som baserer seg på bilbruk vil i Oslo særlig merkes på bymiljøet gjennom forurensing og lengre køer, og i Akershus på at kollektivtransporten blir dyr å drive og lite effektiv.

Befolkningsveksten gjør at vi må tenke nytt! Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger nå fram et felles planforslag for areal og transport. Vi må prioritere noen byer og tettsteder og utvikle dem til attraktive steder med godt befolkningsgrunnlag, slik at flere får nærhet til godt lokalt handels- og tjenestetilbud og et konkurransedyktig kollektivtilbud. Vi må i hovedsak bygge nye boliger der kollektivtilbudet er best.

Vi må begrense spredt utbygging og nye boligsatellitter, samtidig som dagens bygder og gode bomiljøer skal opprettholdes. Til gjengjeld må vekst i boliger og arbeidsplasser gå foran vernehensyn der kollektivtilbudet er best i enkelte utpekte knutepunkter. På den måten vil det langsiktige tapet av matjord og naturverdier bli mindre enn det dagens kommuneplaner legger opp til. I dette forslaget planlegger vi for høyere tetthet av boliger i noen områder, samtidig som vi styrker vernet utenfor byene og tettstedene.

Det er nødvendig at stat, fylke og kommuner drar i samme retning, og forslaget til felles plan  stiller krav til alle parter. Staten sitter på mange av de positive virkemidlene. Til gjengjeld vil en bærekraftig hovedstadsregion gi betydelige bidrag til Stortingets klimaforlik. Økt boligbehov legger press på matjord og viktige naturverdier, og arealkonfliktene er en av grunnene til at planprosesser drar ut i tid. Selv dagens meget positive utvikling med økte kollektivandeler, gir utfordringer med et veldig finansieringsbehov.

Vi må bruke veksten til å utvikle regionale byer i Akershus som kan motvirke ensidig Oslorettet pendling. Bybåndet mellom Oslo, Lillestrøm, Asker og Ski må ta en stor andel av veksten. Dette området har det beste kollektivtilbudet i regionen, og det er stort fortettingspotensial langs etablerte baner og andre kollektivakser. Vi må gi et løft i løsninger for de myke trafikantene, og sist men ikke minst øke kapasiteten i kollektivtransporten i takt med befolkningsveksten.

Et sterkere kollektivtilbud er helt nødvendig for å gjøre de andre grepene mulig, og her har ikke Oslo og Akershus de økonomiske kreftene som skal til. Ifølge Ruter mangler vi 30 milliarder kroner de neste 10 årene til å overføre personbiltrafikken til et kollektivt tilbud. Det er en stor utfordring som vi ikke kun kan løse med økte gang- og sykkelandeler. Staten må sette Oslo og Akershus i stand til å løse denne oppgaven. En velfungerende og miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene.