Prognosene viser at
folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste
20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år.
Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden? Det
er derfor viktig å planlegge arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng.
Men Hva hvis vi fortsetter
som før? De siste fem årene har jo veksten
i kollektivreiser vært sterkere enn veksten i biltrafikken. I følge Statens
vegvesen kan vi med en videreføring av
dagens trend likevel få opp mot 40%
økning i biltrafikken i Oslo i 2030, som igjen kan føre til 70% økt
reisetid i rushtid. Det vil ramme næringslivets konkurransekraft, som har
fremkommelighetsproblemer i dag. Det vil også være i strid med klimaforliket, i
og med at ca. 60% av klimautslipp i Oslo og Akershus kommer fra veitrafikk. I følge Statens vegvesen måtte
det også bygges opp mot 10 nye felt
på hovedveiene inn mot Oslo, hvis
denne trafikkveksten skulle skje
køfritt. Det er selvfølgelig ikke aktuelt på
grunn av kostnader, miljø og inngrep,
men viser samtidig at veibygging ikke kan løse køproblemene
Hovedstadsregionen er i
kraftig vekst. Oslo og Akershus er i et skjebnefellesskap når det gjelder å vri
transportveksten over fra privatbil til kollektiv, sykkel og gange.
Arealutvikling som baserer seg på bilbruk vil i Oslo særlig merkes på bymiljøet
gjennom forurensing og lengre køer, og i Akershus på at kollektivtransporten
blir dyr å drive og lite effektiv.
Befolkningsveksten gjør at
vi må tenke nytt! Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger nå fram et
felles planforslag for areal og transport. Vi må prioritere noen byer og
tettsteder og utvikle dem til attraktive steder med godt befolkningsgrunnlag,
slik at flere får nærhet til godt lokalt handels- og tjenestetilbud og et
konkurransedyktig kollektivtilbud. Vi må i hovedsak bygge nye boliger der
kollektivtilbudet er best.
Vi må begrense spredt
utbygging og nye boligsatellitter, samtidig som dagens bygder og gode bomiljøer
skal opprettholdes. Til gjengjeld må vekst i boliger og arbeidsplasser gå foran
vernehensyn der kollektivtilbudet er best i enkelte utpekte knutepunkter. På
den måten vil det langsiktige tapet av matjord og naturverdier bli mindre enn
det dagens kommuneplaner legger opp til. I dette forslaget planlegger vi for
høyere tetthet av boliger i noen områder, samtidig som vi styrker vernet
utenfor byene og tettstedene.
Det er nødvendig at stat,
fylke og kommuner drar i samme retning, og forslaget til felles plan stiller krav til alle parter. Staten sitter på
mange av de positive virkemidlene. Til gjengjeld vil en bærekraftig
hovedstadsregion gi betydelige bidrag til Stortingets klimaforlik. Økt
boligbehov legger press på matjord og viktige naturverdier, og arealkonfliktene
er en av grunnene til at planprosesser drar ut i tid. Selv dagens meget
positive utvikling med økte kollektivandeler, gir utfordringer med et veldig
finansieringsbehov.
Vi må bruke veksten til å utvikle
regionale byer i Akershus som kan motvirke ensidig Oslorettet pendling.
Bybåndet mellom Oslo, Lillestrøm, Asker og Ski må ta en stor andel av veksten.
Dette området har det beste kollektivtilbudet i regionen, og det er stort
fortettingspotensial langs etablerte baner og andre kollektivakser. Vi må gi et
løft i løsninger for de myke trafikantene, og sist men ikke minst øke
kapasiteten i kollektivtransporten i takt med befolkningsveksten.
Et sterkere
kollektivtilbud er helt nødvendig for å gjøre de andre grepene mulig, og her
har ikke Oslo og Akershus de økonomiske kreftene som skal til. Ifølge Ruter
mangler vi 30 milliarder kroner de neste 10 årene til å overføre
personbiltrafikken til et kollektivt tilbud. Det er en stor utfordring som vi
ikke kun kan løse med økte gang- og sykkelandeler. Staten må sette Oslo og
Akershus i stand til å løse denne oppgaven. En velfungerende og
miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet og for vårt bidrag til
de globale klimautfordringene.