Kollektiv og utdanning prioriteres

I dag la fylkesrådmannen i Akershus fram forslag til årsbudsjett for 2013 og økonomiplan fram til og med 2016. Dokumentet er et grunnlag videre for et krevende, men godt busjettarbeid til beste for innbyggerne i Akershus.

Forslaget til økonomiplan har en budsjettramme på ca 6,8 mrd. kr i 2013. Investeringene i perioden 2013-2016 er på 1,8 mrd. kr. Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og fylkesveier.

Det er et godt forslag økonomiplan på nesten 7 milliarder som fylkesrådmannen legger fram. Viktig og riktig at skole og kollektiv prioriteres.

Det er 1,8 milliard på investeringer til gode samferdsel i samferdselsplan 2013-16 legges fram. I tillegg er det totalt 1 milliard til kollektiv. Det er en historisk milepæl. Vi får også 1740 nye innfartsparkeringer. I de fremtidige forhandlingene ønsker jeg å styrke gang- og sykkelutbyggingen videre.  

Norges største kjøpesenter

I dag hadde jeg gleden av å være med på nyåpningen av Strømmen Storsenter som nå ble Norges største kjøpesenter. Strømmen Storsenter blir nesten dobbelt stå stort når den nye delen og med sine 203 butikker fordelt på 65 000 kvadratmeter vil senteret være Norges største i antall butikker.

Over 800 nye hel- og deltidsstillinger skapes med utvidelsen av senteret, og totalt vil mer enn 2000 mennesker jobbe på Strømmen Storsenter etter den 25. oktober. Det er også viktig at det nå å skape nye arbeidsplasser akkurat her som Strømmen Stål og Strømmens Værksted i sin tid holdt til med alle sine industriarbeidsplasser.

Strømmen Storsenter er et etablert begrep på Romerike, og med utbyggingen tror senterledelsen at senteret skal bli en handelsdestinasjon for folk fra Oslo, og egentlig hele Østlandet. De ønsker også å stoppe noe av handelslekkasjen fra Romerike til både Oslo og Sverige, blant annet ved at Strømmen Storsenter får størst utvalg på mote, interiør og sport. 

Noe som vil skille Strømmen Storsenter fra en rekke andre kjøpesentra i landet er at det satses stort på små nisjebutikker. De ønsker å skape et populært møtested for hele familien, og vil blant annet ha en egen handlegate bestående av en rekke nisjebutikker. Dette i tillegg både til nasjonale og internasjonale kjeder. Denne kombinasjonen med små og store butikker har man stor tro på. 

Flere lokale kremmere med blant annet interiørbutikken. I tillegg skal nye og flotte lekerom, ammerom, hyggelige fellesarealer og en scene tilrettelagt for større arrangementer gjøre Strømmen Storsenter til en handelsdestinasjon for hele Østlandet. Pågangen fra butikkeiere har vært stor og se sier at kunne sikkert ha leid ut senteret tre ganger. Senterledelsen innrømmer at de har vært kresne når det gjelder hvilke butikker de ønsker å ha på senteret for å få den rette miksen av de internasjonale kjedene og de lokale nisjebutikkene.

Akershus a leading county

Akershus County Council contributes to make Akershus a leading county regarding environmental policy for minimizing climate emissions and energy use. Our ambition is by 2030 to reduce the climate gas emissions from Akershus to half of what was emitted in 1990. This is a very ambitious goal, as we are expecting a population growth of between 150 and 200 000 citizens in Akershus County throughout this time period.

The County Council has worked actively with climate issues for the past 15 years, our main efforts being put into reducing CO2 emissions caused by transportation – as almost 80 per cent of the county’s emissions derive from transportation alone. Therefore, we are using substantial resources to help increase the amount of people travelling by public transportation, bicycle and by foot. In addition it is our aim to contribute to the early implementation of electro-mobility in the Oslo and Akershus region.

An important part of these endeavors is early introduction of battery and fuel cell electric vehicles as an alternative to fossil fuels. To achieve this the County Council support a program to expand the number of charging points for battery electric vehicles, and the council is one of the driving forces behind the ambitious initiatives that have resulted in six hydrogen stations in the greater Oslo region area, and, in the CHIC-Oslo demonstration project. By the end of September we had about 5.500 (five and a half thousand) battery electric vehicles on the roads in South East Norway, half of them in Akershus, some 20 fuel cell electric vehicles, and five fuel cell buses.

Fuel cell buses is an important part of our hydrogen strategy and therefore we want to use the CHIC-Oslo project as the first step to develop a bigger fleet of hydrogen buses run by Ruter. It is the owner´s common aim that the vehicles operated by Ruter within 2020 are driven solely by sustainable energy carriers – mainly based on bio-waste gas, hydrogen and electric based solutions with electricity from guaranteed sustainable sources.

I will also congratulate Ruter with the set up and management of CHIC-Oslo. It has so far been run as an excellent project with a very dedicated project leadership, and this is promising for the future contribution to the electro mobility society. I look forward to follow the commitments of Ruter on further development. 

Flere nye passasjerer gir økt tilskuddsbehov

Det er forventet en betydelig transportvekst i de største byområdene i årene som kommer, spesielt i Oslo og Akershus da man vil få 400.000 nye innbyggere de neste 30 år. Økt frekvens på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rushperioden.

Beregninger fra flere aktører viser et behov på rundt 10 kr i økt offentlige tilskudd for hver ny kollektivpassasjer. Økt tilbud på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med  at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rush. Dermed vil det være bedriftsøkonomisk ulønnsomt å øke antall avganger, og vanskelig å gjennomføre innenfor stramme offentlige budsjetter. Samtidig vil økt frekvens også gi gevinster for dagens passasjerer og bidra til redusert biltrafikk, slik at det ofte vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det er også mye billigere å bruke mer penger på kollektivtrafikk enn mer bil. Beregningene som ble gjort i forbindelse med rapporten «Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos?» viser at det bare i de 9 største byområdene er forventet 2,1 millioner flere reiser hver dag, noe som vil kreve en investering på 292 mrd. kroner de neste 20 årene hvis køproblemene  på vegnettet ikke skal øke (Norheim m fl 2011). Disse beregningene er basert på at  vegkapasiteten bygges ut i takt med trafikkveksten.

Alternativet til økte veginvesteringer vil være at kollektivtransport og sykkel tar trafikkveksten. En slik løsning vil kreve omtrent halvparten så store investeringer som en satsing på veginvesteringer og spare samfunnet for store ressurser. I følge beregningene fra denne  analysen vil hver ny rushtidstrafikant koste 64 kr per tur i økte investeringskostnader hvis de  benytter bil, og 33 kr hvis de reiser kollektivt/sykler.

Forbedrede rammebetingelser for kollektivtransport vil bidra til mer effektiv drift og økt passasjergrunnlag for kollektivtransport. For eksempel kan en mer målrettet arealplanlegging og effektiviseringstiltak bidra til å utnytte «motstrømstrafikken» bedre, noe som kan gi flere passasjerer uten at kostnaden for kollektivtransporten øker. Den forventede trafikkveksten gir store finansielle utfordringer på transportsektoren, både for  å finansiere investeringer og drift.  Det må derfor større finansiell bidrag enn det som er tilfelle i dag hvor bompenger fra biler er viktigere enn statens bidrag via statsbudsjett.

Jernbaneverket bommer på målet

Jernbaneverket ønsker å innføre ny sms-oblat fordi de vil prioritere togpendlerne på parkeringen ved Eidsvoll og Eidsvoll Verk stasjon fra og med 1. november. Intensjonen var sikkert god, men det blir feil medisin å straffe de som reiser kollektivt når man ønsker å få flere til å reise. Å gjøre det vanskeligere å sette fra seg bilen for dem som reiser med toget uten å være fast pendler er heller ikke noe godt miljøtiltak. Det er bedre å bygge flere plasser. 

Begrunnelsen fra jernbaneverket er "at mange opplever at parkeringsplassen er full, og flere steder brukes pendlerparkeringen av bilister som ikke skal ta toget." Jeg stiller meg tvilende til at mangel på parkeringsplasser på Eidsvoll skyldes at folk som ikke tar toget, parkerer der. Hvorfor skulle noen ha interesse av å sette fra seg bilen der uten å ta toget? Det er hverken butikker eller boliger rundt Eidsvoll stasjon, så hvorfor parkere der da dersom man ikke skal ta toget?

Jeg tror en full parkeringsplass først og fremst er en refleks av at flere mennesker tar toget, og de tar bilen til stasjonen. Vi har sett en kraftig vekst i folks togbruk de siste årene, og det er rimelig at det også vil gi flere biler på parkeringsplassene. 

Jeg ønsker at flest mulig skal bruke toget, både til jobbreiser, og til andre turer. Da kan vi ikke gjøre det vanskeligere å parkere på stasjonsområdet for dem som ikke har en periodebillett. Det er klart at gratis pendlerparkeringsplassene kan bli brukt av kunder på kjøpesentre og lignende, men dette er ikke tilfelle ved disse togstasjonene. Jeg opplever også at det er en manglende politisk forståelse som ligger bak dette forslaget. Jernbaneverket bør derfor avstå fra å innføre dette inntil man har behandlet dette politisk.

Aktiv rekrutteringsstrategi

De ansatte er Akershus fylkeskommunes viktigste ressurs. Den enkeltes kompetanse, innsats og samhandling med andre er en forutsetning for at fylkeskommunen skal kunne ivareta sitt ansvar og utføre sine oppgaver best mulig.

I forbindelse med overordnet arbeidsgiverpolitikk for fylkeskommunen vedtok fylkestinget å utvikle en egen rekrutteringsstrategi. Det er nå utarbeidet et forslag til en overordnet strategi som skal være retningsgivende for det videre rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen.

Å rekruttere kompetente arbeidstakere til de 46 ulike virksomhetene i fylkeskommunen er en viktig utfordring. I offentlig sektor er det flere eldre og færre yngre ansatte enn i privat sektor, noe som vil innebære rekrutteringsutfordringer når en stor andel går av med pensjon. Innenfor enkelte sektorer er disse utfordringene spesielt store, mens andre yrkesgrupper blir det et overskudd av. Analyser viser at det blir mangel på arbeidskraft totalt sett . Stor tilflytting til hovedstadsregionen kan imidlertid virke positivt inn på tilgangen på arbeidskraft for fylkeskommunen.

Formålet med rekrutteringsstrategien er å bidra til å gjøre Akershus fylkeskommune i stand til å opprettholde og videreutvikle en mangfoldig arbeidsstyrke med den kompetanse og de kvalifikasjoner som skal til for å levere god kvalitet på tjenestene, og til å nå de overordnede målene vi har satt oss.At fylkeskommunen til enhver tid skal ha tilgang på nødvendig kompetanse, forutsetter mer enn rekruttering av nye arbeidstakere. Kompetanseutvikling, lønnspolitikk og et inkluderende arbeidsliv er andre arbeidspolitiske insentiver som også har stor betydning.

Med utgangspunkt i overordnet målsetning og avgrensninger mot øvrige arbeidspolitiske strategier som tar for seg kompetanseutvikling, lederutvikling og livsfasepolitikk, samt lokal lønnspolitikk for Akershus fylkeskommune, beskriver strategien følgende fem innsatsområder som skal bidra til at overordnet mål nås:

1.            Vi skal gjennomføre profesjonelle rekrutteringsprosesser på alle nivåer 

2.            Vi skal profilere oss som en attraktiv arbeidsgiver

3.            Vi skal definere målgrupper for rekrutteringsarbeidet

4.            Vi skal ha særlig fokus på tiltak for nytilsatte

5.            Samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren skal styrkes

Målet er å rekruttere og beholde ansatte som leverer gode tjenester for innbyggerne våre. 

Viktig miljøarbeid i skolen

Miljøarbeidere i den videregående skole er et viktig supplerende tiltak i skolens arbeid med å redusere frafall. De har mulighet til å følge opp enkeltelever på en annen måte enn både skole og skolehelsetjenesten, gjennom et fleksibelt, proaktivt og oppsøkende arbeid i og utenfor klasserommet. Akershus fylkeskommune fortsetter derfor ordningen med 4 millioner.

Det er et stort fokus på å styrke elevenes læringsmiljø i Akershus fylkeskommune. Øremerkede midler til ansettelse av miljøarbeidere ved utvalgte skoler er således et av flere viktige tiltak i arbeidet med å redusere frafall i den videregående skole. Miljøarbeideren skal være en trygg og stabil voksenperson som ikke skal vurdere elevene faglig, men som skal være synlig i skolemiljøet. Hensikten er å støtte opp om eleven, slik at forholdene legges til rette for at elevene skal kunne fullføre og bestå med best mulig resultat.

Miljøarbeideren skal være en støttespiller for elevene slik at de klarer å stå i skolehverdagen uansett hvilke faglige- og/eller sosiale problemer de måtte ha. Miljøarbeideren skal ha direkte kontakt med enkeltelever, stimulere og motivere dem til å møte på skolen og delta i undervisningen. Vedkommende skal også jobbe for å bedre elevens fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten, samt jobbe aktivt for å bedre skolemiljøet både for den enkelte elev som trenger litt ekstra oppfølging og for elevgruppen totalt.

Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg. Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer/-lidelser, og at dette må tas på alvor i arbeidet med å øke andelen fullført og bestått i videregående opplæring. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere bortvalg, jamfør en NIFU rapport.

Det er også særlig denne gruppen elever som kan tjene på tiltak som miljøarbeidere i den videregående skole, da miljøarbeidere har mulighet til å følge opp enkeltelever på en annen måte enn både skole og skolehelsetjenesten, gjennom et fleksibelt, proaktivt og oppsøkende arbeid i og utenfor klasserommet.

Samlet sett viser tilbakemeldingene fra skolene at prosjekt med miljøarbeider har vært positivt for å skape trygghet i skolemiljøet, ved f.eks. å hindre fremmede i å oppholde seg på skolens område, men også gjennom å skape ro og orden inne i skolebygget. Motivere elever til å følge undervisning. Redusere forekomst av kriminalitet på skolens område. Gi tettere oppfølging til elever med «risikoatferd». Hindre at elever møter ruset på skolen og å veilede elever til riktig instans, f.eks. ved behov for samtale med sosialrådgiver, skolehelsetjenesten o.l.

Det er bred enighet blant skolene som har deltatt i prosjektet, om at miljøarbeidere i den videregående skole er et viktig supplerende tiltak til f. eks fylkeskommunens satsing på skolehelsetjenesten. Samtlige skoler som har deltatt i prosjektet i andre periode, stiller seg positive og melder om bedring av skolemiljø. 7 av 10 skoler melder våren 2012, om at skolen har en positiv utvikling i forhold til reduksjon av frafall. 

skrevet av Ingunn Ulfsten og Lars Salvesen, fylkespolitikere Akershus KrF