Urettferdig av regjeringen

Togpassasjerer i storbyområdene får ikke nyte godt av regjeringens kutt i billettprisene. NSB skal få 3 milliarder kroner til billigere månedskort og billetter på NSBs tog neste år av regjeringen, men ikke i områdene der det er flest togreisende.

I Oslo og Akershus må lokalpolitikerne ut med rundt 190 millioner kroner (2016) selv fra egne budsjett for å holde billettprisene for togreisende på et noenlunde lavt nivå. Vi må med andre ord betale staten og NSB får å få til lavere priser. Det er virkelig urettferdig og skjevt.  Den største kundegruppen får altså ikke del i statens subsidier.  

Når NSB da setter ned prisene for resten av landet og vi subsidierer månedskortene i vårt område, så blir dette underlig. Det er en blunder når den utelater storbyområder som Oslo, Trondheim og Stavanger fra rabatt-støtten til togreisende.

Vi har laget selskapet Ruter for å få et best mulig samordnet pris- og kollektivtilbud for innbyggerne våre. Siden oppstarten i 2008 har bruken av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus økt formidabelt. For å ha en felles pris med NSB, overfører vi 190 millioner kroner dit. Ruter og NSB har en samarbeidsavtale som gjør at samme billett og samme månedskort kan brukes på alle typer kollektivtrafikk og at prisen er den samme enten du tar tog, buss, trikk, T-bane eller båt. Dette er bra, men dyrt.

Oslo og Akershus er i full gang med å få flere kollektivreisende i tråd med fylkeskommunale og nasjonale målsettinger. Vi vil redusere luftforurensing og gjøre det enklere å reise i regionen vår. Vi klarer ikke over tid å fortsette å betale 190 millioner kroner i året til NSB. Det er ikke bærekraftig for oss og jeg mener at det vil være bedre bruk av 190 millioner ved å lage et bedre kollektivtilbud. 

 

NSB har tidligere argumentert med at deres priser på månedskort i Oslo og Akershus ikke kunne reduseres, uten at det ville kreve tilsvarende reduksjon i resten av landet. Når NSB nå reduseres takstene i resten av resten av landet, er en naturlig konsekvens at prisreduksjonen også gjøres gjeldende i Oslo og Akershus. Det vil også være i tråd med tidligere anbefalinger fra flertallet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Det er urimelig at regjeringen reduserer prisene ellers i landet, men ikke her hvor toget er en så viktig del av det daglige transportsystemet. Stortinget må rette opp skjevheten i statens billettrabatt-subsidier allerede i den pågående statsbudsjettbehandlingen.

Skolegudstjenste er viktig

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er debatt om skolegudstjenste. I 1000 år har kristendommen satt preg på Norge. Dette er en vesentlig del av vår historie. En vesentlig del av vår identitet. Dette forandrer seg ikke selv om flere velger andre rammer rundt sitt trosliv.

I vårt land og i vår kultur er julen den mest markante og synlige høytiden. Den preger alle og alt. Barna våre skal lære og få innblikk i hvorfor julen egentlig feires, og hva som er grunnlaget for dette er opplagt. Det står spesifikt i Norges grunnlov §2 at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv» Grunnloven spesifiserer også at den skal sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Julen er en høytid som preger hele landet.

Jeg har respekt for at det skal være anledning for foreldre å holde ungene sine borte fra en julegudstjeneste, om de mener det er riktig. Jeg synes likevel ikke at man skal droppe dette tilbudet i frykt for å støte noen.

At en slik julegudstjeneste ikke skal ha påtrengende forkynnende form er også en selvfølge. Men det har kirken i all hovedsak skjønt selv. Den skremmende forkynnelsen er ikke en del av kirkens julebudskap. Men at ungene bør få dette tilbudet er kanskje enda viktigere enn før.

For en av forutsetningene for å både være åpen og respektfullt ovenfor andres tradisjoner og tro er det å bli trygg og ha innsikt i egne verdier og tradisjoner. Det bør også være av interesse for folk fra andre kulturer å se hva som er en sentral del av tradisjonen i landet de er kommet for å leve.

Kvinner som våger

Er det fortsatt behov for å fremme kvinnelig deltakelse i norsk næringsliv? Ja, svaret er opplagt.  Den norske økonomien skriker etter innovasjon og nyetableringer.  Fortsatt er kjønnsforskjellene for store blant mange yrkesgrupper, og særlig blant gründere. Sju av ti gründere er menn, og det er for få kvinnelige gründere med vekstambisjoner.

Hvert år etableres det rundt 50 000 selskaper her til lands, men mange av disse selskapene er enkeltpersonforetak der gründerne ikke har ambisjoner utover å skape sin egen arbeidsplass. Blant etablererne av aksjeselskap er det bare tjue prosent kvinner (SSB). Det er jo veldig rart at Norge som nasjon bare skulle bruke 50 prosent av befolkningen for å skape verdier. 

I 2008 la daværende regjering frem en 4 årig-handlingsplan for entreprenørskap for kvinner hvor målsettingen var at «kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 prosent innen 2013».  Dette målet er fortsatt ikke nådd. I 2014 utgjør andelen kvinnelige etableringer av enkeltpersonsforetak i Norge 38,3 prosent, det ligger fortsatt under 40 prosent, - mens tallet for Follo er 40,6 prosent.

Ser en på samtlige selskapsformer ligger også Follo over landsgjennomsnittet med 40, 2 prosent, mens Akershus som fylke har 39,3 prosent og Østfold 35,8 prosent.  Sammenlignes tallet fra 2013-2014 for Akershus viser at det har vært en økning på 1,5 prosent - Dette betyr at vi sakte går riktig vei. 

For å lykkes med vekst må bedriftene i tillegg til å samarbeide også tørre å satse. Fylkeskommunen er opptatt av at Kvinnovasjonsprogrammet skal satse på vekstprogrammer og kompetanseutvikling. Økt kompetanse gir større trygghet til å satse.  Undersøkelser viser at det er menn som står for den største omsetningen, men også oftest går konkurs. Kvinner tar mindre risiko og bruker lengre tid på å vokse. 

Men hvordan skal vi få enda flere kvinnelige gründere?  Utfordringen for kvinnelige entreprenører er å gå fra å være et enkeltmannsforetak til å sette seg mål og å få bedriften til å vokse gjennom nye allianser og samarbeid.

Akershus fylkeskommune har siden slutten av 1990-tallet støttet opp under etableringen av bedriftskvinnenettverk i fylket. Og jeg er stolt over at det i de siste 15 årene har det vært aktive bedriftskvinnenettverk i alle delregionene i fylket - som har gjennomført kurs og kompetanseutvikling i tillegg til møter og nettverksarbeid. 

Satsing på ungdom er et annet viktig område for å øke andelen kvinnelige gründere.  Derfor er jeg veldig glad for at denne konferansen også har fokus på ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Akershus har flest ungdomsbedrifter i Norge og her er andelen jenter høy.

Ett tiltak vi benytter er å stimulere jenter som er ledere i ungdomsbedriftene til et eget program i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus som heter Jenter og ledelse og som fylkeskommunen finansierer.  Fylkeskommunen bidrar også med midler til et nytt poenggivende studentbedriftskurs ved Universitetet på Ås, NMBU.

Vi planlegger også et pilotprosjekt i Asker og Bærum for å rekruttere flere unge gründere.  Kvinnenettverket i Asker og Bærum, Kvinner i Business har også en satsing på unge kvinnelige gründere – og startet nylig opp en egen ungdomsgruppe.

Siste statistikk fra 2014 viser fortsatt at Follo gjør det bedre enn resten av Akershus når det gjelder andelen kvinnelige grundere – det er veldig bra. Noen av kommunene i Follo viser en liten tilbakegang. Men kommuner som Ski med 46,2 prosent og Ås med 43,1prosent kvinnelige grundere har hatt en bra økning.

Det er viktig at kvinnelige grundere tør å satse videre – og bli større.  Nettverk er veldig viktig når du etablerer ditt eget selskap. Når du starter opp for deg selv, er det mange nok av dem som ikke har tro på deg. Derfor bør man ha folk rundt deg som vil deg vel. Nettverkene for kvinnelige gründere må brukes for å hjelpe og støtte hverandre.

 

 

Gratulerer til Ski vidergående!

Nylig markerte vi at nytt skolebygg til 86 millioner på Ski videregående skole. Tilbygget består av auditorium med 150 plasser, elevkantine med 230 plasser, kjøkken til kantine, fire klasserom, ett biologirom og arbeidsrom for lærere. Videre pågår det full rehabilitering av uteområdet og parkeringsplassen ved hovedinngangen. Skolen fremstår i dag som en flott skole med moderne fasiliteter for elever og ansatte.

Skolen som institusjon har endret seg en god del siden jeg selv gikk på videregående. Dagens samfunn har andre krav til skolehverdagen enn det man hadde for 30 år siden. Men på lik linje med den gamle skolen, skal også dagens skole forberede elevene på videre studieløp.

For å kunne forberede elever på veien videre til studier og jobb må også skolene modernisere seg. De må kunne tilby studieretninger som følger utviklingen og lokaler med utstyr som tilfredsstiller dagens standard. Dette krever en god del arbeid på de skolene som har eksistert lenge.

Ski videregående har gjennomgått oppgraderinger i flere omganger. Den seneste har de levd med siden byggestart i mai 2015. Det er krevende å skulle yte sitt beste under provisoriske forhold, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Her er det så mye bra: man har fått mere plass til flere elever, kantine med eget produksjonskjøkken, et moderne biologirom og et flott auditorium. 

De kan samtidig glede seg over bedre luft, plass og lys som gir økt trivsel og bedre forutsetninger for læring. Dette legger igjen grunnlag for bedre resultater og godt utgangspunkt for videre studier og på sikt, for innovasjon og nyskaping. Resultater kommer når man jobber bra. Og forskning forteller at omgivelsene påvirker måten vi jobber på. Når man har et godt miljø å jobbe i så vil også resultatene bære preg av dette.

Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen i Akershus. Målet vårt er å lage den beste skolen, både for elever og lærere. Det er helt avgjørende å legge til rette for dere slik at grunnlaget for videre studier og senere jobb blir best mulig ivaretatt.

Vi ønsker å gi elevene muligheten til å yte maksimalt og det tror vi dere gjør i det gode arbeidsmiljøet som dere er med på å skape i skolebyggene dere bruker hver dag. Bruk skolen aktivt og ta samtidig godt vare på den for de som skal gå her når dere er ferdige. Vær stolte over den fine skolen deres.

 

Oppsiktsvekkende og beklagelig

Interreg er viktig for skandinavisk samarbeid. Man kan jo lure på hva regjeringen vil med regjeringens foreslåtte kutt i programmene til skandinavisk, nordisk og europeisk samarbeid.

Kuttet framkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 hvor Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak. Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Dette er en del av Interreg-samarbeidet, som har vært en mulighet for fylker på Østlandet for å kompensere for lav andel av midler til regional utvikling. Det er en kraftig nedprioritering av europeisk samarbeid og de regionale programmene som har gitt oss muligheter til utvikling på viktige områder.

Staten tildeler årlig midler til regional utvikling, men disse har vært skjevt fordelt. Mens Finnmark tidligere har fått rundt 400 millioner, har Akershus ligget stabilt på 22-23 millioner. Mesteparten av dette har imidlertid vært bundet opp i «tvungen» deltagelse i statlige satsinger som SIVA og Innovasjon Norge.

Både danske og svenske regioner og kommuner deltar i ØKS, som har Østfold, Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus med i samarbeidet. Det er innovasjon, samferdsel, miljø, vannforvaltning og felles arbeidsmarked det blant annet jobbes med.

Skedsmo kommune er blant dem som har benyttet seg godt av de mulighetene programmet gir. For Skedsmo har Interreg ØKS vært helt avgjørende for den hydrogensatsinga som de har hatt i samarbeid med fagmiljøer både lokalt og i Sverige og Danmark.

Gjennom Interreg ØKS har Skedsmo fått impulser, kunnskap, erfaringsutveksling og finansiering til å løfte hydrogen som et satsingsområde innenfor grønn, klimavennlig transport. Nå skapes det usikkerhet om Norges engasjement i denne typen samarbeidsprosjekter. For Oslo og Akershus som helhet har programmet gott muligheter for næringssamarbeid og politiske diskusjoner om strategisk utvikling med viktige regioner som Gøteborgsregionen, Skåne og ikke minst Københavnsregionen.

Det som allerede er i gang, vil fortsette. Men programperioden varer helt til 2020, og det virker for meg helt uforståelig at regjeringen foreslår dette kuttet midt i programperioden uten forutgående evaluering og uten forvarsel. Det rammer både oss og andre norske aktører, men ikke minst, så rammer det også våre svenske og danske partnere. Det sender også svært dårlige signaler til EU om at Norge ikke lenger er en stabil og forutsigbar samarbeidspartner.

Deltakelse og tilhørighet på steder i endring

Akershus er det fylket med størst befolkningsvekst i landet, og står dermed også overfor utfordringer med å skape tilhørighet i fylkets nye byer og tettsteder. I sommer passerte Akershus 600 000 innbyggere, og urbaniseringen setter spor både som fysiske strukturer i form av bygninger og boliger eller som innflyttere med ulik bakgrunn og erfaring.

Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen, også her i Norge og i hovedstadsregionen. Befolkningsvekst, urbanisering, migrasjon og demografiske endringer. Dette er stikkord som baner vei for både muligheter og utfordringer i hovedstadsområdet.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter.

Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus 2017-2020 er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Fylkeskommunen skal - med andre ord - ta mangfoldet og utviklingen i fylket på alvor.

Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltakelse og involvering i utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser.

Vi må utfordres, opplyses og få konkrete verktøy i prosessen med å skape gode byer og tettsteder.  Vi ønsker derfor å ha en dialog om hvordan vi lykkes med å involvere flere i prosessene med å bygge byer og tettsteder hvor alle skal kunne føle tilhørighet.

Akershus satser på Simula

80 prosent av norske bedrifter har mindre enn fem ansatte. Disse bidrar med avgjørende verdiskaping for landet, og det er viktig med gode rammebetingelser som gir denne typen virksomheter muligheter til å overleve og vokse. Småbedriftene er en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Her vil Simula være en viktig faktor for at disse bedriftene skal kunne lykkes.

Det er derfor gledelig og positivt at Fylkestinget i Akershus med stort flertall har bevilget inntil 1 mill. kroner til Simula på Fornebu for gjennomføring av det såkalte SIKT-prosjektet. SIKT står for Satsing IKT, og dreier seg om gründerstøtte og nettverksutvikling. Fylkeskommunen har gjennom Regionalt Innovasjonsprogram i flere år støttet arbeidet med å gi gründere innen IKT god oppfølging og kompetanse.

Gjennom Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon har Simula gitt bedrifter mulighet til å gå inn i små prosjekter, samtidig som de også har fått støtte til å søke seg videre i nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Det har lenge vært et hull i regional klyngeutvikling at man ikke har hatt et regionalt IKT-nettverk. Støtten har vært avgjørende for å starte oppbyggingen av et nettverk innen IKT.

Programmet Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) er inne i sitt siste år, og støtten til Simula gjennom dette programmet bortfaller. Fylkestinget ser derfor at denne støtten vil bidra
til at den viktige klynge- og inkubatordriften rettet mot IKT-næringen fortsetter.

Simula på Fornebu er et av Norges mest suksessrike forskningsmiljøer. Sterke krefter vil slå

senteret sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og flytte det til Blindern. Men det vil ikke Simula som mener at dagens statlige eierskap og organisasjonsform har vært avgjørende for de resultatene Simula har oppnådd, og at det må beholdes hvis de skal nå målet om å bli et internasjonalt ledende forskningslaboratorium.

KrF vil gi gründere gode vilkår for å starte egen virksomhet. KrF vil stimulere til innovasjon og utvikling ved å styrke Forskningsrådets ordninger. Samtidig er det et mål å utvikle ordninger som enda bedre kan treffe de aller minste bedriftene som kan slite med finansiering av små forsknings- eller utviklingsprosjekter.

Lars Salvesen, KrF, fylkesvaraordfører

Finn Tellsgård, Asker KrF, medlem av Akershus’ Hovedutvalg for plan, næring og miljø