Ja til læreplassgaranti

Akershus fylkeskommune og fire opplæringskontorer inngikk nylig en avtale om læreplassgaranti for elever innen bygg og anlegg. Samarbeidsprosjektet vil gi elever som søker yrkesfag et mer forutsigbart utdanningsløp og gi bedre oppfølging i overgangen mellom skole og læretid.

Avtalen er en av vårt arbeid med yrkesfagløftet i Akershus fylkeskommune. Slike avtaler er viktig for å bedre samarbeidet med opplæringskontorene og bedre omdømmet til bransjen. Avtalen er en videreføring av et pilotprosjekt som har pågått i tre år. Bygg- og anleggselever som oppfyller et sett kriterier knyttet til fravær, karakterer og generell motivasjon for faget får en garanti om læreplass ved endt opplæringsløp i skolen.

Når ungdom søker yrkesfag er det en forventning om at de skal kunne ta fag- eller svenneprøve og deretter gå ut i jobb. Så enkelt har det ikke alltid vært, men nå får elever læreplassgaranti. Dette gir elevene en sikkerhet for framtiden, og det har mye å si for rekrutteringen til yrkesfag generelt. Målet er at en slik garanti kommer på plass for alle yrkesfag som tilbys ved de videregående skolene i Akershus.

Opplæringskontorene som skrev under forlengelsen av avtalen var Murmesternes forening Oslo, Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, Lærling Øst, og Malermesternes opplæringskontor. Avtalen gir et tydelig signal til både elever og foreldre om at så lenge man gjør det man skal på skolen, så blir du tatt i godt imot av arbeidslivet.

En av de største gevinstene vi ser, er at elevene måler seg mot de konkrete kriteriene, og skjerper innsatsen for å nå dem. Vi ser også at garantien begynner å feste seg, og at flere føler det er trygt å søke seg til byggenæringen. Akershus fylkeskommune som skoleeier deltar i prosjektet med sine skoler med byggfag avdeling og lærlingekoordinatorer ved følgende videregående skoler: Eidsvoll, Skedsmo, Nesbru og Vestby videregående skoler.

Da vi startet opp for tre år siden var det en unik avtale og jeg tror det er flere fylkeskommuner som vurderer å inngå lignende typer avtaler. Vi har et ansvar for de som velger yrkesfag får en garanti om at de får fullført opplæringen sin. Dette er den tryggheten som trengs for å velge yrkesfag og samfunnet trenger denne kompetansen. Målsettingen er at tilsvarende avtaler skal signeres innen alle utdanningsprogrammer.

Akershus i vekst

Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Akershus passerte 600 000 innbyggere i august 2016. Akershus vil i 2030 vil kunne ha om lag 760 000 innbyggere. Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Regional plan for areal og transport legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent (+17 200). Veksten har faktisk vært størst i privat sektor. Arbeidsplassveksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold i samme periode.

Akershus fylkeskommune har siden 1990-tallet vært en klimapådriver i nasjonal og internasjonal sammenheng. Klimautslippene skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået innen 2030. Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Fylkets sykkelstrategi for 2015–2030 har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I tillegg er det gjort viktige grep for å sikre en rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk i regionen. Målet er at alle fylkets innbyggere innen 2025 skal ha et utslippsfritt alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av hydrogen- og elbiler. Dette vil på sikt begrense klimagassutslippene betydelig, ettersom transportsektoren i dag står for rundt 70 prosent av utslippene i Akershus.  

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 22 200 elever og nær 4 000 ansatte. Det forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Vi skal være en pådriver i arbeidet med å gi elever og lærlinger og en fremtidsrettet kompetanse og det brukes 4 milliarder kr til videregående opplæring i 2017. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring innen 2018.  Fylkestinget vedtok i år «Fremtidens skolestruktur mot 2030 – fase 2». Det innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca. 4 600 flere elevplasser i løpet av de neste 15 år.  

Det er med andre ord ikke kjedelig å være folkevalgt i Akershus. Jeg ønsker dere alle en riktig fin juletid!

Fossilfri kollektivtrafikk på Romerike

I august neste år tar Ruter i bruk sine aller første elektriske busser, som ikke bare er klima- og miljøvennlige, men også langt mer stillegående enn dagens busser. I første omgang er det snakk om ti minibusser. De skal brukes til å frakte skoleelever på Romerike. Dette er Svvært gledelig miljøtiltak.

Dette er de første elbussene i Norge. At vi nå kommer i gang med elektrifiseringen av busstrafikken, er kjempeviktig. Dette vil gjøre en forskjell også internasjonalt. Nå skapes det en etterspørsel som også vil bety mye for utviklingen av elektriske varebiler. Store utslipp vil påvirkes av dette.

Vi har et mål at Ruters om lag 1.200 ordinære busser skal en tredel være elektriske i 2025. På samme tid skal 60 prosent av bybussene være det samme. Allerede fem år før dette, i 2020, er målet at Ruter skal være et fossilfritt transportselskap. For å få til dette, satses det nå også på biogass og biodiesel. Samtidig som elbussene tas i bruk, blir derfor åtte minibusser som går på biogass og 102 minibusser som bruker biodiesel (HVO), satt i trafikk på Romerike. Sammen med elbussene skal de brukes i forbindelse med de 450.000 årlige turene med spesialskyss i området.

Det ligger store utfordringer i det å bli utslippsfri, men nå er vi i gang. Bransjen må elektrifiseres, og det må vi som innkjøpere bidra til ved å stille krav om dette. Innkjøpsmakten til Ruter vil drive utviklingen framover. Bakgrunnen for innfasingen av elbusser på Romerike, er nettopp nye krav som Ruter har stilt i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter i området. Miljøkravene som ble stilt i anbudene, var strengere enn noen gang før, men det taklet de aktuelle selskapene.

Også andre steder er elbussene i ferd med å gjøre sitt inntog. Det kommer elbusser til Drammen høsten 2017, mens Trondheim setter elbusser inn i daglig drift i 2019. I Södertälje i Sverige er de allerede i gang fra januar.

Varsko til mobbere!

Mobbeofrene skal tas ytterligere på alvor.  Akershus Høyre, Frp, Venstre, KrF og Senterpartiet har bevilget penger til mobbeombud som skal jobbe forebyggende, men også ta sak i de sakene der eleven og foreldrene ikke blir hørt. Dette skal nå bli vedtatt i Akershus fylkeskommunes årsbudsjett.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det skal nå iverksettes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus.

Vi har ikke gjort nok i kampen for en mobbefri skole. Barn skal være trygge når de er på skolen, men mange barn blir mobbet jevnlig. Mange opplever også at de ikke blir hørt, og at skolen og skoleeier ikke tar det ansvaret de er pålagt.

Vi vil at skolen skal være fri fra aller typer mobbing. Det må være nulltoleranse for mobbing i skolene, og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser. Det må være et soleklart mål at ingen skal grue seg til å gå på skolen.

Vi oppretter nå et mobbeombud i Akershus. Dette ombudet skal være uavhengige av skoleeierne og ha hovedsakelig to funksjoner gjennom å være et sted å henvende seg for barn og foreldre når de opplever at mobbesaker ikke blir grepet fatt i og gjort noe med fra skolens side. I tillegg skal det være en inspirator og faglig pådriver for godt forebyggende arbeid mot mobbing på skolene.

Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning på videregående nivå. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner og ette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Lars Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører, Lise Hagen Rebbestad (H), Arne-Rune Gjelsvik (Frp) , Solveig Schytz (V) og Morten Vollset (Sp).

Urettferdig av regjeringen

Togpassasjerer i storbyområdene får ikke nyte godt av regjeringens kutt i billettprisene. NSB skal få 3 milliarder kroner til billigere månedskort og billetter på NSBs tog neste år av regjeringen, men ikke i områdene der det er flest togreisende.

I Oslo og Akershus må lokalpolitikerne ut med rundt 190 millioner kroner (2016) selv fra egne budsjett for å holde billettprisene for togreisende på et noenlunde lavt nivå. Vi må med andre ord betale staten og NSB får å få til lavere priser. Det er virkelig urettferdig og skjevt.  Den største kundegruppen får altså ikke del i statens subsidier.  

Når NSB da setter ned prisene for resten av landet og vi subsidierer månedskortene i vårt område, så blir dette underlig. Det er en blunder når den utelater storbyområder som Oslo, Trondheim og Stavanger fra rabatt-støtten til togreisende.

Vi har laget selskapet Ruter for å få et best mulig samordnet pris- og kollektivtilbud for innbyggerne våre. Siden oppstarten i 2008 har bruken av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus økt formidabelt. For å ha en felles pris med NSB, overfører vi 190 millioner kroner dit. Ruter og NSB har en samarbeidsavtale som gjør at samme billett og samme månedskort kan brukes på alle typer kollektivtrafikk og at prisen er den samme enten du tar tog, buss, trikk, T-bane eller båt. Dette er bra, men dyrt.

Oslo og Akershus er i full gang med å få flere kollektivreisende i tråd med fylkeskommunale og nasjonale målsettinger. Vi vil redusere luftforurensing og gjøre det enklere å reise i regionen vår. Vi klarer ikke over tid å fortsette å betale 190 millioner kroner i året til NSB. Det er ikke bærekraftig for oss og jeg mener at det vil være bedre bruk av 190 millioner ved å lage et bedre kollektivtilbud. 

 

NSB har tidligere argumentert med at deres priser på månedskort i Oslo og Akershus ikke kunne reduseres, uten at det ville kreve tilsvarende reduksjon i resten av landet. Når NSB nå reduseres takstene i resten av resten av landet, er en naturlig konsekvens at prisreduksjonen også gjøres gjeldende i Oslo og Akershus. Det vil også være i tråd med tidligere anbefalinger fra flertallet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Det er urimelig at regjeringen reduserer prisene ellers i landet, men ikke her hvor toget er en så viktig del av det daglige transportsystemet. Stortinget må rette opp skjevheten i statens billettrabatt-subsidier allerede i den pågående statsbudsjettbehandlingen.

Skolegudstjenste er viktig

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er debatt om skolegudstjenste. I 1000 år har kristendommen satt preg på Norge. Dette er en vesentlig del av vår historie. En vesentlig del av vår identitet. Dette forandrer seg ikke selv om flere velger andre rammer rundt sitt trosliv.

I vårt land og i vår kultur er julen den mest markante og synlige høytiden. Den preger alle og alt. Barna våre skal lære og få innblikk i hvorfor julen egentlig feires, og hva som er grunnlaget for dette er opplagt. Det står spesifikt i Norges grunnlov §2 at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv» Grunnloven spesifiserer også at den skal sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Julen er en høytid som preger hele landet.

Jeg har respekt for at det skal være anledning for foreldre å holde ungene sine borte fra en julegudstjeneste, om de mener det er riktig. Jeg synes likevel ikke at man skal droppe dette tilbudet i frykt for å støte noen.

At en slik julegudstjeneste ikke skal ha påtrengende forkynnende form er også en selvfølge. Men det har kirken i all hovedsak skjønt selv. Den skremmende forkynnelsen er ikke en del av kirkens julebudskap. Men at ungene bør få dette tilbudet er kanskje enda viktigere enn før.

For en av forutsetningene for å både være åpen og respektfullt ovenfor andres tradisjoner og tro er det å bli trygg og ha innsikt i egne verdier og tradisjoner. Det bør også være av interesse for folk fra andre kulturer å se hva som er en sentral del av tradisjonen i landet de er kommet for å leve.

Kvinner som våger

Er det fortsatt behov for å fremme kvinnelig deltakelse i norsk næringsliv? Ja, svaret er opplagt.  Den norske økonomien skriker etter innovasjon og nyetableringer.  Fortsatt er kjønnsforskjellene for store blant mange yrkesgrupper, og særlig blant gründere. Sju av ti gründere er menn, og det er for få kvinnelige gründere med vekstambisjoner.

Hvert år etableres det rundt 50 000 selskaper her til lands, men mange av disse selskapene er enkeltpersonforetak der gründerne ikke har ambisjoner utover å skape sin egen arbeidsplass. Blant etablererne av aksjeselskap er det bare tjue prosent kvinner (SSB). Det er jo veldig rart at Norge som nasjon bare skulle bruke 50 prosent av befolkningen for å skape verdier. 

I 2008 la daværende regjering frem en 4 årig-handlingsplan for entreprenørskap for kvinner hvor målsettingen var at «kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 prosent innen 2013».  Dette målet er fortsatt ikke nådd. I 2014 utgjør andelen kvinnelige etableringer av enkeltpersonsforetak i Norge 38,3 prosent, det ligger fortsatt under 40 prosent, - mens tallet for Follo er 40,6 prosent.

Ser en på samtlige selskapsformer ligger også Follo over landsgjennomsnittet med 40, 2 prosent, mens Akershus som fylke har 39,3 prosent og Østfold 35,8 prosent.  Sammenlignes tallet fra 2013-2014 for Akershus viser at det har vært en økning på 1,5 prosent - Dette betyr at vi sakte går riktig vei. 

For å lykkes med vekst må bedriftene i tillegg til å samarbeide også tørre å satse. Fylkeskommunen er opptatt av at Kvinnovasjonsprogrammet skal satse på vekstprogrammer og kompetanseutvikling. Økt kompetanse gir større trygghet til å satse.  Undersøkelser viser at det er menn som står for den største omsetningen, men også oftest går konkurs. Kvinner tar mindre risiko og bruker lengre tid på å vokse. 

Men hvordan skal vi få enda flere kvinnelige gründere?  Utfordringen for kvinnelige entreprenører er å gå fra å være et enkeltmannsforetak til å sette seg mål og å få bedriften til å vokse gjennom nye allianser og samarbeid.

Akershus fylkeskommune har siden slutten av 1990-tallet støttet opp under etableringen av bedriftskvinnenettverk i fylket. Og jeg er stolt over at det i de siste 15 årene har det vært aktive bedriftskvinnenettverk i alle delregionene i fylket - som har gjennomført kurs og kompetanseutvikling i tillegg til møter og nettverksarbeid. 

Satsing på ungdom er et annet viktig område for å øke andelen kvinnelige gründere.  Derfor er jeg veldig glad for at denne konferansen også har fokus på ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Akershus har flest ungdomsbedrifter i Norge og her er andelen jenter høy.

Ett tiltak vi benytter er å stimulere jenter som er ledere i ungdomsbedriftene til et eget program i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus som heter Jenter og ledelse og som fylkeskommunen finansierer.  Fylkeskommunen bidrar også med midler til et nytt poenggivende studentbedriftskurs ved Universitetet på Ås, NMBU.

Vi planlegger også et pilotprosjekt i Asker og Bærum for å rekruttere flere unge gründere.  Kvinnenettverket i Asker og Bærum, Kvinner i Business har også en satsing på unge kvinnelige gründere – og startet nylig opp en egen ungdomsgruppe.

Siste statistikk fra 2014 viser fortsatt at Follo gjør det bedre enn resten av Akershus når det gjelder andelen kvinnelige grundere – det er veldig bra. Noen av kommunene i Follo viser en liten tilbakegang. Men kommuner som Ski med 46,2 prosent og Ås med 43,1prosent kvinnelige grundere har hatt en bra økning.

Det er viktig at kvinnelige grundere tør å satse videre – og bli større.  Nettverk er veldig viktig når du etablerer ditt eget selskap. Når du starter opp for deg selv, er det mange nok av dem som ikke har tro på deg. Derfor bør man ha folk rundt deg som vil deg vel. Nettverkene for kvinnelige gründere må brukes for å hjelpe og støtte hverandre.