Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Sterk befolkningsvekst i Akershus

Per 1.1.2019 bodde det 624 055 personer i Akershus, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det siste året har befolkningen økt med 1,6 prosent. Akershus er det fylket i landet som har raskest voksende befolkning. Akershus har sterk vekst og tjenestetilbud må vokse i takt med innbyggernes behov.

Befolkningen i Akershus økte med 10 029 personer i 2018. Dette utgjør en vekst på 1,6 prosent og er den høyeste veksten blant fylkene i Norge. Befolkningen i Oslo økte med 1,1 prosent. Innenlands flytting var viktigste årsak til befolkningsveksten i Akershus (5 590 personer), slik det har vært siden 2015. Fødselsoverskuddet er noe lavere nå enn i perioden 2012-2016, men har holdt seg stabilt fra 2017 til 2018 (2 220). Nettoinnvandringen til Akershus falt kraftig fra 2011 til 2017, men økte igjen i 2018 (2 178).

Fylkeskommunens egne prognoser for middels befolkningsvekst viser at Akershus i 2035 vil kunne ha om lag 770 000 innbyggere – en befolkningsvekst på mer enn 25 prosent. Den store veksten er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Fra 2016 til 2017 økte antallet sysselsatte med arbeidssted i Akershus med 3 600. Akershus har hatt større arbeidsplassvekst i det private næringslivet enn det nasjonale gjennomsnittet hvert eneste år siden år 2000.

Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens inntekter og utgifter. Den forventede veksten i fylket gir behov for økt transport. Økt transport krever infrastruktur som gir press på arealer i fylkets vekstområder. Vi vil at kollektivtrafikken vil ta veksten i transportbehovet, sammen med sykling og gange.

Behovet for flere elevplasser medfører økte også utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring. I neste økonomiplan er det beregnet et behov for 1 100 flere elevplasser i videregående skole, og fra 2022 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Prognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030.

I tillegg kommer det en økning i antall personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antall eldre i institusjoner, som kommer til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester.  Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon.

Akershus fylke, med sine 22 kommuner, gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med attraktive arbeidsplasser og gode bomiljøer med identitet og tilhørighet, og med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Vi skal være en pådriver for å sikre bærekraftig vekst i hele Akershusregionen.

 

Akershus vokser!

Akershus har en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for økte midler til drift og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Det kompenseres for elevtallsvekst, lærlingtilskuddet økes med 12,5 mill. kr, kollektivtransporten styrkes med 40 mill. kr og det er også en viktig satsing på kultur.

Akershus fylkeskommune leverer gode resultater. De videregående skolene er på Norgestoppen når det gjelder resultater, det er sterk vekst i kollektivtrafikken og vi holder tritt med vedlikeholdet på fylkesveiene. Nylig vedtok vi det siste årsbudsjettet på 8,8 milliarder som ble behandles av fylkestinget i Akershus, før Viken fylkeskommune blir etablert 1. januar 2020.

Det er behov for 1100 flere elevplasser i Akershus i årene 2019-2022. Befolkningsprognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030. Utbyggingen av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr for de kommende fire år. I perioden 2019-2021 legges det opp til investeringer på 3,9 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 129 mill. kr

Det investeres på samferdselsområdet for 4,3 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i Fornebubanen, ny sentrumstunnel og sikringsanlegg på T-bane 1,4 milliarder kr. I tillegg investeres det 845 mill. kr i gang- og sykkelveier, og over 1,3 milliarder kr i investeringer på fylkesveiene i Akershus. Det investerer også i flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og bedring av framkommelighet for kollektivtrafikken.

Det satses videre på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Ruter arbeider også for fossilfri kollektivtrafikk. Vi vil at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030. Det settes derfor av 1 mill. kr årlig for å lage en strategi samt koordinere arbeidet mellom Ruter, Oslo kommune, nye Viken fylkeskommune og næringslivet i regionen for å nå dette målet. Vi ønsker at det skal bli lettere for barnefamilier å reise kollektivt og ber om at det legges frem en sak om hvordan familierabatten på Ruters kollektivbilletter kan utvides og gjelde alle dager, ikke bare i helger og på offentlige helligdager slik det gjøres i dag.

Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et klimabudsjett basert på Regional plan for klima og energi i Akershus. I klimabudsjettet presenteres konkrete tiltak og aktiverer for å oppnå reduksjon I klimautslipp.  Det settes av ytterlige 14 millioner i 2019 for å kunne realisere enda flere tiltak i tiltaksplanen i klimabudsjettet. Samlet er det derfor til disposisjon ca. 71 millioner kroner til klima- og miljøfondet til klimatiltak. I tillegg kommer bidrag fra statlige ordninger, og finansiering av tiltak over fylkeskommunens drifts- og investeringsbudsjett.

Satsingen på talentutvikling innen kunst og kultur fortsetter. Follopiloten, DanseFot og UngTEKST er regionale talentutviklingsprogram innen dans, musikk og teater. Sammen med Mediefabrikken på filmområdet utgjør dette 10,7 mill. kr årlig i hele planperioden. Det avsettes totalt 78 mill. kr til kunst- og kulturformål i 2019.

Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av 156 000 innbyggere mottar tannhelsetjenester. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det fører til behov for å utvide klinikkapasiteten, og budsjettforslagets rammer skal sikre at behovene befolkningsveksten skaper innfris. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvoll, Strømmen, Sørumsand, Fornebu og Nannestad i perioden.

1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Budsjett, Viken og snart jul!

Nå er det blitt advent. Det har vært en travel høst på alle måter. KrF i Akershus har sammen med samarbeidspartene i Akershus; Høyre, FrP, V og Sp lagt fram sine forslag til budsjett for 2019 og økonomiplan 2019-2022.  KrF har satt et tydelig preg på budsjettet, og hever klimaambisjonene til Akershus betydelig.

Budsjettet sikrer fortsatt vekst i kollektivtrafikken, fortsatt trykk på bygging av gang- og sykkelveger og slår fast at Akershus skal jobbe for at Osloregionen, innen 2030, skal bli verdens første storbyregion med utslippsfri transportsektor. Akershus inviterer med seg Oslo kommune og fremtidige Viken fylkeskommune, og setter av én million til koordinering av arbeidet.

Akershus har de siste årene jobbet målrettet med å kutte klimagassutslipp, og har laget klimaregnskap og bærekraftrapport for å kunne styrke dette arbeidet videre fremover. Akershus fylkeskommune har i 2018 tatt store steg i sitt klimapolitiske arbeid. Regional plan for klima og energi ble vedtatt i juni 2018. Her fremgår mål og virkemidler. Nå tas det et neste steg når vi nå legger frem fylkeskommunens første klimabudsjett. Det viser hva som skal til for å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp. I 2019 settes det av 14 millioner til fylkeskommunens miljøfond for å kunne gjennomføre tiltak raskere.

Akershus KrF vil hjelpe våre skoleelever. Flere og flere unge sliter med psykisk helse. Dette tar KrF på alvor. Det vil derfor bevilges ytterligere midler til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, i tillegg til en ekstra stilling mobbeombud. Vi har en stolt tradisjon i Akershus KrF ved å sette psykisk helse på dagsorden. Det gjør en stor forskjell for mange elever som sliter. Budsjettet sikrer også store investeringer i de videregående skolene i årene som kommer, det er forventet en stor vekst i elevtallet i de videregående skolene i Akershus.

Budsjettforslaget legger opp til et løft for kultur og frivillig arbeid i Akershus. Det settes blant annet av to millioner til økt vakthold og renhold for å forsterke ordningen med gratis utlån av skolebygg til frivillige lag og foreninger på kveldstid og i helgene. Budsjettet og økonomiplanen styrker også talentsatsingene som er etablert innen dans, musikk, teater og film i samarbeid med kulturskoler, videregående skoler, høyskoler og profesjonelle aktører. I tillegg etableres det et nytt talentutviklingsprogram innen visuelle kunstfag.

Fellesnemda for Vika hadde siste møte på Vestfossen i Buskerud 3. desember. Disse møtene begynner nå å finne sin form. Det gjør at det er mindre behov for gruppemøter i fellesnemdmøtene. Det jobber nå godt med å finne gode løsninger for det nye fylket. I tillegg til sak om prinsipper for økonomistyring, ble det tatt opp hvordan Viken skal arbeide innenfor innkjøpsområdet framover. I dag er det tre forskjellige måter man samhandler med kommunene innenfor innkjøpsområdet. Framtidig løsning for samhandling med kommunene konkluderes senere, men fellesnemnda ga innspill til hva som bør tas med inn i arbeidet med strategi for innkjøpsområdet.

Blant de andre sakene som ble tatt opp i fellesnemda, var ambisjonene rundt bruk av lærlinger i Viken fylkeskommune. Man vil videre se på hvordan man viderefører opplærling i kriminalomsorgen i Viken. Kommunikasjonsstrategi for fylkestingsvalget i 2019 ble vedtatt. Avslutningsvis tok fellesnemda opp høringssak om endringer av drosjereguleringen. Vi drøftet bl.a. behovet for behovsprøving av drosjeløyver og vedtok med knappest mulig flertall å gi innspill på at behovsprøving av drosjeløyver videreføres. Det ble også understreket behovet for å kunne stille miljøkrav til drosjenæringen.

Åpning gang- og sykkelveg fv. 175 Auli-Haga

I dag markerte vi åpningen av den nye gang- og sykkelvegen mellom Auli og Haga stasjon på 2. km. Med denne gang- og sykkelvegen er det sammenhengende gang- og sykkelveg fra Auli boligfelt til Haga stasjon.  Den nye gang- og sykkelvegen inngår i en fem kilometer lang gang- og sykkelveg langs fv. 476 og fv. 175.

Den nye gang- og sykkelvegen bedrer trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter. Byggingen har vært en del av Akershus fylkeskommune sin satsing på sikrere skoleveg. Trafikksikre skoleveier er viktig. For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skolevei trygg.

I 2013 ble det vedtatt en 10-årig handlingsplan for å sikre de strekningene som anses for å være farligst for skolebarn i Akershus. Grunnlaget for handlingsplanen var Statens vegvesens rapport fra 2012 «Trygging av skoleveger i Akershus».

De høyest prioriterte strekninger er listet opp i 10-års-planen, og denne strekningen er blant disse. Totalt står 78 prosjekter på listen over de høyest prioriterte strekningene. 50 av disse strekningene er på Romerike.

Vi er godt i gang med dette arbeidet. Totalt for Akershus er det i løpet av de siste 5 årene bygget ferdig 22 strekninger, 14 er under bygging, for 8 jobbes det med byggeplan og for 9 arbeides det med tekniske planer og reguleringsplaner. Vi håper å kunne bygge mange prosjekter i denne planen innen 2024.

Jeg vil takke statens vegvesen region Øst, NCC og alle andre aktører som har bidratt, med et godt gjennomført prosjekt og et flott anlegg. Nå håper jeg alle at alle vil bruke den flotte gang- og sykkelvegen med glede.

Bra for alle, nødvendig for noen

Det skal være en selvfølge at kollektivtilbudet skal kunne brukes av alle. For de reisende skal transporten oppleves som trygg og attraktiv, men personer med funksjonsnedsettelse bruker kollektivtransport i mindre grad enn andre.

Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer. Mange hindres i å reise kollektivt på grunn av for eksempel fysiske hindringer på vei til, eller på holdeplass eller stasjon, vansker med å komme seg av og på transportmidlet, problemer på transportmidlet eller fysiske hindringer på vei fra holdeplass til bestemmelsesstedet.

Akershus fylkesting har derfor nylig vedtatt strategi for universell utforming i kollektivtrafikken. Det har vært jobbet med universell utforming i kollektivtransporten over tid, men vi har fremdeles en vei å gå for at transporttilbudet er tilgjengelig for de fleste. Ny teknologi kan gi spennende muligheter før nye løsninger, samtidig som vi må fortsette arbeidet med tradisjonell tilrettelegging.

Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at flest mulig inkluderes i standardløsningene i kollektivtransporten, uten behov for særskilte tilpasninger. Universell utforming tar høyde for ulike typer behov og funksjonsnedsettelser, dette inkluderer eldre og andre reisende med for eksempel bagasje, krykker eller barnevogn.

Universell utforming bidrar også til at det blir lett å orientere seg i kollektivtrafikken. At det blir lett å orientere seg bidrar til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Dermed bidrar universell utforming til at kollektivtransporten blir mer attraktiv, og kan føre til at flere reiser kollektivt. Det er med andre ord bra for alle, nødvendig for noen.

For de reisende kan det være vanskelig å vite hvilken aktør som har ansvar for hva i kollektivtransporten og hvem de skal henvende seg til når noe ikke fungerer. God brukermedvirkning på tvers av aktørene kan være et effektivt verktøy for å utforme et sammenhengende universelt utformet kollektivtilbud. Jeg tror at mange flere kan bli flinkere til brukermedvirkning i planleggingsfasen, da dette gir innsikt i brukernes behov, og øker treffsikkerheten og brukskvaliteten i valg av tiltak. Det er viktig med brukermedvirkning på et tidlig stadium, samt at det etableres mekanismer for systematisk oppfølging av innspill.

Til tross for at kollektivtransporten i økende grad er tilgjengelig er det fortsatt en vei igjen å gå for å oppnå et universelt utformet kollektivtilbud. Det er mange med funksjonsnedsettelse som ikke reiser kollektivt fordi det ikke oppleves som et reelt alternativ. Jeg håper at en samlet strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten vil bidra til en målrettet satsing der ressursene vi har til rådighet prioriteres på best mulig måte på tvers av aktørene som har ansvar for ulike deler av kollektivreisekjeden.