Ny nasjonalforsamling er valgt

Endelig er valgkampen over. Velgerne har bestemt hvordan Stortinget skal se ut de neste fire årene.

 

I går ble 169 representanter valgt og får plass i nasjonalforsamlingen. Frie og demokratiske valg, der folkevalgte gis tillit fra sine velgere, er grunnleggende i vårt demokratiske samfunn. Det noe vakkert over det.

Vi står overfor utfordringer i årene som kommer. Vi blir for eksempel flere eldre, miljø og klimaendringene øker, og behov for omstilling og endret kompetanse vil bli sterkere.  Jeg ønsker de alle lykke til med oppgaven!

 

Har du prøvd diskgolf?

Nå i helgen markerte Eidsvoll Værk Skiklub åpning av Diskgolfparken. Diskgolf eller Frisbeegolf er morsomt. Det er en stadig mer populær aktivitet i Akershus.

Jeg ønsker å gi ros til skiklubben som egentlig er et særidrettslag for hopp, langrenn og kombinert. De har nemlig er et langsiktig arbeid med å legge til rette for et bredt spekter av aktivitetsmuligheter både organisert og egenorganisert. Det er flott at idretten på en slik måte tar et større samfunnsansvar.

Frisbeegolf er en av verdens raskest voksende sporter, og det er ikke tilfeldig.  Bare i USA har over 8-12 millioner mennesker prøvd denne sporten, og det finnes over 7000 registrerte baner i verden. I Norge er det nå mer enn 150 baner spredt rundt i landet og antallet øker fra år til år. I Norge, regner man med at det er mellom 20.000 og 25.000 som spiller hvert år.

Sporten kombinerer på en flott måte fysisk aktivitet, sosialt samspill og friluftsliv. Det er lett å komme i gang med frisbeegolf og det passer for hele familien.  Utstyret er billig og det er gratis å spille på alle banene i Norge.  Man kan spille sammen med andre eller mot seg selv.  Fremfor alt er det en utfordrende, morsom lavterskel idrett som har stort potensial til å trekke blant annet mange ungdommer. Det flotte med denne aktiviteten er at nivået på spillet kan gå fra det helt enkle til det avanserte. For de ambisiøse arrangeres også NM, og Norges Idrettsforbund har siden 2005 ment at nivået tilsier at det settes opp en kongepokal, Men først og fremst håper jeg at denne banen skal gi mye egenorganisert aktivitet samt lek og moro.

 Et av Akershus fylkeskommune sitt hovedmål i den regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er at vi skal være aktive hver dag gjennom hele livet blant annet ved å legge til rette for flere nyskapende og innovative anlegg og aktiviteter. En slik bane er et flott eksempel på akkurat dette og noe vi trenger enda mer av for et stadig mer fysisk aktivt Akershus.

 

Et verdig liv

Nylig hadde jeg gleden av å holde en hilsen til Landsmøte i Stiftelsen Rettferd for taperne. «Taperforeningen» gjør en viktig jobb for samfunnet, og de menneskene som trenger det mest. De hjelper enkeltpersoner som føler seg som tapere, til å få en bedre livssituasjon. De jobber for å forhindre at flere skal bli tapere i dagens samfunn.

Taperforeningen bistår alle som vil definere seg selv som en «taper». Det er en subjektiv menig, hvor man selv kan bestemme om man vil tilhøre denne stiftelsen. Spekteret av mennesker som vil identifisere seg under denne paraplyen er nesten uendelig. Enten man har en diagnose, en betegnelse, et handikap, vanskeligheter med å sortere tankene sine, eller føler at man ikke passer inn, så ønsker Taperforeningen å forene alle mennesker som trenger hjelp eller støtte.

Det er mange som har en bagasje som er tyngre enn normalt. Det er flere grunner til at mennesker føler seg som tapere. Kanskje har man ikke oppnådd de målene man har satt seg, kanskje har man har blitt utsatt episoder man skulle vært foruten, eller at man har blitt glemt eller ikke blitt sett av de rundt seg.

Taperforeningen skal motvirke at flere føler seg som tapere. Motvirke at man føler seg mislykket. Dette arbeidet er viktig, for at man skal kunne fungere, og ha et positivt selvbilde. Jeg ønsker i den sammenhengen å trekke frem dokumentarprosjektet på NRK, som heter «Du så meg». Den omhandler elever i ung alder som slet med å passe inn. Serien trekker frem den gode læreren som faktisk så personene for dem de var, og trakk frem deres sterke sider. Læreren ble en støttespiller, og hjalp elevene til å endre seg til det positive. Det handler om å finne troen på seg selv.

Det er på denne måten Stiftelsen Rettferd for taperne også fungerer. Man ser på alle som medmennesker. Man støtter personer som har vanskeligheter, for at de skal kunne fungere bedre. Motivasjon er et nøkkelord som er sentralt, og det er akkurat det «Taperforeningen» gir sine medlemmer. De motiverer mennesker til å gjennomføre saker som kan virke ugjennomførbart og oppnå mål man har satt seg, som man ikke har klart å nå opp til tidligere.

Alle kan føle seg som en taper i blant. Man kan ikke være en supermann på alle områder. Fokuser først og fremst på de områdene hvor du får følelsen av mestring. Finn støttespillere som du kan finne løsninger sammen med for å lykkes. Ta i bruk Stiftelsen Rettferd for taperne for å oppnå dine mål. Det er et felles ansvar for oss alle å bidra til et samfunn som er romslig og inkluderende, et samfunn som ikke skaper flere tapere, men heller flere som mestrer.

Fv 33 skal utbedres!

Det har vært en spennende debatt om fv. 33 i Oppland Arbeiderblad. Det tolker jeg som et utrykk for at viktig å utbedre vegen. Siden det sikkert ikke er alle som har samme gleden av å lese samferdselsplaner kan jeg opplyse om at Akershus vil utbedre vegen. På tross av manglende vedlikehold og fokus fra tidligere regjeringer, da denne vegen var statlig, har Akershus satt trykk på dette når vegen ble fylkeskommunal i 2010. Målet er at Stortinget skal behandle dette til høsten.

Fv. 33 mellom Minnesund og Oppland grense er generelt i dårlig forfatning. Vegen er

strekningsvis smal og svingete. Bredden på vegen er stedvis nede mellom 5-6 m, og en del av
strekningen har kun ett felt. Strekningen forbi Byrudberga er vurdert å være mest kritisk. Bratt
terreng, sammen med dårlig drenering, har bidratt til at vegkroppen heller utover mot Mjøsa.
Situasjonen har medført store setninger i vegbanen og dype sprekker i asfaltdekket.

Fylkestinget har vedtatt at utbyggingen av Fv. 33 Byrudberga skal delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer gjennom en utvidelse av den allerede vedtatte bompengeordningen for Fv. 33 Skreifjella – Totenvika. Det legges til grunn at utbyggingen vil kunne skje i 2017-2019 med ferdigstillelse sent i 2019. Ved åpning av Fv. 33 Byrudberga tunnel, forutsettes det at den gjennomsnittlige taksten i bomstasjonen på fylkesgrensen økes til om lag 43 kroner i 2017-kroner. Aktuelle tiltak på strekningen er planlagt finansiert med fylkesvegmidler, skredsikringsmidler fra staten og bompenger.

Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga er ferdig, men dette gjelder ikke Skreikampen.  For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag 170 millioner kroner, men det må gjøres mer planarbeid før den strekningen skal utbedres.

 

Ja til jernbane Gøteborg - Oslo

I 2029 er det hundre år siden jernbanen sto ferdig mellom Oslo og Gøteborg. Nesten 100 år etter er det viktig å få mer gods på bane over grensa og få fortgang i utbygging til dobbeltspor fra Øxnered til Kornsjø. Jeg ønsker mer oppmerksomhet rundt den grensekryssende transporten. Det er mange som tror at arbeidspendling og eksport er størst via Øresund, men det er faktisk via Norge og Svinesund. Dette på tross av en jernbane som ikke er konkurransedyktig.

Jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Göteborg har eksistert siden 1879, og har siden åpningen vært benyttet til frakt både av gods og passasjerer. Strekningen var helt opp til vår tid et sentralt ledd i et gjennomgående togtilbud mellom hovedstedene Oslo og København. Dessuten ble det fraktet betydelige godsmengder mellom Sverige og Norge, men også til og fra kontinentet. Selv om det har skjedd forbedringer i jernbanens kapasitet og infrastruktur har dette ikke kunnet forhindre trafikkmessig nedgang i forhold til veitransport de senere år. I særlig grad gjelder dette for grenseoverskridende godstransport på bane, som har falt betydelig.

Godstransport på jernbanen ligger på mange måter brakk. Derfor må vi utvikle dette på nytt. Biltransporten er ekstremt billig, og mye av godset som skal inn i landet har Oslo-området og Alnabru som destinasjon. Da blir det for korte avstander til å konkurrere med lastebilen. Løsningen kan være en kombinasjon av kombitransport, industrigods, transport for skognæringen og å ta del i internasjonale transportstrømmer.

I 2007 ble antall reiser mellom Oslo og Gøteborg anslått til 1,2 – 1,5 millioner på̊ årsbasis. Markedsandeler for de enkelte transportmidler var angitt til 10‐15 % for tog, 10 % for fly, 15‐30 % for buss og 55‐65 % for personbil. I 2015 ble E6 fullført med 4‐felt på̊ hele strekningen. Dette har resultert i flere bussavganger og kortere reisetid både for buss og bil. Personbil bruker 3 timer eller mindre, mens fly Oslo lufthavn ‐ Göteborg Landvetter tar 55 minutter.

Togtilbudet er en ren forlengelse av IC Oslo – Halden, med reisetider på̊ mellom 3:39 ‐ 4:00, og selv om antallet daglige avganger har økt fra 3 til 4 er det ingen ting i forhold til buss. Reise med buss har i dag inntil 23 avganger per døgn i en retning og går på̊ 3:20‐3:40. Det er svært sjelden et at folk velger tog når det ikke er konkurransedyktig.

Det er totalt sett et betydelig antall reiser på̊ strekningen. Toget har allerede i dag et marked for underveisreiser, men for endepunktsreiser mellom Oslo og Göteborg kreves en vesentlig reduksjon i reisetid for å ta større markedsandeler. Vi bør satse videre på toget. Alternativet er enda mer tungtrafikk og privatbiler.

Velkommen til skolestart

I dag er det skolestart for de videregående skolene i Akershus. Vi ønsker 23000 nye og gamle elever vel møtt til et nytt skoleår!

I dag var det ekstra gledelig å ønske alle nye elever på Lillestrøm videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen. Det er starten på tre viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale. De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

 Vær åpen for at andre er forskjellig enn deg selv. Vi har alle ulik bakgrunn, ulikt utseende, og ulike interesser. Ikke la ulikhetene stoppe deg fra å finne en venn for livet. Folk er forskjellige, og man skal behandle alle med like stor respekt.

De neste tre årene vil elevene kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. De blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn man har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan man jobber med oppgaver og innleveringer. Karakterene dine vil være det viktigste de har, når man skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og ikke minst russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Tenk deg alltid godt om før du tar en avgjørelse.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Vi tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 85,4 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. På Lillestrøm videregående skole fullførte og bestod 90 prosent av elevene i fjor – det er veldig bra! En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

Felles personnummer i Norden!

Det er viktig å bygge ned grensehindre. Vi har gått foran i Norden, blant annet med passfrihet, men det er fortsatt noe som gjenstår. Det burde kunne innføres et system for felles nordisk personnummer.

Vi trenger stadig oftere personnummer i ulike sammenhenger. Det merker vi når vi flytter over grensene. Skal vi ha jobb, åpne bankkonto eller registrere adresse må vi ha et personnummer i landet vi kommer til. Personnummer er et klassisk eksempel på enkle hindre med besværlige konsekvenser for den enkelte som vil flytte mellom nordiske land. Spørsmålet er hvem som skal bytte og til hva. Norge har fødselsdato pluss fem tall, Sverige har fire siste siffer.

Tildeling av personnummer er først og fremst en praktisk ordning for personidentifisering, ikke et spørsmål om statsborgerskap eller oppholdstillatelse. Alt bør derfor ligge til rette for at vi sammen kan finne frem til en mer smidig og mindre byråkratisk og kostbar ordning enn dagens. Noen lands personnummersystemer må snart byttes ut. Løsningen er å innføre fellesnordiske personnumre.

Hvis man ikke går inn for et felles system for personnummer. Bør man vurdere en felles elektronisk ID og et bedre system for utveksling av det som går inn under nasjonale grunndata (eksempelvis folkeregisteret). E-identifikasjon benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av kodebrikken til banken og koder som gir adgang til offentlige tjenester.

E-ID kan være en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier og handel over grensene, og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i hele Norden dersom den politiske viljen er tilstede. Et felles system for personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte og ikke minst det vil også komme innbyggerne til gode.