Bommen rives på Hadelandsvegen

Det er svært gledelig at fra og med i dag opphever bompengeinnkrevingen ved bomstasjonen på E16 Hadelandsvegen, og det blir dermed gratis å kjøre mellom Roa og Gardermoen.

Bomstasjonen på E16 på Brovoll mellom Gardermoen og Lunner avvikles fra og med i dag mandag klokka 12.00. Etter ti år blir det gratis å kjøre denne strekningen. Avviklingen skjer flere år før enn planlagt.

Bompengeproposisjonen la til grunn en innkrevningsperiode på 13-15 år. Når man nå stopper innkrevningen etter ti år, innebærer dette dermed en betydelig nedkorting av innkrevningsperioden. Dette skyldes blant annet større trafikkvekst og bedre finansbetingelser enn forutsatt ved behandling av proposisjonen. Dette er gledelig,

Dette markeres ikke på noen nevneverdig måte annet enn enn at Oppland og Akershus oppfordrer folk til å nyte vegen.  Trafikken ligger på rundt 3000 i måneden.

Det er Oppland og Akershus fylkeskommuner som eier bomselskapet som har hatt ansvaret for innkrevingen. Selskapet ble etablert i 1998 for å delfinansiere ny vegforbindelse mellom Grua i Lunner kommune, Oppland og Gardermoen i Nannestad kommune, Akershus.

I følge St.prp. nr. 85 (1997-98) ble det lagt til grunn et kostnadsoverslag på 570 millioner (1998-kroner), hvorav 130 millioner var forutsatt lånefinansiert av bompengeselskapet med etterskuddsvis innkreving av bompenger.

Byggestart for den 26 kilometer lange tverrforbindelsen var 16. februar 2000 med Statens vegvesen som byggherre. Vegen ble åpnet for trafikk 11. oktober 2003. Utbyggingskostnadene økte til 816 millioner (2004-kroner). Selskapets andel av kostnadsøkningen ble 14 millioner som er fullt innbetalt.

Dersom du fremdeles ønsker å ha AutoPASS-brikke i bilen etter at innkrevingen på E16 Hadelandsvegen er avsluttet, må man tegne ny avtale og få ny brikke hos et annet bompengeselskap:Dersom du ønsker å tegne avtale med E6 Gardermoen-Moelv vil dette være mulig via internett: www.e6bompenger.no. 

 

 

Den kulturelle grunnmuren i Akershus

Nylig hadde jeg gleden av å åpne en konferanse for frivillige organisasjoner i Akershus. Denne samlingen hadde et viktig tema på dagsorden nemlig frivilligheten. Akershus, og hovedstadsområdet for øvrig, er område i rivende utvikling. Vi må ikke bare tenke på hva vi skal leve av, men også hva vi skal leve for.

I møte med befolkningsvekst må vi også tenke på gode vilkår for frivilligheten slik at den kan utfolde seg. For å sikre gode oppvekstvilkår og et trygt lokalsamfunn, er et godt tilrettelagt organisasjonsliv en av grunnpilarene. Barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte det første møte et barn eller en ungdom har med frivillig arbeid. Medlemskap i organisasjoner kan sees på som et ledd i forståelsen av hvordan et demokrati fungerer og ikke minst har de ulike aktivitetene sin egenverdi. Man spiller fotball eller driver med speiding fordi det er gøy.

Det er naturlig at det i de ulike frivillige organisasjonene er skiftende aktivitet, utskiftninger og mindre aktivitet, men så i neste omgang er det revitalisering av dem. Enten i form av nye folk eller nye oppgaver. Dette er typisk for all frivillighet. Akershus fylkeskommune har i en årrekke støttet de frivillige organisasjonene og vi har spesielt bidratt økonomisk til å yte tilskudd til en sekretariatfunksjon på fylkesnivå eller en paraply, som vi liker å kalle det. Paraplyorganisasjonene er et samlende ledd eller «samtalepartner», opp mot både stat, fylke og kommune.

Vi har en villet og aktiv politikk som går ut på å styrke de frivillige organisasjonene på regionalt nivå. Paraplyene våre skal sikre at alle som er medlemmer, blir hørt. Intensjonen er at saker av betydning videreformidles til regionale politikere og administrasjon. Dette systemet har vist seg bærekraftig til nå. Ikke alle fylker har dette, så det er vi stolte av.

Den nye kulturmeldingen ønsker å dreie oppmerksomheten fra nasjonal institusjonsbygging, mer mot den lokale infrastrukturen. Den nye kulturutredningen snakker om den «kulturelle grunnmuren» i lokalsamfunnene og ønsker å gi et løft til det lokale kulturlivet. Dette er en anerkjennelse av frivilligheten. De frivillige organisasjonene med alt frivillig arbeid er en av mange drivere her. I dette perspektivet blir det da viktig å se koblingen mellom kultur og frivillighet. Aktivitet som utspiller seg rundt de lokale begivenhetene, blir da viktigere. Man ønsker å bidra til flere kulturpolitiske verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen - for både kulturell deltagelse og skapende virksomhet. Dette er godt nytt.

Jeg håper på et godt engasjement fra frivilligheten selv og andre relevante aktører i dette arbeidet videre. Det er i denne dialogen at vi kan skape gode vekstvilkår og rammebetingelser for frivilligheten. Jeg vil samtidig berømme alle de ulike frivillige organisasjoner for deres viktige arbeid for Akershussamfunnet og for hva vi skal leve for.

 

 

Bedre trafikksikkerhet med Aksjon skoleveg

I Eidsvoll kommune bygges det nå fortau og bedre veglys på to vegstrekninger, som ble presentert i en flott reportasje i Eidsvoll Ullensaker Blad 17. september. En strekning på Finnbråtavegen skal rustes opp og det bygges nytt fortau og veglys på en strekning langs fylkesvei 177.

Disse prosjektene er finansiert gjennom et spleiselag mellom Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune via midler fra Aksjon skolevei og ikke av Statens Vegvesen.

Hvert år deler Fylkets trafikksikkerhetsutvalget i Akershus ut midler til kommunene, og i 2013 blir det totalt delt ut 24 millioner kroner. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Statens vegvesen er sekretariat for trafikksikkerhetsutvalget og har ansvar for forberedelse av sakene.

Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til.

Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. Mange av kommunene i Akershus har meldt inn behov for tiltak for økt trafikksikkerhet. Det er gjennomført kartlegginger av ulykkespunkter og ulykkesstrekninger i Akershus, både på fylkesveger og riksveger. Dette er et viktig utgangspunkt for vår prioritering av tiltak.

Ungt Entreprenørskap i Akershus

Et godt samarbeid mellom skole og arbeidslivet er viktig. Gjennom Ungt Entreprenørskap i Akershus sitt arbeid får vi et verdifullt bidrag ved å gi elevene en skolehverdag med variasjon og praktisk tilnærming. Satsingen motiverer både lærere og elever som deltar.

Gjennom opplæring på skolen får elever muligheten å etablere en bedrift, drive den og legge den ned i løpet av et skoleår. Dette arbeidet fremmer skaperevne, engasjement og drivkraft. I tillegg til at det gir det ungdom en forståelse av hvor viktig nyskaping er i næringslivet.

Forskningsrapport fra 2011 viser positive resultater av entreprenørskapssatsingen. Tidligere elever vet i langt større grad enn andre hvordan de skal sette ideer ut i livet, og hvordan de skal gjøre noe med dem. Dette kommer til uttrykk både innenfor ledelse og bedriftsetableringer. 

Det har vært en gledelig økning i elever og aktivitet i 2012. Det har vært 12 089 elever, 1 081 lærere og 795 frivillige som har gjennomført programmer knyttet til videregående skole. Dette er en økning på 4 253 elever fra 2011. Mailand videregående skole er fortsatt den største skolen på antall registrerte ungdomsbedrifter, men også skolene Nannestad, Frogn, Sandvika, Bjørkelangen og Rælingen videregående skoler har et høyt aktivitetsnivå.

GründerExpo i 2012, som er Akershus sitt fylkesmesterskap, ble tidenes største med 170 deltagende ungdomsbedrifter.  130 ungdomsbedrifter deltok i Gründeridol. Dette er en økning på 34 bedrifter fra foregående år. I NM for ungdomsbedrifter i 2012 ble også Akershus det mestvinnende fylke med 10 priser, hvorav fire førsteplasser. Det er også gledelig at alle kommunene i Akershus nå er blitt UEA medlemmer og deltar aktivt i flere av programmene. 

Det er med andre ord et godt arbeid som drives og jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette arbeidet kobler sammen arbeidslivet og skolene på en god måte, men jeg vil også understreke at fylkeskommunens satsing på entreprenørskap også handler om å gi en bedre skolemotivasjon og tryggere elever samt bidra til å gi elevene endringskompetanse, handlingskompetanse og sosial kompetanse. Dette er egenskaper som er ønsket på alle felt i samfunnet.

 

Startskudd for planlegging av Ahusbanen

Gledelig at det nå settes i gang arbeidet med en konseptvalgutredning om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Ahusbanen er et viktig samferdselsprosjekt, både for miljøet og for brukerne. For å få dette realisert må vi ha et forpliktende samarbeid om arealbruk og finansiering.

Hovedutvalg for samferdsel i Akershus godkjente nylig forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Det skal nå utarbeides en konseptvalgutredning med tilhørende kvalitetssikring. Dette er nødvendig for å gi prosjektet en grundig oppstart som kan få fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet.

En KVU er en faglig utredning i tidlig fase som skal gjennomføres før prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Rapporten «Baneløsning Nedre Romerike» foreligger imidlertid og det forutsettes at denne utgjør et grunnlag for en KVU. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er oppdragsgiver for prosjektet. RUTER får oppdraget med å utarbeide en konseptvalgutredning med en tilhørende kvalitetssikring av utredningen.

I forslag til revidert Oslopakke 3 er det satt av 1279 millioner til Ahusbane. I perioden 2018 til 2023 er det satt av 308 millioner og ytterligere 971 millioner kr. i perioden 2024 til 2027. Det forutsettes at 1,2 mrd. kr dekkes fra annen finansiering.  Totalt er baneforlengelsen tidligere beregnet å koste 2,5 mrd. kr (2010).

Som utgangspunkt for framdriftsplanen står målet om ferdig regulering av traseen innen høsten 2017. Det blir viktig at det gjøres nødvendige prioriteringer hos aktørene for å nå de først milepælene, og at midlene som Akershus fylkeskommune har satt av til prosjektet prioriteres for å få gjennomført KVU og KS1 meget raskt. Arbeidene med en KVU anslås å ha et totalt ressursbehov på ca. 15 millioner kroner.

Markedsgrunnlaget for å realisere banen i dag er for svakt i forhold til å kunne forsvare de kostnader, men svært gledelig på grunn av befolkningsveksten er dette mulig å løse. Fremtidig vekst i Oslo/Akershus er anslått til i overkant av 30 % innen 2030. Befolkningsveksten sammen med arbeidsplasser på Ahus hvor det kommer et betydelig antall arbeidsplasser og med en regional funksjon som sykehus også for Groruddalen i Oslo kommune gir økt behov for transport.

Det er enighet på Stortinget om at man må møte fremtidig befolkningsvekst med kollektivtrafikk. Det er også en felles borgerlig enighet om at Staten skal bidra med 50 prosent finansiering ved tunge innvesteringer i kollektivtrafikk som skinnegående trafikk er.  Det vil derfor ikke være urimelig at staten bidrar i finansieringen av denne banen.  I tillegg må man huske at på at nedleggelsen av Aker sykehus og overføringen av dette pasientgrunnlaget baserer seg på statlige vedtak.

Vi er på rett spor. Bygging av Ahusbanen skal gjennomføres, men vi har mye arbeid foran oss før vi alle kan gå om bord.

Utvikling av Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen må utvikles for å gi et markedsmessig attraktivt og konkurransedyktig togtilbud. Målet må være at togtilbudet på Kongsvingerbanen skal utvikles som en del av intercitytilbudet på Østlandet. Et stort løft kan gjøres med relativt små investeringer. Nye krysningsspor på Kongsvingerbanen vil være en lønnsom investering for vekst i Osloregionen.

Banen inngår som del av nærtrafikkområdet rundt Oslo med tog til Årnes og Kongsvinger-Charlottenberg. Togtilbudet er viktig for at alle kommunene langs strekningen skal være en del av et felles bo- og arbeidsmarked rundt Oslo-området. Med bedre tilrettelegging vil Kongsvingerbanen også spille en viktig rolle for befolkningen i deler av Aurskog-Høland.

Kongsvingerbanen er pr i dag maksimalt utnyttet og det vil kreve investeringer å nå de mål som er satt. Enkeltspor, plankryss og tett avstand mellom korte stasjoner i kombinasjon med stor belastning gjør det vanskelig å holde høy hastighet over lengre strekninger. NSB har per i dag ikke tillatelse til å kjøre med doble togsett på strekningen Lillestrøm-Kongsvinger, noe som vil kreve investeringer ved stasjonene. Få og korte krysningsspor gir lavere kapasitet og spesielt store utfordringer knyttet til godstrafikken. Dette gir ekstra store utfordringer nå med situasjonen knyttet til skogbruket.

Mange pendlere er naturligvis oppgitt. Togene er temmelig fulle etter at de nå går til Kongsvinger. Dette må vi gjøre noe med. Vi må ha nok sitteplasser og hyppighet.  Tilbudet skal være så godt at det sammen med annen kollektivtrafikk i korridoren bidrar til å avlaste vegnettet for trafikk. Reisetiden må reduseres. Målet er under 1 time mellom Oslo og Kongsvinger og 40 minutter mellom Oslo og Årnes. Regiontogene skal stoppe på de tyngste stasjonene. Øvrige stasjoner betjenes av lokaltog.

Kongsvingerbanen er viktig for å utvikle vår region. Med en sterk befolkningsvekst i flere av kommunene langs banen er det helt nødvendig å utvikle et bedre kollektivtilbud for å avlaste et allerede belastet vegsystem. Det er viktig å gjøre banen attraktiv og være rustet til å møte fremtidens behov.