Store
trafikkstrømmer går hver dag over grensen mellom Akershus og Oslo. Kollektivsystemet både jernbane, T-bane og buss er radielt rettet. Å reise kollektivt er mest hensiktsmessig
for de som bor i nærheten av stasjoner og holdeplasser eller langs
matebusslinjer som korresponderer med de radielle kollektivlinjene. For de som
ikke bor slik til, er bruk av kollektivtransport betydelig mer tidkrevende, og
bilen er som oftest det foretrukne transportmiddelet på hele reisen, på tross
av at store deler av reisetiden kan tilbringes i bilkø. Innfartsparkering gir
mulighet for å kombinere bil med kollektivreise.
I
Norge brukes begrepet innfartsparkering som betegnelse på alle P-anlegg som er
lokalisert ved stasjoner og stoppesteder for å betjene de kollektivreisende.
Noen steder benyttes i stedet den internasjonale betegnelsen P+R («park and
ride) Begrepet er ikke entydig. For de kollektivreisende spiller det liten
rolle hva P-plassene kalles, hvis de dekker et behov for å kombinere bil med en
kollektivreise.
Fylkeskommunen tok initiativ høsten
2012 for å samordne det langsiktige arbeidet med innfartsparkering. Fylkeskommunen
finansierer i dag de fleste nye P-tiltak for bil og sykkel i Akershus med
bompenger og ordinære fylkesveimidler, men det er transportetatene som står for
drift og vedlikehold. I tillegg investerer
JBV og Vegvesenet enkelte tiltak over statens budsjett. Oslo kommune finansierer
tiltak i Oslo kommune, men har en videre interesse i at innfartsparkering i
nabofylkene kan bidra til å styrke kollektivtilbudet slik at biltrafikken inn
mot Oslo reduseres.
Ruter,
Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor
i samarbeid utarbeidet et forslag til Strategi for innfartsparkering i Akershus
og Oslo. Forslaget ble lagt frem for Hovedutvalget for samferdsel i Akershus
fylkeskommune i møte 6. november som besluttet å legge forslaget ut til
offentlig ettersyn frem til 15. februar 2014. Formålet med dette arbeidet har
vært å få avklart målsettinger og prinsipper for videre utvikling av
innfartsparkering, samt å få en tydeligere ansvarsfordeling mellom offentlige
myndigheter.
I forslaget til
strategi vil man satse på P+R for sykkel for en gradvis økning av sykkel som
tilbringer til kollektivsystemet, særlig i de store knutepunktene med et
attraktivt kollektivtilbud og med begrenset kapasitet for biltrafikk. Man vil utvide
P+R for bil utenfor byområdet og de store knutepunktene, særlig langs
busskorridorene og ved jernbanestasjoner hvor P+R ikke fortrenger ønsket
byutvikling. I byområdene rundt Oslo skal P+R for bil utvikles som et
supplement for de som i ulike anledninger har behov for å bruke bil på en del
av reisen, f.eks. når man skal levere barn i barnehage eller har med tung
bagasje eller har nedsatt gangførhet.
Når P-kapasiteten er
sprengt, og det ikke er mulig å utvide på en enkel måte, anbefales det i
strategien at etterspørselen reguleres med pris før det investeres i kostbare
P-anlegg Det vil fort koste 250.000 kroner for en ny parkeringsplass. Er det da
riktig å subsidiere med gratisparkering eller skal man utvide med flere bussavganger.
Det hevdes at for å unngå at P+R erstatter korte gange- og sykkelturer, bør det
i tettbygde områder innføres en moderat brukerbetaling som dekker løpende driftskostnader
og oppsyn med P-anleggene.
I
stasjonsbyene og det tettbygde bybåndet ut fra Oslo vil nok P-anlegg som
betjener flere grupper slik som pendlere, arbeidstakere og besøkende gradvis
overta for den rollen innfartsparkering har i dag. Det kan bety at betegnelsen
innfartsparkering på lengre sikt
vil gjelde P-anlegg utenfor byområdene.
Det vil bli spennende
å lese høringsinnspillene på strategien til neste år. Det skal være en god
prosess i administrasjonen før man konkludere politisk på hva som er god
løsning for Akershussamfunnet.