Nei til kutt på 100 millioner

På tross av løfter om kollektivsatsing får Akershus et kutt på nesten 100 millioner per år fremover. Nytt forslag fra regjeringen får konsekvenser for tildeling av midler til kollektiv i Akershus. Vi har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer i de siste årene. Denne veksten blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen.

I kommuneproposisjonen for 2015 har Regjeringen foreslått nye kostnadsnøkler som brukes i utgiftsutjevningen i statsbudsjettet for 2015. Kostnadsnøklene består av kriterium med tilhørende vekter, og omfatter videregående opplæring, tannhelse, fylkesveg, kollektivtrafikk (buss/bane og båt/ferge). Gjennom kostnadsnøkkelen blir utgiftsbehovet for hver enkelt fylkeskommune beregnet. 

Akershus fylkeskommune taper totalt sett på innføring av de to nye delkostnadsnøklene for kollektivtrafikk, dvs. delkostnadsnøklene for buss/bane og båt/ferge. Akershus får et økt trekk i utgiftsutjevningen på mer enn 160 kr pr innbygger når endringene er fullt ut innført etter 5 år, dvs. over 90 mill. kr. 

Akershus taper mest på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for buss/bane (økt trekk i utgiftsutjevningen med over 140 mill. kr), men tjener på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for båt/ferge (et redusert trekk i utgiftsutjevningen med over 50 millkr sammenlignet med 2014-nivået). Totalt blir nettovirkningen av dette et økt trekk i utgiftsutjevningen for Akershus på 90 mill. kr når endringene er fullt ut gjennomført etter 5 år. En 5-årig overgangsordning demper midlertidig det økonomiske tapet. Innføringen av nye kostnadsnøkler gir 1/5 effekt hvert år i 5 år. 

De nye kriterier i delkostnadsnøkkel for buss/bane er: 
- innbyggere 6-34 år
- innbyggere pr km offentlig vei
- innbyggere bosatt spredt

Den nye delkostnadsnøkkel for buss/bane fanger derfor ikke opp at fylkeskommuner får økt finansieringsbehov når man har vekst i kollektivtrafikkpassasjerer. I modellen regnes kun innbyggere 6-34 år med. I Akershus reiser også personer over 34 år kollektivt. Videre legges det vekt på innbyggere pr. km offentlig vei. Dette kriteriet fanger dårlig opp at mange av arbeidsreisene i Akershus krysser grensen over til Oslo. Innbyggere bosatt spredt: Her får ikke Akershus mye uttelling. Gjennom massiv satsing i Oslo og Akershus er folks reisevaner endret, slik at de reiser mer kollektivt. Modellen fanger ikke dette godt nok opp.

Akershus har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer på 42 prosent i de siste årene. Om denne positive trenden fortsetter, blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Akershus fylkeskommune får da et økt finansieringsbehov, gjennom tilskudd til Ruter fordi flere passasjerer, koster. En hver ny passasjer koster 10 kroner. Problemet er at rammetilskuddet fra staten blir fordelt ut i fra mer statiske kriterier i kostnadsnøkkelen. Det er derfor viktig at ønsket utvikling i kollektivbruk må sikres økt statlig finansiering. 

Vi vil derfor jobbe mot Storting og regjering for å motvirke dette kuttet.

Vil ha mer gang- og sykkelvei

I Akershus har vi en felles politisk enighet om at alle farlige skoleveger skal trygges de neste 10 årene. Det er derfor et betydelig press for bygging av gang- og sykkelveier. Akershus fylkeskommune er i den forbindelse helt avhengig av Statens vegvesens prosjekt- og byggherrekapasitet.

Etter trykk fra oss har Statens vegvesen nå fått økt sin byggherrekapasitet i 2014, og vil opprettholde denne kapasiteten framover. Det gjør at vi i 2014 bruker årets bevilgning, samt at vi er godt i gang med å ta igjen etterslep. Prognosen typer på at ca. 120 millioner kroner av etterslepet vil bli tatt igjen i 2014.  

I september ble 10 årsplanen for trygging av skoleveier vedtatt, og det er denne som legges til grunn for videre arbeid med trygging av skoleveger i Akershus. Endelig prioritering av skolevegprosjekter for perioden 2015 – 2018 vedtas i Samferdselsplanens handlingsprogram 2015 – 2018.  I praksis betyr vedtaket en økt, strukturert og langsiktig satsing på utvikling av gang- og sykkelveger i Akershus, noe som er i tråd med både tidligere vedtak i Akershus fylkeskommune og Nasjonal transportplan 2014 – 2023 med målet om at «veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Det kommer til å bli foreslått investeringer på kr 218 mil. for 2015, kr 275 mil. for 2016, kr 157 mil. for 2017 og kr 108 mil. for 2018 til gjennomføring av konkrete prosjekter langs med fylkesveier eller i forbindelse med bygging av fylkesveier. Gjennom den årlige rulleringen av Samferdselsplanens handlingsprogram kan disse tallene endre seg i forbindelse med at vedtatte prosjekter kan bli forsinket eller nye prosjekter kan bli vedtatt i 2015 og fremover.

I tillegg til dette kommer også kr 10 mil. i ekstrabevilgninger gjennom Oslopakke 3-midler til planlegging av gang- og sykkelvegtiltak. Rapporten «Trygging av skoleveger» viser blant annet 78 høyt prioriterte strekninger med en totallengde på 90 km på fylkesveinettet i Akershus med behov for tryggingstiltak, som er fordelt på Romerike med 50 strekninger, Follo med 24 og Asker/Bærum med 4 lenker. Kostnaden ved å bygge ut alle de røde lenkene er grovt beregnet til kr 2,3 mrd.

Med andre ord; vi følger opp med mer penger til gang- og sykkelvei noensinne og har en systematisk plan for utbyggingen.

En spennende politisk høst

Etter en flott sommer og høst er det ingen tvil om at vinteren står for døren. Selv om det nok er travelt for oss alle i hverdagen er må vi se på oppgavene for neste år. I 2015 er det valg igjen.

Jeg vil derfor minne om de fantastiske mulighetene som det ligger i å bli listekandidat og folkevalgt. Mangfold er bra, og politikken trenger mange ulike stemmer skal det bli gode vedtak. Det trenges trengs om kommunen og fylke skal bli bedre. Det er mange som kan tenke seg å stå på liste eller å være medlem i styre. De trenger bare å bli spurt. Og så er jeg allerede glad og inspirert av at faktisk mange vil stå på kommunevalglister og bli med på laget.

Nå i oktober var endelig en av de store milepælene i kollektivtrafikken på plass. Vi åpnet nå de tre siste stasjonene Kolsåsbanen helt fram til Kolsås. Det har vært mye jobb og det har kostet hele 2,9 milliarder, men desto mer moro å se at den er ferdig. Vi jobber nå videre med Fornebubanen og Ahus/Romeriksbanen. Vi må tenke langsiktig og det vi ikke bygger nå vil vi angre på at vi ikke fikk på plass.

I disse dager har også statsbudsjettet blitt lagt fram. Jeg synes at budsjettet ikke har en god nok sosial KrF-profil. Men heldigvis er KrF og Venstre i en nøkkelposisjon på Stortinget slik at vi faktisk kan påvirke resultatet.  Stortinget har fått større betydning enn det hadde med en rødgrønn flertallsregjering. Det er overraskende mange som nå sier at de håper at vi kan hjelpe dem, men jeg må jo si det er snålt når man møter representanter fra H og Frp som sier dette.

Akershus har sterk befolkningsvekst og forventer en enda større vekst i årene som kommer. Med vekst kommer også store infrastrukturutfordringer. Dette er fullstendig tilsidesatt i dette budsjettet. Det er litt overraskende at man fremover vil få mindre penger til kollektiv med den nye regjeringen. Min største bekymring er hvis ambisjonen er å reversere kutt, så har man egentlig ikke vunnet noe seier, men man står på stedet hvil.

Vi får en spennende høst med mange muligheter til å påvirke. Målet må være å gjøre hverdagen bedre for vår neste slik at det faktisk betyr noe for både lokal- og storsamfunn at man er med på å bestemme.

En riktig god høst til dere alle!

Det gode håndverket!

Denne uken hadde jeg gleden å hilse til nye mestere i den flotte Laugsalen på Håndverkeren i Oslo i regi av OHIF. Etter flere år med fagutdanning er mesterbrevet selve kronen på verket innen en solid yrkesutdanning.

Mesterbrev er en garanti for kvalitet, godt håndverk og god utførelse av faglig arbeid – altså et kvalitetsstempel som gir kundene trygghet. For personer med fagbrev eller svennebrev er det å ta mesterbrev en karrierevei som sikrer at fagfolk bli i faget sitt.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. En grunnleggende idé er å gi best mulige vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger. Vi er stolte over at så mange får utdelt sine mesterbrev.

Mesterbrevene er en garanti for at kompetanse videreføres og videreutvikles. Det handler ikke bare om fagkunnskap men også om fagstolthet. Det er en skreddersydd lederutdanning, som holdes oppdatert og dermed øker yrkesfagenes og yrkesutøvelsens status. Mesterbrev er en utdanning for de som ønsker å etablere og drive egen bedrift. Mesterbrevordningen er også en garanti for en god lærlingeordning, samfunnsansvar og rekruttering.

Mesterbrevordningen trådte i kraft i 1987. Lov om mesterbrev avløste da håndverksloven. Samtidig med at lov om mesterbrev ble innført, ble det også utviklet en ny mesterutdanning. Den nye loven gir mestertittelen lovbeskyttelse, slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester. Da loven ble innført var det 44 fag som ble lagt inn i ordningen, i dag er det 73 fag under ordningen.

Det er en krevende prosess som ligger bak. Det er hardt arbeid, og slik bør det også være. Gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser at det var verdt innsatsen.

Uten godt håndverk ville ikke samfunnet fungert. Godt håndverk krever solide fagkunnskaper, kvalitet og yrkesstolthet. Vi trenger nye gode håndverkere hvert eneste år og at mange unge ser de mulighetene som liggere i de forskjellige yrkesfagene.

Grenseløse muligheter

Gjennom alle tider har mennesker flyttet seg etter mat og utkomme.  Grenseområdene mellom Norge og Sverige fungerer som utvidede bo- og arbeidsregioner som gir økte muligheter til arbeid og inntekt.  

På norsk side finner vi grensekommuner og mange dynamiske omlandskommuner til Oslo – som har stor innpendling fra svensk side. Det er viktig for Region Värmland, Akershus og Hedmark fylkeskommuner at man gjør det man kan for å bygge ned grensehindre.

Etter det vi er kjent med løftes grenseoverskridende samferdselssamarbeid opp på den politiske dagsorden – med samtaler på ministernivå. Dialog på tvers av grensen for å bygge ned grensehindre og dermed bidra til vekst og utvikling er bra! På norsk side er den regionale togtrafikken et nasjonalt ansvar. Staten må ta ansvar for hele grensetrafikken – inkludert det regionale tilbudet Karlstad-Oslo. De løsninger som er forutsetning for å oppnå et velfungerende tilbud, må derfor løses av de som har ansvar for togproduksjon.

Hedmark fylkeskommune deltar i medfinansieringen av grensetrafikken Karlstad-Oslo 2013-2018 under forutsetning av at det kan videreføres et attraktivt reiseopplegg, som gjennom trafikktall viser at det anses velfungerende av brukerne. Dette er ikke tilfelle etter omleggingen fra og med desember 2012. På bakgrunn av dette ser vi at man må reforhandle avtalen.

Det er tre vesentlige momenter som må løses gjennom reforhandling:

- Gjennomgående tog

- Riktige tidtabeller

- Pris/billettering

I regjeringserklæringen er det nordiske samarbeidet vektlagt i flere sammenhenger. En

togforbindelse mellom våre to lands hovedsteder, som samtidig er grunnlaget for å utvikle
grenseområdet til et regionalt bo- og arbeidsmarked, må være et godt praktisk samarbeidsprosjekt! Kostnaden for et bedret gjennomgående tilbud Karlstad-Oslo er skissert til ca. 6 mill. kroner, som man må fordele mellom Norge og Sverige.

Med dette ser vi frem til konstruktive og positive tilnærminger fra politisk ledelse i Norge og Sverige for å bygge ned grensehindre og vise i praksis at vi får til et godt grensekryssende togtilbud!

Tomas Riste

Ordförande, Region Värmland

Anne Karin Torp Adolfsen

Fylkesråd, Hedmark Fylkeskommune

Lars Salvesen

Fylkesvaraordfører, Akershus Fylkeskommune

Ungdom og psykisk helse

Nylig hadde jeg gleden av å ønske ungdomsnettverket ØstsamUng velkommen til Akershus-. Nettverket holder samlinger to ganger i året der opptil fem ungdommer fra ungdomsmedvirkningsorganer fra hvert av østlandsfylkene. Tema for møte var psykisk helse og ungdom.

Et svært aktuelt område.  UngData-undersøkelsen 2013 viser en veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Men: omfanget av psykiske helseplager øker. Stress.

Dette er også løftet fram den 10. oktober på Verdensdagen for psykisk helse. Tema i år er «Hverdagsstress og psykisk helse. Se hverandre - senk skuldrene». 

Jeg mener at skolehelsetjenesten er en svært viktig aktør i å forebygge psykiske problemer hos ungdom, lavterskel, til stede.  Det er en kommunal oppgave, men i Akershus vedtok Fylkestinget at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Det ble tilført 10 millioner kroner pr. år for å gjennomføre dette. Fast ordning fra og med skoleåret 2012-13.

I tillegg vil jeg nevne miljøarbeidere som er nyttig for å fange opp og følge opp de elevene som ikke selv oppsøker hjelp. Trygghet. Redusere frafall. I samarbeid med skolens øvrige ansatte og skolehelsetjenesten. I Akershus setter vi av 7 millioner i året til miljøarbeidere.

Sist, men ikke minst VIP-prosjekt: «Veiledning og informasjon om psykisk helse».  De fleste skolene i Akershus har gjennomført VIP-prosjekt: «Hensikten med VIP er å øke VG1-elevenes kompetanse og bevisstgjøring i forhold til psykisk helse».

Vi trenger gode tilbud for våe ungdommer og jeg er glad for at Akershus fylkeskommune er opptatt av dette.