Å planlegge for fremtiden

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden?

Jeg synes at Raumnes på en god måte har belyst plansamarbeidets arbeid med framtidig vekst i regionen, men jeg er uenig med Raumnes leder den 28. august om at dette er Stortingets opplegg. Selv om det var Stortinget som i 2008 Ot.prp.nr. 10 (2008-2009) påla Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles regional plan for areal og transport er det i realiteten Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som er eiere av planen og som sitter i styringsgruppen.

Vi har lykkes med en kollektivvekst på 40 prosent de senere årene, men i følge Statens vegvesen vil man få en 40 prosent økning i biltrafikken hvis vi fortsetter som før. Det viser at en kursendring er nødvendig, ikke bare for regionen, men også for å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. Målet er en felles strategisk plattform for Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, kommunene i Akershus og staten for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen.

Jeg er helt enig at vi må satse på Kongsvingerbanen, men planen er med hensikt ikke en Nasjonal transplan (NTP) eller en Oslopakke 3 da de skal følges opp på en annen måte. Det betyr ikke at planen ikke er viktig, tvert i mot.

Veien videre er at Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vedtar høringsutkastet nå i høst før det sendes på høring til alle relevante aktører for videre behandling. Her er det viktig at kommunene kommer med tilbakemeldinger. Endelig vedtak forventes november 2015. Planperioden går frem mot 2030, med perspektiv mot 2050. Planen skal være robust for en usikker fremtid, samtidig som den må tilpasses og videreutvikles i kommende rulleringer.

 Viktigst i denne omgang har vært å få en felles forståelse av de viktigste utfordringene og prioriteringene, med utgangspunkt i det utbyggingsmønsteret og transportsystemet vi har i dag. Ved å samarbeide kan vi utnytte mulighetene veksten gir. Vi må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må løses av kollektivtilbud, gåing og sykling.

Sendt til Raumnes som svar på leder 28.august.

Folkehelse i Akershus

Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss har konsekvenser for folkehelsen. Det handler kort sagt om det gode liv og hvordan vi legger til rette for en utvikling som fremmer helse, en utvikling som gjør at vi holder oss friske, en utvikling som gjør oss bedre i stand til å leve et godt liv.

Nylig markerte vi Romeriksløftet på en et folkehelseseminar i forbindelse med friidretts NM på Jessheim. Fylkeskommunen skal tenke folkehelse i alt vi gjør, og vi skal bidra til å fremme god helse i hele Akershus. Vi skal understøtte kommuner og frivillige organisasjoners folkehelsearbeid med mål om at Akershus skal være et godt sted å bo og leve for alle!

Vi er opptatt av å koble kommunale og regionale planer, slik at disse i større grad bygger opp under hverandre i arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Vi tar et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over helsetilstanden i befolkningen i Akershus, og vi tilrettelegger for erfaringsutveksling og dialog mellom alle som jobber med folkehelse i fylket vårt.
Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Dersom vi skal lykkes må vi arbeide på tvers av sektorer, og ta et felles ansvar på tvers av forvaltningsnivåer, i både frivillig, privat og offentlig sektor. Alene oppnår vi svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller. Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.Samtidig skal vi arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør.

Folkehelseloven er tydelig på at lokale forhold og utfordringer skal brukes som grunnlag for å sette mål og planlegge tiltak. Statistisk sett skårer Akershus gjennomgående godt både når det gjelder levekår og helsetilstand i befolkningen. Vi har eksempelvis mindre frafall fra videregående skole, generelt høyt utdanningsnivå, få arbeidsledige, færre uføretrygdede under 45 år og mindre problemer relatert til hjerte- og karsykdommer enn i landet som helhet.

Det dette overordnede tallmaterialet derimot ikke viser, og som er det er viktig å være bevisst, er de store helseforskjellene vi har mellom fylkets ulike regioner og kommuner, og også store ulikheter innad i de enkelte kommunene. I det positive overordnede bildet vi ser for Akershus skjuler det seg til dels store sosioøkonomiske ulikheter.

For eksempel når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen ser vi regionale forskjeller i Akershus. I Asker og Bærum har nesten dobbelt så mange høyere utdanning enn på Romerike.

De største forskjellene mellom folk internt i samme kommune når det gjelder inntektsnivå, finner en imidlertid ikke på Romerike men i Asker og Bærum. Og Gjerdrum og Nittedal har de laveste arbeidsledighetstallene i fylket sammen med Oppegård og Asker. Nes og Hurdal topper statistikken når det gjelder ungdomsledighet, mens flest voksne uten arbeid bor i Skedsmo og Eidsvoll. Romerikskommunene, med unntak av Nittedal, topper også den negative statistikken når det gjelder psykiske lidelser, kols, diabetes og fysisk inaktivitet. På Øvre Romerike og i Aurskog-Høland finner man dessuten flest barn og unge med hull i tennene.

Akershus fylkeskommune har gjennom flere år bevilget betydelige midler til styrking av skolehelsetjenesten i de videregående skolene,  gjennom et samarbeid med kommunene om forsterking av helsesøstertjenesten. Vi har nå i tillegg igangsatt et 3-årig forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med sikte på å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen. Vi har en egen tilskuddsordning for utvikling av gode skolemiljø på de videregående skolene våre, og vi har styrket budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger på de ulike videregående skolene.

Fylkeskommunen forvalter også en rekke tilskuddsordninger knyttet til folkehelse som frivillige lag og foreninger i Akershus kan søke på. Noen eksempler er:

•                    Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som Skal fremme fysisk aktivitet blant inaktive og jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse.

•                    Tilskudd til skilting og merking av stier og løyper i Akershus. Informasjon, skilting og merking skal øke ferdsel i friluft der folk bor.

•                    Tilskudd til integreringsfremmende tiltak i lokalsamfunnet. Skal bidra til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike etniske grupper i befolkningen.

•                    Utviklingsmidler til folkehelseprosjekter. Skal understøtte gode og nyskapende tverrsektorielle folkehelseprosjekter i fylket. Det er gjennom denne siste tilskuddsordningen at fylkeskommunen i år har gitt tilskudd til prosjektet Romeriksløftet.

 

Velkommen til Akershusskolen!

I dag er det skolestart for over 22 000 elever i videregående opplæring i Akershus og jeg fikk gleden av å ønsker nye elever på Nesodden videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Alle politikere fra alle partier er opptatt av at Akershusskolen skal være best mulig og tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. I Akershusskolen skal elevene ha best mulig kompetanse etter endt skolegang.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 84 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag. Nesodden videregående skole har gode resultater og skolen legger stor vekt på elevmedvirkning. Det bidrar til et godt læringsmiljø. Vi er heldige som lever i et land hvor vi kan være med å bestemme. Det er viktig at dere bruker muligheten dere har til å være med å påvirke.

Vi vet fra forskning og erfaring at profesjonelle lærere og ledere er viktig for læringen. Resultatene fra elevenes evaluering av undervisningen i 2013 viste at elevene opplever lærerne i Akershus som faglig dyktige og engasjerte i fagene sine.

Denne høsten starter et viktig kvalitetsarbeid på alle videregående skoler i Akershus. Satsingen på Den gode akershusskolen har som mål å forbedre elevenes kompetanse. Alle skoler skal jobbe med å utvikle skolen som organisasjon og utvikle opplæringen, og det skal utvikles standard for hva som skal kjennetegne en god undervisningsøkt.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Elevtallet vil vokse i årene framover, som betyr behov for flere elevplasser og nye skoler. Veksten i Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

 Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

 

 

 

 

 

Fremtidas skole

De tre siste årene har har jeg besøkt EnergyCamp. Det er alltid et morsomt oppdrag. Vi lever i en verden som er stadig skiftende, og behovet for fornybare energikilder som solceller og vindkraft vil øke i årene som kommer. Energy Camp er en fin måte for ungdom å oppleve magien i vitenskapen og prøve å løse dagens energiproblemer og ikke minst teste dem ut i virkeligheten.

De siste fire årene har man i slutten av skoleferien gjennomført Energy Camp på Hvam Videregående skole.  Energy Camp er for 14- og 15 åringer er interessert i å lære mer om energi og klimaspørsmål Målet er økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Dette lærer man ved blant annet å bygge biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer.

På årets camp var det over 60 ungdommer som deltok fra hele Akershus, men også andre fylker. Dette betyr en dobling av antall deltakere siden den første energileiren ble arrangert i 2011. Energy Camp er et godt initiativ, og jeg vil berømme alle de som har jobbet mot denne leiren. Dette er et flott samarbeid mellom lærere, kommuner og ikke minst med Canada da lærerkreftene hentes fra University of Alberta. Canada gjør det svært godt i internasjonale skolemålinger og det er ingen grunn til at ikke vi skal lære av de beste.

Det er også et mål å drive skoleutvikling og til å utvikle framtidas skole. I tillegg til Energy Camp arrangerer man også temadag for skoleledere, lærerkurs og en temadag om bruk av teknologi i undervisningen.

Målet er at campen vil gi deltakerne inspirasjon til å lære mer om realfag, naturfag, klima og miljø. Jeg tror at campen også kan få få betydning for utviklingen av Skole-Norge. Ikke bare for de ungdommene som bruker ei uke av ferien på dette tiltaket, men Norge trenger kloke hoder til å finne gode løsninger for framtida. Vi er nødt til å løse fremtidige problemer og denne type undervisning bidrar til å gi ungdommens kompetanse for fremtiden.

 

 

Unik forretningsmodell for innovasjon

Det er viktig å skape arbeidsplasser for at vi skal kunne opprettholde og utvikle vårt velferdssamfunn. Gjennom Akershus Teknologifond (ATF) er det skapt en helt ny forretningsmodell for å tilføre kapital til oppstartselskaper fra forskning. Ved å realisere aksjer i Norsk Innovasjonskapital vil Akershus få 100 millioner kroner som muliggjør finansiering av flere nye forskningsbaserte oppstartselskaper.

Akershus Teknologifond investerer i teknologi med utspring fra forskningsmiljøene i Akershus. Siden etableringen i 2008 har Akershus Teknologifond investert i flere små og mellomstore teknologi- og kunnskapsbedrifter, med fokus på selskaper i en veldig tidlig oppstartsfase. Disse selskapene klarer seg nå på egne bein slik at vi kan realisere aksjer i de selskapene som vi tidligere har satset på. Dette vi gi ytterligere finansiering av flere nye selskaper som er i en svært tidlig oppstartsfase.

Det er gledelig å se hvordan offentlig og privat kapital, i tett samspill med unike forskningsmiljøer, bidrar til næringsutvikling og vekst i Akershusregionen. Dette er en ny bærekraftig forretningsmodell som ytterligere vil forsterke mulighetene for næringsutvikling gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Det handler om å bidra til å løse en system- og markedssvikt i Norge og skape et mer internasjonalt næringsliv.

Akershus fylkeskommune, Kjeller Innovasjon og Siva SF utgjør et unikt samarbeid på Kjeller, der forskning og offentlig-privat kapital går hånd i hånd. Med sin innovasjonskompetanse kommersialiserer Kjeller Innovasjon ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv i regionen. Deretter utvikler Akershus Teknologifond selskapene videre og bidrar i en kritisk oppstartsfase. Deler av porteføljen kjøpes så av NIK-fondene, som akselerer utviklingen, og bidrar til verdivekst. I siste fase blir selskapene solgt, og kapital blir reinvestert.

Dette samarbeidet bidrar til at resultater av forskning kommer samfunnet til gode. Denne unike fondsstrukturen har nå bevist at forskningsbaserte selskapsetableringer leverer betydelig verdiskaping. Nå kan vi tilbakeføre ressurser og kapital til nye prosjekter og selskaper fra forskningsmiljøene.

Dette bekrefter at det er fullt mulig å koble forskning og kapital i kombinasjon med næringspolitiske ambisjoner i fylket. 

Forhåpentligvis vil flere aktører komme etter og velge Akershusløsningen som har vist seg å gi gode løsninger for å skape nye arbeidsplasser.

Akershus vokser, utfordringer og muligheter

Folketallet i Akershus øker stadig og var på 576 000 pr. januar 2014. Befolkningsveksten og et økende transportbehov gir utfordringer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Befolkningsveksten i Akershus krever en helhetlig samferdsels- og miljøpolitikk. Men det er også spennende utviklingsmuligheter for akershussamfunnet.

I årene framover blir det behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet både for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Samtidig som veksten skal håndteres, skal vi redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Fossilt drivstoff må byttes ut til fordel for biler og busser med null eller lavt utslipp.

Det gjøres mange gode grep innenfor samferdsel. Antall passasjerer i regionbuss, tog og båt i Akershus vokser hvert år og veksten er større enn veksten i biltrafikken.  Den jevne veksten i kollektivtrafikken som vi har sett de siste årene er gledelig, og noe vi vil fortsette å stimulere til.

Utfordringen nå er å skaffe tilstrekkelig finansiering til de store kollektivutbyggingene vi står overfor. Fornebubanen er under planlegging og skal bygges, det samme gjelder Ahus-banen. Det vil kreve betydelig bidrag fra staten og private aktører. I tillegg skal også ny E18 bygges fra Oslo til Asker.

Det er gjort et omfattende arbeid for å framskynde planlegging av aktuelle gang- og sykkelveiprosjekter i Akershus. Vi har lagt trykk på for en raskere bygging av gang- og sykkelveier, og bevilget ekstra midler til det gjennom økonomiplanen. Vedlikeholdsbehovet på fylkesveiene vil også framover kreve betydelige ressurser. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus vil, når den er vedtatt høsten 2015, legge viktige føringer for arealbruk og transportløsninger i region.

Vi har også satt oss et ambisiøst mål om å redusere klimautslippene til halvparten av nivået vi lå på i 1990 innen 2030. Akershus fylkeskommune er en drivkraft i innføring av hydrogen som drivstoff, og har våget å gå foran og vise vei. Vi har nylig vedtatt en strategi for tidlig innfasing av hydrogen i regionen, og etablert et strategisamarbeid med Oslo kommune. Teknologien innen hydrogen har kommet langt, men målene kan ikke nås uten økonomiske midler og politisk vilje.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Akershus har aldri hatt flere elever i videregående skole enn i 2013 på godt over 21 000. En systematisk satsing på det nasjonale Ny GIV-prosjektet har gitt resultater. Langt flere elever enn tidligere fullfører og består fagene i løpet av et skoleår. Det vil si hele 83 prosent. Med andre ord Akershus er godt over landsgjennomsnittet, og elevene har gode læringsresultater.

Å hindre frafall har lenge vært høyt på den politiske dagsorden, og tiltak og prosjekter gjennom flere år har gitt gode resultater. Arbeidet for at flest mulig består fortsetter med målrettet innsats. Det systematiske arbeidet videreføres gjennom satsingen på «Den gode Akershusskolen». Over 2 600 lærlinger har lærekontrakt, men overgangen fra skole og ut i lære er en kontinuerlig utfordring. Befolkningsveksten vil kreve flere elevplasser de neste 20 årene, og dermed behov for nye videregående skoler.

Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat, men mye tyder på at veksten i norsk økonomi vil bli mindre de kommende årene. Dette vil gjøre det nødvendig med strammere prioriteringer framover.  Det er derfor viktig at veksten kan møtes med nye tiltak og ikke kutt. Fylkeskommunen har ansvar for viktige oppgaver på flere samfunnsområder. Det er viktig å sikre kompetente og motiverte medarbeidere som bidrar til god oppgaveløsning på alle områder. Det gir oss muligheter til å utvikle enda bedre løsninger for innbyggerne i framtiden.

Togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll

Åpent brev til samferdselsministeren   

Vi kan ikke ha flere utsettelser for togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll

Persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll stasjon står og faller på ferdigstillelse av vendesporet på Eidsvoll stasjon. Nå står maskinene der, arbeidsfolkene er på plass, de kan gjøre jobben, men får ikke lov. Det vil være både upraktisk og svært fordyrende om arbeidet ikke gjøres ferdig nå.

Fram mot desember 2014 arbeides det på Eidsvoll stasjon, men paradoksalt nok inngår ikke ferdigstilling av vendesporet for Dal-pendelen. Dette vendsporet må på plass før persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll, og dermed mellom Eidsvoll og Jessheim, kan gjenoppstå. Grunnarbeidene er gjort og signalsystemet er på plass og testet, men sviller, skinner og kjøreledning ligger ikke inne i prosjektet per i dag. Å ferdigstille dette vendesporet samtidig med resten av Eidsvoll-prosjektet, er det mest rasjonelle og ikke minst det mest kostnadseffektive. Å gjøre det nå, i stedet for en fordyrende stykkevis-og-delt-utbygging seinere, er uten tvil det mest fornuftige.

Både Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune har ved en rekke anledninger bedt om at persontogtrafikken på Hovedbanen mellom Dal og Eidsvoll gjenopprettes. Senest som et enstemmig vedtak i Hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune (Sak 22/14, Innspill til samferdselsdepartementet):

«Akershus fylkeskommune har ved flere anledninger anmodet om at passasjertrafikken på Hovedbanen mellom Dal og Eidsvoll må gjenoppstå. Skal en i dag reise fra Eidsvoll til Jessheim med kollektiv, må en sette seg på en buss som tar dobbelt så lang tid som toget ville ha tatt. Resultat: Folk kjører bil. Romerike har den laveste kollektivandelen i Akershus. Et togtilbud mellom Eidsvoll og Jessheim vil være et positivt bidrag for å få flere til å reise kollektivt på Romerike. Og slik vil de store investeringene som nå er gjort på Eidsvoll stasjon utnyttes enda bedre. Akershus fylkeskommune ber derfor nok en gang om at persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll gjenopprettes.»

Eidsvoll og Ullensaker er av de sterkest voksende kommunene i landet, og Jessheim er i ferd med å bli en mellomstor by. Vi anser det som svært viktig å kunne reise kollektivt til slike steder. Raskt, effektivt og komfortabelt. Tog mellom Eidsvoll og Dal og dermed videre til Jessheim gir oss muligheter for akkurat det.

Vi anmoder derfor samferdselsministeren om å bidra til at alt arbeid på Eidsvoll stasjon gjøres ferdig nå, også vendesporet for Dal-pendelen.  

Med vennlig hilsen

Einar Madsen, Ap (ordfører i Eidsvoll)
Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for FrP, Akershus)
Vegard Ellingsen, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for H, Akershus)
Lars Birger Salvesen, Eidsvoll (fylkesvaraordfører i Akershus, KrF)
Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for SV, Akershus)