Et fylke i vekst

Akershus er et fylke i vekst. Vi er også barnas fylke Flest barn i Norge bor i Akershus. Dette innebærer både muligheter og utfordringer.

Vi må spille på lag for videreutvikle knutepunktene og skape levende by- og tettstedssentra hvor det er attraktivt for næringslivsaktører å etablere seg. Samtidig må vi bevare grønne lunger og jordbruksområder. Vi må bygge arealeffektivt, samtidig som transportsystemet knytter regionen sammen på en miljøvennlig måte.

Med en litt bred tilnærming er det innbyggernes liv i Akershus vi skal forsøke å gi best mulige rammer for. Vi har arealer, ressurssterke mennesker og en velstand som gjør dette mulig.

Akershusmesterskap i salgsfag

Nylig arrangerte Mailand vgs det første offisielle Akershusmesterskapet i salgsfaget sammen med Strømmen Storsenter, Akershus fylkeskommune, Worldskills Norge og Hovedorganisasjonen Virke. Skolekonkurranser er en underholdende og publikumsvennlig undervisningsform som vekker konkurranseinstinktet. Innen praktiske yrker får elevene god og realistisk trening i sitt fag og konkurransene er dermed også en god trening til eksamen.

Det var stas å få lov til å marker dette sammen med flotte representanter for de videregående skolene i fylket. De er et viktig bidrag for fremtidens stadig voksende behov for nye dyktige medarbeidere i salgsfaget.

Fire av landets største kjøpesentre ligger i Akershus. Det største kjøpesenteret er Strømmen storsenter som er et fremoverlent kjøpesenter. Her får elevene en god opplæringsarena for å øve opp sine kvalifikasjoner innen salgsfaget. Varehandelen i Strømmen storsenter er den virkeligheten salgfagseleven skal ha kompetanse på.

Noen trender viser til at store utvalg blir stadig viktigere for oss som handler. Verden har kommet tettere innpå, ikke minst via nettet, og dermed ønsker kundene et bredt og variert utvalg. Det innebærer at det blir de store handelsstedene som Strømmen storsenter som tar markedsandeler og vinner kampen om kundens oppmerksomhet.  At verden er blitt mindre og forbrukerne mer opplyst gjør at salgsfagsmedarbeideren må kunne mye om salg, reklamasjon og kundeservice. 

Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få medvirke til at varehandelen får relevante og kvalifiserte fremtidige salgsfagsmedarbeidere.  Vi lar oss imponere over innsatsviljen som må være tilstede for å kvalifisere seg til fylkesfinale i denne skolekonkurransen.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet læringsmiljø er noe man kan lære mye av. Det gjør en rustet til arbeidslivet, og jeg er overbevist om at næringslivet vil få stor glede av den erfaringen. Jeg er som politiker i Akershus opptatt av at opplæringen skal være relevant for et fremtidig næringsliv og for en kommende arbeidsgiver.

 

 

Idretten viktig for Akershus

Nylig hadde jeg gleden av å hilse det 11.ordinære idrettskretsting i Akershus idrettskrets.  De er en svært sentral samarbeidspartner for fylkeskommunen og en viktig aktør i Akershussamfunnet. Når man ser hvilken rolle idretten har i Akershus er det lett å bli både glad og imponert. Totalt er det i overkant av 236 000 medlemskap som sørger for liv og røre, idrettsglede, fellesskap og personlige seiere hver eneste dag.

I dette arbeidet er det et stort behov for lokale ildsjeler, men også regionale ildsjeler for å utvikle og ivareta dette arbeidet. Akershus idrettskrets sørger for å fremme idretten i Akershus på en god måte. De sørger for å bygge kompetente og sterke idrettslag, og er alltid på hugget for å bygge rett anlegg på rett sted. Dere setter stadig nye og stolte fotavtrykk etter dere.

I løpet av året skal Akershus utarbeide en regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv helt fram til 2030.  Om skal vi lykkes med en regional satsing er vi helt avhengig av å spille godt på lag sammen. I planen vil vi trekke frem nye samarbeidsløsninger på tvers av kommuner, idretter og fagområder.

Sammen har vi blant annet utarbeidet et betydelig kunnskapsgrunnlag som skal hjelpe oss med å gjøre riktige valg og prioriteringer.  Kunnskapsgrunnlaget tydeliggjør hvilket imponerende arbeid som gjøres, men tydeliggjør også hvilke utfordringer vi må løse sammen. En av de viktigste utfordringene fremover er å tilrettelegge for at de som ønsker å være i fysisk aktivitet, organisert eller uorganisert, har tilstrekkelig med anlegg og områder for dette.

I 2016 har Akershus satt ny rekord for verdien av anlegg som søker om spillemidler. Den totale kostnaden for disse anleggene er til sammen ca. 2,4 milliarder, med en godkjent søknadssum på 430 millioner kr. Idretten selv står for anleggsinvestering på om lag 680 millioner kroner og søker ca. 150 millioner i spillemidler. I 2015 mottok fylkeskommunen totalt 102 millioner kr og var det første fylket i Norge som passerte en tildeling på 100 millioner. Akershusidretten har en stor del av æren for dette. Hva spillemiddelbeløpet blir i år gjenstår fortsatt å se, men vi forventer en økning fra 2015.

En av utfordringene i årene som kommer blir det store gapet mellom søknadssum til spillemidler og det beløpet fylket får til disposisjon. Etterslep kombinert med befolkningsvekst og stadig nye trender og preferanser er utfordringer vi må løse sammen mot framtidens Akershus. Her kan vi sammen utgjøre en viktig rolle gjennom god og riktig anleggsutvikling. Fylkeskommunen ønsker i større grad enn tidligere å invitere AIK med i den årlige prosessen for tildeling av spillemidler.

Foruten å bidra til styrket folkehelse og det gode liv for flere hundre tusen innbyggere utgjør idretten en betydelig økonomisk faktor i Akershus. Det kunne vært interessant å vite verdien av alle turneringer, kamper og treninger. Varehandel og sportsbransjen omsetter for milliarder bare i Akershus, det samme gjør alle store og små entreprenører som bistår i både drift og bygging av idrettsanleggene. 

Her er det fortsatt en jobb å gjøre i å tydeliggjøre også dette samfunnsbidraget, da det fortsatt er et stort potensial i utvikle nye næringer og arbeidsplasser i Akershus gjennom arrangementer, turneringer og drift av både klubber og idrettsanlegg. Idretten setter stadig nye fotavtrykk etter seg og gjør en viktig jobb med å utvikle akershussamfunnet.

                                                       (Foto: Johan Conradson)

 

Vi trenger fagarbeidere

Vi har et underskudd på fagarbeidere her i landet. Med flere dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida. Derfor har Akershus fylkeskommune utarbeidet en strategi for et yrkesfagløft og følger opp den nasjonale satsingen på dette området. Vi har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger og et stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.

Nylig hadde jeg derfor gleden av å ønske velkommen til årskonferansen for opplæringskontorene. Dette er en viktig møteplass for alle dere som gjør en god jobb for yrkesopplæringen og lærlingene våre.

I yrkesfagløftet ønsker vi å forsterke fag- og yrkesopplæringens omdømme. Vi skal framsnakke yrkesfagene, både i vår egen organisasjon og blant våre samarbeidspartnere. Vi ønsker å opprettholde det engasjementet og den interessen rundt yrkesfagene som vi ser i samfunnsdebatten.

Blant våre samarbeidspartnere står opplæringskontorene helt sentralt. Deres arbeid og innsats er helt avgjørende for at vi skal få flere lærlinger og læreplasser og få fagkompetansen dimensjonert etter arbeidslivets behov. Av de ca. 2 500 løpende lærekontraktene i Akershus er ca. 1 500 gått gjennom opplæringskontorene. Vi ønsker oss flere.

 Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeierne.  Rekrutteringen til yrkesfagene starter allerede på ungdomsskolen. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen i kommunene.

 
Lærebedriftene gjør en god jobb. Av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøve. Gjennomføringsprosenten har ligget på mellom 93 og 95 prosent de siste fem årene.
Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en praksisnær opplæring som er relevant for arbeidslivet og foregår i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

En strategi og tiltaksplan i yrkesfagløftet betyr ikke at jobben er gjort. Vi skal fortsette arbeidet med den gode akershusopplæringen. En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet både i skole og bedrift er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagens arbeidsliv. På den måten kan yrkesfagene få sin rettmessige status og respekt, slik at flere søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

    

Velg fagutdanning

Et moderne samfunn trenger alle typer kompetanse, og i Norge har vi et stort underskudd på fagarbeidere. Statistisk Sentralbyrå anslår faktisk at hvis vi ikke gjør noen grep nå vil vi ha en underdekning på 90 000 fagarbeidere om ti år.

Regjeringen har startet en stor satsing på fag- og yrkesfagutdanning, et såkalt yrkesfagløft, som skal sørge for at det blir mer attraktivt å velge yrkesfag, at fagopplæringen blir mer relevant og har god kvalitet, og ikke minst: at det skal finnes nok lærlingeplasser. 

I Akershus følger vi opp det nasjonale Yrkesfagløftet med våre egne mål i tillegg. Blant annet oppmuntrer vi kommunene til å opprette flere læreplasser, og har et mål om at minimum 100 nye kommunale læreplasser skal opprettes innen utgangen av året. I løpet av 2016 skal vi også tilby samme antall læreplasser i egne virksomheter på forskjellige kanter av fylket.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger, og vi er stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.  Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda er helt nødvendig for at vi skal kunne tilby en fullverdig fagopplæring.  

Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Hele 1710 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i Akershus i 2015. Til enhver tid har vi ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, her kan vi nevne elektriker- og tømrerfaget. Andre er små, kanskje bare med en eller to lærlinger, slik som smed- og hovslagerfaget. Totalt har vi over 117 lærefag representert i Akershus som gir en god bredde.

Forrige skoleår besto over 94 % av kandidatene sin fag- eller svenneprøve. Dette er svært gode resultater. Stadig flere gjør også som mange her og tar prøven som praksiskandidat– det vil si at de har dokumentert lang og allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og bestått den praktiske prøven. Til sammen er det 770 av dere, og dette tallet øker stadig.

Alle som mottar fag- eller svennebrev har jobbet hardt for å fullføre og bestå opplæringen og det ikke en bragd man ikke oppnår helt alene. Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen.

Norsk arbeidsliv er avhengig av god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere.

 

Ta vare på matjorda!

I går hadde jeg gleden av å være på det første årsmøte til jordvernforeningen for Oslo og Akershus. Akershus har noe av landets beste landbruksjord og jeg setter derfor pris på å få innblikk i jordvernforeningens arbeid og synspunkter. De målbærer verdier og ansvar for en helt grunnleggende produksjonskultur hvor utviklingen med sterk vekst virkelig berettiger en korrigerende «vaktbikkje».

 De fleste forstår at matproduksjon er grunnleggende viktig. Og de fleste forstår også at det er en sammenheng mellom produksjonsareal og produksjonsmengde. Derfor har jordvern høy prioritet i all arealforvaltning. Akershus og Oslo er det området i landet med sterkest vekst og har en rivende utvikling. 22 kommuner omkranser hovedstaden og gjør det krevende å trygge en helhetlig forvaltning av natur og landbruksverdier.

Avveiing av vekst og vern er en vedvarende utfordring som krever godt overblikk, høy kompetanse, klokskap og fasthet for å trygge fremtidsrettede bærekraftige avveiinger. Det er et politisk ansvar å gjøre de rette valgene. For å sikre at vi gjør det trenger vi nettopp foreninger som Jordvern Oslo og Akershus som løfter fram vesentlige aspekter og er pådrivere for debatt og stiller kritiske spørsmål.

3/4 av klimagassutslippene i Akershus kommer fra veitrafikken. Vi må redusere dette og trygge en utvikling hvor transporten tas med kollektiv, sykkel og gange. For å lykkes med dette må vi bygge mer konsentrert rundt tettstedene. Det kan også ta noe matjord. Planprosessen med vår nye regionale plan for areal- og transport viste at en videreføring av dagens arealutvikling i de 22 kommunene våre ville medført mer nedbygging og en veldig fragmentert og transportskapende utvikling.  33 prosent av nedbygging av matjord skyldes spredt boligbygging.

Fylkestinget skal ivareta mange vernehensyn; kulturminner, biologisk mangfold, friluftsliv og jordvern. Utfordringen er å prioritere langsiktig og bærekraftig i en tid med veldig kraftig vekst. Alle prognoser tilsier at veksten fortsetter. Dette må vi forholde oss til. Norge som nasjon har i lang tid hatt en omforent tilnærming for å trygge bosetting og aktivitet i distriktene.  På tross av en aktiv distriktspolitikk øker veksten i Oslo/Akershus formidabelt. Så dilemmaene vil øke. Derfor blir oppfølgingen a regional plan så viktig. Selv om planen sier at vekst skal gå foran vern i tettstedene, sier den også at vern skal styrkes utenfor tettstedene.

Og vekst går kun foran vern når tre viktige premisser er avklart. Dette er beskrevet slik i planen; Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern av landbruksjord i de prioriterte vekstområdene skal:

1. potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet være utnyttet
2. nye områder som ønskes tatt i bruk skal ha høy utnyttelse
3. en utvidelse av byggesonen anses helt nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområdene.

Så selv om den regionale areal- og transportplanen har foretatt en avveiing mellom vekst og vern i tettstedene, innebærer det ikke uten videre at landbruksjord kan vike i forhold til utbyggingsbehov. Det skal i så fall skje ut fra dokumenterte behov og prioriteringer. I en slik situasjon må meninger brytes og løsninger drøftes.  Vi trenger representanter som utfordrer og setter vern på dagsorden. Bare når slike stemmer kommer frem kan vi klare å belyse vesentlige aspekter og trygge gode avgjørelser.

 

 

Større og sterkere regioner

Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimatilpasning og folkehelse, krever mobilisering og stor innsats på tvers av sektorer. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet for større og sterkere folkevalgte regioner. Våren 2016 legges det fram en stortingsmelding om regionreform.  Akershus ønsker at man vurderer sammenslåing av fylker til større og sterkere regioner.  Rollen som regional samfunnsutvikler krever politiske avveininger og må ivaretas av det folkevalgte nivå som står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Dette vil sikre en åpen og involverende saksbehandling og bidra til at regionreformen også blir en demokratireform.

Større regioner vil gjennom regional planlegging kunne øve innflytelse over og se større helhet i løsning av oppgaver som strekker seg over større geografiske områder, eksempelvis innen arealbruk, samferdsel og kompetansebehov i arbeidslivet. Større regioner er likevel neppe et tilstrekkelig grunnlag for en styrket rolle som samfunnsutvikler, hvis dette ikke følges opp med oppgaver, makt og myndighet. Overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler. Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver.

I arbeidet med regionreformen utreder Akershus to alternativer; Østfold/Akershus og Østfold/Buskerud/Akershus. For begge alternativer åpnes det for å inkludere Oslo, dersom Oslo skulle ønske det.  Det er naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng og vil ta kontakt med Oslo for å diskutere sammenslåing.  Med så mange felles oppgaver som Oslo og Akershus har, er et fylke kanskje den beste løsningen. Befolkningsveksten krever gode felles løsninger både innen samferdsel, boligbygging, skoler og arbeidsplasser for å nevne noe.

Oslos er i utgangspunktet negative til å danne et felles fylke.  Uansett hvordan det går med Oslo vil vi fortsette prosessen for å se på om Akershus kan slå seg sammen med Østfold og Buskerud.  Vi kan samarbeide nært med Oslo, selv om de ikke blir felles fylke. Regionene rundt hovedstaden bør uansett finne sammen i felles utfordringer. Det vil også gjøre samarbeidet med hovedstaden lettere. 

Et samlet Storting og regjering har sagt at færre og større regioner er en forutsetning for at regionalt folkevalgt nivå skal fa nye oppgaver og vi er villige til a å ta ansvar og gjøre endringer for a styrke rollen som samfunnsutvikler. Samtidig har vi påpekt at det er nødvendig med endringer i rammebetingelsene for at regionene skal bli mer effektive i rollen. Større sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre strategiske valg og økte samordningsgevinster for nasjonen.