I går hadde jeg gleden av å være på det første årsmøte til jordvernforeningen
for Oslo og Akershus. Akershus har noe av landets beste landbruksjord og jeg
setter derfor pris på å få innblikk i jordvernforeningens arbeid og
synspunkter. De målbærer verdier og ansvar for en helt grunnleggende produksjonskultur
hvor utviklingen med sterk vekst virkelig berettiger en korrigerende
«vaktbikkje».
De fleste forstår at matproduksjon er grunnleggende viktig.
Og de fleste forstår også at det er en sammenheng mellom produksjonsareal og
produksjonsmengde. Derfor har jordvern høy prioritet i all arealforvaltning. Akershus
og Oslo er det området i landet med sterkest vekst og har en rivende utvikling.
22 kommuner omkranser hovedstaden og gjør det krevende å trygge en helhetlig
forvaltning av natur og landbruksverdier.
Avveiing av vekst og vern er en vedvarende utfordring som
krever godt overblikk, høy kompetanse, klokskap og fasthet for å trygge
fremtidsrettede bærekraftige avveiinger. Det er et politisk ansvar å gjøre de
rette valgene. For å sikre at vi gjør det trenger vi nettopp foreninger som
Jordvern Oslo og Akershus som løfter fram vesentlige aspekter og er pådrivere
for debatt og stiller kritiske spørsmål.
3/4 av klimagassutslippene i Akershus kommer fra
veitrafikken. Vi må redusere dette og trygge en utvikling hvor transporten tas
med kollektiv, sykkel og gange. For å lykkes med dette må vi bygge mer
konsentrert rundt tettstedene. Det kan også ta noe matjord. Planprosessen med
vår nye regionale plan for areal- og transport viste at en videreføring av
dagens arealutvikling i de 22 kommunene våre ville medført mer nedbygging og en
veldig fragmentert og transportskapende utvikling. 33 prosent av nedbygging av matjord skyldes
spredt boligbygging.
Fylkestinget skal ivareta mange vernehensyn; kulturminner,
biologisk mangfold, friluftsliv og jordvern. Utfordringen er å prioritere langsiktig
og bærekraftig i en tid med veldig kraftig vekst. Alle prognoser tilsier at veksten
fortsetter. Dette må vi forholde oss til. Norge som nasjon har i lang tid hatt
en omforent tilnærming for å trygge bosetting og aktivitet i distriktene. På tross av en aktiv distriktspolitikk øker
veksten i Oslo/Akershus formidabelt. Så dilemmaene vil øke. Derfor blir
oppfølgingen a regional plan så viktig. Selv om planen sier at vekst skal gå
foran vern i tettstedene, sier den også at vern skal styrkes utenfor
tettstedene.
Og vekst går kun foran vern når tre viktige premisser er
avklart. Dette er beskrevet slik i planen; Hvis utbyggingshensyn
skal gå foran vern av landbruksjord i de prioriterte vekstområdene skal:
- potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet være utnyttet
- nye områder som ønskes tatt i bruk skal ha høy utnyttelse
- en utvidelse av byggesonen anses helt nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområdene.
Så selv om den regionale areal- og transportplanen har
foretatt en avveiing mellom vekst og vern i tettstedene, innebærer det ikke
uten videre at landbruksjord kan vike i forhold til utbyggingsbehov. Det skal i
så fall skje ut fra dokumenterte behov og prioriteringer. I en slik situasjon må meninger brytes og løsninger drøftes.
Vi trenger representanter som utfordrer
og setter vern på dagsorden. Bare når slike stemmer kommer frem kan vi klare å
belyse vesentlige aspekter og trygge gode avgjørelser.