I dag starter togtrafikken vestover igjen. Den mest omfattende togstansen på Østlandet noen sinne er over. Jeg håper i det lengste at dette vil merkes til vinteren, men Jernbaneverket tror passasjerer vil merke lite til arbeidet som er utført i tunnelen og langs Drammensbanen. Siden 10. juli har Oslotunnelen vært stengt på grunn av omfattende vedlikeholdsarbeid.
Den store gevinsten vil for alvor merkes i 2012. Nationaltheateret stasjon har også vært stengt for togtrafikk, og arbeiderne har jobbet døgnet rundt i Oslotunnelen for å bli ferdige i tide. Selv om passasjerer ikke vil merke forskjellen med en gang, er det et omfattende arbeid som er gjort.
Kontaktledningen blir erstattet med en strømskinne som ikke kan falle ned. Borring for 1150 fester er gjort i sommer, men skinnen kommer opp neste år. Akseltellere, et nytt system som skal gi mindre signalfeil, blir også satt i drift senere.
mandag 9. august 2010
søndag 8. august 2010
EINAR HOLSTAD 60 ÅR
I dag Søndag 8. august fyller tidligere stortingsrepresentant Einar Holstad, Enebakk, 60 år. Legger ved Dagfinn Høybråthen sin omtale i anledning dagen.
Einar er blant dem som kan si har brukt ”halve livet” på politisk arbeid, og ha sine ord i behold med god margin. Det var i 1979 han ble valgt inn i Enebakk kommunestyre første gang, og med unntak av én periode var han kommunepolitiker i Enebakk helt fram til 2007.
Einar har vært både varaordfører og ordfører i kommunen, i tillegg til medlem av en flora av komiteer og utvalg som kun svært erfarne kommunepolitikere får oppleve. At bygningsrådet er en av disse komiteene, sier nesten seg selv, med tanke på hans bakgrunn som bygningsingeniør. Som ordfører på 1990-tallet frontet han blant annet kampen for en bedre kommuneøkonomi, og sto i spissen for det som ble kalt ”fattigkommunene”.
Under så vel Sentrumsregjeringen som Samarbeidsregjeringen under Kjell Magne Bondeviks ledelse møtte Einar fast på Stortinget som vararepresentant for Valgerd Svarstad Haugland. Han var medlem av så vel forsvarskomiteen som justiskomiteen, og møtte også i den utvidede utenrikskomiteen. Som justispolitiker kjempet han drabelig for opprettholdelse av lensmannsdistriktene og anskaffelse av helikopter til politiet, noe som ga ham tilnavnet ”rotorpolitisk talsmann”.
Einar har også brukt mye tid på organisasjonsarbeid til beste for KrF, ikke minst i lokallaget, der han har vært leder i svært mange år. I fylkespartiet har han vært både styremedlem, nestleder og fylkesleder i de fire siste årene. Å ramse opp alle de komiteer og utvalg i KrF han har deltatt i eller ledet vil bli altfor omfattende. Etter fylkestingsvalget i 2007 var han forhandlingsleder for KrF, og fikk i stand en god samarbeidsavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Selv ble han medlem av fylkeslandbruksnemnda, og var der til fylkeslandbruksnemndene ble nedlagt ved årsskiftet. Han er også leder for Akershus KrFs nominasjonskomité til fylkestingsvalget til neste år.
Etter stortingsvalget i 2005 gikk Einar tilbake til sitt ”egentlige” fag, og arbeider i dag som prosjektleder i et rådgivningsfirma innen bygg og anlegg. I tillegg har han sitt eget byggeprosjekt med ny hytte i Valdres, der fembarnsfaren har en ambisjon om å få plass til en stadig voksende skare barnebarn.
Både som politiker og person er Einar Holstad alltid klar og tydelig. Han tar gjerne en fight for de sakene han tror på. Jeg er glad for at Einar er en mann og en ressurs vi fremdeles kan regne med og ha glede av i KrF. Vi takker han for innsatsen i KrF så langt, og jeg gratulerer ham hjerteligst med merkedagen, og ser fram til fortsatt godt samarbeid.
Einar er blant dem som kan si har brukt ”halve livet” på politisk arbeid, og ha sine ord i behold med god margin. Det var i 1979 han ble valgt inn i Enebakk kommunestyre første gang, og med unntak av én periode var han kommunepolitiker i Enebakk helt fram til 2007.
Einar har vært både varaordfører og ordfører i kommunen, i tillegg til medlem av en flora av komiteer og utvalg som kun svært erfarne kommunepolitikere får oppleve. At bygningsrådet er en av disse komiteene, sier nesten seg selv, med tanke på hans bakgrunn som bygningsingeniør. Som ordfører på 1990-tallet frontet han blant annet kampen for en bedre kommuneøkonomi, og sto i spissen for det som ble kalt ”fattigkommunene”.
Under så vel Sentrumsregjeringen som Samarbeidsregjeringen under Kjell Magne Bondeviks ledelse møtte Einar fast på Stortinget som vararepresentant for Valgerd Svarstad Haugland. Han var medlem av så vel forsvarskomiteen som justiskomiteen, og møtte også i den utvidede utenrikskomiteen. Som justispolitiker kjempet han drabelig for opprettholdelse av lensmannsdistriktene og anskaffelse av helikopter til politiet, noe som ga ham tilnavnet ”rotorpolitisk talsmann”.
Einar har også brukt mye tid på organisasjonsarbeid til beste for KrF, ikke minst i lokallaget, der han har vært leder i svært mange år. I fylkespartiet har han vært både styremedlem, nestleder og fylkesleder i de fire siste årene. Å ramse opp alle de komiteer og utvalg i KrF han har deltatt i eller ledet vil bli altfor omfattende. Etter fylkestingsvalget i 2007 var han forhandlingsleder for KrF, og fikk i stand en god samarbeidsavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Selv ble han medlem av fylkeslandbruksnemnda, og var der til fylkeslandbruksnemndene ble nedlagt ved årsskiftet. Han er også leder for Akershus KrFs nominasjonskomité til fylkestingsvalget til neste år.
Etter stortingsvalget i 2005 gikk Einar tilbake til sitt ”egentlige” fag, og arbeider i dag som prosjektleder i et rådgivningsfirma innen bygg og anlegg. I tillegg har han sitt eget byggeprosjekt med ny hytte i Valdres, der fembarnsfaren har en ambisjon om å få plass til en stadig voksende skare barnebarn.
Både som politiker og person er Einar Holstad alltid klar og tydelig. Han tar gjerne en fight for de sakene han tror på. Jeg er glad for at Einar er en mann og en ressurs vi fremdeles kan regne med og ha glede av i KrF. Vi takker han for innsatsen i KrF så langt, og jeg gratulerer ham hjerteligst med merkedagen, og ser fram til fortsatt godt samarbeid.
lørdag 7. august 2010
Turisme i Akershus
Det har vært en spennende debatt og reportasjer om turisme i Akershus, både i mai og nå i sommer i RB. Akershus KrF har lenge vært opptatt av turisme i Akershus og etterspurt blant annet i interpellasjon en politisk plan for turisme. Dette jobber fylkeskommunen nå med og den kommer til behandling til høsten.
I den anledning sier Aps Sverre Myrli nylig i leserbrev til RB at han ikke er imponert over den jobben som Akershus KrF har gjort for nettopp å sette tursime på dagsorden. Til det er det er vel bare å si at Myrli sjelden er imponert over andre enn seg selv,
Det er faktisk en stor forskjell i reiselivstøtte fra Regjeringen sin side. En undersøkelse utført av Horwath Consulting viser at Nordland får over seks ganger så mye i offentlig støtte til reiselivsbransjen som det Akershus får. Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv
Undersøkelse på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige. Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner. Vi får mindre penger enn andre fylker. Det er en utfordring som vi må møte. Derfor må vi bruke de pengene vi får på en smart måte og det må brukes på en måte som også næringen ser fordeler av.
Vil avslutningsvis løfte fram RBs journalist Kaja Schau Knatten som i sommer sa følgende:
“En kan i alle fall ikke anklage Romerike for å være et kjedelig sted. På neste side får du en oversikt over museene Romerike har å by på. Ta turen selv, vær turist i eget rike, og la jungeltelegrafen gå. For meg blir kjærligheten til Romerike faktisk aldri større enn når jeg kjører rundt på jobb, og ser blå himmel med sommerskyer over solfylte, vakre åkre. Da slår hjertet et ekstra slag for flatbygdene."
I den anledning sier Aps Sverre Myrli nylig i leserbrev til RB at han ikke er imponert over den jobben som Akershus KrF har gjort for nettopp å sette tursime på dagsorden. Til det er det er vel bare å si at Myrli sjelden er imponert over andre enn seg selv,
Det er faktisk en stor forskjell i reiselivstøtte fra Regjeringen sin side. En undersøkelse utført av Horwath Consulting viser at Nordland får over seks ganger så mye i offentlig støtte til reiselivsbransjen som det Akershus får. Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv
Undersøkelse på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige. Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner. Vi får mindre penger enn andre fylker. Det er en utfordring som vi må møte. Derfor må vi bruke de pengene vi får på en smart måte og det må brukes på en måte som også næringen ser fordeler av.
Vil avslutningsvis løfte fram RBs journalist Kaja Schau Knatten som i sommer sa følgende:
“En kan i alle fall ikke anklage Romerike for å være et kjedelig sted. På neste side får du en oversikt over museene Romerike har å by på. Ta turen selv, vær turist i eget rike, og la jungeltelegrafen gå. For meg blir kjærligheten til Romerike faktisk aldri større enn når jeg kjører rundt på jobb, og ser blå himmel med sommerskyer over solfylte, vakre åkre. Da slår hjertet et ekstra slag for flatbygdene."
fredag 6. august 2010
Ikke økte kostnader i bomringen
Aften hadde et større oppslag om Fjellinjen i avisa 5.8. På forsiden skriver Aften: ”Fjellinjen innførte automatiske bomstasjoner: DOBLET UTGIFTENE”. Fjellinjen sier dette er direkte feil.
Det er ikke opp til Fjellinjen å beslutte på type bomstasjoner som skal benyttes, automatiske eller manuelle. Innføringen av automatiske stasjoner følger av en nasjonal strategi utarbeidet og vedtatt av Statens vegvesen Vegdirektoratet.
Det er også feil at våre utgifter er fordoblet som følge av innføring av automatiske stasjoner. Våre administrasjonskostnader har økt, men økningen har ikke sammenheng med innføringen av automatiske stasjoner. Våre administrasjonskostnader øker fordi vi i 2009 har flere stasjoner og langt flere kunder enn i 2007. Det betyr at vi må ha flere ansatte og dermed får vi høyere lønnskostnader.
Det er riktig at automatiske stasjoner har gitt oss økte kostnader til porto/fakturering. Men automatiske stasjoner har samtidig ført til at Fjellinjens kostnader med å leie inn personell til å bemanne stasjonene har bortfalt. Dette er en kostnadsbesparelse på 77 millioner kroner. Til sammenligning er økningen i porto/faktureringskostnader i samme periode på 26 millioner kroner.
Hele vinklingen på Aftens artikkel er at Fjellinjens administrasjonskostnader har økt dramatisk som følge av innføringen av automatiske stasjoner. Dette er rett og slett ikke riktig.
Fjellinjen har skriftlig og muntlig gjort journalisten i Aften oppmerksom på dette, men det har dessverre ikke lyktes å få dette korrigert.
Det er ikke opp til Fjellinjen å beslutte på type bomstasjoner som skal benyttes, automatiske eller manuelle. Innføringen av automatiske stasjoner følger av en nasjonal strategi utarbeidet og vedtatt av Statens vegvesen Vegdirektoratet.
Det er også feil at våre utgifter er fordoblet som følge av innføring av automatiske stasjoner. Våre administrasjonskostnader har økt, men økningen har ikke sammenheng med innføringen av automatiske stasjoner. Våre administrasjonskostnader øker fordi vi i 2009 har flere stasjoner og langt flere kunder enn i 2007. Det betyr at vi må ha flere ansatte og dermed får vi høyere lønnskostnader.
Det er riktig at automatiske stasjoner har gitt oss økte kostnader til porto/fakturering. Men automatiske stasjoner har samtidig ført til at Fjellinjens kostnader med å leie inn personell til å bemanne stasjonene har bortfalt. Dette er en kostnadsbesparelse på 77 millioner kroner. Til sammenligning er økningen i porto/faktureringskostnader i samme periode på 26 millioner kroner.
Hele vinklingen på Aftens artikkel er at Fjellinjens administrasjonskostnader har økt dramatisk som følge av innføringen av automatiske stasjoner. Dette er rett og slett ikke riktig.
Fjellinjen har skriftlig og muntlig gjort journalisten i Aften oppmerksom på dette, men det har dessverre ikke lyktes å få dette korrigert.
torsdag 5. august 2010
Hver innbygger kaster 58 kilo
I Norge kaster forbrukere årlig 278.000 tonn mat. Dette tilsvarer rundt 58 kilo pr. innbygger.
Tallet er et estimat basert på analyser av avfall fra husholdninger, tall på hva som kastes i Storbritannia og en Gallup-undersøkelse gjennomført for NorgesGruppen.
Til sammenligning er det beregnet at matindustrien årlig kaster 14.000 tonn mat og dagligvarehandelen årlig kaster 43.000 tonn mat.Matkastingen fører til store miljøbelastninger.
Matkastingen et stort samfunnsproblem. En av årsakene er at produksjon av mat gir store utslipp av klimagasser. Årlig tilsvarer produksjon av mat som blir avfall utslipp av klimagasser fra 160 000 personbiler. Maten vi kaster forårsaker langt mer miljøbelastning enn emballasjen som blir kastet.
Årlig kaster norske forbrukere 278 000 tonn mat. Det aller meste følger restavfallet. Mye går til forbrenning, og noe går til kompost. Miljømessig, så hadde det vært best hvis matavfallet gikk til produksjon av biogass. Slik kunne man årlig spart 50 000 tonn klimagassenheter.
Dette er helt klart en politisk utfordring som vi Akershus bør ta.
Tallet er et estimat basert på analyser av avfall fra husholdninger, tall på hva som kastes i Storbritannia og en Gallup-undersøkelse gjennomført for NorgesGruppen.
Til sammenligning er det beregnet at matindustrien årlig kaster 14.000 tonn mat og dagligvarehandelen årlig kaster 43.000 tonn mat.Matkastingen fører til store miljøbelastninger.
Matkastingen et stort samfunnsproblem. En av årsakene er at produksjon av mat gir store utslipp av klimagasser. Årlig tilsvarer produksjon av mat som blir avfall utslipp av klimagasser fra 160 000 personbiler. Maten vi kaster forårsaker langt mer miljøbelastning enn emballasjen som blir kastet.
Årlig kaster norske forbrukere 278 000 tonn mat. Det aller meste følger restavfallet. Mye går til forbrenning, og noe går til kompost. Miljømessig, så hadde det vært best hvis matavfallet gikk til produksjon av biogass. Slik kunne man årlig spart 50 000 tonn klimagassenheter.
Dette er helt klart en politisk utfordring som vi Akershus bør ta.
onsdag 4. august 2010
Helhetlig rusomsorgspolitikk
I sommer har det vært debatt om ruspolitikk. Jeg mener det må derfor satses mer på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.Forebygging og behandling må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle.
I rusomsorgen både i Norge og internasjonalt har det vært en utvikling
i retning av at tiltak rettes mer inn mot at rusavhengige kan leve
med sin rusavhengighet framfor å komme ut av den. Denne vektleggingen
kan bidra til å fortrenge forebygging og behandling som
mål i ruspolitikken.
Jeg mener det er viktig å bevare troen på at det enkelte menneske
kan ha nytte av behandling og bli rusfri. Det må derfor satses på en
helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.
Forebygging og behandling må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk
og må gjelde for alle.
I rusomsorgen både i Norge og internasjonalt har det vært en utvikling
i retning av at tiltak rettes mer inn mot at rusavhengige kan leve
med sin rusavhengighet framfor å komme ut av den. Denne vektleggingen
kan bidra til å fortrenge forebygging og behandling som
mål i ruspolitikken.
Jeg mener det er viktig å bevare troen på at det enkelte menneske
kan ha nytte av behandling og bli rusfri. Det må derfor satses på en
helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.
Forebygging og behandling må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk
og må gjelde for alle.
tirsdag 3. august 2010
Bygg flere studentboliger
70.000 nye studenter, dvs 5200 flere enn i fjor, begynner nå på høyere utdanning, men hvor skal de bo? Bygg flere studentboliger.
På landsbasis dekker samskipnadenes studenthybler rundt 14 prosent av behovet, mens 20 prosent er målet studentorganisasjonene har satt, med delvis gjenklang i de politiske partiene. Bare seks av 25 studiesteder hadde nådd dette målet i en undersøkelse som nylig ble offentliggjort.
Studentboliger er et statlig ansvar, og mangt bør kunne gjøres for en bedre tilrettelegging i samarbeid med utdanningsstedenes vertskommuner. Tilgang på husvære med overkommelige leiepriser er jo noe av en forutsetning for å sikre alle en mulighet til å skaffe seg høyere utdannelse, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Nå klarer nok det private hybelmarkedet å ta unna det aller meste. Men høyere studenttall, parallelt med økende arbeidsinnvandring, driver prisene i været. Vi har behov for flere med høyere utdannelse fremover, og at tilstrømningen til høyskoler og universiteter derfor er gledelig, men utbyggingen av studentboliger langt fra holder tritt med den utviklingen man ønsker.
Aldri har så mange stått uten tak over hodet som ved starten på dette høstsemesteret.
På landsbasis dekker samskipnadenes studenthybler rundt 14 prosent av behovet, mens 20 prosent er målet studentorganisasjonene har satt, med delvis gjenklang i de politiske partiene. Bare seks av 25 studiesteder hadde nådd dette målet i en undersøkelse som nylig ble offentliggjort.
Studentboliger er et statlig ansvar, og mangt bør kunne gjøres for en bedre tilrettelegging i samarbeid med utdanningsstedenes vertskommuner. Tilgang på husvære med overkommelige leiepriser er jo noe av en forutsetning for å sikre alle en mulighet til å skaffe seg høyere utdannelse, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Nå klarer nok det private hybelmarkedet å ta unna det aller meste. Men høyere studenttall, parallelt med økende arbeidsinnvandring, driver prisene i været. Vi har behov for flere med høyere utdannelse fremover, og at tilstrømningen til høyskoler og universiteter derfor er gledelig, men utbyggingen av studentboliger langt fra holder tritt med den utviklingen man ønsker.
Aldri har så mange stått uten tak over hodet som ved starten på dette høstsemesteret.
Abonner på:
Innlegg (Atom)