Den nye planen for anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
i Akershus er nå tilgjengelig. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle i Planen trekker opp målsetninger og strategier om anleggsutviklingen i fylket og fordeling av spillemidler til kommunene.
Planen gir en redegjørelse for Akershus fylkeskommunes målsetninger og strategier vedrørende anleggsutviklingen i fylket, Fylkeskommunens prinsipp og retningslinjer vedrørende fordeling av spillemidler til kommunene er også et viktig tema i planen. Planen gir også en statusbeskrivelse av den fysiske aktiviteten i fylket innen idrett, friluftsliv og egenorganisert aktivitet.
Planens visjon er «idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle iAkershus». Jeg håper at de føringer som foreligger i dette dokumentet vil være et godt virkemiddel i arbeidet for å nærme seg denne visjonen.
Viktig plan for kommunene
Sektorplanens fireårige handlingsprogram gir en oversikt over hvilke store anlegg som kan søke om spillemidler for planperioden. Med store idrettsanlegg menes anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som kan søke om spillemidler på 2 millioner kroner eller mer. For kommunene som ønsker å søke om spillemidler til slike prosjekter i løpet av planperioden vil derfor planen være et viktig dokument.
Denne fjerde utgaven av sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus ble vedtatt i fylkestingsmøte den 16.12.10. Planen skal gjelde for perioden 2010 – 2013.
For å lese mer om planen eller last ned dokumentet se her.
onsdag 12. januar 2011
mandag 10. januar 2011
Valg 2011 - åtte måneder igjen
Om temmelig nøyaktig åtte måneder er det valg. Da kan du være med på å påvirke sammensetningen av de 43 plassene i fylkestinget.
Deltagelsen i lokalvalgene har vært jevnt synkende ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I 1983 lå valgdeltagelsen i kommune - og fylkestingsvalget på over 70 prosent, mens den ved forrige valg krøp ned mot 60 prosent.
Det er ytterst få av innbyggerne som har noe forhold til våre lokalpolitikere og jobben de gjør. Det er synd. For de gjør en viktig jobb. For deg og din hverdag. Jeg tror ikke at lav deltakelse betyr at folk gir blaffen i hvordan samfunnet rundt dem skal se ut, er selvsagt å ta for hardt i. Men det er åpenbart et demokratisk problem og det er viktig å se bak tallene for både å finne årsaker og forklaringer og ikke minst prøve å snu trenden.
I følge Erik Vigander, kommentator i Budstikka kan en av hovedårsakene
utvilsomt være «rikspolitifiseringen» av lokalvalgene. Symptomatisk nok var årets første «Debatten» på NRK. Erik Wold partilederne til ordskifte og hovedtemaet var ulike
regjeringskonstellasjoner, hvem som skulle samarbeide og ikke. Ingen av disse tema er viktig ved valget i 2011
Det er lett å tenke at en stemme fra eller til ikke spiller noen stor rolle når det er valg, ettersom det likevel er mange som vil delta. Problemet er at valgdeltakelsen synker betraktelig når mange tenker på samme måte, og i enkelte tilfeller kan relativt få stemmer være avgjørende.
Frie valg er selve kjennetegnet på et demokrati. Derfor er det også så viktig å bruke stemmeretten. Vi skal velge kommunestyre og fylkesting for de neste fire årene. Som velgere er man med på å bestemme hvem som skal få tillit. Når vi vet hvor små marginer som kan avgjøre hvem som velges inn, er det ingen grunn til å ikke stemme.
Deltagelsen i lokalvalgene har vært jevnt synkende ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I 1983 lå valgdeltagelsen i kommune - og fylkestingsvalget på over 70 prosent, mens den ved forrige valg krøp ned mot 60 prosent.
Det er ytterst få av innbyggerne som har noe forhold til våre lokalpolitikere og jobben de gjør. Det er synd. For de gjør en viktig jobb. For deg og din hverdag. Jeg tror ikke at lav deltakelse betyr at folk gir blaffen i hvordan samfunnet rundt dem skal se ut, er selvsagt å ta for hardt i. Men det er åpenbart et demokratisk problem og det er viktig å se bak tallene for både å finne årsaker og forklaringer og ikke minst prøve å snu trenden.
I følge Erik Vigander, kommentator i Budstikka kan en av hovedårsakene
utvilsomt være «rikspolitifiseringen» av lokalvalgene. Symptomatisk nok var årets første «Debatten» på NRK. Erik Wold partilederne til ordskifte og hovedtemaet var ulike
regjeringskonstellasjoner, hvem som skulle samarbeide og ikke. Ingen av disse tema er viktig ved valget i 2011
Det er lett å tenke at en stemme fra eller til ikke spiller noen stor rolle når det er valg, ettersom det likevel er mange som vil delta. Problemet er at valgdeltakelsen synker betraktelig når mange tenker på samme måte, og i enkelte tilfeller kan relativt få stemmer være avgjørende.
Frie valg er selve kjennetegnet på et demokrati. Derfor er det også så viktig å bruke stemmeretten. Vi skal velge kommunestyre og fylkesting for de neste fire årene. Som velgere er man med på å bestemme hvem som skal få tillit. Når vi vet hvor små marginer som kan avgjøre hvem som velges inn, er det ingen grunn til å ikke stemme.
søndag 9. januar 2011
Ja til full utbygging av gang- og sykkelveier!
I Raumnes den 6. januar tar Odd Hagen (KrF), i Nes til ordet for full utbygging av gang- og sykkelveger i full skala i løpet av kortest mulig tid.Dette er jeg helt enig i da Akershus fylkeskommune har åpnet for at kommunene kan forskuttere penger til utbygging av gang- og sykkelveger og få pengene tilbake senere.
Det betyr at Nes kommune kan legge ut for utbygging av gang- og sykkelveger vel vitende om at fylkeskommunen refunderer utlegget til kommunen i ettertid. Dette åpner muligheten for at flere kommner kan ta et virkelig løft og kommune må bare dekke renteutgifter.Med den lave renta som er nå er det best å komme i gang med en skikkelig gang- og sykkelvegutbygging i full skala så raskt som mulig.
I den forbindelse mener Erlend Helle fra SV at dette er i motsetning til hva man sier i fylket. Det er ingen motsetning mellom KrF i fylket eller i Nes. Nes kommune oppfordres til å bygge de gang og sykkelveiene man trenger med en gang. Fylkestinget hasr oppforderet kommunene til å prioritere bygning av gang- og sykkelveier rundt skoler og tettsteder med en gang. Disse utleggene vil man få tilbakebetalt i løpet av en 10 års periode.
I tillegg har KrF sørget for at fylket har tatt på seg hele bygningen av innfartsparkeringen på Årnes med den nødvendige tettstedsutviklingen det vil bidra til for sentrum. Det gør at vi i kommunen kan satse på nødvendig bygningen av gang og sykkelveier.
På grunn av svært store innvesteringer innen vedlikehold av skolebygg og fylkesveier, dvs at man fordobler gjelden til fylket med nesten 4 milliarder var det ikke noen realisme å ta opp ytterligere lån for å få til flere gang og sykkelveier i denne runden. hvor man justerte samferdselsplanen for Akershus 2011-2014.
Skulle opposisjonens budsjett for 2010 blitt vedtatt måtte man ha startet med enten å ha kuttet i drift eller tatt opp ytterligere lån for å finansiere tiltak. Nei, da er bedre å ha god konomistring og ta igjen vedlikehold slik at man ikke skyver utgiftene foran seg. Dette med den konsekvens at det hadde blitt enda mindre penger til gang og sykkelveier.
Det betyr at Nes kommune kan legge ut for utbygging av gang- og sykkelveger vel vitende om at fylkeskommunen refunderer utlegget til kommunen i ettertid. Dette åpner muligheten for at flere kommner kan ta et virkelig løft og kommune må bare dekke renteutgifter.Med den lave renta som er nå er det best å komme i gang med en skikkelig gang- og sykkelvegutbygging i full skala så raskt som mulig.
I den forbindelse mener Erlend Helle fra SV at dette er i motsetning til hva man sier i fylket. Det er ingen motsetning mellom KrF i fylket eller i Nes. Nes kommune oppfordres til å bygge de gang og sykkelveiene man trenger med en gang. Fylkestinget hasr oppforderet kommunene til å prioritere bygning av gang- og sykkelveier rundt skoler og tettsteder med en gang. Disse utleggene vil man få tilbakebetalt i løpet av en 10 års periode.
I tillegg har KrF sørget for at fylket har tatt på seg hele bygningen av innfartsparkeringen på Årnes med den nødvendige tettstedsutviklingen det vil bidra til for sentrum. Det gør at vi i kommunen kan satse på nødvendig bygningen av gang og sykkelveier.
På grunn av svært store innvesteringer innen vedlikehold av skolebygg og fylkesveier, dvs at man fordobler gjelden til fylket med nesten 4 milliarder var det ikke noen realisme å ta opp ytterligere lån for å få til flere gang og sykkelveier i denne runden. hvor man justerte samferdselsplanen for Akershus 2011-2014.
Skulle opposisjonens budsjett for 2010 blitt vedtatt måtte man ha startet med enten å ha kuttet i drift eller tatt opp ytterligere lån for å finansiere tiltak. Nei, da er bedre å ha god konomistring og ta igjen vedlikehold slik at man ikke skyver utgiftene foran seg. Dette med den konsekvens at det hadde blitt enda mindre penger til gang og sykkelveier.
lørdag 8. januar 2011
Utdanningstorg for 10. klassinger med foreldre
Akershus fylkeskommune og de videregående skolene i Asker og Bærum inviterer ungdomsskoleelever og foreldre til stort utdanningstorg. Innen 1. mars skal elevene på 10. trinn velge utdanningsprogram i videregående opplæring.
Det er satt opp egne dager for de forskjellige ungdomsskolene, og også et eget tilbud for minoritetselever med foreldre.
Det vil både være fellesgjennomganger i sal og muligheter til å besøkestands fra alle utdanningsprogram. Dere vil møte engasjerte ledere, rådgivere, faglærere og elever fra de videregående skolene i distriktet.
Det er eget tilbud for minoritetselever med foreldre med tolk i Asker kulturhus tirsdag 11. januar kl. 17.30. Les mer her.
For skolene i Bærum skjer det 12. og 13. januar i Bærum kulturhus og Kommunegården.Les mer her.
Det er satt opp egne dager for de forskjellige ungdomsskolene, og også et eget tilbud for minoritetselever med foreldre.
Det vil både være fellesgjennomganger i sal og muligheter til å besøkestands fra alle utdanningsprogram. Dere vil møte engasjerte ledere, rådgivere, faglærere og elever fra de videregående skolene i distriktet.
Det er eget tilbud for minoritetselever med foreldre med tolk i Asker kulturhus tirsdag 11. januar kl. 17.30. Les mer her.
For skolene i Bærum skjer det 12. og 13. januar i Bærum kulturhus og Kommunegården.Les mer her.
fredag 7. januar 2011
Potensiale for vekst for Gjøvikbanen
Analyser viser at Gjøvikbanen har et vekstpotensiale dersom strekningen får kortere reisetid og større forutsigbarhet. Det er viktig at veksten i reiser i vår region tas ved å utvikle et enda bedre kollektivtilbud nær der folk bor, og i det bildet står et bedre tilbud på Gjøvikbanen meget sentralt.
For å få dette til trenger vi bedre togmateriell og utbedring av banestrekningen på Gjøvikbanen for å gi de reisende kortere reisetid og forutsigbarhet.
Togtilbudet på Gjøvikbanen ble for kort tid siden redusert med begrunnelsen behov for økt vedlikehold på togmateriellet og dårlig infrastruktur langs Gjøvikbanen. Dette er forhold som har vært kjent i lang tid, og burde ikke komme som en overraskelse. En reduksjon av togtilbudet er derfor uakseptabelt.
Nå må vi få togmateriell på Gjøvikbanen som sikrer de reisende et forutsigbart rutetilbud. Fornyelse av kontaktledning og bedre strømtilførsel, og kurveutrettinger er nødvendige tiltak for å redusere reisetiden og for å redusere slitasjen på togmateriellet.
For å få dette til trenger vi bedre togmateriell og utbedring av banestrekningen på Gjøvikbanen for å gi de reisende kortere reisetid og forutsigbarhet.
Togtilbudet på Gjøvikbanen ble for kort tid siden redusert med begrunnelsen behov for økt vedlikehold på togmateriellet og dårlig infrastruktur langs Gjøvikbanen. Dette er forhold som har vært kjent i lang tid, og burde ikke komme som en overraskelse. En reduksjon av togtilbudet er derfor uakseptabelt.
Nå må vi få togmateriell på Gjøvikbanen som sikrer de reisende et forutsigbart rutetilbud. Fornyelse av kontaktledning og bedre strømtilførsel, og kurveutrettinger er nødvendige tiltak for å redusere reisetiden og for å redusere slitasjen på togmateriellet.
onsdag 5. januar 2011
Bedre tannhelse i Akershus
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 18,7 prosent av 18-åringene til tannbehandling i Akershus fylkeskommune i fjor, var helt uten karieserfaring. Dette er en nedgang fra 19,6 prosent i 2008.
Statistikken viser videre at tannhelsetjenesten i Akershus hadde netto driftsutgifter på 269 kroner per innbygger i fjor. Dette er en økning fra 246 kroner siden 2007. Antall innbyggere per tannlegeårsverk var 1381 i fjor.
Statistikken viser videre at tannhelsetjenesten i Akershus hadde netto driftsutgifter på 269 kroner per innbygger i fjor. Dette er en økning fra 246 kroner siden 2007. Antall innbyggere per tannlegeårsverk var 1381 i fjor.
tirsdag 4. januar 2011
Forsinkelsene koster milliarder
Forsinkelser koster kollektivtrafikantene i Oslo og Akershus tre milliarder kroner i året. Fremtidens passasjerer på T-bane og tog vil stille langt tøffere krav enn dagens.
å oppdrag fra Ruter har Urbanet Analyse intervjuet 2300 trafikanter i Oslo og Akershus. Dette er den største reiseundersøkelsen i sitt slag i Norden. I tillegg til å beregne en pris på hva forsinkelser koster reisende, forteller studien hvilke krav passasjerene har til kollektivtrafikken.
Urbanets undersøkelse, omtalt i bladet Samferdsel viser blant annet:
* I dag koster forsinkelsene trafikantene i Oslo og Akershus tre milliarder kroner.
* Flere trafikanter rammes av forsinkelser i Akershus enn i Oslo, og den økonomiske belastningen er også større i Akershus. Det skyldes at busser og bane har hyppigere avganger i Oslo.
* Fordi folk ikke tror at kollektivtrafikken er i rute, og legger inn ekstra margin, får forsinkelsene negativ effekt selv når tog, T-bane og buss er i rute.
* Over halvparten av trafikantene som har opplevd en forsinkelse siste måned, reiser tidligere om de har en viktig avtale.
* Irritasjonen, men også den økonomiske belastningen, er større ved forsinkelser på fritiden enn i arbeidstiden. Konsekvensene føles sterkere enn om man kommer for sent på jobben.
* Passasjerer stiller stadig sterkere krav til kollektivtilbudet. De vil ha hyppige avganger, unngå bytter, sitteplass og ikke stå trangt. De hater forsinkelser.
Les mer her.
å oppdrag fra Ruter har Urbanet Analyse intervjuet 2300 trafikanter i Oslo og Akershus. Dette er den største reiseundersøkelsen i sitt slag i Norden. I tillegg til å beregne en pris på hva forsinkelser koster reisende, forteller studien hvilke krav passasjerene har til kollektivtrafikken.
Urbanets undersøkelse, omtalt i bladet Samferdsel viser blant annet:
* I dag koster forsinkelsene trafikantene i Oslo og Akershus tre milliarder kroner.
* Flere trafikanter rammes av forsinkelser i Akershus enn i Oslo, og den økonomiske belastningen er også større i Akershus. Det skyldes at busser og bane har hyppigere avganger i Oslo.
* Fordi folk ikke tror at kollektivtrafikken er i rute, og legger inn ekstra margin, får forsinkelsene negativ effekt selv når tog, T-bane og buss er i rute.
* Over halvparten av trafikantene som har opplevd en forsinkelse siste måned, reiser tidligere om de har en viktig avtale.
* Irritasjonen, men også den økonomiske belastningen, er større ved forsinkelser på fritiden enn i arbeidstiden. Konsekvensene føles sterkere enn om man kommer for sent på jobben.
* Passasjerer stiller stadig sterkere krav til kollektivtilbudet. De vil ha hyppige avganger, unngå bytter, sitteplass og ikke stå trangt. De hater forsinkelser.
Les mer her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)