I Amta 7. april mener Gudveig Havstad at undertegnende har en nesegrus beundring for Ruter og at jeg er styremedlem i Ruter AS. Jeg kan berolige at intet er tilfelle. Det som er sant er at jeg er glad for at flere reiser kollektivt i Akershus, dvs 5,8 prosent vekst fra 2009 til 2010. Det tilsvarer 3 millioner flere reisende. Dette av totalt 62 millioner i Akershus. I tillegg kommer togtrafikken med sine 21 millioner reisende.
For mange av Amtas lesere er båten vesentlig. Der har vi en økning på 2,5 prosent til totalt 4,2 millioner reisende. Nesoddbåten er landets største fergesamband og det skal det fortsatt være.
Tallene viser at utviklingen går i riktig retning i Akershus. Vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt i Akershus, og det til fordel for bilkjøringen. Kollektivtrafikken har kapret ytterligere markedsandeler i Akershus med totalt 18 prosent.
I tillegg er det flere som tilfreds med kollektivtilbudet i Akershus. Tallene viser at det i Akershus er to prosent flere fornøyd sammenlignet med året før. Totalt er det 94 prosent i Akershus.
Selv om det er begrenset midler til kollektivtrafikken jobbes det målrettet for hele tiden å bli bedre, slik at velger å reise kollektivt.
mandag 11. april 2011
Kunst og kultur er avgjørende
Jeg mener at kunst og kultur er grunnleggende for engasjement, kreativitet, opplevelser og sosialt fellesskap. Politikken skal sikre et mangfoldig, stimulerende og utfordrende kulturliv der frivillige er viktige aktører. Kirke og ulike trossamfunnspiller en viktig rolle i formidlingen av vår kulturarv. Bidrag til frivillige organisasjoner gir stor gevinst i forhold til alt det arbeidet som utføres.
Fylkeskommune skal være en aktiv støttespiller for flere kultursatsinger i fylket. Skal vi lykkes med å synliggjøre Akershuskulturen må vi satse på kulturelle fyrtårn, som Eidsvoll 1814, Fetsund Lenser, Oscarsborg festning og Henie Onstad kunstsenter. De samler en bredde av kulturell aktivitet og dermed synliggjør kulturen på en god måte.
Stor tilflytting av mennesker med ulike tradisjoner og levesett fra andre deler av landet og hele verden, utfordrer vår toleranse og evne til samhandling. Kultur er en viktig brobygger mellom ulike samfunnslag og generasjoner.
Fylkeskommune skal være en aktiv støttespiller for flere kultursatsinger i fylket. Skal vi lykkes med å synliggjøre Akershuskulturen må vi satse på kulturelle fyrtårn, som Eidsvoll 1814, Fetsund Lenser, Oscarsborg festning og Henie Onstad kunstsenter. De samler en bredde av kulturell aktivitet og dermed synliggjør kulturen på en god måte.
Stor tilflytting av mennesker med ulike tradisjoner og levesett fra andre deler av landet og hele verden, utfordrer vår toleranse og evne til samhandling. Kultur er en viktig brobygger mellom ulike samfunnslag og generasjoner.
fredag 8. april 2011
Hva slags jernbane skal Norge ha?
I går presenterte Jernbaneverket sin stamnettutredning med perspektiver fram mot 2040. Hvis det norske jernbanenettet skal kunne dekke transportbehovet fram mot 2040, må investeringene minst dobles i forhold til i dag konkluderte Jernbaneverket. Hva slags jernbane Norge skal ha i framtiden, blir et viktig tema i kommende Nasjonal transportplan. Ikke minst blir det viktig å få avklart en effektiv gjennomføringsstrategi for å bygge ut helhetlige jernbanestrekninger med forutsigbar finansiering.
I rapporten ”En jernbane for framtiden – perspektiver mot 2040” slår Jernbaneverket fast at det norske jernbanenettet ”tilhører en annen tid”: Bare om lag 30 prosent av nettet tåler hastigheter på mer enn 100 kilometer i timen, og bare rundt fire prosent av dette igjen er tilpasset hastigheter på mer enn 160 kilometer i timen.
Jeg er enig i at det er behov for å gjøre noen grundige strategiske valg om hva vi skal bruke jernbanen til. En moderne jernbane har først og fremst sitt konkurransefortrinn på de noe lengre reisene
Folketallet i Osloregionen er beregnet å øke med 450.000 innbyggere fram til 2040. Dette antas å medføre 1,5 millioner nye reiser per år. Mest mulig av denne trafikkveksten må fanges opp gjennom økt kollektivtrafikk. For å imøtekomme disse behovene er det heller ikke tilstrekkelig å bygge ut de tradisjonelle intercitystrekningene på Østlandet; til Lillehammer, Halden og Skien. Hvis en stor del av den stadig økende befolkningen i sentrale byområder rundt Oslo skal fanges opp av et framtidsrettet togtilbud, krever det også dobbeltspor til byer som Kongsberg, Hønefoss, Gjøvik, og Kongsvinger .
Jernbaneverket tar også høyde for at tilsvarende behov vil melde seg rundt også andre større byer i Sør-Norge og legger inn dobbeltspor på Jærbanen (mellom Sandnes og Bryne), på Trønderbanen (Støren – Melhus – Stjørdal – Steinkjer) og på Vossebanen mellom Bergen og Voss.
Jernbanen i dag har en helt sentral funksjon i forhold til å avvikle trafikken rundt de store byene. Ikke minst i Oslo-området er det et sterkt ønske om å bygge kapasiteten videre ut, slik at toget i større grad samordnes med andre transportmidler i knutepunkter rundt hovedstaden.
Skal norsk jernbane utvikles til å bli en moderne infrastruktur med høy standard, må det investeres for 250-350 milliarder kroner fram til 2040. Det innebærer et årlig investeringsbehov på om lag 10 milliarder kroner, omtrent en dobling av dagens nivå. I tillegg kommer fornyelsesbehov for om lag tre milliarder kroner årlig for å holde infrastrukturen ved like.De 250-350 milliardene fordeler seg grovt sett med 70-100 milliarder til et oppdatert nærtrafikktilbud, 150-200 milliarder kroner til moderne regiontilbud i Sør-Norge og 30-50 milliarder kroner til godstiltak.
I tilegg utreder den samlede kapasiteten for kollektivtrafikken gjennom Oslo i samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneverket og Oslo og Akershus fylkeskommune. Videre skal vi presentere en konseptvalgutredning for intercityområdet på Østlandet.
I rapporten ”En jernbane for framtiden – perspektiver mot 2040” slår Jernbaneverket fast at det norske jernbanenettet ”tilhører en annen tid”: Bare om lag 30 prosent av nettet tåler hastigheter på mer enn 100 kilometer i timen, og bare rundt fire prosent av dette igjen er tilpasset hastigheter på mer enn 160 kilometer i timen.
Jeg er enig i at det er behov for å gjøre noen grundige strategiske valg om hva vi skal bruke jernbanen til. En moderne jernbane har først og fremst sitt konkurransefortrinn på de noe lengre reisene
Folketallet i Osloregionen er beregnet å øke med 450.000 innbyggere fram til 2040. Dette antas å medføre 1,5 millioner nye reiser per år. Mest mulig av denne trafikkveksten må fanges opp gjennom økt kollektivtrafikk. For å imøtekomme disse behovene er det heller ikke tilstrekkelig å bygge ut de tradisjonelle intercitystrekningene på Østlandet; til Lillehammer, Halden og Skien. Hvis en stor del av den stadig økende befolkningen i sentrale byområder rundt Oslo skal fanges opp av et framtidsrettet togtilbud, krever det også dobbeltspor til byer som Kongsberg, Hønefoss, Gjøvik, og Kongsvinger .
Jernbaneverket tar også høyde for at tilsvarende behov vil melde seg rundt også andre større byer i Sør-Norge og legger inn dobbeltspor på Jærbanen (mellom Sandnes og Bryne), på Trønderbanen (Støren – Melhus – Stjørdal – Steinkjer) og på Vossebanen mellom Bergen og Voss.
Jernbanen i dag har en helt sentral funksjon i forhold til å avvikle trafikken rundt de store byene. Ikke minst i Oslo-området er det et sterkt ønske om å bygge kapasiteten videre ut, slik at toget i større grad samordnes med andre transportmidler i knutepunkter rundt hovedstaden.
Skal norsk jernbane utvikles til å bli en moderne infrastruktur med høy standard, må det investeres for 250-350 milliarder kroner fram til 2040. Det innebærer et årlig investeringsbehov på om lag 10 milliarder kroner, omtrent en dobling av dagens nivå. I tillegg kommer fornyelsesbehov for om lag tre milliarder kroner årlig for å holde infrastrukturen ved like.De 250-350 milliardene fordeler seg grovt sett med 70-100 milliarder til et oppdatert nærtrafikktilbud, 150-200 milliarder kroner til moderne regiontilbud i Sør-Norge og 30-50 milliarder kroner til godstiltak.
I tilegg utreder den samlede kapasiteten for kollektivtrafikken gjennom Oslo i samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneverket og Oslo og Akershus fylkeskommune. Videre skal vi presentere en konseptvalgutredning for intercityområdet på Østlandet.
torsdag 7. april 2011
Kollektivtrafikken trenger et kjempeløft
I dag var hadde jeg med leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide, på en orientering om kollektivtrafikken i Akershus.
Kollektivtrafikken trenger et kjempeløft. Med en forventet befolkningsvekst på 30 prosent trenger kollektivtrafikken et kjempeløft i Oslo og Akershus. Alternativet er mer kø og kaos. Staten må derfor ta et større ansvar for baneutbygging slik at man kan realisere tunge prosjekter.
Kort bakgrunnsinfo:
Kollektivtilbudet må dobles
- for å sikre en levende by
- for å dempe klimautslipp
Ruter har nå 270 millioner passasjerer årlig.
– herav 26 millioner lokaltogreiser ( 10 %)
– utgjør 60 % av Norges kollektivtrafikanter
– Klimautslipp vil øke med 20 % hvis bilbasert trafikkvekst
Skal veksten tas kollektivt uten økning i klimautslippene må dagens tilbud dobles.
Kollektivtrafikken trenger et kjempeløft. Med en forventet befolkningsvekst på 30 prosent trenger kollektivtrafikken et kjempeløft i Oslo og Akershus. Alternativet er mer kø og kaos. Staten må derfor ta et større ansvar for baneutbygging slik at man kan realisere tunge prosjekter.
Kort bakgrunnsinfo:
Kollektivtilbudet må dobles
- for å sikre en levende by
- for å dempe klimautslipp
Ruter har nå 270 millioner passasjerer årlig.
– herav 26 millioner lokaltogreiser ( 10 %)
– utgjør 60 % av Norges kollektivtrafikanter
– Klimautslipp vil øke med 20 % hvis bilbasert trafikkvekst
Skal veksten tas kollektivt uten økning i klimautslippene må dagens tilbud dobles.
onsdag 6. april 2011
Miljøvennlige ferjer!
I går sendte jeg et svar til Dagsavisen. Bakgrunnen var i Dagsavisen 4.4 ønsket Zeros Einar Håndlykken å utfordre Akershus fylkeskommune om å gå fra gass til el på fergesambandet Nesodden. Jeg er glad for det engasjement som Zero har for å ta i bruk ulike moderne miljøvennlig drivstoff og dette er noe vi skal vurdere.
Bakgrunnen er for saken er at landets mest trafikkerte passasjerferjerute fikk nye moderne ferjer som gikk over til bruk av gass som drivstoff 1. juli 2009. Utslippet av NOX fra de nye ferjene blir redusert med 70 prosent i forhold til dagens utslipp. I tillegg ble CO2 redusert betydelig. Det var en kraftig forbedring av miljøutslippene fra de forrige ferjene.
Tide Sjø overtokk rutetrafikken til Nesodden og Slemmestad/Vollen etter anbud med tre nye gassferger og to nye hurtigbåter som skal gjøre pendlingen i Indre Oslofjord både rask og bekvem.
Det fraktes om lag 2,4 mill. passasjerer i året og sambandet er Norges største. Det skal det fortsatt være. Vi ønsker også å se på muligheten til å gjøre dette så miljøvennlig som mulig og jeg har derfor bedt om å få et notat som belyser kostnader, anbud og gevinst av et slikt tiltak og andre muligheter som for eksempel mer bruk av biogass.
Bakgrunnen er for saken er at landets mest trafikkerte passasjerferjerute fikk nye moderne ferjer som gikk over til bruk av gass som drivstoff 1. juli 2009. Utslippet av NOX fra de nye ferjene blir redusert med 70 prosent i forhold til dagens utslipp. I tillegg ble CO2 redusert betydelig. Det var en kraftig forbedring av miljøutslippene fra de forrige ferjene.
Tide Sjø overtokk rutetrafikken til Nesodden og Slemmestad/Vollen etter anbud med tre nye gassferger og to nye hurtigbåter som skal gjøre pendlingen i Indre Oslofjord både rask og bekvem.
Det fraktes om lag 2,4 mill. passasjerer i året og sambandet er Norges største. Det skal det fortsatt være. Vi ønsker også å se på muligheten til å gjøre dette så miljøvennlig som mulig og jeg har derfor bedt om å få et notat som belyser kostnader, anbud og gevinst av et slikt tiltak og andre muligheter som for eksempel mer bruk av biogass.
Befolkningsvekst må møtes med kollektivtrafikk
Jeg mener vi har valget mellom kraftig utbygging av kollektivtrafikken eller kø og kaos i de største byene. Dette tema ønsker jeg å ta opp på landsmøte.
Bakgrunnen er at de i de ni største byområdene i Norge forventes en befolkningsvekst på 28 prosent fra 2010 til 2030.
Dette viser behovet for et trendskifte i bevilgningene til kollektivutbygging. Alle andre alternativer har store samfunnsøkonomiske kostnader. Ikke minst i form av kø og trafikkaos.
For å unngå store forsinkelser i transportsystemet – ikke bare i byene, men i hele Norge mener KrF det nødvendig med store investeringer både på veg, jernbane og øvrig kollektivtrafikk i årene som kommer.
Befolkningsvekst sammen med tidligere etterslep i investeringer gjør at KrF vil tilrettelegge for følgende:
* InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbeltspor og høy hastighet innen 2023. Reisetilbudet på øvrige jernbaner må forbedres, i første omgang med bedre frekvens.
* Finansieringen av kollektivtrafikken – både investeringer og drift – må bli et hovedtema i NTP 2014-2023. Statens må ta et større ansvar for bygging av baneløsninger i kollektivtrafikken enn det man gjør i dag. Staten må derfor innføre eget tilskudd til investering av kollektivtrafikk i de store byene, som bybaner i Stavanger og Bergen, og baneløsninger i Oslo og Akershus.
* Det må planlegges for en fordobling av antall kollektivreiser. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst.
* Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av veger overtatt fra staten. På fylkesveger med stor trafikk må det bli mulig å finansiere utbygging av midtdelere og kollektivfelt.
* Helhetlig og effektiv prosjektgjennomføring krever handlekraftig organisering og finansiering gjennom selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen. Plansystemet for utbygging av jernbane og veg må forenkles og reformeres.
Bakgrunnen er at de i de ni største byområdene i Norge forventes en befolkningsvekst på 28 prosent fra 2010 til 2030.
Dette viser behovet for et trendskifte i bevilgningene til kollektivutbygging. Alle andre alternativer har store samfunnsøkonomiske kostnader. Ikke minst i form av kø og trafikkaos.
For å unngå store forsinkelser i transportsystemet – ikke bare i byene, men i hele Norge mener KrF det nødvendig med store investeringer både på veg, jernbane og øvrig kollektivtrafikk i årene som kommer.
Befolkningsvekst sammen med tidligere etterslep i investeringer gjør at KrF vil tilrettelegge for følgende:
* InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbeltspor og høy hastighet innen 2023. Reisetilbudet på øvrige jernbaner må forbedres, i første omgang med bedre frekvens.
* Finansieringen av kollektivtrafikken – både investeringer og drift – må bli et hovedtema i NTP 2014-2023. Statens må ta et større ansvar for bygging av baneløsninger i kollektivtrafikken enn det man gjør i dag. Staten må derfor innføre eget tilskudd til investering av kollektivtrafikk i de store byene, som bybaner i Stavanger og Bergen, og baneløsninger i Oslo og Akershus.
* Det må planlegges for en fordobling av antall kollektivreiser. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst.
* Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av veger overtatt fra staten. På fylkesveger med stor trafikk må det bli mulig å finansiere utbygging av midtdelere og kollektivfelt.
* Helhetlig og effektiv prosjektgjennomføring krever handlekraftig organisering og finansiering gjennom selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen. Plansystemet for utbygging av jernbane og veg må forenkles og reformeres.
lørdag 2. april 2011
Riksvei 22 og veien videre
Køproblemene på RV 22 engasjerer mange på Romerike og med god grunn. I avisa Indre 25. mars savner NAF svar fra KrF. Jeg er glad for NAFs engasjement i denne saken og andre. Det er en stor befolkningsøkning økning i vår region og det kommer til å bli enda flere. Målet med transportpolitikken må derfor være å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem.
Vi har på plass en god løsning for veien til Fet kommune Takket være Oslopakke 3 får en ny firefelts vei fra Lillestrøm til Fetsund sin velfortjente plass. Utbyggingen kommer på plass så fort som mulig, men man må ferdigbehandle klager og innsigelser før vi formelt kan komme i gang. Det problemet er løst.
Områdene øst for Glomma må selvsagt også videreutvikles og det er derfor viktig at samferdselsdepartement og Statsråd Kleppe stiller opp med midler slik det å får gode planløsninger på hvordan riksvei 22 skal komme over Glomma. KrF er opptatt av å få gode løsninger for dette.
Stortingsrepresentant Knut Arild Hareide fra KrF er godt kjent med de problemstillinger som er knyttet til riksvei 22 og framkommelighet over Fetsund brua og at det trengs midler til planlegging av hvordan en skal bedre kapasiteten over Glomma. I møte med Pendlerforeningen har KrF også lovet å jobbe med dette overfor Regjeringen. Dette fordi det er viktig å komme i gang med planleggingen så snart som mulig fordi trafikken stadig er økende.
Vi må også sørge for at vi får bygd en ny Svingen jernbanestasjon med innfartsparkering for dem som pendler som kan ta noe av trafikkøkningen. Med den befolkningsøkningen som kommer gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Dette jobber KrF med i fylket og på Stortinget slik at Regjeringen ikke har noe annet valg enn å ta med Riksvei 22 og kollektivutbygging i neste Nasjonal Transportplan (NTP).
Vi har på plass en god løsning for veien til Fet kommune Takket være Oslopakke 3 får en ny firefelts vei fra Lillestrøm til Fetsund sin velfortjente plass. Utbyggingen kommer på plass så fort som mulig, men man må ferdigbehandle klager og innsigelser før vi formelt kan komme i gang. Det problemet er løst.
Områdene øst for Glomma må selvsagt også videreutvikles og det er derfor viktig at samferdselsdepartement og Statsråd Kleppe stiller opp med midler slik det å får gode planløsninger på hvordan riksvei 22 skal komme over Glomma. KrF er opptatt av å få gode løsninger for dette.
Stortingsrepresentant Knut Arild Hareide fra KrF er godt kjent med de problemstillinger som er knyttet til riksvei 22 og framkommelighet over Fetsund brua og at det trengs midler til planlegging av hvordan en skal bedre kapasiteten over Glomma. I møte med Pendlerforeningen har KrF også lovet å jobbe med dette overfor Regjeringen. Dette fordi det er viktig å komme i gang med planleggingen så snart som mulig fordi trafikken stadig er økende.
Vi må også sørge for at vi får bygd en ny Svingen jernbanestasjon med innfartsparkering for dem som pendler som kan ta noe av trafikkøkningen. Med den befolkningsøkningen som kommer gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Dette jobber KrF med i fylket og på Stortinget slik at Regjeringen ikke har noe annet valg enn å ta med Riksvei 22 og kollektivutbygging i neste Nasjonal Transportplan (NTP).
Abonner på:
Innlegg (Atom)