Hva slags jernbane skal Norge ha?

I går presenterte Jernbaneverket sin stamnettutredning med perspektiver fram mot 2040. Hvis det norske jernbanenettet skal kunne dekke transportbehovet fram mot 2040, må investeringene minst dobles i forhold til i dag konkluderte Jernbaneverket. Hva slags jernbane Norge skal ha i framtiden, blir et viktig tema i kommende Nasjonal transportplan. Ikke minst blir det viktig å få avklart en effektiv gjennomføringsstrategi for å bygge ut helhetlige jernbanestrekninger med forutsigbar finansiering.

I rapporten ”En jernbane for framtiden – perspektiver mot 2040” slår Jernbaneverket fast at det norske jernbanenettet ”tilhører en annen tid”: Bare om lag 30 prosent av nettet tåler hastigheter på mer enn 100 kilometer i timen, og bare rundt fire prosent av dette igjen er tilpasset hastigheter på mer enn 160 kilometer i timen.

Jeg er enig i at det er behov for å gjøre noen grundige strategiske valg om hva vi skal bruke jernbanen til. En moderne jernbane har først og fremst sitt konkurransefortrinn på de noe lengre reisene

Folketallet i Osloregionen er beregnet å øke med 450.000 innbyggere fram til 2040. Dette antas å medføre 1,5 millioner nye reiser per år. Mest mulig av denne trafikkveksten må fanges opp gjennom økt kollektivtrafikk. For å imøtekomme disse behovene er det heller ikke tilstrekkelig å bygge ut de tradisjonelle intercitystrekningene på Østlandet; til Lillehammer, Halden og Skien. Hvis en stor del av den stadig økende befolkningen i sentrale byområder rundt Oslo skal fanges opp av et framtidsrettet togtilbud, krever det også dobbeltspor til byer som Kongsberg, Hønefoss, Gjøvik, og Kongsvinger .

Jernbaneverket tar også høyde for at tilsvarende behov vil melde seg rundt også andre større byer i Sør-Norge og legger inn dobbeltspor på Jærbanen (mellom Sandnes og Bryne), på Trønderbanen (Støren – Melhus – Stjørdal – Steinkjer) og på Vossebanen mellom Bergen og Voss.

Jernbanen i dag har en helt sentral funksjon i forhold til å avvikle trafikken rundt de store byene. Ikke minst i Oslo-området er det et sterkt ønske om å bygge kapasiteten videre ut, slik at toget i større grad samordnes med andre transportmidler i knutepunkter rundt hovedstaden.

Skal norsk jernbane utvikles til å bli en moderne infrastruktur med høy standard, må det investeres for 250-350 milliarder kroner fram til 2040. Det innebærer et årlig investeringsbehov på om lag 10 milliarder kroner, omtrent en dobling av dagens nivå. I tillegg kommer fornyelsesbehov for om lag tre milliarder kroner årlig for å holde infrastrukturen ved like.De 250-350 milliardene fordeler seg grovt sett med 70-100 milliarder til et oppdatert nærtrafikktilbud, 150-200 milliarder kroner til moderne regiontilbud i Sør-Norge og 30-50 milliarder kroner til godstiltak.

I tilegg utreder den samlede kapasiteten for kollektivtrafikken gjennom Oslo i samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneverket og Oslo og Akershus fylkeskommune. Videre skal vi presentere en konseptvalgutredning for intercityområdet på Østlandet.