I helgen er jeg på Landsmøte til KrF Trondheim. Et flott møte som har valgt Hareide som partileder. Jeg tror det er et godt valg for partiet og for samfunnet. Han tok opp i sin første leders tale at KrF er et helt vanlig parti med et veldig spesielt prosjekt.
KrF ikke er der «for den ene eller andre grupperingen.».Vi er ikke der for å erstatte alle de gode menighetsfellesskapene rundt om i landet. Vi er der for de politiske sakene: For verdig eldreomsorg, for barnas rett til trygg oppvekst, for vern om ufødt liv, for sterke familier, for ekteskapet, for bærekraftig utvikling og for hjelp til fattige og forfulgte.Vi trenger politikere med større drømmer enn billigere bensin.»
KrF skal arbeide for et samfunn med plass til alle: alt fra eldre som skal få leve livet ut til foreldre som skal slippe å forklare hvorfor de valgte å få et barn med Downs syndrom. KrF ønsker et samfunn der alle kan ha gode rammer om sine samliv, enten de er homofile eller heterofile og et samfunn der tro har en naturlig plass. Det skal også være plass til dem som ikke er født i Norge. Et samfunn som begir seg inn på å utelukke enkelte grupper, kan ende opp med ikke å ha plass til noen, sa han.
KrFs er et sentrumsparti. Den gylne middelveien er den beste veien, sa han og understreket at KrF har et annet ideologisk utgangspunkt enn både høyre- og venstresiden. Konflikten mellom disse handler om forholdet mellom individ og samfunn. Både høyre- og venstresiden hopper lett over det som burde være kjernen i politisk ideologi: menneskesynet - hva et menneske er, hva det er verdt og når livet starter.
Det gir liten mening å diskutere statens rett til inngrep overfor individet før en har avklart hva et menneske faktisk er. Derfor er også menneskesynet utgangspunktet for KrFs ideologi. Nestekjærlighet og forvalteransvar som grunnpilar i den kristendemokratiske ideologien. Nestekjærlighet er i slekt med venstresidens solidaritet. Mens vi vektlegger den som en moralsk verdi både for enkeltmennesker og samfunnet, fokuserer venstresiden mest på støtte fra staten og solidaritet innen samfunnsklasser
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar