Vekst og matjord

Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, noe som er vesentlig lavere enn de fleste land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Befolkningsveksten er stor og utbyggingstakten øker mer enn noen gang. Omdisponeringstakten ligger høyere enn det som er fastslått i de politiske målsettingene, er lite viktigere enn å verne om det mest verdifulle vi har, nemlig neste generasjoners matsikkerhet. De siste 50 årene er det blitt omdisponert over en million dekar matjord i Norge. Hvert år de siste 20 årene har i snitt 16 000 mål med matjord årlig blitt bygget ned. Dette tilsvarer et område på nær 2 500 fotballbaner.

 Arealpresset oppleves ofte sterkest der de mest verdifulle jordressursene ligger. Det er dessverre slik at matjorden er den beste jorden å bygge på, både for infrastruktur og nybygg, da jorden ofte allerede er plan. Derfor blir stadig næringsinteresser satt opp mot hverandre, og dyrka mark er gjerne taperen. I de tilfeller der jordvernet må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser, og der man har minimert omdisponering av matjorda, er det viktig å hindre at mengden matjord totalt sett reduseres. Her kan nydyrking være en viktig forutsetning.

I et samfunn i stadig utvikling blir forvalteransvaret en viktig grunnpilar. Forvalteransvaret handler om å sikre fremtidige generasjoner de mulighetene og rettighetene som vi har nå. Det handler om miljø og klima. Det handler om verdiskaping. Det handler om matsikkerhet.

Vi må i større grad legge til rette for at maten vi får på bordet er produsert her hjemme. For å øke matproduksjonen er det avgjørende å bygge opp under den aktive bonden. Det er også bred politisk enighet om at matproduksjonen skal økes. Men hvis vi skal ivareta vårt ansvar for å produsere mat, kan vi ikke fortsette å ødelegge den viktigste forutsetningen for matproduksjonen, nemlig matjorda.

Nedbygging av matjord er en irreversibel prosess. Matjord som har blitt bygget ned kan ikke tas i bruk igjen til matproduksjon. Denne jorden er det fruktbare jord- og eller moldlaget på åkrer og enger som er grunnlaget for verdens matproduksjon. Dannelsen av noen få centimeter med matjord kan ta fra flere hundre til tusenvis av år.

Samtidig øker verdens behov for mat sterkere enn veksten i produksjonen. Rask økonomisk vekst i folkerike land som Kina og India gir økt etterspørsel etter matvarer. På tilbudssiden bidrar klimaendringer til tørke eller flom i viktige jordbruksområder, noe som begrenser produksjonen.

Beregninger viser at Oslo og Akershus vil få 400.000 nye innbyggere i løpet av de kommende 30 årene. 84 prosent av arealet i Akershus er noe annet enn matjord. Det må være mulig å bruke disse arealene til å takle befolkningsveksten og ta vare på matjorda.

Pilegrimsleden i Akershus

Akershus fylkeskommune tildeler nå midler til utvikling av pilgrimsleden i Akershus. Pilegrimsleden er et nasjonalt prosjekt med kulturhistoriske vandreleder, som fører til Nidarosdomen i Trondheim. 

Akershus fylkeskommune har gjennom egen satsning bidratt til å opparbeide og merke ledene og ønsker å bidra til at ledene holder en høy standard på merking og annen infrastruktur, samt å stimulere til økt bruk av leden i Akershus.

I Akershus går det pilegrimsleder gjennom fylkets tre regioner. Romeriksleden følger den østlige veien ut av Oslo, over Gjelleråsen og Romerike, forbi Eidsvoll mot Hamar. Vestover fra Oslo går Gudbrandsdalsleden, som følger «Gamle Bergenske Hovedvei» gjennom Bærum over Krokskogen til Ringerike og videre mot Hamar. Gjennom Follo går en pilegrimsled fra Østfolds grense gjennom Son, Vestby, Ås og Oppegård, før den følger det gamle veifaret over Grønliåsen og inn til Oslo. Denne veien er merket begge veier slik at det også er mulig å gå sørover mot de store pilegrimsmålene i Europa.

Det er et viktig mål at de historiske veifarene benyttes av flere. Pilegrimsledene går gjennom vakre kulturlandskap og forbi flotte middelalderkirker og kulturminner.  Vandring langs leden er en fin måte å bli kjent med Akershus på. 

Akershus fylkeskommune tildeler penger til aktiviteter knyttet til infrastruktur og utvikling av pilegrimsleden i Akershus, næringsrelatert virksomhet knyttet til pilegrimsleden, eller til aktiviteter som gjør leden bedre kjent. 

Det kan søkes om tilskudd til infrastruktur slik som bruer, klopper, kavler, trapper og annen utbedring av leden. Hvis kommunen står som søker, forutsettes det at de matcher omsøkt beløp med tilsvarende beløp eller egeninnsats.

Det kan også søkes om midler til overnatting og ly slik som tilskudd til herberger og vertshus knyttet til pilegrimsleden. Det kan gis tilskudd til istandsetting, oppgradering og innkjøp av materiell. Tilskudd skal dekke utgifter som ikke dekkes av kulturminnefondet. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom egeninnsats. Det kan også søkes om penger til å sette opp gapahuker eller annen type midlertidig ly eller enkel overnatting langs leden.

Verdt å merke seg så kan menigheter og andre frivillige organisasjoner kan søke tilskudd til å holde kirkene langs pilegrimsleden i Akershus åpne. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom bevilgninger fra kommune, private eller egeninnsats.

Det kan også søkes om penger til pilegrimsrelaterte arrangementer, skilting, brosjyrer, mm.

Les mer her for info og søknadsskjema her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=60936

Kollektiv øker

Flere velger å reise kollektivt! I 2012 økte kollektivtrafikken i Akershus med 7,6 prosent. Totalt for Oslo og Akershus var det 295 millioner påstigende passasjerer. Dette er 10 millioner flere reiser enn året før.

Det er svært gledelig å se at økte tilskudd fra Akershus fylkeskommune til Ruter samt endringene i ruteopplegget gjør at flere velger å reise kollektivt. Vekstøkningen fordeler seg med 7,6 prosent i Akershus og 1,9 prosent i Oslo.

Like gledelig er det at Stadig flere velger å reise kollektivt enn å kjøre bil. Ruter har levert i Oslo i overkant etter planen, mens økningen i Akershus er over all forventning.
 
Den positive utviklingen  er ikke tilfeldig, men et resultat av samarbeid med de andre borgerlige partiene som har tatt grep. Det har gitt resultater: kollektivandelen i Akershus har økt kraftig de siste åra fra 14 prosent i 2007 til 21 prosent i 2012.

Til sammenligning var veksten i biltrafikken på henholdsvis 1,3 prosent for Oslo og 2,1 prosent for Akershus. Ruter forklarer den positive veksten med ytterligere kapasitetsutvidelse og enda flere avganger i Ruters område. Dette er bra for miljøet og for den enkelte. Ikke minst for næringslivet som ofte trenger bilen til transport av varer og tjenester. 

Også i fjor var veksten i kollektivtrafikken høyere enn befolkningsveksten i Oslo. Passasjertallet er høyere enn noen gang før, og Oslo har desidert høyest kollektivandel i landet. Tallene understreker likevel at det er behov for større investeringer og bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken.

En ytterligere vekst i kollektivtrafikken avhengig av bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken generelt. Vi har utfordringer når det gjelder fremkommelighet for spesielt buss. Når vi vet at punktlighet og forutsigbarhet er noe av det kundene er mest opptatt av, må vi se på tiltak som sikrer god fremkommelighet.

Les også her:

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6536446.ece

Akershus demografi og befolkningsvekst

Det er ikke noe nytt at Akershusbefolkningen vokser, men hvordan veksten er fordelt på kommunene, hvem som flytter til fylket og hvorfor er imidlertid spørsmål færre av oss kan besvare. 

 I 2012 økte befolkningen i Akershus med om lag 10 000 mennesker. Fordelingen er imidlertid langt fra lik fra kommune til kommune. I dag er Asker og Bærum desidert størst, men fortsetter veksten som nå er det forventet at Nedre Romerike vil bli større enn disse to kommunene innen 2020. Ullensaker, Sørum og Ås er blant kommunene som opplever størst prosentvis vekst for tiden.

Årsaken til veksten er sammensatt. I 2001 skyldtes befolkningsveksten fødselsoverskudd. I senere år har arbeidsinnvandring bidratt til stor vekst, særlig etter at grensene ble åpnet for europeisk arbeidsinnvandring i 2005. Tilflyttingen til Akershus fra andre fylker øker også, etter hvert som hovedstaden vokser, og vi opplever nå en historisk høy innflytting fra andre fylker.

Akershus er et innvandringssterkt fylke, og Akershus den nest høyeste innvandrerandelen i landet, rett bak Oslo. Aller størst er innvandringen fra Polen, Sverige og Pakistan. Det er også en stor vekst av antall innvandrere fra Litauen, 56 prosent flere i 2012 enn i foregående år.

Selv om det er liten tvil om at Akershus-befolkningen vokser, er det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye større vi skal bli de neste 20 til 30 årene. Akershus kan ha alt fra 675 000 til nærmere 900 000 innbyggere i 2040, avhengig av avgjørelser som tas på nasjonalt og internasjonalt hold. Til tross for dette må det påpekes at mange nye mennesker i fylket ikke nødvendigvis trenger å bety mange nye boliger.

21 prosent av husholdningene i Akershus består av par uten hjemmeboende barn, og 34 prosent er aleneboende. Det er et paradoks at 55 prosent av husholdningene i fylket er små, men at vi har så mange store boliger. På lokalt nivå kan man faktisk ha en sterk befolkningsvekst uten å måtte bygge nye boliger. Dette er også viktig å ha i tankene i den videre by- og tettstedsplanleggingen. 

ØKS mot Interreg V

Nylig møtes regionspolitikere fra Danmark, Norge og Sverige i Malmö for å diskutere nytt program for interregionalt samarbeid  Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) 2014-2020. Forskning og innovasjon, klima og miljø, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked var blant de foreslåtte prioriteringene i ØKS-programmet for neste periode.

Bakgrunn for møte var et felles ønske fra alle regioner om å starte opp det nye programmet så snart som mulig i 2014. For å få til dette må man jobbe aktivt med utviklingen av det nye programmet slik at man kan få et godt begrunnet forslag til nytt handlingsprogram  som mulig.

Dagens Interreg IVA ØKS 2007-2013 omfatter regioner /fylker i Sverige og Danmark og Norge. I Norge deltar Oslo kommune og  Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Programmene har en kombinert finansiering fra EUs regionale utviklingsfond, danske, svenske og norske myndigheter, regioner og kommuner og har tilgang til ca. 111 millioner Euro fra EU samt ca. 16,5 millioner Euro fra den norske stat. Dertil kommer en tilsvarende sum penger i form av medfinansiering fra de tre landene. Programmet opererer med en støtte på maksimalt 50 % av de støtteberettigede omkostningene.

Akershus fylkeskommune har i internasjonale arbeid et særlig fokus på Norden og ikke minst Skandinavia. I den sammenhengen ser vi på Interreg som det mest sentrale og beste verktøyet for å utvikle et grenseoverskridende regionalt utviklingssamarbeid. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

På møte i Malmø ble det fra en samlet politisk strategigruppe slått fast at man ønsker kontinuitet når det gjelder inndeling i delområder og man ble enige om å prioritere investeringer i forskning og innovasjon, klima- og miljøspørsmål, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked.

Jeg tror derfor det nye ØKS-programmet vil bli et velegnet virkemiddel for oppnå de regionale utviklingsmålene for Akershus. Akershus og Oslo opplever sterk vekst på alle områder. En vekst som ventes å fortsette i årene fremover og fra vår side er det derfor særlig spennende på hvilken måte vi kan få til et utvidet og forbedret samarbeid med de andre storbyområde i ØKS på områder som infrastruktur, arbeidsmarked og innovasjon. I det videre arbeid med programmet bør programmet derfor vurdere følgende:

·         Å fremme ØKS-dimensjonen i programet som grunnlag for flere, bedre og større strategiske prosjekter

·         Viktigheten av å involvere næringslivet i de valgte tematiske prioriteringene o gjøre det enklere og mer motiverende for næringslivet til å delta.

·         Muligheten for synergi mellom temaer, for eksempel miljø og samferdsel/infrastruktur

Det er også satt i gang en tilsvarende prosess for å forberede arbeidet med et nytt Sverige-Norge program som det ØKS allerede har vært i gjennom.

Målet er at den nye ØKS-programmet skal ut på høring i juni og at et komplett programforslag skal oversendes de tre landene innenfor ØKS - Norge, Sverige og Danmark innen 1. november 2013.

Mer fra møtet i strategigruppa her

Etablering av ny IKEA

I disse dagene foregår det en spennende politisk debatt om en eventuell etablering av IKEA i Vestby i Akershus. Det er ikke mangel på innspill og debatt om tema. Det er for meg selvsagt at en slik etablering ikke kan sees isolert som en enkel kommunesak, da dette får ringvirkninger og  konsekvenser for regionen.

Det er positivt at IKEA ønsker å etablere et varehus i Follo-regionen. Det vil skaffe arbeidsplasser og gode skatteinntekter. Å få etablert IKEA vil gjøre at man kan få til en god tettstedsutvikling av Vestby og ikke minst sette kommunen på kartet.

Jeg er likevel bekymret for at etableringen av et varehushus vil medføre omdisponering av store dyrkbare og dyrkede områder. Sett i et generasjonsperspektiv er det avgjørende å begrense omdisponeringen av matjord og dyrkbare jordområder.

Det hersker tvil om hvorvidt der er mulig å flytte 135 mål jord, og samtidig opprettholde produksjonsnivået på jordarealet og det kan derfor være nødvendig å se på andre løsninger, som for eksempel nydyrking av det dobbelte areal.

Frem til det er lagt frem et fullgodt alternativ til omdisponering eller flytting av matjord, som vil ivareta jordverninteressene og opprettholde produksjonspotensialet bør man være varsomme til utbygging på matjord. Dette bør også få konsekvenser for Delijordet. Når det er sagt er man villig til å se på forsøk på å etablere forsøk som vil skaffe kompetanse på å flytte matproduksjon og ivareta dette. 

Vi har med andre ord ikke konkludert, så har du innspill er du velkommen til det.

Møteplasser og god folkehelse

Fysisk aktivitet er en kilde ikke bare til god fysisk helse, men også til god psykisk helse. God helse er ikke bare en individutfordring. Det er knyttet til å være akseptert, å bli respektert og å ha samkvem med andre mennesker i lokalsamfunnet. Med en litt bred tilnærming er det innbyggernes liv man skal forsøke å gi best mulige rammer for, da Akershus viktigste ressurs er innbyggerne.

Det er i hverdagens daglige gjøremål, arbeid, skole og fritid at god helse og livskvalitet bygges. Helse er noe alle kan være med å skape, både for seg selv og for andre. God helse er også lett å ta for gitt, helt til helsen og livskvaliteten uteblir. Potensialet i systematisk innsats for å bevare god helse fremfor å reparere sykdom er fortsatt enormt. Tilrettelegging av gode nærmiljø, grønt areal og fritidsaktiviteter, sikring av utdanning og arbeid for alle vil gi fremtidige økonomiske besparelse for akershussamfunnet. I tillegg økes livskvaliteten for innbyggerne.

Sammen skal vi forme fremtidens næringsliv og lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, og forvalte felles ressurser og offentlige tjenester. Alt fra utvikling av bostedsstruktur til hva slags arbeidsplasser vi skal ha og hvor de skal ligge er med på å påvirke våre relasjoner.

Arbeidslivet krever mye av oss og kanskje mer enn tidligere. En del av de uformelle koblingene mellom mennesker er ikke der på samme måte som tidligere. Det sosiale livet er preget av organiserte aktiviteter for mange av oss.  Dermed er potensialet for ensomhet hvor enkelte faller utenfor og ikke klarer å opprette gode og langvarige relasjoner stort.Det er derfor viktig at vi utvikler arenaer hvor man kan møtes i lokalmiljøene, også utenfor profesjonelle sammenhenger. Samtidig er det ikke slik at fylkeskommunen eller kommuner kan stå ansvarlig for alt. Akershus-innbyggerne skal leve sine liv, men gjennom beslutninger vi og kommunene tar påvirker vi valgmulighetene de har.

Et interessant eksempel er fylkeskommunens spennende satsing på sykling og gange. Ved behandling av økonomiplanen for 2013-2016 ble det vedtatt en offensiv satsing på bygging av nye gang- og sykkelveier på skoleveien og vi arbeider nå med en strategi for hvordan vi skal få flere av innbyggerne våre til å foretrekke sykkel og gange som fremkomstmidler, gjerne sammen med kollektivtrafikk der det er nødvendig. Det er viktig at vi sammen med offensiv utbygging av infrastruktur bidrar til å gjøre innbyggerne oppmerksomme på de mulighetene som ligger i å endre reisevaner både til arbeid og i fritiden.

Hovedstadsregionen sannsynligvis vil vokse med flere hundre tusen mennesker de neste tiårene og gode møteplasser vil bli enda viktigere. Innbyggernes ønsker og behov trolig vil endre seg i takt med den økte innvandringen til Akershus. Det å være med på å forme fremtidens byer og tettsteder slik at de gir rom for verdens høyeste livskvalitet er en fantastisk mulighet. Og vi har potensial for det: De naturgitte forutsetningene er der. Vi har arealer, ressurssterke mennesker og sammenlignet med mange andre land en velstand som gjør dette mulig.