Minst mulig bruk av veisalt

Fylkestinget i Akershus vil at bruk av veisalt skal reduseres til et minimum på veiene i fylket.

Vegsalting kan gi miljøskader, rustangrep og ha flere uheldige skadevirkninger. Vegsalting i Akershus har økt dramatisk de senere år. Dette er en uheldig utvikling som ikke kan fortsette. Det er derfor nødvendig at det iverksettes tiltak som sikrer at det ikke benyttes mer satt enn nødvendig for å oppnå ønsker effekt på vegbanen.

I den forbindelse behandlet fylkestinget den 26. mars et innbyggerinitiativ hvor det ble det fremmet en sak om bruk av veisalt.

Fylkestinget ser at forbruket av veisalt har økt betydelig i Akershus de siste årene og at denne utviklingen er uheldig. Fylkeskommunen skal derfor ha som mål å redusere veisaltingen til et minimum, og øke innsatsen for andre tiltak som kan bedre framkommelighet og gi økt trafikksikkerhet. Når fjerning av is og snø i veibanen er nødvendig bør det mest miljøvennlige middelet benyttes sier fylkestinget.

Fylkestinget ber Statens vegvesen dokumentere utviklingen i saltbruk, og at det i nye kontrakter settes krav til å holde saltbruken minimal. Fylkestinget ber videre om en sak som belyser i hvilken grad fylkeskommunen kan unngå salting. Saken skal redegjøre for merutgifter ved valg av andre løsninger enn salting.

Målet er å få til bedre løsninger som er til beste for miljøet.

Felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus

Beregningene viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. For å kunne møte denne veksten og takle følgene av veksten gjennomfører man felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus. Dette innebærer at man må kombinere vekst og vern.

Felles regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo skal avklare prinsipper for grense mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport.

Vi må ha en effektiv arealbruk og økte andeler av kollektivbruk samt at sykkel og gange skal legges til grunn i investeringer og prioriteringer i transportsystemet. For å få dette til må man fortette og ha konsentrert utvikling av knutepunkter. Fremtidig utbygging kan tillegges større vekt enn vern innenfor gangavstand fra stasjoner og knutepunkt på hovedårene for kollektivnettet. Det forutsettes at det bygges konsentrert og at det tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur.

Planstrategien beskriver utviklingstrekk og utfordringer innen areal og transport i Oslo og Akershus. Det er stor vekst i person- og godstransport på veg, bane og flytrafikk. Strategien tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom den regionale areal- og transportplanleggingen. Planstrategien er utarbeidet i et samarbeid mellom Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune der også kommunene i Akershus er trukket med.
Plansamarbeidet forutsetter at den regionale planen skal legges til grunn for kommunale planer, arbeidet med Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan.

Forsvar også på Østlandet?

En satsning på Nordområdene i ny langtidsplan for Forsvaret bør ikke være ensbetydende med en ensrettet satsning av all militær aktivitet til Nord-Norge. En ytterligere nedbygging av militær beredskap og nedleggelse av ledelse og kontroll fra Sør-Norge er uheldig.

Hoveddelen av landets befolkning, statsinstitusjoner og landets styrende organer befinner seg på Østlandet. Det er derfor bekymringsfullt hvis Forsvarssjefens råd vil lede til tilnærmet bortfall av luftmilitær beredskap og nedleggelse av all luftkontroll fra Sør Norge. Sjøforsvaret har allerede flyttet all operativ kapasitet ut av landsdelen.

11. september 2001 ble Luftforsvaret satt i beredskap og i løpet av få dager var jagerfly operative på Rygge i Østfold. Følger Regjeringen de råd som Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet nå utarbeider er ikke dette lenger er en realistisk mulighet, uten langt lengre planleggings- og reaksjonstid.

Jeg mener det er viktig med fortsatt militær tilstedeværelse i det sentrale Østlandet og Regjeringen bør legge til grunn fagmilitære råd som vektlegger langt større krav til nærhet og utholdenhet og ikke bare distriktspolitiske hensyn.

Det er også en fare for at ytterligere reduksjon av militær aktivitet i det sentrale Østlandet på sikt vil redusere befolkningens vilje til å prioritere Forsvarets behov for store investeringer. For å opprettholde vår unike europeiske og historiske forsvarsvilje er det også viktig med nærvær av Forsvaret. Dette tema er underkommunisert i den kommende langtidsplan.

Kunst på vandring

Nå i helgen hadde jeg gleden av å åpne utstillingen ”Kunst på vandring 2012” hos Ullensaker kunstforening.

Akershus fylkeskommune er opptatt av å bringe kunst og kultur ut til befolkningen.
I den anledning har vi blant annet laget en kunstpolitisk plan, hvor det gis føringer for utvikling av arenaer og visningssteder for kunst og kultur, og pilotprosjekter innen de forskjellige kunstområdene. Innen dette området ble det i 2010 satt i gang et treårig pilotprosjekt med «Kunst på vandring». Intensjonen med dette pilotprosjektet er å vise profesjonell kunst ute i Akershusregionene med en vandreutstilling.

Utstillingen som vises nå i Ullensaker Kunstforening er den 3.vandrutstillingen som er produsert for å vises i kulturhus og andre visningssteder i fylket. Samarbeidspartner er Akershus Kunstsenter på Lillestrøm har fått i oppdrag å produsere og formidle utstillingene i Kunst på vandring.

Når vi hører ordet grenser har vi alle ha en subjektiv oppfatning av begrepet, og som bygger på kultur, erfaringer og kunnskap hver enkelt av oss innehar. Til daglig blir ordet grenser nevnt i media og det kan være både positivt og negativt ladet. Ofte dreier det seg om geografiske grenser, men også personlige grenser eller grensen mellom fantasi og virkelighet.

I denne utstillingen presenterer de tre internasjonale kunstnerne ulike innfallsvinkler til begrepet GRENSER – sett med bakgrunn i en annen kultur, kunnskap og erfaring enn kanskje vi har fra vårt ståsted. De 3 kunstnere som er invitert til å produsere kunstverk til denne utstillingen er:

Khaled Jarrar, fra Palestina – tar opp tema landegrenser i sterke kunstuttrykk gjennom teknikken foto og videoverk. Jarrar er bosatt i Palestina og har sterke erfaringer fra hverdagen i sitt hjemland.

Ulla Schildt, fra Finland – er opptatt av de usynlige grensene mellom «oss» og «dem» - i sine verk viser hun steder fra Finland som fungerer som møtested mellom flere kulturer – hvor det kan lett kan oppstå ingenmannsland. Schildt viser dette i sine betraktninger gjennom sine foto hvor vi ser fraværet av mennesker eller ensomme mennesker.

Cecilia Jiménez Ojeda fra Chile/Bolivia viser grensene mellom fiksjon og virkelighet gjennom sine tegninger. Ved første øyekast ser vi kanskje et paradis, men ved nærmere betraktning kan vi se en urolig undertone i tegningene. Uttrykkene i tegningene har dels utgangspunkt i personlige historier og dels Latin-Amerikas politiske historie.

Med denne utstillingen håper vi at alle tar seg tid til å reflektere over tema og kunstutrykkene, som kunstnerne her har tatt opp og tolket på sin måte ut i fra sitt ståsted. Vi håper dere alle gjennom de kunstneriske uttrykkene som vises her i dag vil få et utvidet syn på begrepet grenser.

Gratulerer kunstnere og kuratorer for stort engasjement og et flott resultat. Samtidig takker vi Ullensaker Kunstforening for at vi får vise årets Kunst på vandring i Ullensaker!

Trygge skoleveger

Akershus fylkeskommune har bevilget 20 millioner til lokale tiltak for å trygge skolevegene i fylket. «Aksjon skoleveg» er en ordning hvor man gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på lokalveger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet. Interessen fra kommunene viser at det er mange som ønsker tiltak langs skolevegene.

Årlig deler Akershus Fylkeskommune ut midler gjennom ordningen ”Aksjon skoleveg”. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gis til diverse ikke-fysiske tiltak som revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan og lokale trafikksikkerhetskampanjer på skoler.

Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. For 2012 kom det inn søknader fra 19 av de 22 Akershuskommunene med et ønske om totalt 32 millioner kroner. Gjerdrum, Hurdal og Aurskog- Høland kommune søkte dessverre ikke om midler i år. Trafikksikkerhetsutvalget i Akershus bevilget i år til sammen 20,3 millioner kroner til 78 ulike trafikksikkerhetstiltak langs fylkes- og kommunale veger i Akershus. En gledelig endring, som Trafikksikkerhetsutvalget har gjort fra tidligere år, er at det også er gitt anledning til å søke tilskudd for to år. Det er derfor allerede gitt tilsagn om 3,3 mill. kr. for 2013.

Årets tildeling er større enn ellers da H, Frp, V og KrF ved budsjettbehandlingen for 2012 vedtok å investere 30 millioner ekstra til bygging av gang-/sykkelveg i nærheten av skoler. 6 millioner av disse midlene ble fordelt på årets aksjon skoleveg slik at potten totalt ble 20 millioner.

Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til. Før kommunene sender søknad, skal de ha utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv. Videre er det kommunene som gjennomfører de konkrete tiltakene.

Se mulighetene!

Akershus fylkeskommune vil at elevene i videregående skole skal lære om det å starte bedrift og skape verdier. Elevene som driver en ungdomsbedrift får med seg en unik erfaring som arbeidslivet og næringslivet i Akershus både ønsker og trenger. Denne muligheten skal derfor tilbys for elevene ved alle våre skoler.

Nylig ble det arrangert fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter i Akershus. Dette mesterskapet var større enn noen gang. Med 166 deltagende ungdomsbedrifter, ble Varemessen på Lillestrøm fylt til randen. Ungdomsbedriftene konkurrerte i 18 ulike kategorier, og over 80 personer fra både arbeidsliv og næringsliv skal sitte i en jury og vurdere ungdomsbedriftene.

Nivået på årets fylkesmesterskapet var høyt og juryen hadde ingen lett jobb med å kåre vinnerne i de ulike konkurransene. Vinneren ble til slutt Godt grep fra Mailand videregående skole og nå står NM for tur.

Bedriftsprogrammet Ungdomsbedrift skal gi elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. I ungdomsbedriftene får elevene anvende teorien de lærer på skolen i praksis. De jobber med reelle behov og får teste ut seg selv og sine egne ideer i det praktiske liv. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg.

Ungt Entreprenørskap Akershus (UE) er en viktig samarbeidspartner for å få dette til. Totalt var 20 188 elever med på ulike entreprenørskapsaktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus i fjor. Nesten 1000 av disse elevene driver en ungdomsbedrift. Mange av disse ungdommene er morgendagens verdiskapere og skape nye arbeidsplasser i fylket vårt i fremtiden. Langt flere elever og skoler bør se denne muligheten når de går på skolen.

Follobanen trenger forutsigbarhet

I det nye NTP-forslaget fra transportetatene har Follobanen blitt dyrere. Banen koster nå 18,1 milliarder. Jernbaneverket trenger en sluttdato og et løfte om å få bygge den ut fortløpende og ikke måtte vente på årlige statsbudsjett.

Med dagens bevilgning vil ikke hele prosjektet dekkes i rammen på en 20 prosent av bevilgningene. Follobaneprosjektet vil først inngå i sin helhet dersom rammen økes med 45 prosent. Dette må regjeringen og Stortinget følge opp i sin behandling av ny Nasjonal Transportplan, hvis ikke blir banen utsatt.

Det er stor enighet om at dagens Østfoldbane er overbelastet og må bygges ut. Det viktigste prosjektet for å få et vesentlig bedre tilbud enn dagens er Follobanen. Den vil med to nye spor gi fire spor mellom Oslo S og Ski, og en kjøretidsreduksjon på cirka 10 minutter.

Follobanen er både en del av lokaltrafikken i Oslo-området og en viktig forutsetning for Oslopakke 3, den inngår i Inter City-strategien, og er en forutsetning for å satse på økt godstrafikk fra Sverige og Europa. I tillegg så venter både Ås-pendlere og vårt nye universitet i Ås sårt på et bedre tilbud og ikke minst Kolbotn stasjon krever en avklaring. Det er derfor svært uheldig hvis byggingen utsettes.

For å kunne møte befolkningsveksten i fremtidens jernbane trenger vi satsing på jernbane i osloregionen som både omfatter nærtrafikk og Intercity-trafikk. Dette for få til robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner og regional utvikling. Nytt dobbeltspor Oslo – Ski vil legge grunnlaget for et markedsrettet, miljøvennlig og et moderne togtilbud med høy frekvens og redusert reisetid mellom Oslo og Ski.

Trenger regionene i Europa-politikken

Nylig var jeg på møte i Europapolitisk forum hvor Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet diskuterte Europautredningen med fylkeskommunene og kommunene. Formålet var å få innspill til norsk europapolitikk.

Europautredningen (NOU 2012:2 Utenfor og Innenfor) ble lagt fram 17. januar, og tar for seg alle avtalene Norge har med EU. Utredningen ble presentert for Europapolitisk forum 9. februar, arenaen hvor regjeringen drøfter EU- og EØS-spørsmål med Sametinget, fylkeskommuner og kommuner. Europautredningen har høringsfrist 6. mai 2012. Utenriksdepartementet forbereder samtidig en stortingsmelding om EU og EØS, som legges fram til høsten.

Gjennom EØS og avtaler med EU, har Norge overtatt om lag 3/4 av EU-retten sammenlignet med EU-statene som er med på alt. Dette virker inn på alt fra offentlige innkjøp til muligheten politikerne har til å yte tilskudd til næringsutvikling. Når EU nå diskuterer sine langtidsbudsjetter for 2014-2020, har dette også stor betydning for Norge. Siden Norge ikke er medlem, deltar ikke norske myndigheter i budsjettdebattene.

Jeg tror at det er viktig at fylker og kommuner tar en aktiv rolle og gir lokale og regionale innspill til Europautredningen og den kommende stortingsmeldingen. Europapolitikken utøves på mange flere nivåer enn i UD eller Stortinget.

Jeg mener at spesielt Fylkeskommunene kan jobbe mer for å få større påvirkningskraft. Samtidig er det stor regional påvirkningskraft. Geir Sør-Reime, representant for Rogaland fylkeskommune og Vestlandsrådet, mente at fylkeskommunene kan gjennom medlemskap i europeiske samarbeidsorganisasjoner har minst like stor innflytelse i EU som det regjeringen kan. Dette engasjementet og samarbeid bør man bli flinkere å få frem.

Vekst i kollektivtrafikken

Det er fortsatt sterk vekst i kollektivtrafikken i Akershus. I fjor var den på 8 prosent. Markedsandelen for kollektivtrafikken i Akershus har økt fra 18 prosent i 2010 til 20 prosent i 2011. Det betyr at kollektivtrafikken vinner frem og at færre tar bilen til jobb. I tillegg er flere fornøyde.

Veksten i kollektivtrafikken på åtte prosent og ikke minst økt markedsandel er svært gledelig. Akershus fylkeskommune har en systematisk kollektivsatsing gjennom økte tilskudd fra Akershus fylkeskommune og bevilgninger fra bompengene til drift av kollektivtrafikk. I tillegg har også Ruter effektivisert transportsystemet; flere passasjerer fraktes til samme kostnad.

I 2011 ble det registrert 285 millioner påstigninger på buss, trikk, T-bane og båt i Oslo og Akershus, en vekst i antall reiser på hele åtte prosent. Kollektivtrafikkens andel av alle motoriserte reiser i regionen har holdt seg stabilt gjennom 2011 på et nivå syv prosentpoeng høyere enn for fem år siden.

Jeg har også store forventninger til enda flere reisende neste år på grunn av den nye takst- og sonereformen som ble gjennomført på slutten av 2011. I tilegg skal vi gjennom grundig og målrettet arbeid forbedre frekvens, punklighet og komfort i kollektivtrafikken, slik at ytterligere flere velger å la bilen stå.

Vi står foran store investeringer i kollektivtrafikken, blant annet baneløsning til Fornebu og A-hus. Akershus er med andre ord på vei inn i T-banealderen. Det er et stort paradoks at det i dag er bilistene som betaler bompenger for landets dyreste investeringer i kollektivtrafikken. Jeg mener at staten må ta et større ansvar for å finansiere disse store investeringene.

Kundetilfredsheten blant kollektivreisende er relativt høy, og har økt i Oslo og Akershus. Høyest score er registrert blant Akershus-trafikantene, der kundetilfredsheten er 96 %, to prosentpoeng mer enn året før, og fire prosentpoeng høyere enn i 2009.

Kjøp av elektroniske billetter tok helt av i 2011. Ved utgangen av året var 630 000 elektroniske reisekort i bruk i Oslo og Akershus, og mer enn halvparten av befolkningen er nå aktive brukere av slike kort. 94 % av alle kollektivreiser skjer med elektroniske billetter, og mer enn annen hver reise skjer med 30-dagersbillett.

Befolkningen øker sterkt i vår region og vi må øke etterspørselen etter kollektivtrafikk med et stadig bedre tilbud. Veksten fremover gjør at det er viktig for å få til en god og koordinert kollektivtrafikk i hovedstadregionen til beste for miljø og pendlere.