Grenseoverskridende samarbeid

Ny forskningsrapport viser at Interreg Sverige-Norge har spilt en viktig rolle for å stimulere til økonomisk vekst, attraktivitet og tilflytting i grenseregionen Indre Skandinavia. Rapporten slår også fast at Interreg-samarbeidet har vært avgjørende for å redusere grensebarrierer.

I EU har det i mange år vært et omfattende løpende regionalpolitisk programsamarbeid som kalles Interreg.  Interreg er ikke omfattet av EØSavtalen, men allerede i 1995 søkte norske myndigheter tilknytning, og har siden deltatt aktivt. Det er ikke inngått noen formell rammeavtale for norsk tilknytning til Interreg, men det fungerer på mer uformell basis slik at Norge er velkommen til å slutte seg til de enkelte programmene og delprogrammene som foregår. Dette har både lokal og sentral myndigheter i stor grad benyttet seg av og Norge deltar for tiden i 11 Interreg-programmer. Et av disse er Interreg Sverige Norge.

Professor Eduardo Medeiros mener at 17 års erfaring med grenseoverskridende samarbeid har gitt påtakelig framgang i selve forvaltningen av Sverige-Norge-programmet. Dette vises blant annet gjennom at programmet velger større prosjekter med fokus på innovasjon og at universiteter, høgskoler og forskningssentre i stor grad er involvert.

Det pekes på flere utfordringer for grenseregionene; begrenset tilgang til humankapital og kunnskapssentre, tilgjengelighet, finanser og beslutningsstrukturer. Den økonomiske veksten er sterkere i storbyregionene (Stockholm, Oslo, Göteborg) som har slike territorielle fortrinn.Til tross for begrensede ressurser i det store bildet, har Interreg Sverige-Norge-programmet hatt positiv avbøtende effekt på den vedvarende "territorielle ekskluderingsprosessen" som er typisk for mange europeiske grenseregioner. Denne situasjonen har da også dannet bakteppet for at EU-landene har prioritert grenseregioner sammen med øyer, fjellregioner og tynt befolkede områder i sin felles regionalpolitikk.

Forskerne slår i rapporten fast at Interreg Sverige-Norge programmet har:

·         spilt en viktig rolle for å skape økonomisk vekst i grenseregionene gjennom støtte til lokal og regional aktivitet – både direkte gjennom støtte til klynger og bedriftsnettverk, og indirekte gjennom støtte til innovasjon, kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling

·         etablert viktige uformelle og formelle nettverk, blant annet politiske samarbeidsavtaler, på regionalt nivå

·         vært avgjørende for å redusere grensens barriereeffekter, både institusjonelle, økonomisk-tekniske og kulturelle og når det gjelder miljø, kulturarv og tilgjengelighet

·         involverer og engasjerer ungdommer, studenter, bedrifter, frivillig- og offentlig sektor i omfattende størrelsesorden.

Rapporten drøfter også grundig begrepet «territoriell samhørighet» - at alle regioner har tilnærmet samme kjøpekraft og befolkningsutvikling. Dette er et nøkkelbegrep i Lisboa-traktaten som trekker opp de store linjene for EUs videre utvikling. Forskerne har gjort opp status for den territorielle samhørigheten i grenseregionen Indre Skandinavia ved hjelp av et egenutviklet indikatorsett, tuftet på FNs Human Development Index.

Som oppspill til arbeidet med utvikling av nye grenseoverskridende Interreg-programmer gir forskerne følgende tilrådinger:

·         stimulere tiltak som kan fremme en flerkjerne byutvikling og balansert territoriell utvikling

·         fremme økologisk bærekraft

·         stimulere sosioøkonomisk sammenføyning og

·         utvikle felles styrings- og ledelsesstrukturer

I sum finner forskerne at samhandlingsprosessene over grensen i er velfungerende, og bidrar til å mobilisere regionens felles territorielle kapital mot målene: Regional konkurransekraft, attraktivitet og tilflytting.