Honnør til Oslo og Akershus!

Oslo og Akershus har endelig fått statlige midler fra belønningsordningen. På tross av flere år med gode resultater innenfor kollektivtrafikken har ikke hovedstadsregionen fått penger fra regjeringen. Heldigvis er dette nå endret.

Samferdselsdepartementet ønsker nå å inngå en belønningsavtale med Oslo og Akershus fra 2013 med en samlet ramme på 1 020 millioner fordelt på fire år. I 2013 vil byområdet tildeles 180 millioner kroner og de tre siste årene i fireårsperioden 280 millioner hvert år. Det er svært fornuftig at belønningsordningen nå er endret slik at den belønner oppnådde resultater fremfor spesielle former for virkemiddelbruk. Det er også svært gledelig at Oslo og Akershus har kommet med i ordningen med en fireåring avtale.

Formålet med belønningsordningen er bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen skal stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Belønningsordningen skal bidra til å bygge opp under målsettingene i Klimaforliket fra 2012.

I Oslo og Akershus har vi de senere årene sett resultater av en langsiktig satsing på kollektivtrafikken. Biltrafikkveksten har stagnert, og kollektivtrafikken tar det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, som er i tråd med bredt omforente og dristige mål for hovedstadsområdets transportpolitikk. Dette til tross for en kraftig befolkningsvekst har kollektivtrafikkandelen i Akershus økt i perioden 2007 til 2012 fra 14 % til 21 %. Tilsvarende har den økt fra 37 % til 45 % i Oslo. Kollektivtrafikken i Akershus og mellom Akershus og Oslo har økt med hele 38 %. Veksten har fortsatt også i 2012.

Tallene for veksten gjelder for 2012, men veksten fortsetter i 2013. Oslo og Akershus er tildelt nær 60 prosent av søknadsbeløpet. Dett er en anerkjennelse av den jobben som er gjort innen samferdsel i Oslo og Akershus de siste årene. Dette er et svar på Oslo og Akershus sin søknad på 1.8 milliarder med en rekke konkrete tiltak som gjelder dagens drift.

Det er viktig å presisere at dette ikke er midler til store investeringer. Det er derfor litt påfallende at mange ledende politikere med stor frimodighet går ut i media og sier at nå bør man støtte ”det og det prosjektet” .  Det er gledelig at det generelt er stort engasjement, men dessverre virker det som også er liten innsikt i denne ordningen.  Håper at man i fremtiden kan stå sammen om enda bedre kollektivtrafikk for vår region med både innsikt og engasjement.

FOTGJENGERFELT

I EUB 25. juni er det det en misvisende bildekommentar om at undertegnende mener at «trafikksikkerhet for fotgjengere må prioriteres, men ikke nødvendigvis ved fotgjengerfelt».

Det stemmer nok ikke, men dessverre er det slik at mange fotgjengere føler seg så trygge når de går i gangfeltet at de glemmer å se seg for når de krysser gaten. Dette kan føre til ulykker.

Akershus fylkeskommune sammen Statens vegvesen har derfor valgt å kjøre en holdningskampanje for å gjøre de gående mer oppmerksomme.  Det er faktisk tryggere å gå over veien når man er forsiktig enn å gå over veien uten å se seg for.

Se til venstre, så til høyre og så en gang til venstre før man går over veien!

Norsk deltakelse i EU

Norge har vært fullverdig medlem i flere av EUs programsatsinger siden EØS-avtalen trådte i kraft, og programdeltakelsen er en viktig del av Norges samarbeid med EU. EU er nå i ferd med å forberede en ny programperiode fra 2014 til 2020 og på norsk side er man i gang med å vurdere deltakelse i de ulike programsatsingene.

Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og er opptatt av å bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for a fremme norske interesser på en best mulig mate (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Deltakelse i EUs programarbeid er en viktig innfallsvinkel til å følge opp dette i praksis.

Deltakelse i EUs programmer spiller en viktig rolle i politikkutviklingen i EU og er dermed også en sentral kanal for norske myndigheter. Fylkeskommunene på Østlandet deltar aktivt i flere regionale politiske organisasjoner i Europa og disse arenaene og nettverkene åpner for politisk påvirkning så vel som mulighet til konkret prosjektdeltakelse finansiert gjennom EUs sektorprogram.

Norsk deltakelse i sentrale EU-program åpner dermed for at regioner, kommuner og aktorer fra regionalt og lokalt nivå aktivt kan ta del i og utnytte denne type europeisk samarbeid. Prosjektene bidrar bl.a. til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles losninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for sa a å dele kunnskap og erfaring ¡V som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. Det er derfor svært positivt at Norge har vedtatt å gå inn i det nye Horizon 2020 programmet. Dette er et viktig program for forskning, utvikling og innovasjon i Europa og Østlandssamarbeidet ser mulige koblinger til fylkeskommunenes regionale forskningsfond og til eierskap i Innovasjon Norge

Av program som Norge til nå ikke har deltatt i vil vi gjerne framheve betydningen av EUs program for miljø og klima LIFE. Energi- og klimapolitikk er et av de mest sentrale områdene for Norges relasjon til EU. Dette framheves i arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013. Det nye LIFE + programmet vil bl.a. få et eget sub-program for klima der en både legger vekt på aktiviteter for å møte klimaendringene, på klimatilpasning og på kommunikasjon og informasjon rundt klima-utfordringene. Innenfor alle disse områdene er det viktig for lokalt- og regionalt nivå i Norge å kunne delta i europeisk samarbeid.

I tillegg bør man vurdere å knytte Norge inn mot det nye programmet for infrastruktur innen transport, IKT og energi - Connecting Europe Facility. Transport og infrastruktur er et hovedtema for Østlandssamarbeidet og grensekryssende infrastruktur på vei og bane og korridorer mellom Norge og Europa står høyt på dagsorden. Sammenhengende korridorer mellom Norge og Europa er viktig for konkurranseevnen og for transport av gods og personer til/fra Norge. Norge har tidligere deltatt i Marco Polo programmet, som nå blir en del av Connecting Europe Facility. Det vil derfor være bra for Østlandet og Norge at vi deltar i det nye CEF initiativet.

Det er viktig å styrke dialogen med berørte parter og lokale og regionale myndigheter i det løpende arbeidet med viktige EU/EØS-saker. De aktuelle fagdepartement bør derfor arbeide med sikte på norsk deltakelse i de nevnte programmene for 2014 – 2020 og bruke de nødvendige midler til deltakelse via departementenes budsjetter. Lokale- og regionale myndigheter og andre relevante aktører på norsk side vil være positive med hensyn til utnyttelse av programmenes muligheter og sette av egne ressurser til prosjektdeltakelse.

Norges første storskala solfangeranlegg

Norges første storskala solfangeranlegg er i dag åpnet  i Akershus EnergiPark ved Lillestrøm. Nærmere 13000 kvm solfangere er utplassert. Areal er på størrelse med to fotballbaner og produserer omtrent 4 GWh energi i året. Det tilsvarer varmeforbruket til 400 husstander. Den maksimale effekten er 10.000 panelovner på en flott soldag.

Noen spør seg om det egner seg å bruke solenergi i Norge, men soldata for Sør-Norge viser at vi har bare 10 % mindre solinnstråling enn sør i Danmark, hvor sol er en stor og viktig energikilde. Solfangeranlegget produserer varmt vann - ikke strøm. Solfangerne er koblet sammen i rekker på 10-15 paneler. Når sola varmer opp vannet i kobberrørene overføres varmen til fjernvarmesentralen. Derfra går varmen videre ut til kundene.

Akershus EnergiPark er en av Europas mest fremtidsrettede løsninger for varmeproduksjon. Med disse solfangere ferdig kan anlegget utnytte gratis energi direkte fra sola. Akershus EnergiPark ble åpnet mai 2011 og har allerede fått internasjonal anerkjennelse, både i FN’s klimarapport og i Rio+20, som en energiløsning til etterfølging. Det har spesielt blitt rettet fokus mot de mange lokale og fornybare energikildene, som gir anlegget en stor energifleksibilitet.

Anlegget produserer allerede varme fra skogsflis, bio-olje, deponigass og varmepumpe og nå har vi tatt i bruk sola. Solfangernes areal er på størrelse med to fotballbaner og produserer omtrent 4 GWh energi i året. Det tilsvarer varmeforbruket til 400 husstander. Den maksimale effekten på anlegget er ca. 7 MW, eller 10.000 panelovner, på en flott soldag. Til tross for kalde og mørke vintermåneder, har det en årsvirkningsgrad på nærmere 45%. Solfangerne reduserer bruken av andre energikilder i sommerhalvåret.

Deler av solfangerarealet er satt av til forskning og utvikling. Man skal blant annet teste ut virkningsgraden ved ulike helningsvinkler på solfangerne og det legges til rette for et eget testfelt, for å forske på flere teknologiløsninger. Videre er det en utfordring å kombinere produksjon ved de ulike energikildene. For å optimalisere produksjonen og kunne lagre energi, er det installert en akkumulatortank på 1,2 millioner liter vann. Denne er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg av hele produksjonskapasiteten i solfangerne og tar høyde for ulike produksjonsforhold, som vær og årstid og stabiliserer driften i hele anlegget.

Det totale budsjettet for solfangeranlegget er 30 millioner kroner. Akershus Energi har mottatt 50% støtte for å gjennomføre prosjektet, gjennom Enovas støtteprogram for introduksjon av ny teknologi.

Bærekraftig vekst går gjennom fornybar energi. Norge har i tillegg til vannkraft et stort potensial for produksjon av ny fornybar energi fra for eksempel solenergi. Jeg er derfor stolt og glad for Akershus fylkeskommune kan være med på å realisere grønn teknologi som kan gi gode løsninger for klima.  

Grønn teknologi

Klimaendringene og faren for global oppvarming er vår tids største utfordring. Det kreves innsats på mange fronter, og også industrien må bidra. Vi må bruke vår kunnskap og våre ressurser til forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi og ren energi.

Nylig hadde jeg gleden av å være med en paneldebatt i regi av Cleantech Norway og OREEC. De står bak møteplassen Cleantuesday. OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen fornybar energi og miljøteknologi i Osloregionen. Tema var klima og energiutfordringen gir oss muligheter. Nordisk ministerråd hadde som tittel på en av sine sesjoner: ”Grønn vekst – veien ut av krisen?”. Temaet berører oss alle, siden grønn vekst gir oss muligheten til å slippe fossilt brensel og skape nye jobber i den grønne økonomien. Eller som Jørgen Randers sier det «Grønn vekst er det nye fremskrittet. På 1900-tallet var det storskala industri som gjaldt, i dette århundret blir det smarte grønne løsninger som vinner.»

94 prosent av Europas transportsektor beror i dag på fossilt brennstoff. Behovet for å introdusere alternative drivstoff på det europeiske markedet er med andre ord kritisk, og dette er bakgrunnen for at EU-pakken «Clean Power for transport: A European alternative fuels strategy» nå er under behandling i Europaparlamentet.

Norsk industriell erfaring og kompetanse må benyttes til å utvikle eksisterende industri og samtidig være en viktig premissleverandør på tiltakssiden inn mot det fornybare samfunnet. KrF vil derfor ha et tettere samarbeid med industrien for løsninger som både ivaretar industriens behov, og i tillegg svarer på de politiske utfordringene som klimaendringene stiller oss overfor. Bærekraftig vekst går gjennom fornybar energi.

Norge har i tillegg til vannkraft et stort potensial for produksjon av ny fornybar energi fra vindkraft, både på land og offshore. Vi har gode forhold for tidevannskraft og muligheter knyttet til solenergi, saltvannskraft og bølgekraft. Vi har også tilgang til store mengder bioenergi, hovedsakelig i form av tilvekst i skogene. Det er dessuten viktig å stimulere til at matavfall fra husholdninger og næringsmiddelindustrien utnyttes som alternativ til fossilt drivstoff.

Akershus har utmerket seg internasjonalt med tidlige innfasing av hydrogendrivstoff. Akershus fylkeskommune har som ambisjon å være et miljøpolitisk foregangsfylke, og sammen med HyER, organisasjonen for elektromobilitet og hydrogen i den europeiske regionen, ønsker vi å sette temaet grønn transport på den europeiske dagsordenen.

Den 30. og 31. oktober i år avholdes den internasjonale konferansen «Regional Power for Clean Transport» i Oslo. Akershus fylkeskommune og HyER er arrangørene bak konferansen, som handler om hvordan regioner kan jobbe sammen for et grønnere Europa. En rekke internasjonalt anerkjente politikere, forskere og representanter fra industrien vil delta. Blant dem er representanter fra EU-kommisjonen, Europaparlamentet, Mercedes-Benz Daimler, Toyota, Hyundai, AGA-Linde, Air Liquid og Nordic Energy Research, samt de europeiske regionene Rotterdam, Amsterdam, Nordrhein-Westfalen og selvfølgelig Akershus.

Målet er skape grønne løsninger for transport.

Satser på kollektiv, skole og miljø

I samarbeid med de andre samarbeidspartiene KrF har fått på plass bane til Fornebu og Ahus, styrket klimatiltakene, og ikke minst en en stortstilt utbygging av gang og sykkelveier i et  felles forslag til styringssignalene for 2014 til 2017. Politikk er det muliges kunst og det er derfor gledelig at vi får på plass mange KrF-saker til beste for Akershus sine innbyggere.

For Akershus fylkeskommune er den overordnede og langsiktige rammebetingelsen at befolkningsveksten i Oslo og Akershus har vært høy i mange år. Prognosene viser at det vil være slik også i årene fremover. I denne situasjonen er det viktig for å legge opp det økonomiske opplegget langsiktig og bærekraftig. Selv om kommuneproposisjonen gir vekst i frie inntekter for 2014 er det helt nødvendig at man disponerer disse midlene med tanke på hovedutfordringer knyttet til befolkningsveksten:  

- Elevtallsvekst som blir sterkere enn tidligere antatt 
- Framtidige investeringer i eksisterende og nye videregående skoler 
- Finansiering av kollektivtrafikken i et område med sterk trafikk-og befolkningsvekst
- Fornying og opprusting av fylkesveger. 

KrF har på Storting, kommune og fylkeskommune vært pådriver for at vi skal få bygget Fornebubanen. Dette har vi jobbet med lenge så det er derfor gledelig at vi har kommet til enighet om å etablere et utbyggingsselskap bestående av Bærum kommune, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Målet er å raskest mulig realisere Fornebubanen med minst 50 % statlig finansiering. I tillegg vil vi ha fortgang på planleggingen av Ahus-banen. Det er god KrF-politikk å satse på miljøvennlige løsninger som kan møte både klima- og befolkningsutfordringene. Uavhengig av om KrF kommer i regjering til høsten må  vi sikre at man får bygget ut baneløsninger så raskt som mulig

Utdanning er viktig. Målet er at Akershus ikke bare skal være landets største skoleeier på videregående skole, men også landet beste skoleeierne. På samme måte som det hvert år legges frem en samferdselsplan i forbindelse med fremleggingen av økonomiplanen skal det legges frem en plan for videregående opplæring. Denne planen skal gi en grundig gjennomgang av videregående opplæring, inkludert fagopplæringen. Den skal gi et helhetlig bilde, både av skolenes resultater, hvordan videregående opplæring er organisert i fylkeskommunen og tilstanden i opplæringen, basert på resultatene fra elevundersøkelser, undervisningsevaluering og skolenes resultater. 

Det er behov for raskere utbygging av gang- og sykkelveier. For KrF er det viktig å legge til rette for at flere kan benytte sykkel. Fylkestinget ber om en sak hvor det vurderes om fylkeskommunen kan ta et større ansvar for utarbeidelse og gjennomføring av planprosesser knyttet til gang- og sykkelveier. Vi har en stor jobb å gjøre når det kommer til gang- og sykkelveiene i vårt fylke.  

Vil la Ruter drifte lokaltogene. Akershus-politikerne ønsker nå også å gi Ruter ansvaret for for lokaltogtrafikken i Oslo og Akershus. KrF har lenge vært opptatt av kollektivtilbudet. Flere reiser kollektivt enn før, men vi må alltid jobbe for at tilbudet kan bli bedre enn det er i dag. En av tiltakene vi bør se på mulighetene er for å la Ruter ta over driften av lokaltogene. Vårt mål er at reisende i Akershus skal få et langt bedre tilbud enn det som er tilfellet i dag på både tog og buss. 

Det er også mange andre viktige tiltak. Jeg vil spesielt nevene følgende: 

- Utrede mulighetene for el-ferge i Ruters båtsamband. 
- Styrke satsingen på hydrogenbusser
- Erstatte oppvarming ved hjelp av fossilt brensel med miljøvennlige alternativer på Kjelle videregående skole. 
- Utvikling av de kulturelle fyrtårnene i Akershus; Eidsvoll Verk, Oscarsborg, Fetsund lenser og Henie Onstad 
- Styrke lavterskeltilbudene for ungdom vedrørende psykisk helse og rus
- Sette inn en offensiv mot næringslivet og kommunene for å skaffe flere lærlingplasser. 

Å planlegge for fremtiden

Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå kan Oslo og Akershus vente en sterk befolkningsvekst fram mot 2040. Dette vil ha en rekke konsekvenser og utfordringer for blant annet bolig, næring og transport i regionen.

Selv om SSB sier at det er stor usikkerhet knyttet til denne veksten, særlig om innvandringen er det mye bedre å være forberedt enn det motsatte. Disse framskrivinger er nyttige som tankegods og for å kunne planlegge, men de er ingen fasit.

Både nasjonale og regionale/lokale myndigheter har målsettinger for hvordan regionen skal se ut om 30 år. Nasjonale målsettinger tilsier klimanøytralitet og at framtidig vekst i transporten skal tas av andre transportmåter enn bil. I tillegg er det regionale målsettinger om at regionen skal være konkurransedyktig i Europa, utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt og flerkjernet, samt at transportsystemet både skal være miljøvennlig og knytte regionen sammen internt og mot omverdenen.

Befolkningsøkningen og målsettingene stiller sterke krav til en fornyet og felles areal- og transportpolitikk. I denne situasjonen har Regjeringen gått inn for å møte styringsutfordringene i hovedstadsregionen gjennom et samarbeid mellom Oslo og Akershus om en felles regional areal- og transportplan (Ot.prp. nr. 10 2008/9).

Det er lokalt opprettet en organisasjon – Plansekretariatet for plansamarbeidet i Oslo og Akershus – og planstrategi og planprogram er utviklet og vedtatt i politiske organer. I henhold til vedtatt planprogram skal tre scenarioer for utbyggingsmønster (med varianter) konsekvensbeskrives.

Det er utviklet tre hovedscenarioer:

- Scenario 1 - Videreføring av gjeldende kommuneplaner

- Scenario 2 - Konsentrert utvikling av byer

- Scenario 3 - Fortetting i mange knutepunkt

For å lese mer om dette her anbefaler jeg: http://plansamarbeidet.no/

Urbane livreddere

I dag hadde gleden av å markere starten på kampanjen ”Urban Lifeguards”.  Bakgrun for denne kampanjen er at 70 % av alle ulykker med myke trafikanter skjer når de krysser veien, og i over 80 % av alle ulykkestilfeller ser ikke bilisten fotgjengeren.

Livreddere slik vi kjenner dem fra stranden, blir nå en realitet i gatebildet.  Akershus fylkeskommune sammen med Statens vegvesen tar et uvanlig grep for å forebygge ulykker der gående ikke ser seg for. De neste ukene vil de sette opp livreddertårn på sentrale steder i Akershus. Akershus blir sammen med Oslo de første stedene i verden som innfører livreddere på gaten etter modell fra stranda.

Akershus fylkeskommune vektlegger framkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikanter. Utbygging av gang- og sykkelveier i Akershus prioriteres. Fylkestinget har vedtatt å avsette 668 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveier over en 4-årsperiode.

Tilrettelegging for mer sykling og gåing allerede fra tidlig alder bidrar både til redusert bilbruk og bedret folkehelse. Fylkeskommunen gjennomfører årlig en rekke trafikksikkerhetstiltak, det gis tilskudd til Aksjon skolevei, hvor midlene går til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veier for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet og på skoleveier spesielt.

Gå til skolen, tryggere skolevei er en ordning der en voksen følger to eller flere grunnskolebarn til og fra skolen, bussen eller gjennom et trafikkert område. Fylket driver også et holdningsskapende arbeid blant ungdom, vi sikrer veier og gangfelt og vi arbeider for å få ned fartsgrensen på strekninger som er utsatt for ulykker.

Mange fotgjengere føler seg så trygge når de går i gangfeltet at de glemmer å se seg for når de krysser gaten. Dette kan føre til ulykker. Vi har derfor valgt å bruke de neste sommerukene på å plassere ut «Urban lifeguards» for å gjøre de gående mer oppmerksomme.

Vi vet at 12 % av fotgjengere i Akershus har blitt påkjørt av bil. Dette er et skremmende høyt tall som bekrefter hvor viktig det er at også fotgjengere blir flinkere til å se seg for. Jeg håper tilstedeværelsen til de urbane livredderne vil gjøre folk enda mer oppmerksomme når de krysser gaten. Det er dessuten et morsomt innslag i gatebildet som vil skape positiv oppmerksomhet rundt et alvorlig tema.

Livredderne vil være i aksjon i Oslo og Akershus blant annet Lillestrøm, Akershus og Ski fra 6.-15. juni.  Jeg ønsker å berømme Urban Lifeguards med kreative budskap om trafikksikkerhet. De har først og fremst hen rolle som opplysningsarbeidere, og at det er budskapene dere formidler som skal redde liv, ikke hvordan man håndterer faktiske nødsituasjoner.

Trafikksikkerhet til forgjengere må prioriteres og det er både viktig og morsomt at Statens vegvesen tar i bruk nye virkemidler for å få ned ulykkesstatistikken.

Den viktige utdanning

Utdanning er noe av det aller viktigste offentlig virksomhet befatter seg med. Det å sørge for at så mange som mulig består videregående opplæring, med gode resultater, er et av de største tiltakene Akershus fylkeskommune kan gjøre for å sørge for at befolkningen kan få seg en god jobb.

Det er dessverre slik at det er stor forskjell mellom hvordan det går dem som fullfører og dem som ikke gjør det. Det aller viktigste er likevel ikke papiret man får med seg, men den grunnleggende kunnskapen man tilegner seg, som man kan nyte godt av resten av livet.

Ifølge Tilstandsrapporten 2011-2012 ligger gjennomføringsprosenten i Akershus over det nasjonale gjennomsnittet. Dette skyldes først og fremst at vi har en dyktig lærerstokk. Den siste tiden har vi også rekruttert mange nye lærere. Dette er et av mange positivt tiltak som sørger for at vi fornyer oss og holder tritt med utviklingen. Det skal være attraktivt å søke jobb i Akershusskolen.

I tillegg er det mange flinke rektorer som legger til rette og sørger for at lærerne deres trives og lykkes med undervisningen til beste for elevene våre. Dette viser også resultatene fra Undervisningsevalueringen 2012-2013. Funnene viser at elevene opplever lærerne som faglig dyktige, engasjerte i fagene og at de stiller godt forberedt til undervisningen. Flere av skolene har også opplevd fremgang på områder hvor de tidligere har hatt utfordringer, som elevenes motivasjon og egeninnsats, ro og orden og klasseledelse.

Vi er heldige med å ha mange flinke lever og det er imponerende hvor mye innsats elevene selv legger i utdanning. Det er mange som har et klart bilde av at det grunnlaget de legger i ungdomstiden er noe de kan ha glede av resten av livet. Ut fra den situasjonen vi er i både når det gjelder lærere, ledere og elever er det ingenting som skulle hindre oss i å være helt i toppen når det gjelder skoleresultater.

Fra neste skoleår av skal utdanningstilbudet ved de videregående skolene i fylket spisses. Dette innebærer at de videregående skolene generelt sett vil få opplæringstilbudet konsentrert om færre utdanningsprogrammer. For noen vil dette bety nedleggelse av utdanningsprogrammer, for andre utvidelse. Hensikten er først og fremst å skape større fagmiljøer med mer faglig bredde og tyngde, slik at vi kan gi enda bedre og mer robust undervisning innenfor de spesialiserte studieretningene vi har.  Dette vil skape et mer stimulerende samarbeidsmiljø for lærerne som gjør at det blir enda mer attraktiv å jobbe i at Akershusskolen. I tillegg vil elevene få enklere og bedre valgmuligheter. De vil få helt forskjellig undervisningstilbud avhengig av hvilken skole de velger. Uansett hvilken skole man velger skal vi sørge for at det blir høyere kvalitet ved undervisning og veiledning frem til eksamen.

Teknologi gir økte muligheter og kan gjøre undervisningstilbudet ved skolene i Akershus enda bedre og mer rustet for fremtiden. Det er en spennende utvikling når det gjelder bruk av informasjonsteknologi i undervisningssammenheng. Funn fra forsknings- og utviklingsprosjektet som SMIL viser at lærerens digitale kompetanse er avgjørende for lærerens evne til god klasseledelse. Samtidig viser funnene at lærernes digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte. En høy faglig digital kompetanse er derfor helt vesentlig for at lærerne skal lykkes med undervisningen i dagens skolesamfunn.

Målet er at både teknologiske hjelpemidler og annen undervisning skal lage et solid undervisningsopplegg slik at elevene kan lære mest mulig til beste for elvene selv og samfunnet.