God utdanning gir bedre folkehelse

Folkehelsen i Akershus er god, men forskjellene mellom kommunene er betydelige. Dette gjenspeiler seg i levekår og levevaner.

Det er et viktig politisk mål å redusere årsaker til tidlig død og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt.

Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Akershus, som skyldes inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. Ulikt utdanningsnivå skaper sosiale forskjeller som gjenspeiler seg i levekår og levevane. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å hjelpe flest mulig gjennom videregående opplæring, for å sikre best mulig folkehelse for våre innbyggere. 

Ifølge folkehelseloven § 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsen i Akershus i 2013 viser et gjennomgående positivt bilde. Akershus har lenge vært, og er, et av de fylkene som kommer best ut på indikatorer som har betydning for folkehelsen. Frafallstallene i videregående skole er lavere i Akershus enn i landet forøvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdommer er mindre utbredt i Akershus enn ellers i Norge. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommunene i Akershus, som er bekymringsverdige. Her har vi en jobb å gjøre for å motvirke en negativ utvikling.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen. Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Utdanningsnivå gir faktisk tydelige sosiale forskjeller, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående.

Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94. I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen. Det er dessverre lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt.

Det viktigste enkelttiltaket er å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående skole. Selv om andelen som består videregående opplæring i Akershus i dag er høy – rundt 80 prosent – kan vi ennå bli bedre. Målsetningen er 86 prosent innen utgangen av neste skoleår