Fra 2003 til 2013 har Oslo og Akershus vokst med ca 190000
innbyggere. I samme periode har antall elevplasser i videregående opplæring i
Akershus økt med 6600. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil
øke med ytterligere 350.000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene. Sammenliknet med skoleåret 2013-14, er det et
behov for 4500 flere elevplasser i videregående opplæring i 2033 (et 20 års
perspektiv). Allerede i 2022, om åtte
år, er det behov for ca 1800 flere elevplasser.
Veksten er i hele Akershus fylke, men fordeler seg noe
ujevnt på regionnivå og med noe ulikt tempo.
Fylkestinget vedtok derfor følgende i forbindelse med økonomiplan 2012: «I lys av
den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på
skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års
perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling,
næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan
organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.»
Planarbeidet vil kreve et bredt tverrfaglig samarbeid med
kommuner, partene i arbeidslivet og ulike kompetansemiljø. Utover at saken omfatter opplæring i vid
forstand, vil forhold knyttet til samferdsel, kultur, folkehelse og by og
tettstedsutvikling settes i fokus.
Eksisterende videregående skoler er i stor grad høyt
utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov
for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler.
Arbeidet med kartlegging av eksisterende bygningsmasse og gjennomgang av
reguleringsplaner er igangsatt. Høsten
2014 vil fylkestinget bli forelagt sak om skolebruksanalyse med vurdering av
utbyggingsmuligheter samt en vurdering av og behov for nye tomter for
skolebygg. Endelig sak om ny
skolestruktur fremmes for fylkestinget sommeren 2015.
Det er et stort fokus i videregående opplæring på at elevene
skal fullføre og bestå. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs
forutsetninger, evner og interesser. Alle elever har lovfestet rett til ett av tre valg. Elevenes valg samsvarer ikke nødvendigvis med
næringslivets og samfunnets behov. I
disse sammenhengene er fokus på samarbeid med kommunene viktig for blant annet
å sikre god og rett rådgiving, og på denne måten påvirke elevens valg og minske
feilvalg.
Utover å være elevenes opplæringsarena er videregående
skoler en viktig ressurs for samfunnet i forbindelse med folkehelse og
næringsutvikling. Det er et ønske at
skolebyggene gir muligheter for sambruk/flerbruk, og at skolene kan benyttes
større deler av døgnet/året. Ved
planlegging av nye elevplasser er det ønskelig å samarbeide med kommunen om
behov for idrettshaller og områder for fysisk aktivitet. Skolebyggene skal også være arena for
kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner. Transport og skoleskyss må
vektlegges og ivaretas også i et miljøperspektiv.
I arbeidet med planlegging av nye elevplasser, må
utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører
vektlegges i sterkere grad. Skolestruktur må sees i sammenheng med regional plan for utdanning og
kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, og bidra til å styrke konkurransekraften
i regionenes næringsliv. Næringslivet bør tettere inn i skolen på alle nivå, og
elever må i enda større grad få mulighet til hospitering på ulike
arbeidsplasser.
Det er viktig med samarbeid med kommunene og regionen på følgende
problemstillinger:
•
Kommunenes utbyggingsplaner, bolig og skole
• byggingsmuligheter på både
eksisterende skoler og evt nye tomter
•
Fremtidens næringslivsstruktur og
kompetansebehov
•
Samarbeid om utvikling og sambruk av idrettsanlegg
•
Mulig sambruk av skolebygg
•
Lærlingeplasser
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar