Den gode Akershusskolen

I dag ønsket jeg kunskapsministeren velkommen til Akershus og Valler videregående skole. En av våre mange gode skoler på realfag. Akershus er naturlig valg da vi er landets største skoleier og gjør det godt i nasjonal sammenheng.

I den forbindelse løftet jeg fram hva vi som skoleier gjør med den gode Akershusskolen. I Akershus skal elever og lærlinger daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. Elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig resultat ut fra sine forutsetninger og vi skal være nasjonalt ledende på faglige resultater.

Videregående opplæring i Akershus har en positiv utvikling. Vi ligger på i toppen nasjonalt når det gjelder fullført og bestått i videregående skole. Dette skyldes godt daglig arbeid i alle ledd, sammen med et forsterket fokus på resultatoppnåelse kombinert med utvikling innen prioriterte innsatsområder. Imidlertid er det, fremdeles til dels store kvalitetsutfordringer med tilhørende muligheter for forbedringer.  Det handler om å sikre at kvaliteten på opplæringen elever og lærlinger får ikke bli tilfeldig og dette påpeker på behovet for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd.

Vi har lært av Canada og Ontario som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler og vår satsing den gode akershusskolen er i stor grad tuftet på tankegodset fra nettopp Ontario.

Med Yrkesfagløftet løftet frem på den nasjonale agendaen har vi et godt utgangspunkt for å kunne arbeide like målrettet med de utfordringene vi har på dette området, og den nasjonale satsingen er i ferd med å finne sin form i Akershus. Å øke statusen for yrkesfagene, øke rekrutteringen til yrkesfagene og øke andelen som fullfører og består i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er store og viktige oppgaver som fordrer godt arbeid i og mellom skolenivåene og ikke minst med arbeidslivet og de viktige medaktørene her.

Det handler om at alle skal dra i samme retning, og denne retningen er formulert i fire strategiske hovedmål for arbeidet i opplæring i skole og opplæring i bedrift i Akershus:

•           Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå opplæringen

•           Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal være betydelig forbedret

•           Bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

•           Et godt lærings- og arbeidsmiljø for alle preget av ro og orden, fritt for mobbing og  krenkelser

Skal vi lykkes i å forbedre oss på enkelt områder og samtidig opprettholde høy kvalitet på andre områder, ligger nøkkelen i oppfølgingen av de strategiske hovedmålene gjennom systematisk kvalitetsarbeid som politikere, forvaltning, skoleledere, lærere, elever og foresatte samhandler om.  Stikkord er få og tydelige mål, utholdenhet, og samhandling basert på tillit som omsettes til handlinger som kommer den enkelte elev og lærling til gode.

 

 

Energi for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til Gründercamp Akershus fylkesfinale "Energi for fremtidem".

Før finalen deltok 1600 elever på fra Bjertnes, Dønski, Frogn, Mailand, Nadderud, Nes, Sandvika, Ski, Valler og Vestby videregående skoler. 100 elever fordelt på 20 lag gikk videre til finalen. Av de 20 lagene skal to lag  representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim i februar 2015.

Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap. Jeg er også imponert over innsatsviljen til elevene som har kvalifisert seg til fylkesfinale i konkurranse med flere hundre medelever.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø lærer man mye av. Det gjør man bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som får med seg denne erfaringen og kompetansen. 

Gründercamp er en treningskamp i kreativitet og nyskaping. Ungt Entreprenørskap i Akershus, som står bak campen, gjør en formidabel innsats for at elever skal få testet ut deres kunnskaper. Eleven får gjennom en slik deltakelse et reelt oppdrag med en definert problemstilling som skal løses.

Oppdragsgiver er Enova og tema er «Energi for fremtiden». Er det noe vi politikere i Akershus er opptatt av så er det nettopp energi for fremtiden. Den sterke veksten i innbyggertallet i Akershus de kommende tiårene gjør det helt nødvendig å tenke offensivt når det gjelder fornybar energi og miljøvennlige energiløsninger.

 

Gode ideer som kommer fra disse grunder campene formidles til videre og kan være med på å skape nye ideer til energiløsninger for fremtiden.

 

 

Hydrogen for et bedre klima

Akershus fylkeskommune satser stort på klimavennlige løsninger, og har i mange år jobbet for et godt kollektivtilbud og gode gang- og sykkelveier i fylket. Nå er bruk av hydrogen som er det heteste temaet.

KrF har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn. De nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 prosent innen 2050. På sikt bør vi bli CO₂-negative. For å greie dette trenger vi ambisiøse delmål. KrF står fast på klimaforlikets mål om å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990, og at to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt.

Norge kan ikke kjøpe seg fri fra betydelige innenlandske klimatiltak gjennom internasjonal kvotehandel. Internasjonal handel med klimakvoter bør være et supplerende tiltak, men her er det viktig å arbeide for et stadig mer effektivt system.

Vi er nødt til å gå foran og vise at det er mulig å kutte betydelig i egne utslipp gjennom konkrete tiltak hjemme. En klimavennlig fremtid avhenger av at det foretas endringer på alle sektorer.  Akershus skal derfor være i front når det kommer til hydrogensatsing. Ikke bare i Norge, men også i verden. Dette er veldig spennende, men det blir en krevende jobb.

Oslo og Akershus har allerede verdens tetteste stasjonsnett av tankestasjoner for hydrogen. For at hydrogensatsingen skal slå rot, må også bilbransjen og andre næringer bli med på utviklingen og vi håper at norsk næringsliv kan gjøre seg gjeldende også i internasjonal sammenheng.

Vi ønsker å bidra til å utvikle bedrifter som kan delta på verdensmarkedet. Vi har allerede sterke forskningsinstitutter som jobber med hydrogen, og vi skal utrede strategier for næringsutvikling i regionen. Satsingen har som mål at det innen 2025 vil være 10 000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus. I tillegg skal det være 100 busser og et betydelig antall drosjer som kjører på hydrogen i regionen.

Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Hydrogen er ikke vår eneste løsning, og vi jobber også videre med andre tiltak. Men dette er en spennende mulighet for å etablere et marked for nullutslippsbiler. Fylkeskommunen har hatt et samarbeid med bilprodusenten Hyundai i Korea. Det er flere bilprodusenter som etter hvert kommer på banen, men Hyundai har vært tidligst ute, og kan introdusere hydrogenbiler på det norske markedet allerede neste år. Akershus fylkeskommune har allerede kjøpt en hydrogenbil av Hyundai som vil brukes m tjenestebil.

Gjennom vår investering i hydrogen har vi bidratt til at også andre aktører har kommet på banen og bidratt med betydelige midler for at Oslo og Akershus skal bli store på hydrogen og gode på klimavennlig transport.  Akershus fylkeskommune skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette på tross av befolkningsvekst i regionen.

Felles leserinnlegg fra undertegnnede og leder av Akershus KrFU Astrid-Therese Theisen

 

Ja til gange, kollektivtransport og sykling!

Det er vanskelig å være uenig med Hulda Tronstad fra Syklistenes Landsforening som RB 1. november etterlyser bedre muligheter for å sykle til jobb, men det er ikke slik at det bare er lærere som skal sykle til jobb i Akershus når man sater på å trygge skolevegen.

Skulle vi satt et krav om å ha gang og sykkelvei langs alle våre fylkesveger ville det da kreve et sted mellom 30-40 milliarder. Det ble for urealistisk med dagens økonomiske rammer. Det gjør at man må ta det viktigste først. Vi skal de neste 10 årene bruke mer enn 2.3 milliarder for å trygge skoleveien i fylket. Mange av skolene våre ligger slik til at de også styrker de lokale sentrum i våre kommuner. Gjennom bygging av flere gang- og sykkelveger vil vi legger til rette for å ta den økte fremtidige trafikkbelastningen gjennom gange, kollektivtransport og sykling.

Det er en rar politisk diskusjon når man mener at vi satser for mye på barn (og lærer) og ikke på de voksne syklister. Vi er likevel ikke politisk uenig med Syklistenes Landsforening intensjon om å få flere til å sykle. Fylkeskommunen ønsker å øke andelen syklister både når det gjelder ekspressykling og fritidstransport. Standarden på det etablerte gang- og sykkelvegnettet er imidlertid av variabel kvalitet. På noen strekninger er det behov for å separere fotgjengere og syklister. Dessuten er det behov for utbedringer i kryss. Dette gjelder både i kommunene Skedsmo, Lørenskog og Oslo.

I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten finansierer prosjekter på statlige sykkelruter, som ligger langs fylkesveg. I vedtatt handlingsprogram for riksveger for perioden 2014 – 2017 er det prioritert midler til investeringer på sykkelvegnettet mellom Lillestrøm og Oslo både langs E6 og langs rv. 163 Østre Aker vei. Tilskuddene til disse sykkelrutene ønsker vi at skal økes, da stat og fylkeskommunen har et felles mål om at veksten i persontransporten skal tas med gange, kollektivtransport og sykkel.  En koordinering av tiltak på fylkesvegnettet og riksvegprioriteringer er i alles interesse.

Det er ønskelig med et helhetlig og best mulig tilbud til gående og syklende. Fylkeskommunen vil som eier av fylkesvegnettet bidra til at flere går og sykler i hele Akershus.

Kollektivknutepunkt Gardermoen

Det er stadige flere som velger å reise kollektivt, og vi ser resultatene av den satsingen og de prioriteringene vi har gjort de siste årene. Så langt i 2014 har mer enn 1,6 millioner reiser blitt foretatt på Øvre Romerike. Det er 9 % flere reiser så langt i 2014, sammenlignet med hele 2013. Kollektivandelen på spredtbygde Øvre Romerike er så høy som 18 %, og har økt med fem % de siste to årene. Ambisjonen er at den skal øke ytterligere, og det er et politisk mål om at Oslo lufthavn skal ha 75 % kollektivandel.

For å få flere til å reise kollektivt, både til jobb og fritidsformål, så må vi legge til rette for et godt samspill mellom buss og tog. Toget er ryggraden i kollektivtilbudet, med stor kapasitet og mulighet for å frakte passasjerene raskt over lange strekninger.  Bussen utnyttes best ved å frakte folk lokalt, og ved å mate passasjerene til toget. Vi omdisponerer deler av dagens midler kombinert med friske penger, til å styrke busstilbudet til Gardermoen.

Når NSB fra 14. desember vil kjøre halvtimesfrekvens fra Oslo lufthavn både mot Eidsvoll og mot Lillestrøm/Oslo, så vil Ruter styrke Gardermoen som kollektivknutepunkt. Linje 855 vil få koordinert omstigning til tog. Jessheim stasjon, som til nå har vært knutepunktet i regionen, vil ha tilpassede busstider til toget på linje 811, 818 og 855. Linje 811 vil også ha koordinert omstigning på Eidsvoll verk stasjon i begge retninger, mens linje 818 har tilpasset tidene til tog på Eidsvoll stasjon for de avgangene som kjøres dit. 

For å gjøre det lettere å komme seg til Gardermoen med buss, tilpasser vi flere busslinjer. Det vil gi bedre tilgjengelighet for de som jobber på Oslo lufthavn, og gi raske forbindelser videre med tog mot Lillestrøm, Oslo, Skøyen og lenger vestover.  

Med andre fra 14. desember vil Gardermoen bli et viktig kollektivknutepunkt på Øvre Romerike i tillegg til Jessheim.  Ruter forbedrer busstilbudet til hovedflyplassen, samtidig som det blir tre avganger i timen med toget til og fra Oslo lufthavn (OSL) på Gardermoen.  I tillegg må jeg også nevne at de som skal til og fra Oslo også kan bruke flybussekspressen med månedskort eller at man kjøper Ruters enkelt billett før man går om bord. Flybussekspressen er nemlig en grønn regionbuss.

Vi kan få et bedre kollektivtilbud ved å styrke tilbudet lokalt i stedet for ekspresslinjer. Ekspressbussene som kjører helt fra Maura og inn til hovedstaden er populære, men det er kun et fåtall passasjerer som har glede av bussene på morgen og ettermiddag. Bussen stamper i kø både inn og ut av hovedstaden i rushtiden. Ved å omdisponere midlene til å forbedre busstilbudet lokalt fra Maura og Nannestad til Oslo lufthavn, så gir vi et tilbud som langt flere vil ha nytte av på dagtid, kveld og i helgen.
 
Målet er å styrke kollektivtilbudet til beste for brukerne, region og miljøet.

Legger ved et bilde for dem som liker kart:

Ahusbanen er viktig

Gode samferdselsløsninger er viktig for å løse befolkningsveksten i vår region. Jeg kan derfor berolige Rødts Ben Borgen i dagens RB om at jeg følger opp arbeidet med Ahus/Romeriksbanen. 

Målet er å forlenge dagens T-bane fra Ellingsrud. En fremtidig Ahusbane vil på en god måte knytte sammen Oslo/Groruddalen, Ahus i Lørenskog og Lillestrøm-området inkludert skole- og forskningsmiljøene på Kjeller.  KrF jobber for at når Konseptvalgutredningen er ferdig skal vi på plass videre fremdrift og finansiering av banen. Regjeringen har forpliktet seg til å betale 50 prosent av kostnadene og den muligheten må vi gripe tak i.

Den forventede befolkningsveksten i Oslo og Akershus vil medføre en sterk vekst i trafikken. Dette krever økt innsats på samferdsel.  Kollektivtransporttilbudet må videreutvikles for å håndtere forventet persontransportvekst. Ahusbanen er et strategisk viktig tiltak i den forbindelsen. Men like viktig er det å videreutvikle banen for Romerike. Vi har behov for å knytte sammen regionen på tvers og ikke bare på langs. Vi har et potensiale for skape flere arbeidsplasser på Romerike. Ahus er godt  utgangspunkt for å videreutvikle et kompetansemiljø innen life science, og bør sammen med Kjellerområde  kunne bli en nasjonal bærebjelke for kompetansevirksomhet.

For å få dette til er det nødvendig med gode, miljøvennlige transportløsninger. Jernbane og T-bane er ryggraden for persontransport. Skinnegående trafikk med hyppige avganger er selve nøkkelen i den videre utviklingen. Busstrafikk er fortsatt viktigst, men har en viktig oppgave å skape et godt tilbud på tvers og mate til skinnegående trafikk hvor det er naturlig.

Målet er å skape en attraktiv region hvor det er godt å jobbe, bo og leve i.