Mago på Eidsvoll Verk

Denne heIgen var det nok en spennende happening på kulturfyrtårnet MAGO på Eidsvoll Verk.  Jeg har stor tro på konseptet og de ulike bygningene Mago B og Traktorstallens muligheter for Eidsvoll Verk som kulturarena

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk. Inspirert av Eidsvollsmennene, som kom til ”Værket” fra hele landet denne april-helgen i 1814, skal MAGO være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk - ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Jeg vil berømme det arbeidet som er gjort av prosjektleder Maria Veie Sandvik som har fått til en spennende utstilling for lite midler, og at kunstnerne har stilt opp til en skikkelig dugnad fordi de har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk. De har bidratt langt utover det en kan forvente. De har jobbet dag og natt de siste ukene. Og ikke minst alle de frivillige som har bidratt Ungdomsverket og Coffee Too.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Et vellykket kulturelt grunnlovsår er unnagjort og det har gjort at nye mennesker har oppdaget Eidsvoll Verk takket være jubileet. Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange. Det kan skje mye spennende fremover på Verket. Vi vil på en plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass ekstern privat organisering. Dette regner jeg med vil falle på plass til høsten.

Jeg er sikker på mange vil bli positivt overrasket over utstillingene. Ikke minst uteinstallasjonen som må være midt i blinken for barn, ungdom og familier. Jeg håper at det vil bidra til at folk tar turen ut for å oppleve kunst og historie.

 

Vandring med historisk sus

RBs leder 25. januar er opptatt av «den ekte pilegrimsleden». Det er nok sannsynlig at folk gikk den letteste veien til Nidaros. Like viktig som hva man gjorde før er det man gjør nå.  Pilegrimsleden på Romerike fortjener større oppmerksomhet. Jeg har derfor hatt stor glede av å lese reportasjene som har vært i Romerikes Blad om pilegrimsleden på Romerike. Det har absolutt vært en «vandring med historisk sus».

Regionen har stor vekst og vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet. De bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har til at lokalsamfunnene våre er gode steder å bo, arbeide og besøke.

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

KrF har styrket dette arbeidet i Akershus og det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vi vil ha flere turgåere langs ledenene gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum. På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. De får innblikk i vår egen kulturarv. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen.

Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.

Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan kanskje være en god vaksine mot dette.

Åpning av Avløs base

Nylig hadde jeg gleden av å markere åpningen av Avløs base og verksted i Bærum med nærhet til Kolsåsbanen.  Like viktig som det er å markere nye stasjoner er det viktig å markere denne basen. Ja, i politikken burde vi være flinkere til å markere vedlikehold enn bare det som er nytt.

Avløs er viktig for driftssikkerheten til t-banen. Kolsåsbanen er svært populær. Siden Kolsåsbanen åpnet 12. oktober i fjor, har den hatt meget gode passasjertall. I 2014 var det daglig nesten 20 000 av- og påstigninger på Kolsåsbanens stasjoner. Det er en nesten en dobling sammenlignet med passasjertallene før Kolsåsbanen stengte i 2006. Det blir spennende å se på passasjertallene for 2015.

T-bane har god kapasitet – det er verdifullt med tanke på befolkningsveksten i hovedstadsområdet. Banen har forutsigbar reisetid og er en komfortabel og miljøvennlig reisemåte. 600-700 nye innfartsparkeringsplasser ved stasjonene i Bærum gjør at banen også er tilgjengelig for de som ikke bor i gang- og sykkelavstand til stasjonene.

Byggingen av Kolsåsbanen og denne basen og verkstedet viser at slike store infrastrukturprosjekter kan gjennomføres innenfor både tidsplan og budsjett. Det er veldig bra, og lover godt for gjennomføringen av Fornebubanen, som nå blir det neste store T-baneprosjektet.

Jeg vil gratulere Sporveien med et godt gjennomført prosjekt og en flott basestasjon og verksted.

 

Her er en link til åpning av Avløs base.

http://bambuser.com/v/5582681

 

Ja til sykkelhotell

Det er helt klart at flere kan sykle hvis vi legger forholdene til rette for det.

Vi har et nasjonalt mål om at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8 prosent av alle reiser innen 2023. For å få til dette må vi sørge for at syklistene føler at det er trygt å sykle. Trygghetsfølelsen på vegen er svært viktig for at folk velger å ta sykkelen fremfor bilen til jobb eller til kollektive knutepunkter. Det må også være trygt å sette fra seg sykkelen. Derfor er sykkelhotell en så god løsning; der får du muligheten til trygt låse inn sykkelen innendørs.

Vi må satse mer på innfartsparkering for sykkel. Sykkelparkeringen ved kollektivknutepunktene i Akershus varierer i dag fra de større togstasjonene med 4-800 sykler i sommerhalvåret (rundt 10 % av de reisende), til bussholdeplasser der parkeringen er svært beskjeden. I og med at det forventes sterk passasjervekst på de store togstasjonene, og det er vanskelig å øke innfartsparkering for bil i byene, kan etterspørselen etter sykkelparkering der komme til å øke mye. Sykkelparkering tar liten plass og er vesentlig billigere å anlegge enn bilparkering. Som en bonus er også sykling et godt folkehelsetiltak.

Akershus KrF har derfor fått flertall i Fylkestinget sammen med H, V og Frp for å få en sak om dette. «Erfaringene fra sykkelhotellet i Asker viser at dette er ettertraktet. Dette må følges opp slik at det lages slike planer for de andre sykkelbyene i Akershus. Det må videre også lages sykkelparkeringsplasser under tak for å få flere til å sykle til innfartsparkeringer i Akershus.»

Lars Salvesen (KrF),

fylkesvaraordfører

Astrid-Therese Theisen (KrF)
2. kandidat til fylkestinget

 

Samarbeid om folkehelse

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen  velkommen til HPH-konferansen om tema psykisk helse og folkehelse. Det er viktig tema. Akershus fylkeskommune skal gjennom fokus på helse i alt vi gjør, bidra til å fremme god helse i hele Akershus.  Fylkeskommunen skal arbeide for et helsevennlig lokalsamfunn, forebygge sykdom og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller:

• Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid.
• Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.
• Samtidig skal vi, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør, arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus.

Tematikken «Psykisk helse» deles også av oss – ikke minst i forhold til barn og unge. I flere år har fylkeskommunen bevilget betydelige midler til styrking av helsesøsterordningen på de videregående skolene i samarbeid med kommunene i Akershus. Fylkeskommunen har også et pågående forskningssamarbeid med Høyskolen i Vestfold og Buskerud rettet mot lærernes relasjonskompetanse og hvilke forhold som styrker denne.Når det gjelder samhandling med Ahus er fylkeskommunens tannhelsetjeneste et viktig kontaktpunkt. Tannhelsetjenesten har siden 2011 vært medlem av det norske nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester. Det vet jeg de setter stor pris på. Tannhelsetjenesten er jo - i likhet med sykehusene - i nær kontakt med sine brukere og har gjennom denne en-til-en kontakten god mulighet for å jobbe helsefremmende og tenke forebyggende i hvert enkelt møte. I tillegg til å være med på markeringen av verdens vanndag bl.a. på Ahus samt verdens tobakksfrie dag på tannklinikkene, representerer de også en viktig ressurs for oss i forhold til helsedatainnsamling og kompetanse. Det siste er viktig i forhold til det ansvaret vi nå har fått gjennom Folkehelseloven.

Vårt fylkeskommunale folkehelseengasjement og gode samarbeid med Ahus, strekker seg flere tiår tilbake. Et konkret eksempel er vår deltakelse i etableringen av «Senter for helsefremmende arbeid» på 1980-tallet. Det har gjennom årene resultert i omlag 30 prosjekter i regi av senteret - enten i samarbeid med oss eller andre kommuner, organisasjoner, og frivilligheten. Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Det fordrer tverrsektorielt samarbeid både på tvers av forvaltningsnivåer og i forhold til frivillig, privat og offentlig sektor.

Alene oppnår man svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Akershus i vekst

Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. Vi tilrettelegger for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktige finansiering.

Akershus er den største skoleeieren i landet på videregående nivå. I de neste 20 årene er det behov for enda flere elevplasser og nye skolebygg. Fylkestinget har over mange år vært opptatt av å få flest mulig elever til å fullføre og bestå. Andelen som fullfører og består er høy, og for skoleåret 2013-14 har vi det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Den systematiske satsingen på elevenes læring på våre videregående skoler fortsetter. Det er gledelig å konstatere at hele 83,5 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring. Spesielt gledelig er det å se at framgangen fra året før var størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Vi har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av klimautslippene. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå er en sentral del av strategien for å oppnå målene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Befolkningsveksten i Akershus gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal vedtas i løpet av 2015. Jeg tror planen vil legge et veldig godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Siden oppstarten av Ruter i 2008, har kollektivtransporten tatt all motorisert trafikkvekst i hovedstadsregionen. Dette er bare begynnelsen på en kraftig vekst i kollektivtrafikken i årene som kommer. Det blir derfor behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Planleggingen av Fornebubanen er godt i gang, og løsninger for bane til Lørenskog/Lillestrøm utredes. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene i hovedstadsområdet kreves det at staten og private aktører bidrar med betydelige midler.

Det er viktig for demokratiet at innbyggerne har tiltro til at de offentlige midlene vi forvalter gir gode tjenester. Akershus fylkeskommune oppnår gode resultater på de fleste områder. Dette hadde ikke vært mulig uten godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.