Akershus vokser!

Akershus har en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for økte midler til drift og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Det kompenseres for elevtallsvekst, lærlingtilskuddet økes med 12,5 mill. kr, kollektivtransporten styrkes med 40 mill. kr og det er også en viktig satsing på kultur.

Akershus fylkeskommune leverer gode resultater. De videregående skolene er på Norgestoppen når det gjelder resultater, det er sterk vekst i kollektivtrafikken og vi holder tritt med vedlikeholdet på fylkesveiene. Nylig vedtok vi det siste årsbudsjettet på 8,8 milliarder som ble behandles av fylkestinget i Akershus, før Viken fylkeskommune blir etablert 1. januar 2020.

Det er behov for 1100 flere elevplasser i Akershus i årene 2019-2022. Befolkningsprognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030. Utbyggingen av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr for de kommende fire år. I perioden 2019-2021 legges det opp til investeringer på 3,9 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 129 mill. kr

Det investeres på samferdselsområdet for 4,3 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i Fornebubanen, ny sentrumstunnel og sikringsanlegg på T-bane 1,4 milliarder kr. I tillegg investeres det 845 mill. kr i gang- og sykkelveier, og over 1,3 milliarder kr i investeringer på fylkesveiene i Akershus. Det investerer også i flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og bedring av framkommelighet for kollektivtrafikken.

Det satses videre på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Ruter arbeider også for fossilfri kollektivtrafikk. Vi vil at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030. Det settes derfor av 1 mill. kr årlig for å lage en strategi samt koordinere arbeidet mellom Ruter, Oslo kommune, nye Viken fylkeskommune og næringslivet i regionen for å nå dette målet. Vi ønsker at det skal bli lettere for barnefamilier å reise kollektivt og ber om at det legges frem en sak om hvordan familierabatten på Ruters kollektivbilletter kan utvides og gjelde alle dager, ikke bare i helger og på offentlige helligdager slik det gjøres i dag.

Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et klimabudsjett basert på Regional plan for klima og energi i Akershus. I klimabudsjettet presenteres konkrete tiltak og aktiverer for å oppnå reduksjon I klimautslipp.  Det settes av ytterlige 14 millioner i 2019 for å kunne realisere enda flere tiltak i tiltaksplanen i klimabudsjettet. Samlet er det derfor til disposisjon ca. 71 millioner kroner til klima- og miljøfondet til klimatiltak. I tillegg kommer bidrag fra statlige ordninger, og finansiering av tiltak over fylkeskommunens drifts- og investeringsbudsjett.

Satsingen på talentutvikling innen kunst og kultur fortsetter. Follopiloten, DanseFot og UngTEKST er regionale talentutviklingsprogram innen dans, musikk og teater. Sammen med Mediefabrikken på filmområdet utgjør dette 10,7 mill. kr årlig i hele planperioden. Det avsettes totalt 78 mill. kr til kunst- og kulturformål i 2019.

Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av 156 000 innbyggere mottar tannhelsetjenester. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det fører til behov for å utvide klinikkapasiteten, og budsjettforslagets rammer skal sikre at behovene befolkningsveksten skaper innfris. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvoll, Strømmen, Sørumsand, Fornebu og Nannestad i perioden.

1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Budsjett, Viken og snart jul!

Nå er det blitt advent. Det har vært en travel høst på alle måter. KrF i Akershus har sammen med samarbeidspartene i Akershus; Høyre, FrP, V og Sp lagt fram sine forslag til budsjett for 2019 og økonomiplan 2019-2022.  KrF har satt et tydelig preg på budsjettet, og hever klimaambisjonene til Akershus betydelig.

Budsjettet sikrer fortsatt vekst i kollektivtrafikken, fortsatt trykk på bygging av gang- og sykkelveger og slår fast at Akershus skal jobbe for at Osloregionen, innen 2030, skal bli verdens første storbyregion med utslippsfri transportsektor. Akershus inviterer med seg Oslo kommune og fremtidige Viken fylkeskommune, og setter av én million til koordinering av arbeidet.

Akershus har de siste årene jobbet målrettet med å kutte klimagassutslipp, og har laget klimaregnskap og bærekraftrapport for å kunne styrke dette arbeidet videre fremover. Akershus fylkeskommune har i 2018 tatt store steg i sitt klimapolitiske arbeid. Regional plan for klima og energi ble vedtatt i juni 2018. Her fremgår mål og virkemidler. Nå tas det et neste steg når vi nå legger frem fylkeskommunens første klimabudsjett. Det viser hva som skal til for å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp. I 2019 settes det av 14 millioner til fylkeskommunens miljøfond for å kunne gjennomføre tiltak raskere.

Akershus KrF vil hjelpe våre skoleelever. Flere og flere unge sliter med psykisk helse. Dette tar KrF på alvor. Det vil derfor bevilges ytterligere midler til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, i tillegg til en ekstra stilling mobbeombud. Vi har en stolt tradisjon i Akershus KrF ved å sette psykisk helse på dagsorden. Det gjør en stor forskjell for mange elever som sliter. Budsjettet sikrer også store investeringer i de videregående skolene i årene som kommer, det er forventet en stor vekst i elevtallet i de videregående skolene i Akershus.

Budsjettforslaget legger opp til et løft for kultur og frivillig arbeid i Akershus. Det settes blant annet av to millioner til økt vakthold og renhold for å forsterke ordningen med gratis utlån av skolebygg til frivillige lag og foreninger på kveldstid og i helgene. Budsjettet og økonomiplanen styrker også talentsatsingene som er etablert innen dans, musikk, teater og film i samarbeid med kulturskoler, videregående skoler, høyskoler og profesjonelle aktører. I tillegg etableres det et nytt talentutviklingsprogram innen visuelle kunstfag.

Fellesnemda for Vika hadde siste møte på Vestfossen i Buskerud 3. desember. Disse møtene begynner nå å finne sin form. Det gjør at det er mindre behov for gruppemøter i fellesnemdmøtene. Det jobber nå godt med å finne gode løsninger for det nye fylket. I tillegg til sak om prinsipper for økonomistyring, ble det tatt opp hvordan Viken skal arbeide innenfor innkjøpsområdet framover. I dag er det tre forskjellige måter man samhandler med kommunene innenfor innkjøpsområdet. Framtidig løsning for samhandling med kommunene konkluderes senere, men fellesnemnda ga innspill til hva som bør tas med inn i arbeidet med strategi for innkjøpsområdet.

Blant de andre sakene som ble tatt opp i fellesnemda, var ambisjonene rundt bruk av lærlinger i Viken fylkeskommune. Man vil videre se på hvordan man viderefører opplærling i kriminalomsorgen i Viken. Kommunikasjonsstrategi for fylkestingsvalget i 2019 ble vedtatt. Avslutningsvis tok fellesnemda opp høringssak om endringer av drosjereguleringen. Vi drøftet bl.a. behovet for behovsprøving av drosjeløyver og vedtok med knappest mulig flertall å gi innspill på at behovsprøving av drosjeløyver videreføres. Det ble også understreket behovet for å kunne stille miljøkrav til drosjenæringen.

Åpning gang- og sykkelveg fv. 175 Auli-Haga

I dag markerte vi åpningen av den nye gang- og sykkelvegen mellom Auli og Haga stasjon på 2. km. Med denne gang- og sykkelvegen er det sammenhengende gang- og sykkelveg fra Auli boligfelt til Haga stasjon.  Den nye gang- og sykkelvegen inngår i en fem kilometer lang gang- og sykkelveg langs fv. 476 og fv. 175.

Den nye gang- og sykkelvegen bedrer trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter. Byggingen har vært en del av Akershus fylkeskommune sin satsing på sikrere skoleveg. Trafikksikre skoleveier er viktig. For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skolevei trygg.

I 2013 ble det vedtatt en 10-årig handlingsplan for å sikre de strekningene som anses for å være farligst for skolebarn i Akershus. Grunnlaget for handlingsplanen var Statens vegvesens rapport fra 2012 «Trygging av skoleveger i Akershus».

De høyest prioriterte strekninger er listet opp i 10-års-planen, og denne strekningen er blant disse. Totalt står 78 prosjekter på listen over de høyest prioriterte strekningene. 50 av disse strekningene er på Romerike.

Vi er godt i gang med dette arbeidet. Totalt for Akershus er det i løpet av de siste 5 årene bygget ferdig 22 strekninger, 14 er under bygging, for 8 jobbes det med byggeplan og for 9 arbeides det med tekniske planer og reguleringsplaner. Vi håper å kunne bygge mange prosjekter i denne planen innen 2024.

Jeg vil takke statens vegvesen region Øst, NCC og alle andre aktører som har bidratt, med et godt gjennomført prosjekt og et flott anlegg. Nå håper jeg alle at alle vil bruke den flotte gang- og sykkelvegen med glede.

Bra for alle, nødvendig for noen

Det skal være en selvfølge at kollektivtilbudet skal kunne brukes av alle. For de reisende skal transporten oppleves som trygg og attraktiv, men personer med funksjonsnedsettelse bruker kollektivtransport i mindre grad enn andre.

Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer. Mange hindres i å reise kollektivt på grunn av for eksempel fysiske hindringer på vei til, eller på holdeplass eller stasjon, vansker med å komme seg av og på transportmidlet, problemer på transportmidlet eller fysiske hindringer på vei fra holdeplass til bestemmelsesstedet.

Akershus fylkesting har derfor nylig vedtatt strategi for universell utforming i kollektivtrafikken. Det har vært jobbet med universell utforming i kollektivtransporten over tid, men vi har fremdeles en vei å gå for at transporttilbudet er tilgjengelig for de fleste. Ny teknologi kan gi spennende muligheter før nye løsninger, samtidig som vi må fortsette arbeidet med tradisjonell tilrettelegging.

Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at flest mulig inkluderes i standardløsningene i kollektivtransporten, uten behov for særskilte tilpasninger. Universell utforming tar høyde for ulike typer behov og funksjonsnedsettelser, dette inkluderer eldre og andre reisende med for eksempel bagasje, krykker eller barnevogn.

Universell utforming bidrar også til at det blir lett å orientere seg i kollektivtrafikken. At det blir lett å orientere seg bidrar til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Dermed bidrar universell utforming til at kollektivtransporten blir mer attraktiv, og kan føre til at flere reiser kollektivt. Det er med andre ord bra for alle, nødvendig for noen.

For de reisende kan det være vanskelig å vite hvilken aktør som har ansvar for hva i kollektivtransporten og hvem de skal henvende seg til når noe ikke fungerer. God brukermedvirkning på tvers av aktørene kan være et effektivt verktøy for å utforme et sammenhengende universelt utformet kollektivtilbud. Jeg tror at mange flere kan bli flinkere til brukermedvirkning i planleggingsfasen, da dette gir innsikt i brukernes behov, og øker treffsikkerheten og brukskvaliteten i valg av tiltak. Det er viktig med brukermedvirkning på et tidlig stadium, samt at det etableres mekanismer for systematisk oppfølging av innspill.

Til tross for at kollektivtransporten i økende grad er tilgjengelig er det fortsatt en vei igjen å gå for å oppnå et universelt utformet kollektivtilbud. Det er mange med funksjonsnedsettelse som ikke reiser kollektivt fordi det ikke oppleves som et reelt alternativ. Jeg håper at en samlet strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten vil bidra til en målrettet satsing der ressursene vi har til rådighet prioriteres på best mulig måte på tvers av aktørene som har ansvar for ulike deler av kollektivreisekjeden.

Fornebubanen blir konkret

I dag markerte vi arkitektkonkurransen for stasjonene på Fornebubanen. En milepæl til er nådd for realisering av et viktig kollektivprosjekt i Akershus og Oslo. Fornebubanen blir nå konkret. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Forvandlingen av Fornebu‐halvøya fra hovedflyplass til framtidsrettet bolig‐ og næringsområde var og er fortsatt et av Norges største og mest ambisiøse utviklingsprosjekter. 

I dag er om lag 1/4 av antall boliger på Fornebu bygd ut, noe som tilsier at det i dag bor vel 7500 mennesker på Fornebu og Snarøya. Og Fornebu blitt et tyngdepunkt for næringsbedrifter, spesielt innenfor teknologifeltet, med om lag 25.000 arbeidsplasser. Utviklingen av Fornebu henger nøye sammen med etableringen av Fornebubanen.

For Oslo og Akershus er satsing på kollektivtrafikk helt avgjørende for å møte den forventede befolkningsveksten. Når Fornebubanen står ferdig vil den være en effektiv avlastning av vegnettet inn til, og gjennom Oslo. Fornebubanen åpner også for byutvikling langs T-banen, med ny stasjon på Vækerø og en videre utvikling av kollektivknutepunktene langs banen.

Fornebubyen bygges opp rundt Fornebubanen. Stasjonene får en viktig rolle i bystrukturen. Lokaliseringen skal bidra til at det blir enkelt og attraktivt å komme seg til stasjonen både fra næringsarealene og fra boligområdene.

Stasjonene på Fornebubanen blir viktige for identiteten til Fornebubanen. Jeg tror både design, brukervennlighet, opplevelse, og også tilrettelegging for sykling og sykkelparkering, vil inspirere mange til å la bilen stå, og heller ta Fornebubanen til jobb, skole og fritidsaktiviteter.

 

Når man nå ser vinnerne av arkitektkonkurransen, vil Fornebubanen blir mer konkret for folk. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Jeg vil gratulere Fornebubanen, Norske Arkitekters landsforbund og juryen for vel gjennomført konkurranse. Og ikke minst arkitektkontorene som har deltatt i konkurransen.

Enklere for reisende

En av de naturlige fordelene med Viken er få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett.

Det er viktig at det er enkelt og billig å reise kollektivt. Hvis stadig flere skal reise kollektivt så må det være attraktivt tilbud. Da må det være rimelig, gå ofte, og det må være enkelt for kunden. Da toget står for en vesentlig del av de fylkeskryssende reisene, skal det arbeides for at også jernbanen inkluderes i en harmonisert prisstruktur og i et fremtidig felles pris- og billettsystem.

Fellesnemda har også vedtatt at man skal se laveere priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss i forbindelse med utarbeidelse av felles pris- og billettsystem for Viken. Ulike alternativer bør skisseres.  Et av alternativene som skal utredes her er gratis busskort til alle ungdommer i videregående skole i Viken.

Forutsetning for effektive og likeverdige tjenester

Det kommunale selvstyret er en viktig verdi i det norske samfunnet og en viktig del av det samlede norske demokrati. Det lokale skjønnet og handlingsrommet er en vesentlig forutsetning for effektive og likeverdige tjenester.

Høsten 2019 er det kommune- og fylkestingsvalg. 60.000 innbyggere står på listene, og om lag 11.000 blir folkevalgte og skal virke til innbyggernes beste, sammen med flere hundre tusen ansatte. Nasjonale, regionale og lokale politikere ønsker at innbyggerne skal ha et godt tjenestetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor. Samtidig vet vi at det er variasjoner i tjenestetilbudet, både mellom kommuner og innenfor den enkelte kommune. Mange av disse variasjonene avspeiler et mangfold som alltid vil være til sted i et langstrakt land som Norge, både fordi utfordringene er ulike, og fordi innbyggerne som skal motta tjenestene har svært ulike behov.

Samtidig påpekes det ofte i den nasjonale debatten at variasjonen er uønsket, da offentlige velferdstjenester skal ikke være dårligere i én kommune enn i en annen. Svaret er i mange tilfeller detaljstyring og normering av ressursinnsatsen i kommunene, begrunnet i hensynet til likhet og likeverd. Det siste året har KS gjennomført flere prosjekter om bemanningsnormer og kompetansekrav. Tilbakemeldingene fra kommunene er entydige: Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav begrenser det lokale handlingsrommet, de binder opp ressursbruken og er altfor ofte klart underfinansiert.

Kommunene i Norge melder at de konkrete konsekvensene av normene og kravene treffer ulikt fra kommune til kommune, spesielt når det ikke følger med tilstrekkelige midler. Det er fordi normer og krav ikke tar hensyn til at det er store forskjeller kommunene imellom, for eksempel i demografi og sosiale levekår, kostnader, bebyggelse, skole- og barnehagestruktur, arbeidsmarked og tilgang til personell. Normene tar heller ikke hensyn til ulike lokale prioriteringer.

Noen kommuner har for eksempel hatt en tydelig satsing på barnehage, mens andre har vurdert at behovet var større på andre områder.  Noen kommuner har ressursfordelingsmodeller, hvor midler til for eksempel skole og barnehage er ulikt fordelt innad i kommunen ut fra lokale prioriteringer. Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav gjør det i det hele tatt vanskelig for dem som kjenner kommunen best å foreta de prioriteringer innbyggerne har valgt dem for å gjøre. 

Vi går inn i en tid der kommunenes evne til omstilling vil være særskilt viktig, jf. Perspektivmeldingens beskrivelse av strammere offentlige finanser og behov for fleksibilitet i løsninger. Da er det spesielt viktig at kommunene og fylkeskommunene har mulighet til å tilpasse tjenestene etter lokale forhold og prioriteringer til innbyggernes beste.  

Demokrativaksine

Grenseregionalt samarbeid er viktig. Ikke bare for å fremme næringsutvikling, bedre infrastruktur, øke sysselsettingen eller bygge ned administrative grensehindre. I en tid der det blåser nasjonalistiske og proteksjonistiske vinder over Europa og andre deler av verden er samarbeid på tvers av grensene viktigere enn på mange tiår. Verden trenger, og fortjener, et sterkt og forent Europa basert på demokratiske verdier med fokus på blant annet kampen mot klimaendringer.

For å bygge et slikt felleskap er det viktig med felles kulturelle verdier og et innovativt og sterkt næringsliv som er rustet for kampen mot klimaendringer og overgangen til alternativ energi. Da er grenseregionalt samarbeid en absolutt nødvendighet. Interreg, og andre EU programmer spiller en viktig rolle for å fremme denne utviklingen.

Jeg mener derfor at betydningen av Interreg er mye større enn bare resultatet av hvert enkelt vellykket prosjekt. Interreg er også den samlede summen av integrasjon, samarbeid og økt forståelse på tvers av landegrensene som alle Interregprosjekter i alle programmene utgjør som helhet.

Men resultatene i hvert enkelt prosjekt er også viktig. Vi har sett en rekke eksempler på vellykkede prosjekter som skaper nye arbeidsplasser, fremmer grønn vekst, som skaper nettverk av lade og fylleinfrastruktur for nullutslippstransport og som har fremmet samarbeid mellom skoler og industri. Bare for å nevne noen temaer.

Vi er nå inne i en periode der først EU skal bli enig om sitt budsjett for de neste syv årene, herunder hvor mye som skal allokeres til Interreg. Dernest skal norske nasjonale myndigheter bestemme om, og hvor mye, Norge skal delta i neste Interregperiode.

Jeg kan love dere at vi på regionalt nivå står på for at både EUs andel skal bli så stor som mulig og for å sikre en god norsk deltagelse. Men vi trenger også hjelp av gode ambassadører. Og ingen er bedre markedsførere av Interreg enn de som har gode erfaringer fra samarbeid på tvers av landegrensene. Samarbeid over grensen er en vaksine for demokratiet.

Voksne lyser ikke

Har du funnet frem refleksen? 18. oktober er nasjonal refleksdag. Høsten har kommet for fullt. Det blir tidligere mørkt og det er derfor på tide å ta frem refleks.Heller ikke voksne lyser i mørket.

Visste du at en refleks kan utgjøre forskjellen mellom liv og død? Har du refleks i mørket, kan bilføreren se deg på 140 meters avstand. Uten refleks er du først synlig på 25-30 meters hold. Det vil si at sjåføren får ti, i stedet for to sekunder til å reagere.

Det er kun fire av ti voksne som bruker refleks. Om lag 40 prosent av alle fotgjengerulykker skjer i mørket. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt med 85 prosent. Bruk derfor alltid refleks når du er ute i mørket. Det er en god livsforsikring.

De fleste ulykker skjer i byene og når folk krysser gata. Lys fra biler og butikkvinduer konkurrerer om oppmerksomheten og gjør det vanskelig å se. Har du funnet frem den refleks nå som høstmørket setter inn?

 https://www.nrk.no/mr/1.12710096

Beste tursti i Akershus!

Kongeveien i Fet ble nylig kåret til Akershus beste turrute! Gjensidigestiftelsen har i sommer hatt en avstemning for å kåre fylkets beste turrute. Den beste fra hvert fylke/region går videre til en superfinale, der Norges beste turrute blir kåret under stikonferansen i 2019.

Bakgrunn for kåringen har faktisk vært tidenes mest omfattende spleiselag for en bedre folkehelse.  Ambisjonen har vært å gjøre det enklere for folk flest å gå på turer i nærområdet sitt. De siste 4 årene har det blitt laget 63 900 unike turskilt og 7 300 informasjonstavler. Nær 100 000 frivillige arbeidstimer har gått med på å montere skiltene, og det er søkt om over 10 300 grunneiertillatelser til å skilte og merke turruter over offentlig og privat eiendom. 

Målet har vært å etablere et lavterskeltilbud, og å gjøre det enda enklere for folk å komme seg ut på tur der de bor. Man må ikke nødvendigvis opp på vidda for å gå på tur, nå venter naturopplevelser til fots, på sykkel og også i kajakk bare 250-500 meter fra boligområder over hele landet.

Effekten av dette arbeidet har også vist seg å gi målbare resultater. En rapport utført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), viser at det å merke allerede eksisterende turstier fører til flere nye brukere av stiene. Eksempelvis viser tellinger at ferdselen langs tre studerte stier i Brumunddal økte med 50 prosent etter at skiltene ble satt opp. I Vestby var den tilsvarende økningen langs de fire stiene som ble studert der, på 20 prosent. Så dette fungerer!

Turskiltprosjektet har vært et viktig samarbeid for styrke tilrettelegging for friluftsliv i fylket, øke aktiviteten og synliggjøre de flotte turmulighetene vi har. Selv om turskiltsamarbeidet med Gjensidigestiftelsen er ferdig vil vi fortsette å støtte denne type tiltak i Akershus framover gjennom spillemiddelordningen.

Jeg er svært glad for det frivillige engasjementet som er lagt i skilting og merking, og det var mange gode kandidater til kåringen av beste turrute i Akershus. Kongeveien skiller seg ut som en klar vinner.  Det var derfor gledelig å overrekke prisen for Akershus beste turrute til Kongeveien, som er skiltet og tilrettelagt av Fet historielag og Styrk, i samarbeid med grunneiere og kommunen. Med dette oppfordrer vi alle innbyggere i Akershus til å benytte anledningen i høst til å oppleve Kongeveien, som er fylkets beste turrute eller noen av de mange andre fine turene i ditt nabolag.

 

 

Universell utforming

Akershus fylkeskommune ønsker at flest mulig kan bruke kollektivtransporten og at skolebygg, tannklinikker og andre fylkeskommunale bygg fungerer godt for alle elever, pasienter og ansatte. Enten det gjelder varige eller midlertidige funksjonsnedsettelser, synlige eller usynlige.

Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å bruke tjenester og få den informasjonen de trenger.  Alle, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå skal oppleve å være inkludert med mulighet til samfunnsdeltakelse.

Det er ikke slik at universell utforming er en løsning ved siden av, eller en spesialløsning. Ideen med universell utforming er at hovedløsningen er brukervennlig for alle, slik at det ikke er behov for spesialløsninger.  Derfor er universell utforming smart, det gjør det enklere og bedre for alle, uavhengig av livsfase eller funksjonsnivå.

Akershus fylkeskommune bruker store beløp til investeringer og drift hvert eneste år. Vi investerer i skoler og veier og tilbyr en rekke tjenester innen undervisning, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen er dessuten en aktiv aktør i utvikling og samarbeid på en rekke områder i hele regionen. Vi legger stor vekt på at krav om god tilgjengelighet og tilrettelegging for alle brukergrupper skal innarbeides i, og ligge til grunn for de tjenester fylkeskommunen gir og har ansvar for.

Akershus fylkeskommune har i 2018 jobbet aktivt med universell utforming. Det er etablert ressurspersoner i de enkelte fagavdelingene, og nettverk bestående av ressurspersonene og representanter fra foretak i nær tilknytning til fylkeskommunen.

Det jobbes på flere fagområder, som for eksempel innen kultur, frivillighet og folkehelse. Blant annet var representanter fra 12 kommuner, fylkesmannen og Akershus fylkeskommune nylig på studietur til Telemark for å se på universell utforming av sentrumsnære turveier. Og i samarbeid med kommunene er det i sommer gjort en kartlegging av tilgjengelighet for syns- og bevegelseshemmede på 7 mil med turveier i Akershus.

Avslutning av oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

Det har vært avdekket uverdige forhold i form av overgrep og omsorgssvikt overfor barn som har hatt sin oppvekst på barnehjem, spesialskoler og ungdomshjem i Norge.  

Et nasjonalt kartleggingsutvalg (Befringutvalget) dokumenterte at det gjennom mange tiår hadde vært kritikkverdige forhold i barnevernsinstitusjoner og spesialskoler. Det ble dokumentert svikt i alle ledd som skulle sørge for at barn og ungdom fikk en trygg oppvekst. På dette grunnlag vedtok Akershus fylkesting i 2011 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 01.01.1980 til 31.12.2003.

Akershus fylkeskommune og de fire samarbeidskommunene Asker, Bærum, Ski og Oppegård ønsket med oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for å gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av barnevernet. Oppreisningsutvalget har gjennom behandlingen av søknadene erfart at det har skjedd alvorlige overgrep og omsorgssvikt i hele den perioden oppreisningsordningen gjaldt for. For svært mange har den vanskelige oppveksten fått sosiale og helsemessige konsekvenser senere i livet.

Oppreisningsutvalget har behandlet søknadene fortløpende, og alle sakene er nå behandlet. 126 personer er tilkjent oppreisning. Av disse har 55 personer fått oppreisning på grunnlag av seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold eller gjentatte overgrep, mens 29 personer har fått oppreisning for andre overgrep. 42 personer er tilkjent oppreisning på grunn av omsorgssvikt. Det er tilkjent oppreisningsbeløp på i alt kr 48 935 000. Fylkeskommunen har dekket om lag 2/3 av dette beløpet, mens om lag 1/3 er dekket av de fire tilsluttede kommunene.

Mange søkere har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av en vanskelig barndom og senere voksenliv, og at det offentlige med dette tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere har gitt uttrykk for at det å bli trodd og få en unnskyldning fra det offentlige er viktigere enn pengebeløpet de har mottatt. Samtidig har flere av dem som har fått avslag, gitt uttrykk for at de har opplevd det som svært urimelig, og at de føler seg urettferdig behandlet igjen.

Det har skjedd store forandringer og forbedringer innenfor barnevernet de siste tiårene både med hensyn til kompetanse og ressurser for øvrig. Erfaringen viser at barn under barnevernets ansvar likevel kan bli utsatt for overgrep eller andre kritikkverdige forhold. Vi vil derfor understreke betydningen av at det også i fremtiden vises årvåkenhet med hensyn til systemsvikt, kompetanse og holdninger hos de som settes til å ha ansvar for barnevernsbarn.

Tilsynsapparatet har en viktig rolle i å avdekke kritikkverdige forhold og å bidra til en positiv utvikling både for det enkelte barn og barnevernstiltakene generelt. Vi håper at erfaringene fra oppreisningsordningen i Akershus kan bidra til en videre positiv utvikling av barnevernet.

http://www.akershus.no/nyheter/?article_id=206252

Billigere å reise kollektivt for barn og unge

Nå blir det billigere å reise kollektivt for barn og unge!  Akershus fylkesting foreslår nå sammen med Oslo kommune at barn kan reise gratis fram til de er seks år, og barnebilletten varer til man er 18 år. Det skal være enkelt og billig å reise kollektivt og KrF vil særlig prioritere barn og unge. Endringen vil tre i kraft rundt januar/februar 2019.

Det er gledelig med en bred politisk oppslutning om at vi skal prioritere lavere priser til barn og unge.  Bedre kollektivtilbud og lave priser har medført at antall kollektivreiser i Oslo og Akershus har økt med over femti prosent de siste ti åra. Dette ønsker vi at skal fortsette.

Med dette forslaget kan ungdom kan reise med barnebillett til man er 18 år på enkeltbilletter, mens tidligere ble man «voksen» når man ble 16 år. Ungdom mellom 16 og 19 kan i dag kjøpe billett med ungdomsrabatt på 7-dagers billett og 30-dagersbillett. Når barnebilletten, som gjelder alle billettslag, nå utvides til 18 år dekker det en stor del av gruppa som i dag kjøper ungdomskort. De vil nå også kunne kjøpe enkeltbilletter til halv pris, der de i dag kun får rabatt på periodebillett.

Elever i videregående skole som bor mer enn 6 km fra skolen har rett til fri skoleskyss. De får da et skoleskysskort, men dette varer bare til klokken 16 og kan derfor ikke brukes til reise til fritidsaktiviteter på kvelden eller i helgene. Mange ungdommer kjøper derfor ungdomskort i tillegg. Dette er unødvendig, og vi har gjennom de siste årene fått flere saker og utredninger på hvordan man kan finne en løsning på dette. Vi har tidligere foreslått at ungdom kunne få kjøpe en tilleggsbillett til skolekortet, og fylkeskommunen har blant annet utredet om det kunne være en mulig løsning at ungdom med rett til skoleskyss kan velge mellom gratis skolekoret eller et billigere ungdomskort.

Dette har vi dessverre ikke funnet noen god løsning på, men dette blir en av de tingene KrF ønsker å se på når det det skal lages nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i den nye Viken, det vil si Akershus, Buskerud og Østfold. Akershus Fylkesting har også anmodet fellesnemnda for Viken om å særlig vurdere lave priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss når nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken skal utformes.

Velkommen til Akershusskolen!

Jeg ønsker alle elever i den videregående skolen hjertelig velkommen til skolestart. Dette er viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale for dere alle. Og spesielt til dere som er nye: De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Resultatene i Akershusskolen er gode, og blant de beste i landet. 86,5 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring. Vi ønsker å ta elevene forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. For å få gode resultater kreves det innsats av oss som skoleeier, av skolen, men også av deg som elev.

De neste årene vil man kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. Elever blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn du har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan du jobber med oppgaver og innleveringer. Kompetansen du får ved å være til sted på skolen, sammen med karakterene dine, vil være det viktigste du har når du skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Hvis du bruker litt tid på å tenke og gjøre gode valg, slipper du å bruke mye tid på ting som er nytteløst. Tiden dere får på videregående skole gir dere grunnlaget for et yrke, få en jobb eller videre studier. Her får dere «trene» på et framtidig yrke eller videre studier. Så bruk tiden din godt, og la dette være starten på noe flott for fremtiden.

Vi er alle viktige bidragsytere for å skape et godt miljø på skolen – for god læring og trivsel for alle. Vi lærer best sammen med andre, - og når vi er aktive og engasjert i det vi holder på med. Så vær til stede på skolen, vær aktiv, spør, ta kontakt og bry deg! Jeg ønsker dere alle lykke til og bruk mulighetene!

Når jernbanen krysser grenser

Utbygging av infrastruktur er et virkemiddel for å utvide dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner. Strekningen Oslo – Gøteborg er særlig viktig for en helhetlig jernbaneforbindelse til kontinentet, og vil bidra til regional utvikling på tvers av grensen mellom Norge og Sverige.  Vi trenger et tettere samarbeid for å styrke vår konkurransekraft globalt sett.

Vi har ambisiøse klimaplaner om utslippsreduksjon med tidsfrister satt mellom 2020 og 2050, men for å oppnå disse målsettingene kreves det tiltak for å møte den økende trafikkmengden som forventes. Satsing på jernbane er et betydelig klimatiltak. Veitransport er og vil fortsatt være, om ikke noe gjøres, den viktigste bidragsyteren til luftforurensning.

Fraværet at høyhastighets jernbane mellom Norge og Sverige har ført til at jernbanen gradvis har tapt i konkurransen med veitransport, særlig på strekningen Oslo-Gøteborg. Et eksempel på dette er at et godstog i dag bruker dobbelt så lang tid på denne strekningen. En bil ferdes i dag i gjennomsnitt 30 kilometer i timen raskere enn toget. Daglig passerer i gjennomsnitt 2500 lastebiler og 50 000 personer grensen mellom Norge og Sverige langs landeveien.

Det er derfor på tide å få på plass et mer forpliktende og konkret samarbeid mellom Norge og Sverige på nasjonalt nivå. Det trengs en koordinert planlegging og et grensekryssende utredningsarbeid. Det er positivt at jernbanedirektoratet har fått oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) om Kongsvingerbanen. Men det må ikke bli en unnskyldning for ikke å opprettholde trykket på strekningen Oslo-Gøteborg. Begge disse strekningene er viktige for grensekryssende jernbane

Jeg er glad for de store jernbaneambisjonene man har nedfelt i Nasjonal transportplan for perioden frem mot 2029. Vi var mange som ble skuffet over at fremdriften er noe redusert i Jernbanedirektoratets handlingsprogram som ble lagt frem i juli. Jeg er likevel glad for at ambisjonen om utbygging av InterCity ligger fast. Og dersom vi skal få gode togforbindelser fra Oslo gjennom Akershus og Østfold mot Sverige og Gøteborg, er utbyggingstrinnene til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden nødvendige første skritt.

Jeg savner imidlertid mer forpliktende ambisjoner for en god jernbaneforbindelse mot Gøteborg. I NTP fremgår det at InterCity-utbyggingen skal til Halden skal være ferdigstilt i 2034. Norske og svenske myndigheter bør definere en tidsplan for når en god jernbaneforbindelse Oslo – Gøteborg skal stå ferdig.

Videre forventer jeg at Stortingets flertallsmerknad om en KVU/åtgärdsvalsstudie for grensekryssende gods i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter følges opp. Det går i dag svært mange lastebiler daglig over Svinesund og jernbanen er i realiteten ikke et alternativ for mange passasjerer da bussen gjerne er raskere, går oftere og er billigere. Da er det krevende å skulle vente til etter 2034 med tiltak. Det er derfor nødvendig at norske og svenske myndigheter sammen setter seg ned og vurderer hvilke tiltak som på kortere sikt kan gjennomføres for at jernbanen skal bli et mer attraktivt alternativ på strekningen.

Økt grensehandel

Grensehandelen på dagsturer til utlandet, økte med 4 prosent fra 2017 til 2018. Nordmenn handlet for 15,1 milliarder kroner. Dette er 589 millioner kroner mer enn i foregående firekvartalsperiode. Sett fra Akershus er det ingen tvil om at avgiftsøkningen har gjort at en allerede voksende grensehandel skyter ytterligere fart.

For ordens skyld det er ikke negativt at man handler over grensen. Det er med på å bygge ned grenser og er med på å styrke forholdet mellom Sverige og Norge. Når det er for store forskjeller mellom norske og svenske avgifter blir det et problem.  Økt grensehandel med brus og godteri gir mer hamstring og økt konsum, og undergraver arbeidet med å redusere sukkerinntaket.

Å redusere overforbruk av sukker er et viktig helsepolitisk mål. Dessverre er det slik at differensiering av avgiften på alkoholfri drikke ikke vil redusere grensehandelen og hamstringskjøpene, det vil derimot lavere avgift gjøre. Satsen er blitt for høy, og skaper uønsket adferd. Det kan virke tilforlatelig å innrette avgiften slik at den differensieres etter sukkerinnhold, men i Danmark og Finland har ikke dette hatt noen som helst innvirkning på forbruksmønsteret. Vi må ta læring av deres erfaring, og lytte til hva bransjen selv sier om hva som skal til for at arbeidet med sukkerreduksjon skal kunne gjenopptas med full kraft.

Nå tvinges bransjen til å fokusere på volumer ut i markedet, for å sikre lønnsomheten. Uforutsigbarhet og svekket lønnsomhet i norsk produksjon gir rask og til dels irreversibel skade, i form av permitteringer og tapte investeringer. I Akershus berøres faktisk mange hundre arbeidsplasser i produksjon, og tilsvarende i handelen. 

Budsjettavtalens vedtak om å øke avgiftene med hhv 42 og 83% var ikke basert på noen utredning. Nå vet vi mer om konsekvensene, og det forplikter. På samme måte må man ha en kunnskapsbasert tilnærming til effekten av differensiering, jamfør erfaringen fra nære naboland.

Vi trenger at vi tar den fysiske grensehandelen på alvor og aksepterer at den veksten er et problem man må se nærmere på.

 

Landbruksfylke Akershus

Akershus er et av landets viktigste jordbruksfylker. Akershus fylkeskommune er opptatt av bondens ve og vel, og at rammevilkårene skal ligge godt til rette for et bærekraftig landbruk også i framtiden.

Det blir i disse dager utarbeidet en landbruks- og matmelding etter politisk bestilling fra de folkevalgte i Akershus fylkeskommune. Meldingen er et kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe oss å fatte veloverveide beslutninger når vi behandler saker som angår trygg mat og dyrkbar mark.

Vi har ansvar for de kommende generasjoner, og når det kommer til akkurat bonden kan vi i Akershus legge vilkårene godt til rette også for fremtidens bonde: vi har tre videregående skoler med naturbrukslinje - som er et fylkeskommunalt ansvar, og vi har også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) innenfor egne grenser. Vi har bidratt solid i de siste årene for å jobbe fram et innovasjonsmiljø knyttet til universitetet. I tillegg støtter vi opp om arbeidet med rekruttering og kompetanseheving for den voksne bonden – gjennom kursvirksomhet hos Hvam Agroutvikling.

Hvert år leverer Akershus fylkeskommune innspill til jordbruksoppgjøret, og hvert år inviterer vi landbrukets næringsorganisasjoner til å komme med sine innspill. Vi har tradisjon for å være lydhøre for disse innspillene.

Vi er opptatt av den dyrkbare jorden. Regional plan for areal og transport har sterke føringer om fortetting rundt knutepunkter – altså at man bygger ut i allerede utbygde områder, og i minst mulig grad bygger ned dyrkbar mark. Akershus fylkeskommune har et spesielt ansvar for vannområdene, og vi har god dialog med næringen for å finnen konstruktive løsninger rundt avrenning til vassdrag.

Akershus blir sammenslått med Østfold og Buskerud, og skifter navn til Viken i 2020. Landbruket i det nye storfylket blir ikke mindre viktig, og oppgavene til den nye fylkeskommunen knyttet til landbruk blir kan hende mye større.

Resultater, økonomi og Viken

Akershus fylkeskommune har i 2017 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi har bærekraftig utvikling som mål og bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Akershus har den største befolkningsveksten i landet og vi planlegger for framtiden. Fra 2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud.

Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består. Her er Akershus ledende nasjonalt.

 

Ruter kan vise til totalt 371 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2017. I Akershus har det vært en vekst i antall påstigninger på 5,3 prosent i 2017. Ca. 59 millioner reiser ble foretatt med regionbuss i Akershus. Dette er en vesentlig økning og kan ses i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen. Satsingen på kollektivtransport demper veksten i biltrafikken, gir bedre miljø og fornøyde kunder. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet i kollektivtrafikken, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig,

Selv om Viken fylkeskommune skal stå på bena 1. januar 2020, betyr det ikke at det nye hovedkontoret vil være innflytningsklart. Trolig vil det ta enda ett år før man kan begynne med å flytte administrasjonen fra Galleriet til enten Lysaker eller Sandvika. Fellesnemda har lagt retningslinjer om at det skal opprettes et mindre kontor i Østfold, der ¼ av ansatte skal jobbe.

KrF har på Stortinget gjort en god jobb med regionreform og folkevalgt styring. Reformen er en unik mulighet for fylkeskommunene til å få en sterk og tydelig rolle som samfunnsutvikler, til beste for innbyggerne. Fylkeskommunen kan spille en viktig rolle der staten blir for stor, og kommunene for små. Fylkeskommunen kan spille staten og kommunene gode, slik at virkemidlene brukes best mulig for innbyggerne.

Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort tid, har den økonomiske tilpasningen startet og vil gradvis innfases i den kommende 4-års perioden.

Høsten 2019 vil Viken fylkeskommunes investeringsbudsjett legges fram og behandles i politiske organer. Pr i dag er det ikke grunnlag for å vurdere nivå og omfang på Vikens investeringsbudsjett. Akershus fylkeskommune fortsetter planleggingen av investeringsprosjekter innenfor videregående opplæring og samferdsel i henhold til eksisterende vedtatte planer og politiske vedtak. Vi skal sørge for at Viken skal ta gode valg til beste for sine innbyggere.

 

 

 

 

Kunnskapsfylket Akershus

Akershus er ledende nasjonalt. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994.

Langsiktig arbeid gir resultater. Vi planlegger for en videregående opplæring som møter framtidens kompetansebehov og skal møte behovet for økt antall elevplasser. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring i skole og bedrift.

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen 2018.

Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring. Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca. 4 700 nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller.

I perioden 2018-2021 vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca. 1 400 nye elevplasser. Utbyggingen av Rud videregående skole prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til 2024-2025. Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden 2017-2024 og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til 2026.

Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp.

Forutsetter helhetlig behandling og oppfølging

I Høringen av rapporten fra ekspertutvalget som har utredet desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er nå gjennomført. Stortinget bør følge opp anbefalingene i utredningen.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. De bør anerkjennes for at det har forsøkt å svare opp ambisjonene i regionalmeldingen og Stortingets vedtak i Stortingsmelding 22 (2015-16) Nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Stortingets bestilling til ekspertutvalget ikke var å gjøre tunge faglige utredninger for å avklare detaljer i denne omgang, men å foreslå ytterligere nye oppgaver som egner seg for overføring til regionnivået. Det er først på et senere tidspunkt man skal se detaljert på hva som eksempelvis skal ligge til statlig politikk og hva som skal ligge i regionenes handlefrihet.

I regionreformens kjerne ligger det å oppnå en best mulig samordnet utvikling av steder, regioner og landsdeler – og at samfunnsutviklingen må sees i en sammenheng. Dette er vanskelig å oppnå med en sterkt sektorisert stat eller dersom de ulike fagområdene skal vurderes isolert.

Ekspertutvalget har hatt som oppdrag å foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. En stykkevis og delt behandling av deres forslag vil bety det stikk motsatte av det staten selv tar til orde for i regionalmeldingen og regionreformen: nemlig oppbygging av et robust regionnivå med helhetlig tilnærming til hva som bygger sterke regioner.

Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region. Regionreformen er også en demokratireform. Stortinget bør derfor vedta et krav om en enhetlig behandling. Dersom dette ikke skjer blir det for de nye fylkeskommunene som å pusle et puslespill der mange av brikkene mangler. Da blir det vanskelig å se hele bildet. Da blir det vanskelig å gjøre de nødvendige helhetsgrepene for å bli den robuste samfunnsutvikleren vi forventes å være 1.1.2020.

 

Akershus i vekst

Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.18 var det 614 026 innbyggere i Akershus, en økning på 9 647 fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent.

Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst.

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel.

Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover.

Frivillighet i Akershus

Jeg vil ha et samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for hverandre. Frivillige og ideelle organisasjoner er helt avgjørende for nettopp dette. Vi er helt avhengig av de mange tusen enkeltpersonene som gjør en uvurderlig frivillig innsats for sine lokalsamfunn på mange ulike vis. Det gjelder innen idrett, kor, korps, ungdomsarbeid, integrering og inkludering og mange andre ting. Uten frivilligheten og dugnadsånd stopper Akershus opp.

Frivillig organisering har dype røtter i det norske samfunn. I rundt 150 år har folk funnet sammen i lag og organisasjoner for å realisere felles mål. Frivillig organisering er også en viktig læringsarena, hvor deltakerne henter ny kunnskap, til beste både for seg selv og samfunnet. Kurs av ymse slag er med på å gi innbyggerne innhold i begrepet: livslang læring.

Selv om det frivillige har lange tradisjoner, påvirkes dette engasjementet også av den allmenne moderniseringen i samfunnet. Det samme gjelder viljen til å ta et tak for det felles beste. Profesjonene stiller faglige krav som gjør det vanskeligere å være amatør i dag. Myndighetene skal ha regnskap og rapporter og det stilles krav om at offentlige midler skal innfri fellesskapets mål.  Vi har i mange år vært enige om å støtte de frivillige organisasjonene med gode rammebetingelser både faglig og økonomisk. I Akershus fylkeskommunes siste dokument belyses frivilligheten i lys av nye trekk i samfunnsutviklingen.  Her understrekes det nok en gang at sivilsamfunnet er et dynamisk felt. Det påpekes at frivillig, ubetalt innsats har blitt et attraktivt gode hvor det til tider kan oppstå konkurranse, dels mellom frivillige lag og foreninger, men også mellom nye og gamle måter å organisere sivile aktiviteter på.

I Akershus har deler av frivilligheten organisert seg i regionale paraplyer av ulike slag. Det har forenklet den politiske tilnærmingen. Denne organiseringen har vært av vesentlig betydning for å være med på å bygge opp sterke frivillige organisasjoner på ulike områder. Et stekt regionalt ledd i frivilligheten gjør det enklere å støtte lokal frivillighet både med kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles med flere aktører i de nye fylkeskommunene. Sammen med de frivillige paraplyorganisasjonene arrangerer vi konferansen «I støpeskjeen – omstilling til Viken fylkeskommune» 17. april. Formålet er å belyse utfordringer og muligheter og få frivilligheten og politikere på banen for å bygge sterke demokratiske organisasjoner med gode tiltak for lokalsamfunnene.

Et stekt regionalt ledd i all frivillighet gjør det enklere å overrisle lokal frivillighet med fagkompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. I Akershus har dette vært en ønsket utvikling gjennom mange år. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles, men den må finansieres.  Staten må ha en aktiv politikk når det gjelder frivillighet på regionalt nivå og overføre midler og oppgaver til de nye fylkeskommunene. Det er viktig at det er en felles tenkning og et politisk fokus i de nye fylkeskommunene når det gjelder frivillighet.   Det kan overføres oppgaver og midler fra staten som vil være med på å styrke frivilligheten. Akershus er beredt til å bidra med sin kompetanse og erfaringer gjennom mange år på dette området. Akershus er beredt for å spille en aktiv rolle inn i det nye fylket Viken. Det vil bli en vinn, vinn situasjon for alle.  Et sterkt frivillig organisasjonsliv styrker medvirkning og demokratiet.

Ny rekord i Akershus!

Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse.  Vi har store ambisjoner for våre elever, lærlinger og praksiskandidater. Vi har en lang og stolt tradisjon for fag-opplæring, og har til enhver tid mer enn 2500 lærlinger i bedrifter. Det er mange gode lære bedrifter i Akershus med godt motiverte lærlinger.

I 2017 ble det også hele 2041 nye utdannede fagarbeidere, som er ny rekord sammenlignet med 1833 kandidater som besto fag- eller svenneprøve i Akershus i 2016. Dette har vi jobbet for lenge, så det er veldig flott. Samfunnet etterspør fagarbeidere, og da er det ekstra gøy å se at vi lykkes. Å få flere til å ta yrkesfag er også viktig for nasjonen. Vi kan trygt si at trenden har snudd og at flere velger yrkesfag. I tillegg bestod 95 prosent av alle lærlingene som gikk opp til fag- eller svennebrevprøven. Det er en krevende prosess som ligger bak det de har oppnådd. Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man lykkes viser at det var verdt innsatsen.

De som har valgt å ta et fag- eller svennebrev, har alle muligheter for fremtiden og har gjort et godt valg. Ofte at vi ser aviser og andre medier skrive at vi ikke vet hva slags kompetanse vi trenger om 20 til 30 år. Men vi vet med en stor grad av sikkerhet at Norge vil trenge fagarbeidere i årene som kommer.  Vi vet i hvert fall at noen må ta ansvar for barn, ungdom og eldre i fremtiden, mens andre skal bygge husene vi bor i og lage veiene vi kjører på. Nordmenn kommer heller ikke til å slutte å reise, eller ta imot turister fra andre land. Kjøp og salg av tjenester har eksistert i årtusener og vil heller ikke forsvinne.

Kanskje yrkene forandrer seg i fremtiden, men behovet for fagarbeidere vil være der, som det alltid har vært. Med et fagbrev kan du enkelt bygge videre på utdannelsen Både fagskole og høyskole kan være en aktuell vei videre for å møte endringer hvis det skulle være behov.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Akers-hus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Et større marked innen tre

Vi har gode erfaringer med å bygge hus i tre i Norge, og offentlige innkjøp kan bidra til å øke hastigheten for utvikling av “grønne innkjøp”. Ikke bare byggeri i tre, men også innkjøp av andre produkter som baserer seg på biobaserte råvarer fra skogen.

Det er et stort potensiale for utvikling av bioøkonomien gjennom å videreutvikle treteknologi for byggenæringen. Det kan danne grunnlaget for en regional utvikling av næringslivet innenfor bioøkonomi. Anskaffelser i kommune, fylkeskommune eller statlige virksomhet bør benyttes strategisk og bevisst for å oppnå fastsatte klima- og miljømål. Penger som allikevel skal benyttes, kan altså benyttes smartere og grønnere.

Nylig invitere man til samling for å diskutere hvordan kommuner, fylkeskommuner og regioner kan innarbeide innovative innkjøp og bruk av innkjøpsmakt til å etterspørre biobaserte produkter og tjenester. Innen bygg er det et særlig potensiale i å bruke innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel for utvikling av nye klima- og miljøvennlige løsninger. Her er bærekraftige byggeprosjekter med fokus på klima, miljø og energibruk sentralt. Økt bruk av tre i offentlige og private bygg kan bidra til økt verdiskapning, økt innovasjon og en mer bærekraftig utvikling.

Målet er å utvikle et samarbeid mellom aktørene for å øke bestillerkompetanse på tre og gjøre kommunene og andre tryggere i tidligfase i byggeprosjektene. Tiltak som digitale verktøy, seminarer og studieturer skal gi kommunene kjennskap til prosesser og offentlige anskaffelser på en ny måte.

Vi ser for oss en serie med aktiviteter i 2018, hvor man gir kunnskap og inspirasjon om bærekraftige bygg, om tre som byggemateriale og hvordan innovative anskaffelser kan bidra til innovasjon og næringsutvikling.

Dette er et Interreg-prosjekt som heter «The Bioeconomy Region» som finansieres av regionene Värmland og Dalarna samt Säffle kommune i Sverige, fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold i Norge, i samarbeid med Paper Province og det Europeiske regionale utviklingsfondet Interreg Sverige-Norge.

Prosjektet har også et stort antall samarbeidspartnere fra næringsliv, høyskoler og universiteter i Norge og Sverige. Prosjektet har et totalt budsjett på 36 millioner kroner, og går over 3 år.