Ja til grensekryssende jernbane!

Et forbedret togtilbud i korridorene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København vil styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region. For å få dette til er det et viktig med et samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er derfor positivt at svenske samferdselsmyndigheter er i gang med «åtgärdvalsstudie Stockholm – Oslo».  Når dette arbeidet går inn i fase 2 med mer detaljerte analyser av ulike konsepter bør regionale og lokale myndigheter på norsk side være tilstrekkelig representert i arbeidet.

I «Huvudrapport Oslo-Göteborg, utvikling av jernbanen i korridoren», er anbefalingen på lang sikt å få er sammenhengende dobbeltspor hele strekningen Oslo og Göteborg og ny godsforbindelse fra Østfoldbanen til Alnabru. Rapporten anbefaler også et forsterket grenseoverskridende samarbeid med tanke på planlegging og gjennomføring av tiltak på begge sider av grensen, og foreslår etablering av en felles gruppe på ledernivå mellom Trafikverket og Jernbaneverket. Jeg vil gi min fulle støtte til etablering av slikt samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er viktig av å komme i gang med en konseptvalgutredning for strekningen Oslo – Gøteborg. Norske myndigheter bør å ta ledelsen i KVU-arbeidet. Dette kan være naturlig både fordi norske myndigheter har hatt et hovedansvar for den gjennomførte utredningen om utvikling av jernbanen i korridoren, og fordi svenske myndigheter allerede har tatt hovedansvaret for tilsvarende utredningsarbeid på strekningen Stockholm – Oslo.

Konseptvalgutredninger for de to grensekryssende jernbanestrekningene må til for å få prosjektene inn i nasjonal transportplan og tilsvarende infrastrukturplan i Sverige. Rask fremdrift i slikt utredningsarbeid for strekningen Oslo – Gøteborg er spesielt viktig, fordi sammenhengende dobbeltsporet jernbanestrekning mellom Oslo og Gøteborg vil gi store fordeler for godstrafikken i denne viktigste import- og eksportåren til og fra Norge og ikke minst gir muligheter for en mye kortere reisetid for persontransport.

Forventer flere oppgaver

Det var ingen overraskelse over at det nå er flertall på Stortinget for å slå sammen mange av landets fylker. Jeg er skuffet over at det ikke kom en løsning på forholdet mellom Oslo og Akershus.  Jeg forventer at de nye regionene får ansvar for langt flere og tyngre oppgaver enn dagens fylker. Nå må vi avvente Stortingets behandling av denne saken, og vi vil selvsagt forholde oss til et stortingsvedtak når det kommer før sommeren.

På en pressekonferanse på Stortinget onsdag kom det fram at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om en kommune- og regionreform der mange av landets kommuner og fylkes skal slås sammen til større enheter. De fire partiene har flertall på Stortinget.

Det nye Norges-kartet fra 1. januar 2020 vil bestå av 10 regioner. En av disse nye regionene vil altså bli Viken - der fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud sammen skal etablere en storregion med 1,4 millioner innbyggere.

Det er uheldig at Oslo har valgt å sette seg selv på sidelinjen. For Akershus ville det vært naturlig med et Viken hvor Oslo må være med. Det verste som kan skje er at vi deler Akershus i to med østre og vestre Viken med Oslo som buffer i midten. Regionen er den raskest voksende i Europa. Samferdsel og arealplanlegging er oppgaver som naturlig ligger til en ny region. Regionen er et tett sammenknyttet bo- og arbeidsmarked. Det bør være utgangspunktet for en ny region.  Derfor må også Oslo bli en del av Viken.

Jeg forutsetter at det kommer flere nye og viktige oppgaver til regionene. Regjeringen og Stortinget bør nå rydde opp i fordelingen mellom hvilke oppgaver staten skal løse og hva som skal løses på regionalt og lokalt nivå. Hovedutfordringen nå ligger i å få Stortinget og departementene til å overføre makt til regionene. Det vil styrke det regionale folkestyret og være en demokratiserende kraft.

Sentrale oppgaver for det regionale nivå vil være samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon som videregående opplæring, regional høyere utdanning og forskning, innovasjon og næringsutvikling, samferdsel, kultur, oppgaver innen helse, miljø og landbruk, samt sektoroverskridende og kommuneoverskridende planlegging. Vi forutsetter også denne reformen er viktig for andre statlige inndelinger fremover. 

Østfold, Akershus og Buskerud var i høst i forhandlinger om å etablere region Viken. Forhandlingsutvalget i fylkene ble enige om en avtale i mellom de tre fylkene, men da fylkestinget i Akershus behandlet denne avtalen sa et flertall nei til dannelsen av Viken. Vi må nå derfor sette oss ned og diskutere hvordan vi politisk skal forholde oss til situasjonen som har oppstått.

Den fremforhandlede samarbeidsavtalen fra høsten 2016 kan danne et grunnlag for arbeidet videre med å etablere en ny region, dersom Stortinget sier ja til Viken. Forhandlingsutvalget i de tre fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus har hatt som mål at en ny region Viken skal styrke hele regionens fortrinn og muligheter, gi gode og effektive tjenester og skape en helhetlig, balansert og bærekraftig utvikling.

Vi vil avvente endelig vedtak i Stortinget. Det er naturlig at når arbeidet starter vil vi jobbe tett med de tillitsvalgte og med de ansatte og å sørge for å holde alle løpende orientert om prosessen. De fleste av våre ansatte, blant annet i de videregående skolene, skal fortsette der de er i dag og vil trolig merke lite til prosessen. Vi i vil jobbe for å få mange og spennende oppgaver.

Ja til Nav i skolen

Å hindre frafall og sikre varig tilknytning til arbeidslivet er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Det er et mål å få alle gode krefter til å trekke sammen i samme retning. Det legges ned store ressurser på å hindre frafall og tilpasse opplæringen slik at den enkelte har mulighet for å fullføre sin videregående opplæring med høyes mulig kompetanse for den enkelte.

Akershus fylkesting har derfor bestemt at NAV i skole videreføres ved Jessheim videregående skole i samarbeid med NAV kontorene ved Ullensaker, Eidsvoll, Nes og Nannestad. De videregående skolene i Akershus fylkeskommune oppfordres til å samarbeide med sine lokale NAV-kontorer etter modell fra Jessheim videregående skole.

Forsøk med NAV-veileder i videregående skole er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket finansieres over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett og inngår i «Innsats overfor utsatte unge».

Hensikten med all satsing i videregående opplæring er å hindre frafall og kvalifisere ungdom til videre opplæring og varig tilknytning til arbeidslivet. Fortrinnsvis gjennom kompetansegivende opplæring. Dette gjelder både for elever i skole og ungdom som er falt ut av skole og som i større grad bør få ny sjanse ved tilbakeføring til skole/utdanning for å fullføre påbegynt kompetanse.

At den enkelte får en varig tilknytning til arbeidslivet er samfunnsøkonomisk formålstjenlig, og det fordrer at man evner å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og etater. Erfaringene fra prosjektet med NAV-veileder i skole viser at vi sammen kan hjelpe flere, og tilpasse tilbudet etter behovet til den enkelte. Både skolen og NAV har virkemidler som kan motivere og tilrettelegge for at ungdommen er i stand til å få kompetansegivende opplæring.

Videre skal NAV utrede mulighetene til å bruke opplæring som arbeidsledighetstiltak. Dette vil kunne innebære at NAV Akershus og Akershus fylkeskommune samarbeider om å utarbeide en tiltakspakke for unge, uten rett til videregående opplæring, for å sikre formalisert kompetanse som kan bidra til varig tilknytning til arbeidslivet.

Ja til læreplassgaranti

Akershus fylkeskommune og fire opplæringskontorer inngikk nylig en avtale om læreplassgaranti for elever innen bygg og anlegg. Samarbeidsprosjektet vil gi elever som søker yrkesfag et mer forutsigbart utdanningsløp og gi bedre oppfølging i overgangen mellom skole og læretid.

Avtalen er en av vårt arbeid med yrkesfagløftet i Akershus fylkeskommune. Slike avtaler er viktig for å bedre samarbeidet med opplæringskontorene og bedre omdømmet til bransjen. Avtalen er en videreføring av et pilotprosjekt som har pågått i tre år. Bygg- og anleggselever som oppfyller et sett kriterier knyttet til fravær, karakterer og generell motivasjon for faget får en garanti om læreplass ved endt opplæringsløp i skolen.

Når ungdom søker yrkesfag er det en forventning om at de skal kunne ta fag- eller svenneprøve og deretter gå ut i jobb. Så enkelt har det ikke alltid vært, men nå får elever læreplassgaranti. Dette gir elevene en sikkerhet for framtiden, og det har mye å si for rekrutteringen til yrkesfag generelt. Målet er at en slik garanti kommer på plass for alle yrkesfag som tilbys ved de videregående skolene i Akershus.

Opplæringskontorene som skrev under forlengelsen av avtalen var Murmesternes forening Oslo, Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, Lærling Øst, og Malermesternes opplæringskontor. Avtalen gir et tydelig signal til både elever og foreldre om at så lenge man gjør det man skal på skolen, så blir du tatt i godt imot av arbeidslivet.

En av de største gevinstene vi ser, er at elevene måler seg mot de konkrete kriteriene, og skjerper innsatsen for å nå dem. Vi ser også at garantien begynner å feste seg, og at flere føler det er trygt å søke seg til byggenæringen. Akershus fylkeskommune som skoleeier deltar i prosjektet med sine skoler med byggfag avdeling og lærlingekoordinatorer ved følgende videregående skoler: Eidsvoll, Skedsmo, Nesbru og Vestby videregående skoler.

Da vi startet opp for tre år siden var det en unik avtale og jeg tror det er flere fylkeskommuner som vurderer å inngå lignende typer avtaler. Vi har et ansvar for de som velger yrkesfag får en garanti om at de får fullført opplæringen sin. Dette er den tryggheten som trengs for å velge yrkesfag og samfunnet trenger denne kompetansen. Målsettingen er at tilsvarende avtaler skal signeres innen alle utdanningsprogrammer.

Akershus i vekst

Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Akershus passerte 600 000 innbyggere i august 2016. Akershus vil i 2030 vil kunne ha om lag 760 000 innbyggere. Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Regional plan for areal og transport legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent (+17 200). Veksten har faktisk vært størst i privat sektor. Arbeidsplassveksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold i samme periode.

Akershus fylkeskommune har siden 1990-tallet vært en klimapådriver i nasjonal og internasjonal sammenheng. Klimautslippene skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået innen 2030. Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Fylkets sykkelstrategi for 2015–2030 har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I tillegg er det gjort viktige grep for å sikre en rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk i regionen. Målet er at alle fylkets innbyggere innen 2025 skal ha et utslippsfritt alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av hydrogen- og elbiler. Dette vil på sikt begrense klimagassutslippene betydelig, ettersom transportsektoren i dag står for rundt 70 prosent av utslippene i Akershus.  

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 22 200 elever og nær 4 000 ansatte. Det forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Vi skal være en pådriver i arbeidet med å gi elever og lærlinger og en fremtidsrettet kompetanse og det brukes 4 milliarder kr til videregående opplæring i 2017. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring innen 2018.  Fylkestinget vedtok i år «Fremtidens skolestruktur mot 2030 – fase 2». Det innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca. 4 600 flere elevplasser i løpet av de neste 15 år.  

Det er med andre ord ikke kjedelig å være folkevalgt i Akershus. Jeg ønsker dere alle en riktig fin juletid!

Fossilfri kollektivtrafikk på Romerike

I august neste år tar Ruter i bruk sine aller første elektriske busser, som ikke bare er klima- og miljøvennlige, men også langt mer stillegående enn dagens busser. I første omgang er det snakk om ti minibusser. De skal brukes til å frakte skoleelever på Romerike. Dette er Svvært gledelig miljøtiltak.

Dette er de første elbussene i Norge. At vi nå kommer i gang med elektrifiseringen av busstrafikken, er kjempeviktig. Dette vil gjøre en forskjell også internasjonalt. Nå skapes det en etterspørsel som også vil bety mye for utviklingen av elektriske varebiler. Store utslipp vil påvirkes av dette.

Vi har et mål at Ruters om lag 1.200 ordinære busser skal en tredel være elektriske i 2025. På samme tid skal 60 prosent av bybussene være det samme. Allerede fem år før dette, i 2020, er målet at Ruter skal være et fossilfritt transportselskap. For å få til dette, satses det nå også på biogass og biodiesel. Samtidig som elbussene tas i bruk, blir derfor åtte minibusser som går på biogass og 102 minibusser som bruker biodiesel (HVO), satt i trafikk på Romerike. Sammen med elbussene skal de brukes i forbindelse med de 450.000 årlige turene med spesialskyss i området.

Det ligger store utfordringer i det å bli utslippsfri, men nå er vi i gang. Bransjen må elektrifiseres, og det må vi som innkjøpere bidra til ved å stille krav om dette. Innkjøpsmakten til Ruter vil drive utviklingen framover. Bakgrunnen for innfasingen av elbusser på Romerike, er nettopp nye krav som Ruter har stilt i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter i området. Miljøkravene som ble stilt i anbudene, var strengere enn noen gang før, men det taklet de aktuelle selskapene.

Også andre steder er elbussene i ferd med å gjøre sitt inntog. Det kommer elbusser til Drammen høsten 2017, mens Trondheim setter elbusser inn i daglig drift i 2019. I Södertälje i Sverige er de allerede i gang fra januar.

Varsko til mobbere!

Mobbeofrene skal tas ytterligere på alvor.  Akershus Høyre, Frp, Venstre, KrF og Senterpartiet har bevilget penger til mobbeombud som skal jobbe forebyggende, men også ta sak i de sakene der eleven og foreldrene ikke blir hørt. Dette skal nå bli vedtatt i Akershus fylkeskommunes årsbudsjett.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det skal nå iverksettes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus.

Vi har ikke gjort nok i kampen for en mobbefri skole. Barn skal være trygge når de er på skolen, men mange barn blir mobbet jevnlig. Mange opplever også at de ikke blir hørt, og at skolen og skoleeier ikke tar det ansvaret de er pålagt.

Vi vil at skolen skal være fri fra aller typer mobbing. Det må være nulltoleranse for mobbing i skolene, og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser. Det må være et soleklart mål at ingen skal grue seg til å gå på skolen.

Vi oppretter nå et mobbeombud i Akershus. Dette ombudet skal være uavhengige av skoleeierne og ha hovedsakelig to funksjoner gjennom å være et sted å henvende seg for barn og foreldre når de opplever at mobbesaker ikke blir grepet fatt i og gjort noe med fra skolens side. I tillegg skal det være en inspirator og faglig pådriver for godt forebyggende arbeid mot mobbing på skolene.

Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning på videregående nivå. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner og ette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Lars Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører, Lise Hagen Rebbestad (H), Arne-Rune Gjelsvik (Frp) , Solveig Schytz (V) og Morten Vollset (Sp).