Samlokalisering mellom NVH, VI og UMB

Jeg er positiv til beslutningen om å samlokalisere og støtter målsettingen om å etablere et undervisnings- og forskningscampus med aller høyeste kvalitet.

UMB, NVH og Veterinærinstituttet er institusjoner med ulike tradisjoner, særegenheter, styrker og svakheter. Men de har også mye felles. Sammen utgjør disse tre institusjonene et svært viktig, spennende og kompetent forsknings- og utdanningsmiljø innenfor store og viktige fagområder.

Lokaliseringen til Ås og samorganiseringen av NVH og UMB, vil innebære en styrking av to relativt små institusjoner og en sjanse til å bygge en helt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon med vekt på veterinærmedisin, bioproduksjon, bioenergi, matvitenskap og akvakultur.

Fylkesutvalget behandlet søknaden i går og støtter Reguleringsplan – samlokalisering av Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) med Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås (UMB) – planprogramsom er sendt på offentlig ettersyn er et oversiktlig og grundig dokument som gir klare føringer for det videre arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning for samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Det er utredet 7 ulike hovedalternativer for lokalisering av de nye institusjonene.


Det nye universitet skal etter planene være klart til å tas i bruk i 2018. Etableringen vil ikke bare ha stor betydning av de faglige årsakene, men også for hele Follo og vil kunne bidra til å styrke og utvikle stasjonsbyen og kommunesenteret Ås.

Klimakur for transportsektoren

KrF la idag fram sitt forslag til klimakur for transportsektoren i Norge.

Det er et forslag til hvordan man på en konkret og forpliktende måte å feie for egen dør i forhold til denne sektoren som er en viktig kilde til klimautslipp i Norge.

I et så svært kollektivtrafikkfylke som Akershus er det viktig at man får til et mer langsiktig satsting av finansieringen av kollektivtrafikken. Akershus er også et landets største togfylke og jernbanen må derfor rustes opp til å takle utfordringene.

De andre partiene utfordres nå til å bli med på et klimaforlik, nr 2 med spesielt fokus på transport.

Du kan lese om forslagene våre samlet på www.krf.no.

Togstrekningen Dal- Eidsvoll må gjenåpnes

Jeg ble svært glad for det engasjementet som de rødgrønne ungdomspartiene viser i EUB 24. april. Det er helt klart at Regjeringen må gjenåpne togstrekningen Dal- Eidsvoll for persontrafikk igjen.

I dag er det slik at det er Statsråden for samferdsel, Kleppa, som bestemmer over togtrafikken på bakgrunn av lukkede forhandlinger med NSB om kjøp av togtjenester. Dette bør det også bli en slutt på.

Jeg tror derfor det kan være svært lurt at vi tar et møte med Statsråden om hvorfor det er god samferdselspolitikk og ikke minst god miljøpolitikk å gjenåpne strekningen for persontrafikk. Med den befolkningsveksten som vi har på Øvre Rommerike, større vilje til å reise kollektivt og at Jessheim er regionsenter gjør at Regjeringen må innse dette behovet.

Bør Hølen skole bevares?

I dag skal jeg på befaring til Hølen skole i Vestby kommune. På torsdag skal Fylkesutvalget diskutere om skolebygningen fra 1936 bør bevares.

Fylkesrådmannen har i brev av 09.04.10 framsatt foreløpig klage på Vestby kommunes vedtak av 16.03.10 om riving av Hølen skole.

Bakgrunn for saken er at Vestby kommune har vedtatt at Hølen skole ikke skal nedlegges, og en byggekomité for en ny skole er nedsatt. Eksisterende skole består av tre bygninger fra hhv 1936, 1956 og 1970 og ligger innenfor et område som er regulert til bevaring.

Akershus fylkeskommune mottok 29.01.10 søknad om riving av Hølen skole for uttalelse. I brev av 04.03.10 ble riving av skolebygningen fra 1936 frarådet og vurdert å være i strid med reguleringen.

Flere brukere til Kolsåsbanen

I Budstikka har jeg etterlyst større vilje til å bygge boliger langs Kolsåsbanen. Når Bærumsbanen om få år er modernisert helt frem til Kolsås, vil de indre delene av kommunen ha et flunkende nytt og konkurransedyktig kollektivtilbud.

Dette må utnyttes ved at passasjergrunnlaget blir høyt og behovet for driftstilskudd kan holdes lavt. Dette vil igjen frigjøre midler til andre samferdselstiltak, eksempelvis nye tverrgående bussruter i Bærum.

Kombinert med utbygging av innfartsparkeringer vil boliger langs Kolsåsbanen gi en miljømessig og samfunnsøkonomisk gevinst både lokalt og regionalt. Momenter Bærums politikere bør ha i tankene neste gang de behandler arealdelen i kommuneplanen.

Les mer om dette i Budstikkas leder.

Nytt program, nye muligheter

I disse dager starter mange politiske partier arbeidet med å lage nytt program til kommune og fylkestingsvalget. ¨

Jeg har fått gleden av å være leder av programkomiteen for Akershus KrF til fylkestingsvalget. Målet er å lage et godt program som er så konkret at det forklarer velgerne hvorfor KrF i Akershus er et godt alternativ og riktig valg for innbyggerne i Akershus.

Det første møtet i programkomiteen avholdes 7. juni. Målet er at programforslaget skal behandles og vedtas på Akershus KrFs årsmøte i 2011. Programmet gjelder for neste fireårsperiode (2011-2015), og inneholder Akershus KrFs viktigste politiske mål på fylkesnivå.

Vi legger opp til en åpen og inkluderende prosess rundt programarbeidet. Det betyr at man kan komme med innspill og forslag. Hvis du har en sak du brenner for, eller vet om noe man burde sette fokus på så må du bare ta kontakt.

I tillegg vil lokallagene rundt om i Akershus utarbeide egne programmer.

Bane til Ahus

Det er mange som spør meg hvordan det står til med planene for en baneløsning til Ahus. planene

Det jobbes nå administrativt med Ahusbanen for å se på ulike løsninger. Rapporten kommer til politsik behandling. Spørsmålet har også blitt mer aktuelt på grunn av planene om å overføre ansvaret for pasienter i Groruddalen fra Aker til Ahus, var det naturlig å be om å få utredet nettopp sammeknytning av T-banens linjer 2 (Furusetbanen) og linje 5 (Grorudbanen). Vedtaket i sykehussaken har bekreftet at dette var fornuftig.

Rapporten vil bli lagt frem for hovedutvalget 8. juni og fylkesutvalget 10. juni. Det vil ikke bli tatt stilling til de ulike alternativene på disse møtene.Rapporten vil bli sendt på høring til bl.a. Oslo kommune, Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Rælingen kommune med antatt høringsfrist midt i oktober.

Etter høring vil fylkestinget kunne fatte et prinsippvedtak i desember 2010. Etter vedtaket vil det startet opp en formell planprosess som bl.a. vil fastlegge traseen i detalj

Det er vanskelig å si noe bestemt om kostandsbilde nå, det er bl.a. store variasjoner i kostnadsbildet for de ulike alternativene. Vi må avvente fylkestingets vedtak før vi kan si noe om dette.

Les mer om bakgrunn her.

Høyt asfaltbudsjett

Årets asfaltbudsjett er høyere enn tidligere.

Akershus fylke satser på å redusere etterslepet på vegdekkene. Dermed vil flere strekninger få nytt dekke i år. Asfalteringen starter i begynnelsen av mai og varer til oktober.

Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Asker og Bærum for 21 millioner kroner. Om lag 25 kilometer tofelts fylkesveger og ca. 12 kilometer kjørefelt på E18 får dermed nytt og tryggere dekke.

Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Follo for 32 millioner kroner. Om lag 58 kilometer får dermed nytt og tryggere dekke.

Bompenger et statlig ansvar?

I dag er det i siste instans Stortinget som avgjør om et veiprosjekt skal bompengefinansieres.

Det rare med dette systemet er at Stortinget sier ja til slike prosjekter hvis det er lokal enighet om det.Samtidig sier man ja til bompenger lokalt fordi regjering og Stortinget ikke klarer å prioritere nødvendige investeringer. Resultatet er at kommune- og fylkespolitikerne som må ta den politiske beslutningen med å fatte de vanskelige og kanskje ofte upopulære beslutningene som vedtak om bompenger er.

Jeg støtter derfor den debatten som KS tar opp. Bompenger på fylkesveier må avgjøres lokalt. De mener at forslag om bompengefinansiering av fylkesveier må avgjøres av fylkeskommunen, mener kommunenes interesseorganisasjon KS.

Hovedstyret i KS sender nå et brev til Samferdselsdepartementet og partigruppene på Stortinget der det foreslås at fylkeskommunene bør ha endelig beslutningsrett ved bompengeprosjekter på eget veinett. KS viser også til at det vil spares både tid og administrative ressurser dersom sakene avgjøres lokalt

PC-en like viktig som læreboka

Over 8.000 husstander i Akershus mottar i disse dager en brosjyre som informerer om PC-ordningen. Akershus fylkeskommune satser på digitale læremidler i skolen. Jeg menener det er avgjørende at alle ungdommer får tilgang til digertale verktøy og at man får opplæring i PC som et verktøy for arbeidslivet.


Til skolestart vil alle nye elever på videregående skole i Akershus få tildelt hver sin PC. Denne vil stå til fri disposisjon for eleven gjennom hele skolegangen – og kan beholdes etter avsluttet skolegang.

Som elev skal du tilegne deg grunnleggende ferdigheter i alle fag. Bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene som er viktig for all læring i alle fag.PC-en like viktig som læreboka

Elevene vil bli tildelt PC-er med programvare tilpasset det utdanningsprogrammet de har valgt og med et oppsett som tillates til eksamen. Dette sikrer en langt mer effektiv ressursbruk, ordnede forhold rundt programvarelisenser, og ikke minst mer rettferdige undervisningsvilkår.

Tildelingen av PC skjer i tre steg:
•Så snart eleven har takket ja til skoleplass, søker han/hun om stipend på www.vigo.no eller www.lanekassen.no.
•Ved skolestart får eleven tildelt en PC med ferdig installert programvare - klar til bruk.
•I oktober vil eleven motta en faktura for egenandel. Denne er på ca 850 kroner og dekkes gjennom stipend fra Lånekassen.

Mer informasjon vil komme i posten og på nett. Her vil elever og deres foresatte finne all nødvendig informasjon. De som eventuelt har flere spørsmål vil kunne finne svar på disse på hjemmesiden til www.akershus.no/elevpc.

Regional utviklingsaktør

I forbindelse årsrapporten til Akershus fylkeskommune for 2009 har jeg blitt utfordret til å svare på: ”Hvordan skal fylkeskommunen ivareta rollen som regional utviklingsaktør?” En årsrapport gir en anledning til å både å foreta et tilbakeblikk og noen refleksjoner om fremtiden.

Vekst i befolkningen gir fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Akershus står overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens transportløsninger: Om 20 vil Akershus vokse til 700.000. Oslo og Akershus vil til sammen ha 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag.

Det vil medføre med sterk vekst i trafikken. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten er det avgjørende med fremtidsrettede grep innenfor areal- og utbyggingspolitikken allerede nå.

Det er stor vilje til å satse på kollektivtrafikken. I 2009 vant kollektivtrafikken i Akershus markedsandeler. Kollektivtrafikken holder stand mens biltrafikken synker på - 1,3 %. Den samlede etterspørselen etter transporttjenester er nedadgående. Kollektivandelen i Akershus var i 2009 i gjennomsnitt 17 %, en økning på to prosentpoeng fra året før.

Det viktigste enkelttiltaket i 2009 har vært vedtaket om en ny sterkt forenklet pris-og sonesystem for kollektivtrafikken. Dette innbærer at dagens 88 soner i regionen reduseres til 3. Målet er å øke antall reiser med kollektivtrafikken. Flere kollektivreisende er avgjørende for en miljø- fremtidsrettet utvikling.

Statens ansvar for veger i Akershus

Stortingets transport- og kommunikasjonskomité var på befaring i Østfold og Akershus 12.-14. april, og besøkte blant annet i Ski, Asker og Fornebu.I den forbindelse av et av temaene Statens ansvar for veger i Akershus. Vi la vekt på at Staten må ta et større ansvar for finansiering av stamveien.

Utbyggingen av E18vestover på strekningen Oslo til Asker må gjennomføres som planlagt. Det er er høyt prioritert prosjekt i Oslopakke 3, og finansieres av bompenger. Strekningen E18 Oslo-Asker er en av de sentrale transportårene, både regionalt og nasjonalt. Det er også behov for avklaring når det gjelder riksvei 22 - Fetsund og videreføring mot Mysen.

Kollektiv må finansieres anderledes

Det må til kraftigere innsats for kollektivtrafikken. Det trengs nye statlige finansieringsløsninger for at vi skal bygge et framtidsrettet kollektivtilbud i hovedstadsregionen.

Satsingen på kollektivtrafikk gjennom Oslopakkene vil bare klare å ta unna halvparten av den forventede transportøkningen fram til 2030. Skal denne veksten tas kollektivt, betyr det en dobling av kollektivtilbudet. Dette krever en ny finansieringsløsning der staten bidrar i disse tunge og nødvendige investeringene.

Satsing på kollektivtrafikk i denne regionen er også god klimapolitikk; det vil gi betydelige reduksjon av klimautslipp fra biltransporten. Klimagevinsten ved å bygge ut kollektivtilbudet bør premieres av staten. Det må komme på plass et nytt finansieringssystem som gjelder for hele landet, som også løser utfordringene vi har i hovedtadsregionen

Akershus - vekst og utfordringer

I denne uken har Stortingets transportkomite vært på befaring i Akershus. Utfordring til Stortinget er at man må planlegge for den befolkningsveksten som kommer og de utfordringer som kommer.

Dagens system er sprengt:
– Bilkø hver morgen og ettermiddag
– Fulle eller forsinkete tog og busser

400.000 mennesker til Oslo og Akershus de neste 20 årene. Veksten kan gi over 30 prosent vekst i biltrafikk. Målet må være å ta all veksten kollektivt

Ruter har i dag 250 millioner passasjerer årlig.
– Av disse 26 millioner lokaltogreiser, dvs 50% av samtlige togreiser i Norge.
– Over 60 prosent av Norges kollektivtrafikanter
– Stort potensial for at langt flere velger kollektivt

Dagens finansiering gir kun rom for at halvparten av veksten kan tas kollektivt. Skal all veksten tas kollektivt betyr det en dobling av tilbudet. Dette krever en ny finansieringsordning

Venstres nye veivalg

Førstkommende lørdag blir Trine Skei Grande valgt til leder i Venstre. Hun overtar etter Sponheim. Mange lurer på hva slags Venstre vi nå får. I dagens Nationen kan man lese et intervju som sier mer om viewn videre.

Hennes viktigste oppgave blir å stake ut kursen for partiet. I forrige uke sa den avtroppende Venstre-leder, Lars Sponheim, at han var blitt tiltakende mer positiv til Ap.

– Det er viktigst for oss å bygge opp noen politiske saker der folk kjenner Venstre igjen. Da tror jeg samarbeidet kommer av seg selv. Men jeg kan avvise at vi kan sitte i regjering med Ap. Vi er et borgerlig parti, selv om vi er det mest radikale borgerlige partiet, sier Skei Grande til Nationen.

Likevel avviser hun ikke helt at Venstre kan inngå samarbeid med Ap på Stortinget. Men hun slår fast at det ofte er vanskelig å finne kompromisser med Ap.

– Jeg har vært med å skrive under budsjettavtaler med Ap. Det er ikke lett å få til en asylpolitikk med Frp. Men det er det jammen ikke med Ap heller.

Skei Grande mener imidlertid at Venstre og Ap står i den samme tradisjonen på særlig ett sentralt område.

– Vi har en felles tradisjon på velferd. Ap tar æren for å ha kjempet fram velferdsstaten. Men historikerne bør ta en titt på denne delen av historien. I denne kampen hadde Venstre en sentral plass.

Vil bevare sentrum og vil jobbe for mer samlet og sterkere sentrum.

– Sentrum må bli større og sterkere. Jeg håper Sp vender tilbake. Vi må ha som ambisjon å presse politikken mot sentrum. Vi skal tilstrebe makt. Men ikke for maktens skyld. Hun mener flere mennesker enn de som i dag stemmer sentrumspartiene, egentlig ligger i sentrum av norsk politikk.

Luftrommet over Norge stenges

Aske fra vulkanutbruddet på Island har trukket mot Norge. Avinor stenger derfor hele luftrommet over Norge

Avinor stenger hele luftrommet over Norge fra klokken 10:00 torsdag 15. april.
Mer info vil komme i den forbindelse til pressekonferanse i ved Avinors hovedkontor i Bjørvika klokken 12:00. Det er ennå usikkert hvor lenge luftrommet vil være stengt etter at aske fra vulkanutbruddet på Island har trukket mot Norge.

Konsernsjef Sverre Quale og representanter for Avinors flysikringstjeneste vil være til stede under pressekonferansen.

Travle dager...

I denne uka har vi hatt besøk av Stortingets Transportkomite. Det har blitt så travelt at jeg ikke har fått kommentert så mye på bloggen, men vi er i det minste i live.

La Ruter overta ansvaret for lokaltogstrafikken

I dagens VG er det et spennede oppslag om Ruter må overta ansvaret for lokaltog. Det mener jeg er riktig. Jeg er opptatt av er hvordan vi kan samordne kollektivtrafikken best mulig. Jeg mener at det er feil at det i dag er Samferdselsdepartementet som kjøper lokaltogtjenestene. Denne ordningen plasserer et tydelig ansvar hos statsråden, men har betydelige svakheter.

Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et departement.

Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Et samlet politisk miljø mener at dette ansvaret bør Oslo og Akershus overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement. Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår, og at Ruter dermed ivaretar bestilleransvaret.

Akershus som turistmål

Min partikollega i Akershus fylkesting, Åse Røisland, har skrevet en interpellasjon om Akershus som turistmål som jeg ønsker å gi oppmerksomhet.

Bakgrunnen for denne interpellasjonen var at det på palmesøndag kom det en stor, flott brosjyre som bilag til Aftenposten. Denne het NORGE MÅ OPPLEVES og var en annonse for ”visit norway.no”

Denne brosjyren var veldig innbydende med flotte bilder på glanset papir. Den startet med severdigheter og forslag til opplevelser i Nord Norge, og tok videre landsdel for landsdel. Da jeg kom til Østlandet, lette jeg etter Akershus, men fant ingen ting. Der i mot fant jeg mye fra Oppland, Hedmark og Telemark. Det eneste jeg fant fra Akershus, var at Tusenfryd var nevnt på siden til Oslo.

Jeg synes dette var rart. Vi har mange flotte turistmål i vårt fylke, slike som Eidsvoll 1814, Fetsund lenser med et unikt våtmarksområde, Aurskog- Høland-banen, Høvikodden og ikke minst Oscarsborg for å nevne noen. Hvorfor står det ikke noe om disse i brosjyren?

Turistnæring er viktig for fylket vårt, men da må turistene få vite om alt vi kan by dem av opplevelser. Mitt spørsmål blir derfor: Hva gjøres i dag for å markedsføre alle de attraktive turistmål i Akershus og hva kan gjøres bedre?

Jeg tror det kan bli en fin debatt i fylkestinget. Akershus som reisemål er etter min mening en offentlig hemmelighet. Det bør det ikke være.

Behov for Fornebubanen

Det er helt klart et behov for en Fornebubane. Det vil i 2030 være 20.000 arbeidsplasser og 17.000 bosatte.

Område er på mange måter et unikt utbyggingsområde i norsk sammenheng. Ikke bare i forhold til størrelse, men antall arbeidsplasser og bosatte. Det er nesten likevekt mellom antall reisende ut og inn av området over en vanlig hverdag.

Hvor er statens bidrag for å få til miljøvennlige løsninger?

Les mer om saken her hos Ruter og Estate Media.

Løsninger for bedre samferdselspolitkk?

Det har som mange vet vært et stort kaos om jernbanen i vinter. Det vedlikeholdsetterslepet som har vært der må løses. Jeg tror også vi må tenke på løsninger i et lengre perspektiv for å å til en bedre samferdselspolitkk.

I Norge er det store etterslep på både jernbane og veier. De største pressområdene - Oslo og Akershus - ligger flere tiår tilbake, hva gjelder vedlikehold og utbedring av både veinett og jernbanenett. For å rette opp i dette bør man vurdere å gjøre Statens Vegvesen og Jernbaneverket om til statlige foretak. Dette for å kunne legge til rette for at selskapene blir mer selvstendige, og på eget initiativ ha mulighet til å ta opp lån.

Dette gjør at de på egenhånd kan finansiere større prosjekter, som utbedring av planlagte høyt prioriterte vei- og togstrekninger, uten å måtte vente på de årlige statsbudsjettene. Derfor vil utbyggingen bli mer helhetlig enn den er nå. Noe som igjen vil føre til at det vil bli mer effektiv og billigere utbedring av veiene og jernbanenettet i Norge.

Bør Statens Vegvesen og Jernbaneverket gjøres om til statlige foretak, for at de skal få muligheten til å på egenhånd finansiere viktige utbygginger ved hjelp av låneopptak?

Togkaos, del II

Det har vært nok en turbulent jernbaneuke. Det viser tydelig at vi har utfordringer som må løses. Jeg har klare forventninger til at jernbaneverket, NSB og regjeringen tar grep.

Nå er det på tide at man setter i gang konkrete tiltak. Er det tiltak, folk eller penger som er problemet må det løses. Nå er det på tide at man setter i gang konkrete tiltak og har visjoner for jernbanen og klimautfordringene.

Det nytter ikke med flere "gjennomganger" hos Kleppa. For noen år siden slet SAS med sine fly pga tekniske problemer. De løste problemene og det bør man klare for jernbanen også.

Mangler Regjeringen visjoner?

Store kutt av CO2 i Akershus

Det nye fjernevarmeanlegget i Lørenskog reduserer utslipp av CO2 med 18.000 tonn og er et betydelig miljøtiltak. Anlegget er del av omfattende satsning på fjernvarme og bioenergi i Akershus . I løpet av de nærmeste årene skal det i alt bygges anlegg for en milliard kroner. Slik skal miljøet i Akershus spares for med 120.000 tonn årlige utslipp av CO2 Dessuten satses det et tilsvarende beløp på å oppgradere selskapets vannkraftverk

Jeg er derfor glad for at Siri Hov Eggen nylig i RB berømmer KrF for sterk satsning på fjernvarme og bioenergi. Jeg er opptatt at vi har en jobb å gjøre for å fremme gode miljøvennlige løsninger i Norge og jeg tror vi skal få til, men Regjeringens politikk er for passiv til å få dette til. Dette var også tema for åpningen i Lørenskog. Ellers er jeg forbauset at Eggen mener at ønske om å få til mer miljøvennlig utvikling av fjernvarmeutbygging er det samme som salg.