Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Men i Lillestrøm gikk det nok litt for fort i svingene under opparbeidingen av Storgata - selv om intensjonene var de aller beste om å gjøre den universelt utformet.
Etter å ha anlagt ei ledelinje som ble betraktet som direkte farlig for blinde og svaksynte, må arbeidet gjøres om igjen.Storgata kostet i utgangspunktet 60 millioner kroner.
Min erfaring med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009 viser at det ikke er nok å følge en mal. Det er i mange tilfeller viktig å bruke erfaringene fra ulike brukergruper for å se om dette vil fungere i praksis
Det er kanskje ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.
For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering.Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.Skedsmo kommune skulle nok gjerne ha brukt millionen til noe helt annet. Men det er prisen kommunen etter alt å dømme vil bevilge for å rette opp ei byggeblemmen i Storgata i Lillestrøm.
Den nye loven er et gode, men vi har ikke nådd målet før vi er kommet så langt at ingen ser eller legger merke til at omgivelsene våre er utformet og tilrettelagt for alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar