I Akershus har overgang fra formannskapsmodell til parlamentarisme blitt debattert flere ganger, men uten at man har kunnet bli enige. For å realisere et systemskifte må man ta saken opp til debatt i to påfølgende valgperioder.
Parlamentarisme innebærer at den utøvende makt utgår fra og er ansvarlig overfor den folkevalgte forsamling. Lokalt var Oslo kommune først ut med parlamentarisme i 1986. Bergen fulgte etter i 2000. På fylkesplan har både Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark innført parlamentarisme.
Hovedargumentet som gjerne brukes for parlamentarisme, er at det klargjør ansvaret. Fylkesrådet sitter med ansvaret og kan ikke løpe fra dette. Dermed vil også de politiske alternativene tre klarere fram for velgerne. Noe som i sin tur kan være bra for valgdeltakelsen.
For parlamentarisme fører til en tydeliggjøring av hvem som sitter i posisjon og hvem som utgjør opposisjonen. Ved at administrasjonen legges klart under den politiske ledelse gis dessuten en reell mulighet for at dårlig maktutøvelse kan få konsekvenser i form av at de styrende må gå av, dvs mistillitsvotumet, som er selve kjernen i parlamentarismen. Det negative med den modellen er ofte at opposisjonen blir mer usynlige.
For å beholde formannskapssystemet er hovedargumentet at det gir tverrpolitiske samarbeid, på tvers av partier og skillelinjer. Et fylkesutvalg velges for fire år om gangen og sitter hele tiden. Et fylkesråd kan i prinsippet kastes hver eneste dag. Gjenspeilingen av valgresultatet kommer best til syne i et formannskapssystemet fordi partiene blir representert etter forholdstallsprinsippet.
Det er med andre ord fordeler og ulemper ved begge modellene.
Fylkesutvalget vil at det nå skal legges fram en sak om at det innføres parlamentarisk styringssystem for Akershus fylkeskommune så fremt at man finner en hensiktsmessig modell.
Les mer om dette på hjemmeiden til Akershus fylkeskommune.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar