Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.
Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.
Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.
Statens vegvesen har gjennom prosjektet SaltSmart sett på flere alternativer til salting. Akershus fylkeskommune er en av landets største veieiere. Det er derfor et naturlig sted å sette metodene ut i praksis.
SaltSmart-prosjektet har blant annet testet ut ulike kosteutstyr som skal gjøre snøryddingen bedre og dermed redusere behovet for salt. Det er også gjort forsøk på alternative kjemikalier til salt.
Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.
Tilbakemeldingene fra velgerne er klare: mange er kritiske til veisaltingen. Vi trenger derfor en prinsipiell diskusjon rundt dette.På spørsmål fra meg på siste fylkestingsmøte, svarte fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) at det vil bli mulig å diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.
Les mer her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar