Folketallet i Akershus øker

I 2040 forventes det at Akershus har 763 892 innbyggere, noe som kan bety en befolkningsvekst på 37,3 prosent. Det viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nylig nye framskrivninger for befolkningstallet. Frem til året 2040 forventes veksten å være sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland.

Med sine 4916 kvadratkilometer er Akershus et av landets minste fylker. Men med 556 254 innbyggere pr 1.1.2012 er fylket et av landets tettest befolkete og er i stadig vekst: åtte av ti innbyggere bor i tettbebygde områder, og tettsteder og byer vokser.

Dette fører til at trafikkveksten er stor i fylket. Mange bor i Akershus og arbeider i Oslo, og det gir særlig stor rushtrafikk. Å få flere til å reise kollektivt og dempe bruken av bil, er en utfordring i årene framover. Bruken av arealene i fylket er en annen utfordring, som til dels henger sammen med trafikkveksten. Den sterke veksten i både befolkning og antall arbeidsplasser betyr et stort behov for å bygge nye boliger, nye skoler, næringsbygg mm.  Det er både en utfordring å sørge for at nye boliger og arbeidsplasser blir lagt rundt knutepunkter for kollektivtrafikken. Samtidig er det viktig å sikre gode bomiljøer der det blir bygget tettere enn i dag.

Det er forventet en klar vekst i folketallet i alle kommunene i Akershus. Asker og Bærum er til sammen den største delregionen i Akershus i dag, men hvis prognosene fra SSB slår til vil Nedre Romerike passere Asker og Bærum i folketall i løpet i løpet av 7 – 8 år.

SSB forventer størst relativ befolkningsvekst i Ullensaker (85,0 prosent), Ås (81,5 prosent),  Sørum (73,9 prosent), Gjerdrum (52,3 prosent), Skedsmo (50,4 prosent) og Eidsvoll (50,1 prosent). Størst absolutt befolkningsvekst i antallet nye innbyggere forventes i Ullensaker (18 593), Skedsmo (25 054), Bærum (22 942) og Ås (14 088). Det forventes at Hurdal kommune kommer til å ha 300 flere innbyggere i 2040 enn i 2012.

Ulike forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og flytting til/fra utlandet påvirker resultater i framskrivninger. I to alternative framskrivninger forutsettes ingen flytting eller nettoinnvandring, og likevel vil befolkningstallet i Akershus øke ca. 13 prosent.

Målet er at Akershus også i fremtiden skal være et godt sted å jobbe, leve og lære.

Hva skjer med jernbanen i neste NTP?

Det er strid om hvor lang tid det skal ta å få ferdig Intercity-triangelet, med dobbeltspor mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer. Mange ønsker at det vil at det skal stå ferdig i 2023. Alternativet med dagens tempo er 2045.

I følge VG har Sp-leder Navarsete sagt at hun ikke støtter full utbygging. Men statssekretær i kommunaldepartementet Dag-Henrik Sandbakken (Sp) mener ikke Navarsete går bort fra det hun tidligere har sagt: ”Hun har sagt at hun er villig til å bruke mye penger på intercity, men har sagt at det ikke skal gå på bekostning av vei”.

Jeg mener diskusjonen om hel eller halv InterCity er en debattform for splitt og hersk, og ironisk nok er det nå distriktspartiet SP som ligger an til å gi det største bidraget til at nettopp distriktene blir taperne i oppgjøret om ny nasjonal transportplan.

Det vi med sikkerhet kan si er at NTP vil inneholde store investeringer i både vei og jernbane. Utfordringen nå er å få en satsing på jernbane som virkelig kan gi et skifte i både gods- og passasjertrafikken, fra veksten bare på vei til reell overflyttinger til bane, med størst vekst for tog. Det skjer ikke om man kun skal bygge ut InterCity til de mest Oslonære byene. Da får vi ikke gjennomgangseffekten ei heller mellomtrafikken. Med halv utbygging blir det kun for tilførsel til Oslo.

Dette er stikk i strid med hensikten om at InterCity skulle løse opp i nasjonale flaskehalser der godstrafikken fra andre deler av landet sinkes gjennom det sentrale Østlandet, og stikk i strid med ambisjonen om å ta hele Østlandet i bruk ved at bo- og arbeidsområdene utenfor Oslo utvides betraktelig.

Inngripen i religionsfriheten

Overraskende mange i Norge ville forby omskjæring av gutter. Jeg synes at samfunnsdebatten har vist en overraskende arrogant holdning til en 4000 år gammel tradisjon som i dag praktiseres i store deler av verden, også i kristne samfunn i Europa og USA. Det skyldes kanskje manglende toleranse for folk som har religiøs tro?


Helse- og omsorgsdepartementet sendte i fjor vår ut på høring et forslag til lovregulering av rituell omskjæring av guttebarn. Senterpartiet i Norge ønsket et forbud, og flere Ap-representanter har støttet et slikt. Men regjeringen har valgt ikke å lytte til slike råd, og vil fortsatt tillate omskjæring. Det synes jeg er riktig. Omskjæring kan ikke sammenlignes med grov legemsbeskadigelse.

Et slikt krav om et slikt forbud har naturligvis opprørt både jøder og muslimer i Norge, men det er verdt å tenke på at over halvparten av menn i USA også er omskjært. Et forbud vil uansett være en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Når det for et stort antall mennesker er en plikt i religionen å gjøre det, vil det være uforsvarlig å innføre et slikt forbud.

La det være klart. Dette handler ikke om omskjæring av jenter som fører til akutt helsefare. Det kan oppstå blødninger, infeksjoner, sjokk, ekstrem smerter og død. Mange får store psykiske plager i tillegg til fysiske problemer. Ved om­skjæring mister jentene ikke bare evnen til å ha et godt seksualliv og normale fødsler, men selv normal vannlating kan hindres.

Motstanderne synes ikke å forstå hvor dypt dette ritualet stikker, hos muslimer, men spesielt jøder, hvor det er en del av Guds pakt med sitt folk. Jeg synes også at det er uheldig at Human-Etisk Forbund har gått inn for forbud. Det vitner om en mangel på forståelse som er overraskende da man generelt ønsker toleranse.

Konsekvensen av å innføre forslaget vil være at omskjæringen likevel vil bli gjennomført, men i enda mer usikre og utrygge omgivelser. Da er farene for komplikasjoner større. Det er heller ikke godt hold i argumentene om at det er helsefaglige grunner til å forby omskjæringen. 
Jeg mener derfor det er viktig at man fjerner all tvil om at omskjæring er ulovlig.

Støtter ikke Sp landets viktigste samferdselsprosjekt?

Jeg er ikke enig med Navarsete. Hun sier i dagens VG at utbyggingen av InterCity-triangelet ikke vil bli prioritert. InterCity er det viktigste man kan gjøre for norske veier. Veiene våre er avhengige av jernbanenutbygging for å unngå køer, kork og kaos.

Sp-leder Liv Signe Navarsete sier hun ikke er villig til å prioritere jernbaneutbygging på Østlandet på bekostning av veier ellers i landet: ”Eg er ikkje villig til å seie at dette prosjektet er viktigare enn å oppgradere vegane våre. Vi kan ikkje leggje fram ein Nasjonal Transportplan som seier:  Beklagar folkens, E39 og E6 nordover får bli som det blir. Nei, det går ikkje”.

Dette er et blindspor. Utbyggingen er tvingende nødvendig for å løse det som ikke bare er en utfordring for Østlandet, men for hele nasjonen. Uten satsingen på jernbane får vi en kollaps i transporten på Østlandet. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken til lands og til sjøs er avhengig av god gjennomfart på Østlandet. Nesten all varetransport går via Østlandet. Kapasiteten på veiene er snart sprengt, og det kan bli vanskelig å få varer ut og inn av landet. Også befolkningsveksten tilsier at vi må få på plass et bedre system for persontransport

Alle de åtte fylkene på Østlandet, har ikke sagt at det ikke skal satses på vei, men at utbygging av InterCity er den viktigste saken nå. Dette fordi utfordringene er enorme i Østlandsområdet, ikke minst om vi skal nå målene og forpliktelsene som ligger i regjeringens klimaforlik. Alle fylkene, LO, NHO og en rekke andre er enige om at utbygging av Intercitytriangelet må komme først.

I dag er jernbanekapasiteten sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede overbelastede veier. Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler og til resten av Europa. Derfor er InterCity-utbyggingen landets viktigste samferdselssak.

Folketallet i Akershus øker

I 2040 forventes det at Akershus har 763 892 innbyggere, noe som kan bety en befolkningsvekst på 37,3 prosent. Det viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nylig nye framskrivninger for befolkningstallet. Frem til året 2040 forventes veksten å være sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland.

Med sine 4916 kvadratkilometer er Akershus et av landets minste fylker. Men med 556 254 innbyggere pr 1.1.2012 er fylket et av landets tettest befolkete og er i stadig vekst: åtte av ti innbyggere bor i tettbebygde områder, og tettsteder og byer vokser.

Dette fører til at trafikkveksten er stor i fylket. Mange bor i Akershus og arbeider i Oslo, og det gir særlig stor rushtrafikk. Å få flere til å reise kollektivt og dempe bruken av bil, er en utfordring i årene framover. Bruken av arealene i fylket er en annen utfordring, som til dels henger sammen med trafikkveksten. 

Den sterke veksten i både befolkning og antall arbeidsplasser betyr et stort behov for å bygge nye boliger, nye skoler, næringsbygg mm.  Det er både en utfordring å sørge for at nye boliger og arbeidsplasser blir lagt rundt knutepunkter for kollektivtrafikken. Samtidig er det viktig å sikre gode bomiljøer der det blir bygget tettere enn i dag.

Det er forventet en klar vekst i folketallet i alle kommunene i Akershus. Asker og Bærum er til sammen den største delregionen i Akershus i dag, men hvis prognosene fra SSB slår til vil Nedre Romerike passere Asker og Bærum i folketall i løpet i løpet av 7 – 8 år. SSB forventer størst relativ befolkningsvekst i Ullensaker (85,0 prosent), Ås (81,5 prosent),  Sørum (73,9 prosent), Gjerdrum (52,3 prosent), Skedsmo (50,4 prosent) og Eidsvoll (50,1 prosent). Størst absolutt befolkningsvekst i antallet nye innbyggere forventes i Ullensaker (18 593), Skedsmo (25 054), Bærum (22 942) og Ås (14 088). Det forventes at Hurdal kommune kommer til å ha 300 flere innbyggere i 2040 enn i 2012.

Ulike forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og flytting til/fra utlandet påvirker resultater i framskrivninger. I to alternative framskrivninger forutsettes ingen flytting eller nettoinnvandring, og likevel vil befolkningstallet i Akershus øke ca. 13 prosent.

Målet er at Akershus også i fremtiden skal være et godt sted å jobbe, leve og lære.

Tog eller kø, kork og kaos

Satsing på jernbane må handle om å ha større vyer enn å øke kapasiteten i takt med befolkningsutviklingen. Satsingen på jernbane bør nå handle om å tegne kartet på nytt. Hvor vil vi legge til rette for at transportveksten skal komme? Hvordan kan vi redusere presset på det sentrale Oslo-området og skape utvikling i større områder?

Kortere reisetid vil øke konkurranseevnen innen næringsliv, reiseliv, kultur, forskning og utdanning for andre regioner enn Oslo, og dermed styrke landet som helhet. Fremfor alt handler det om å se det potensialet som jernbane har for å binde landet sammen og nødvendigheten av klimavennlige løsninger.

Befolkningsutviklingen i og rundt de store byene må få konsekvenser for investeringstakten på jernbane. I regionene rundt Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim spås en økning fra 33-42 prosent. Dette gir økt persontrafikk og denne økningen skal ifølge klimameldingen tas med kollektiv. Klimameldingen sier også at man vil ha en rask framdrift av utbygging av InterCity-forbindelsene i det sentrale østlandsområdet.

Denne satsningen er viktig for flere enn de som er bosatt på Østlandet.  I dag er jernbanekapasiteten sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede overbelastede veier. Uten satsingen på jernbane får vi en kollaps i transporten på Østlandet. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken til lands og til sjøs er avhengig av god gjennomfart på Østlandet. Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler og til resten av Europa. Derfor er InterCity-utbyggingen landets viktigste samferdselssak.

InterCity-utbyggingen på Østlandet er første steg på veien mot et moderne jernbanenett til nytte for hele landet. Samtidig må det prioriteres tiltak som raskt gir forbedring på det øvrige jernbanenettet. En slik aktuell sak er elektrifisering av strekninger som i dag kjøres med dieseltog. En slik omlegging vil legge til rette for mer effektiv bruk av lokomotiver med lavere driftskostnader. Strekninger som f.eks. Trønderbanen står foran investering i nytt togmateriell. Her vil alt annen en investering i el-materiell være å gå baklengs inn i framtida! Elektrifisering vil gi reduserte priser for godstransport på jernbane, noe som igjen kan gi overført trafikk fra veg til bane og derved miljøgevinst.

Det finnes et godt alternativ til kø, kork og kaos på veiene: Tog bidrar dessuten til bedre klima og en kraftig utvidelse av bo- og arbeidsmulighetene.

Vil ha bedre rutiner for innsending av vitnemål

Romerikes Blad har tidligere i sommer skrevet om en 18 åring som opplevde å bli kontaktet av Samordna opptak med beskjed om at vitnemålet hennes ikke var registrert, bare få dager før frist for innsending. Årsaken var at datasystemet ved Samordna opptak avviste sendingen av vitnemålet fra en av de videregående skolene i Akershus.

Denne datafeilen oppstår ved cirka ti prosent av alle vitnemål som sendes elektronisk fra de videregående skolene til Samordna opptak, men ansvaret for at dokumentasjonen kommer fram er samtidig lagt til elevene.

Slik systemet fungerer i dag får elevene bare få dager på seg til å sende inn vitnemål manuelt hvis databasen hos Samordna opptak har avvist sendingen fra skolen. Dette gjelder elever som ønsker en høyere utdanning, og som har jobbet mot en studieplass i lang tid. At de kan risikere å miste studieplassen fordi det offentlige ikke har gode nok datasystemer faller på sin egen urimelighet. Man kan ikke forvente at alle elevene sitter hjemme og venter på en eventuell beskjed om at vitnemålet ikke har gått gjennom systemet.

Ekspedisjonssjef i kunnskapsdepartementet Rolf Larsen mener det er de videregående skolene som sitter med ansvaret for at vitnemålene sendes riktig inn, og dermed blir registrert hos Samordna opptak.  Han mener også de videregående skolene må bli flinkere til å føre vitnemålene riktig og kjøre kontrollprogrammene slik de blir bedt om.

Jeg mener derfor det er nødvendig med en gjennomgang av rutinene for innsending av vitnemål til Samordna opptak, da det er elevene selv får ansvar for at vitnemål som sendes elektronisk fra skolene kommer fram til Samordna opptak er rett. Elektronisk feil skal ikke gå ut over elevene.

Jeg ønsker derfor å ta saken opp i fylkestinget slik at vi kan få en gjennomgang av saken til høsten. På den måten kan få kartlagt hva som ikke fungerer og om det eventuelt må vurderes en annen type programdata.  Vi kan også se på muligheten for å forlenge denne fristen når slikt skjer.

Oljeforbruk ned 52 %

Bolig- og byggsektoren står i dag for nærmere 40 prosent av energibruken og målet er at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. Oljefyring i private hjem, næringsbygg og offentlige bygg resulterer i store årlige utslipp av klimagasser.

Akershus fylkeskommune satser derfor på tiltak for å fremme lavere energibruk og stimulere andre miljø- og klimavennlige løsninger i byggene våre. Energiøkonomisering og effektiv drift har vært et satsningsområde for Akershus fylkeskommune og det nye eiendomsforetaket som drifter de videregående skolene.

Forbruket av olje til oppvarming er redusert fra 1.309.417 liter i 2010 til 625.670 liter i 2011, en nedgang på mer enn 52 %. Energiforbruket i videregående skoler og folkehøgskoler er redusert med 12 152 951 kWh fra 2010 til 2011, en reduksjon på ca. 16 %. Når energiforbruket korrigeres til et normalår, endrer bildet seg ved at sammenlignbart forbruk er 664 000 kWh lavere i 2011 enn i 2010.

Vi får stadig lavere engergiforbruk. Målt pr m2 ser man at spesifikt forbruk har gått ned fra 160 kWh/m2 i 2010 til 158 kWh/m2 i 2011. Ser man dette over lenge tid er tallene enda bedre. Siden Enova-prosjektet startet i 2008 har forbruket sunket fra 174 kWh/m2 (2007) som er en reduksjon på 16 kWh/m2.  Enovas Byggstatistikk for 2010 viser at energiforbruk for videregående skoler i landet er på 158 kwh/m², mens ved bruk av samme statistikk i Akershus er gjennomsnittlig et forbruk på 149 kwh/m².

Etableringen av AFK eiendom FKF, som driver med eiendomsforvaltning i fylkeskommunen, har allerede etter et år utløst gode effekter i forhold til driftspersonalets holdninger til energiøkonomisk drift og styring av tekniske anlegg og benchmarking i forhold til eget bygg og naboskoler. Foretaket har også i 2011 påbegynt arbeid med en langsiktig energistrategi.

Fylkeskommunes eiendomsportefølje utgjør faktisk 12 % av fylkeskommunenes samlede bygningsmasse på landsbasis. AFK eiendom FKF som forvalter eierrollen for denne bygningsmassen har en årlig investeringsportefølje på 400 millioner kroner og er en stor markedsaktør som gir positive resultater for til beste for innbyggerne og miljø.

Sats på jernbanen

Det er 20 år siden Stortinget første gang vedtok ambisjonen om dobbeltspor i hele InterCity-triangelet. Fortsatt er det bred politisk enighet på Stortinget. Klimaforliket denne våren slår fast at det raskeste utbyggingsalternativet skal benyttes. Saken har fått en klar prioritering i utkastet til ny nasjonal transportplan. Nå må vi komme oss fra velvilje til gjennomslag.

I gårsdagens VG hadde alle de åtte Østlandsfylkene en kronikk om Norges viktigste samferdselsprosjekt. Alle fylkene har samme innspill til Nasjonal transportplan (NTP). Nå ligger ballen hos regjeringen som skal fremme den endelige saken om ny transportplan for Stortinget en gang på nyåret 2013.

Jernbaneverkets utredninger i forslaget til ny nasjonal transportplan gir et klart bilde av behovet og hvilke resultater man kan vente: Kraftig kutt i reisetid, mye bedre kapasitet for både gods- og persontrafikk, og økt trafikksikkerhet. Dette vil flytte køen av pendlere og godstrafikk fra vei til bane.

I dag er svært mye av jernbanekapasiteten sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede overbelastede veier. Uten satsingen på jernbane får vi en kollaps i transporten på Østlandet. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken til lands og til sjøs er avhengig av god gjennomfart på Østlandet.

Dobbeltspor vil forsterke mulighetene for nye markeder. Det blir lettere å bo i Akershus og jobbe i eksempelvis Oppland eller Østfold. Effekten vil merkes også bortenfor siste stopp på InterCity-strekningen, på steder som Hønefoss eller Kongsberg og Dombås eller Trondheim. Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler og til resten av Europa. Derfor er utbyggingen av InterCity landets viktigste samferdselssak.

Om 10 år kan nye InterCity være på plass. Så snart planer, finansiering og arealer er klare kan alle strekninger være ferdig utbygd i 2023.  Hovedutfordringen er at man må vente på årlige statsbudsjett for å sikre framdrift. Derfor er vi opptatte av at Stortinget vedtar når utbyggingen skal stå ferdig. Derfor må man sørge for en organisering og finansiering som sikrer full framdrift. Jeg er redd at hele landet vil tape på nye utsettelser.

Sommer er en fin tid!

Bloggen vil være preget av sommerferiemodus. Ønsker dere derfor alle en god sommer!