EØS nyttig for Norge

Det er vanskelig å si at man elsker EØS, men det funker med de begrensingene den har. EØS-avtalen utgjør hovedfundamentet for Norges forhold til EU som er vår viktigste handelspartner. Seks regjeringer og fem storting har styrt på grunnlag av avtalen. Ingen regjeringer vil i fremtiden kunne styre uten den. Det er viktig for landets innbyggere og bedrifter at vi skaper forutsigbarhet når det kommer til våre avtaler med EU.

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked og utgjør fundamentet i norsk europapolitikk. EØS- avtalen gir oss også tilgang på samarbeid innenfor utdanning og forskning og gjennom EØS-bidraget gir Norge solidariske bidrag til fattige EU-land. EØS- tilknytningen gjør at Norge i motsetning til EU-medlemmer ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som har vært viktig for distriktspolitikken og forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene.

EØS-meldingen, Meld. St. 5 (2012–2013), viser at også dagens regjering står bak EØS-avtalen. Regjeringen oppnevnte ved inngangen til 2010 et bredt sammensatt forskningsbasert utvalg for å gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Målsetningen var å etablere et best mulig faktagrunnlag om Norges avtaler og samarbeidsordninger med EU. Utvalget ble ledet av professor Fredrik Sejersted som la frem NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Sejersted-utvalget konkluderer med det store bildet at den norske samfunnsformen er videreført etter 20 år med EØS-avtalen, men det området som har en viss grad av konflikt er landbruksområdet.

Flere i ”Nei til EU” ønsker en oppsigelse av EØS-avtalen og en inngåelse av en handelsavtale. Problemet er at det i realiteten ikke finnes noe alternativ for Norge. Slike utspill skaper usikkerhet for norsk næringsliv ved å ønske seg urealistiske samarbeidsformer med EU. Det er likevel viktig med debatt om Norges avtaler og samhandling med EU.  EØS-avtalen innebærer også demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som Norge i liten grad har mulighet til å delta i. Norge må utnytte de mulighetene vi har til å delta mer aktivt.

Ordet ”handlingsrom” brukes ofte i Europa-debatten. Det er viktig at EØS-avtalen er dynamisk og at den gir oss et betydelig handlingsrom til å legge til rette for nasjonale begrensninger på EUs lovverk, til på et tidlig stadium å vurdere rettsaktenes EØS-relevans og ikke minst å komme tidlig på banen i arbeidet med regelverksutvikling og påvirke beslutningene.

I forbindelse med Stortinget behandling av europameldingen i 2006 var det tverrpolitisk enighet om å komme tidlig inn i EUs ulike prosesser for å påvirke. Problemet er at det ikke skjer. Det er få innspill og ofte er de sent i prosessen. Norge er ikke den pådriveren vi burde være. Vi er passive i mange prosesser og til slutt har man bare muligheten til å si ja eller nei, dvs veto.

Man kan også mene hva man vil om at Nobelkomiteen ga EU årets fredspris, men prisen støtter grunntankene som har styrt europeisk politikk gjennom 60 år – frihet, rettsstat og menneskerettigheter. EU som fredsprosjekt er uten historiske paralleller. EU var sentrale i gjenforeningen av Europa etter den kalde krigen og kommunismens fall. EU er også en magnet på de fleste land i Øst-Europa  som ser på sikkerhet som den viktigste drivkraften for medlemskap i unionen.

Avslutningsvis mener jeg at vi må arbeide målrettet for å bedre våre muligheter ved å delta og påvirke prosessene i EU istedenfor å skape usikkerhet om vår viktigste handelsavtale.