Alkolås – for trafikksikker transport

Bruk av alkolås bør bli en naturlig del av en systematisk sikkerhetstenkning i vegtransporten. Det bør bli like naturlig å ha alkolås i de kjøretøy som frakter våre skolebarn, som krav om bilbelte.

I dagens møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Akershus behandlet vi en viktig sak om alkolås.  Det er dessverre mange trafikkulykker som skyldes ruspåvirkning. Det antas at omtrent hver tredje dødsulykke i trafikken har rus som medvirkende årsak.

For å redusere antall promillekjørere er det viktig å sette i verk flere tiltak, som kontroller, holdningsarbeid og rehabilitering, men det viser seg at alkolås er det mest effektive tiltaket. Tekniske løsninger i nye biler vil være det som betyr mest for trafikksikkerheten i fremtiden,

Alkolås er et trafikksikkerhetstiltak som både fylker og kommuner bør ta i bruk for å kvalitetssikre sine transporter. Jeg vil derfor oppfordre at fylkeskommuner og kommuner frivillig krever alkolås ved kjøp av transport, og ved å installere dette i egen kjøretøypark. Noen fylker i Norge har allerede frivillig krevd alkolås i kjøretøyer som benyttes i forbindelse med skoleskyss.

Jeg mener at det er viktig at man i forbindelse med anbudsgrunnlaget som Akershus fylkeskommune utarbeider bør få med krav om alkolås ved kjøp av transporter. Det er viktig at det offentlige går foran og på KrFs landsmøte vil jeg stemme for at man får til nasjonale krav om å innføre alkolås i alle skolebusser, busser, offentlige kjøretøyer og yrkeskjøretøyer

Regional utvikler, tjenesteprodusent og forvalter

Akershus er et fylke i vekst. Dette innebærer både muligheter og utfordringer, da det ikke er slik at en god politikk for fylket i et langsiktig perspektiv er summen av ønskene i våre 22 kommuner.

Arbeidet med årsmelding for Akershus fylkeskommune gir anledning til ikke bare å tenke bakover, men også mulighet til å reflektere over hva som vil være viktig fremover. I år har jeg blitt utfordret til å si mer om fylkeskommunens rolle og oppgaver.

- Hva bør fylkeskommunens viktigste rolle være i framtiden?
- Hvordan kan fylkeskommunen være en ressurs for kommunene og for den regionale utviklingen?
- Hvordan skal fylkeskommunen være en aktør i folkehelsearbeidet?

Under følger mitt svar og kom gjerne med tilbakemeldinger.

Fylkeskommunen er det tredje forvaltningsnivået i tillegg til kommunene og staten. Fylkeskommunen tjener hovedsaklig tre roller; som regional utvikler, tjenesteprodusent og forvalter. Dette er alle tre viktige roller. Som tjenesteprodusent er det svært viktig at også i fremtiden at Akershus har et godt kollektivtilbud for innbyggerne og at vi tilbyr et godt utdanningstilbud for vår videregående elever.

Vi må spille på lag for videreutvikle knutepunktene og skape levende by- og tettstedssentra hvor det er attraktivt for næringslivsaktører å etablere seg. Samtidig må vi bevare grønne lunger og jordbruksområder. For meg som KrF-politiker er målet at vi må bygge arealeffektivt, samtidig som transportsystemet knytter regionen sammen på en miljøvennlig måte.

Fylkeskommunen skal væreen viktig aktør i folkehelsearbeidet og kan på samme måte som planarbeidet være en viktig sparringspartner for kommunene. Med en litt bred tilnærming er det innbyggernes liv i Akershus vi skal forsøke å gi best mulige rammer for. I dette er folkehelse en viktig overbygning både for fylkeskommunen og kommunene.  God helse er ikke bare en individutfordring. Det er knyttet til å være akseptert, å bli respektert og å ha samkvem med andre mennesker i lokalsamfunnet.

Alt fra utvikling av bostedsstruktur til hva slags arbeidsplasser vi skal ha og hvor de skal ligge er med på å påvirke våre relasjoner. Videre krever arbeidslivet mye av oss i dag, kanskje mer enn tidligere.En del av de uformelle koblingene mellom mennesker er ikke der på samme måte som tidligere. Det sosiale livet er preget av organiserte aktiviteter for mange av oss. Dermed er potensialet for ensomhet hvor enkelte faller utenfor og ikke klarer å opprette gode og langvarige relasjoner stort.

Det er viktig at vi utvikler arenaer hvor man kan møtes i lokalmiljøene, også utenfor profesjonelle sammenhenger. Samtidig er det ikke slik at fylkeskommunen kan stå ansvarlig for alt. Akershus-innbyggerne skal leve sine liv, men gjennom beslutninger vi og kommunene tar påvirker vi valgmulighetene de har. 

Det å være med på å forme fremtidens byer og tettsteder slik at de gir rom for verdens høyeste livskvalitet er en fantastisk mulighet. Og vi har potensial for det: De naturgitte forutsetningene er der. Vi har arealer, ressurssterke mennesker og en velstand som gjør dette mulig.

Møter ikke behovene i Akershus

Nylig ble forlag til ny nasjonal transportplan lagt fram. Der savner jeg en langt tydeligere satsing på prosjekter som er avgjørende for å løse trafikkveksten i hovedstadsområdet. Det er fordi det kommer en betydelige befolknings- og trafikkveksten i Oslo og Akershus i årene fremover som vil kreve mer enn gårsdagens løsninger.

Det er positivt at alle byene får midler for gode samferdselsløsninger. Volumet av kollektivreisende i Oslo og Akershus er likevel så stort at når pengene er fordelt vil det uansett ikke være tilstrekkelig

Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg hva befolkningsveksten vil bety for transportsystemet i fylket vårt. De leverer ikke i nærheten av det som er behovet.

Det er skuffende at det ikke er lagt inn penger til Ahus-bane, Fornebu-bane eller T-banetunnel under Oslo sentrum. Jernbaneutbyggingen går også for tregt. InterCity-satsingen som regjeringen har skrytt av gjelder bare indre triangel. Tidsfristene er uklare. KrF vil bygge ut hele InterCity, inkludert Oslotunnelen, og det må settes en forpliktende dato for når dette skal stå ferdig.

Bilistene selv må betale for ny E18 gjennom Bærum – og det ligger heller ingen forpliktelse for strekningen videre mot Asker. Regjeringen skyver store satsinger foran seg til siste del av planperioden. Regjeringen har gitt inntrykk av et samferdselsløft, men når vil prosjektene stå ferdig? Det er nå høyst uklart. Dette gjelder blant annet ny bru over Glomma som ble lansert med brak og bram.

Ny NTP representerer ingen fornyelse av samferdselspolitikken. Det er et akutt behov for reformerer. Finansierings- og gjennomføringsmodellene må endres slik at store vei- og baneprosjekter kan bygges raskere og mer effektivt. KrF vil bygge mer sammenhengende.

Under den rødgrønne regjeringen har prosjekter blitt stående på vent, penger har stått ubrukt og utbyggingen har vært treg og stykkevis. Derfor vil KrF Nå innføre reell prosjektfinansiering. Vi må frigjøre bevilgningene fra de årlige statsbudsjettene.

Dette er skrevet av fungerende stortingsrepresentant Ingunn E Ulfsten og fylkesvaraordfører Lars Salvesen

Tog for ekspressbuss

Kjell Maartmann-Moe etterlyser flere ekspressbusser i et debattinnlegg i Budstikka 19. mars, og ønsker å få tilbake ekspressbussrutene 163 og 164 fra Tanum og Skui til Oslo.  I Skui og Tanum er de 19 avgangene med ekspressbuss byttet ut med 85 ekstra avganger med lokalbusser. Tilbudet er økt betraktelig også på lørdager med 31 avganger og søndager med 55 avganger.

Det nye tilbudet gir en betydelig økt fleksibilitet i forhold til ekspressbusstilbudet, spesielt på ettermiddag og i helg. Disse 85 avgangene har gitt en trafikkvekst på over 40 prosent for linje 761 og 762. Linjene 163, 164, 761 og 762 har samlet hatt en trafikkvekst på over 10 prosent. Det er et resultat av omfordeling av de samme ressursene, det vil si nedleggelse av ekspress og økning av lokalavganger.

Det viser at vi har lykkes med omleggingen og styrkingen av tilbudet for å få flest mulig reiser for et begrenset budsjett. Det har gitt et bedre lokalt tilbud også utenfor rushtidene. Flere har valgt å reise kollektiv og tilbudet kommer flere av innbyggerne i området til gode. Ruteendringen 9.12.12. har ført til høyere frekvens, flere rutekilometer og mindre tomkjøring, økt trafikkvekst og ikke minst et kollektivtilbud som gjør at en kan bo på Skui og Tanum uten å eie bil.

For avganger vest i Akershus har Ruter i 2013 fått økte midler til drift av fylkeskommunen. Disse midlene kombinert med de midler som spares ved å effektivisere rutetilbudet, gjør at det nå er hyppigere avganger lokalt i Bærum. Ruters tellinger viser at flertallet av de som reiser i Bærum ikke skal til Oslo sentrum. Dette gjelder også reiser med bil.

Buss i kombinasjon med tog til Oslo er nødvendig for å løse kapasitetsutfordringene på veiene og i kollektivtrafikken. Selv om noen opplever omleggingen som et dårligere tilbud, er dette et riktig og framtidsrettet grep. Før ruteomleggingen ble gjennomført forsøkte en å finne mest mulig ut om reisemønsteret. Pendlerne benyttet i mye mindre grad ekspressbussene, men sannsynligvis reiste med henholdsvis tog og lokalbuss i ettermiddagsrush, fordi bussene  sto i kø sammen med bilene mellom Lysaker – Sandvika. Bare en tredjedel av de reisende benyttet ekspressbussene i begge retninger for Skui og Tanum. Det betyr at flertallet av de Oslorettede pendlerne har fått et bedre tilbud i ettermiddagsrush etter ruteomleggingen. Kjell Maartmann-Moe ønsker i innlegget å snu en endring som ikke bare gjør tilbudet bedre for flertallet av pendlerne på Skui og Tanum, men også til næringsvirksomheten på Vøyen som er en av satsningsområdene for Bærum kommune.

Det er nå tilnærmet 10 minutters avganger fra Sandvika til Oslo S hele dagen. Tog og buss må fungere i samspill, der jernbanen er ryggraden i kollektivtransporten. Tog har størst kapasitet, og kapasiteten Oslo har for å ta i mot flere busser er sprengt. Med tanke på den forventede trafikkveksten i årene framover er vi overbevist om at kombinasjonen av et lokalt busstilbud kombinert med tog til Oslo er den beste løsningen ut fra både økonomiske og miljømessige hensyn. Da kan vi ikke gå for mellomløsninger med ekspressbusser som kjører parallelt med tog.

Staten har ansvar for togtilbudet. Det er vår oppgave som lokal- og fylkespolitikere å påvirke for å få et enda bedre togtilbud i hele Østlandsområdet. Så skal vi sørge for å få til et best mulig kollektivtilbud lokalt og regionalt som kan utnytte togkapasiteten best mulig.

 Innlegget er skrevet sammen med Anette Solli (H), leder av hovedutvalg for samferdsel til Budstikka

 

Planlegge for fremtiden

Hvordan vil Akershussamfunnet se ut når vi skal vokse med flere hundre tusen innbyggere og hvordan skal man planlegge for denne veksten. Hvordan skal Akershus-innbyggerne bo, jobbe, leve og reise i fylket i årene som kommer? 

I løpet av de neste 20 årene er det forventet at hovedstadsregionen vil vokse med om lag 350 000 innbyggere.  Akershus fylkeskommune og Oslo kommune inngikk derfor i fjor år et felles regionalt samarbeidet for areal og transport.  

Dette innebærer både muligheter og utfordringer. På den ene siden vil vi videreutvikle knutepunktene og skape levende by- og tettstedssentra hvor det er attraktivt for næringslivsaktører å etablere seg. Samtidig vil vi bevare grønne lunger og jordbruksområder. For meg som politiker er målet at vi må bygge arealeffektivt, samtidig som transportsystemet knytter regionen sammen på en miljøvennlig måte. Plansamarbeidet jobber nå med tre ulike modeller som vil prøve å sørge for dette.

De tre mulige utbyggingsmodellene for Oslo og Akershus skal utarbeides og konsekvensbeskrives i løpet av sommeren 2013. Fra høsten av vil drøftingsfasen begynne, hvor de ulike modellene skal vurderes opp imot hverandre, før endelig planforslag vil være på plass i løpet av 2014.

Hittil har en viktig del av arbeidet vært å reise rundt og fortelle om arbeidet  og det er viktig at vi involverer aktører både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det betyr ingenting om vi vedtar en regional plan dersom det ikke i neste omgang følges opp av kommuner, fylkeskommuner og stat. 

Ny NTP-lekasje

17.5 milliarder mer til fylkesveger høres jo bra ut, men synd at det var over 10 år og fordelt på 19 fylker. Med andre ord det er ca. 70 millioner kroner mer til Akershus i året. 

Dessverre er det for lite. Må påpeke at behovet for hele landet er på 75 milliarder om man skal ta Statens Vegvesen på alvor.  Jeg er glad for at KrFs leder har tatt det poenget.

Glad for hver krone til samferdsel, men det blir litt rart når behovet for at NTP-lekkasjene skal høres så imponerende ut. Realitetene er at de er ganske så beskjedne fordi behovet er så stort.

Østlandet samlet om InterCity

Det forventes en kraftig befolknings- og trafikkvekst i Østlandsområdet og dagens kapasitet på veiene vil være redusert. Dette vil skape store framkommelighetsproblemer både for gods- og persontransport i hele Sør-Norge om ikke kapasiteten økes. De siste årene er 1 million tonn gods flyttet fra jernbane til veg, på grunn av manglende kapasitet og pålitelighet i jernbanesystemet. Samtidig har det vært en sterk økning i godstransport med lastebil, spesielt fra utlandet.

KrFs fylkeslag i Akershus, Oslo, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark krever derfor full utbygging av dobbeltspor på intercitystrekningene til Skien, Halden og Lillehammer legges inn i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Målet må være at gjennomføres i løpet av 10-13 årsperiode og det må settes en klar tidsfrist for ferdigstillelse slik jernbaneverket anbefaler.  Det må også bygges for å legge til rette for fremtidige høyhastighetstog mellom store befolkningskonsentrasjoner i Sør-Norge, da ferdig utbygget InterCity handler om mye mer enn å gjøre det enklere å pendle til Oslo

Dobbeltspor vil gi jernbanen bedre regularitet og binde hele Østlandet sammen. Det vil øke tilfanget av fagfolk og nøkkelpersonell og gjøre det enklere å etablere arbeidsplasser og skape nye bomuligheter utenfor Osloområdet. Dobbeltspor til Skien, Lillehammer og Halden vil spre veksten på Østlandet over mange flere kommuner sammenlignet med dagens vekstmønster. Dette er svært viktig for å utvikle Nedre Glomma-regionen, Lillehammer- og Mjøs-regionen, Buskerudbyene og for å få Vestfold og Grenlandsregionen til å smelte sammen til ett arbeidsmarked.

Utbygging av Ringeriksbanen, som også er en del av en modernisert Bergensbane, vil utgjøre en nødvendig og vesentlig styrket transportåre mellom landets to største byer. Banen får stor betydning for bosetting og næringsutvikling i nærområdet. I tillegg vil det være et viktig bidrag i å utvide arbeids- og bomarkedet for Oslo-området.

Vi må satse på jernbane på Østlandsområdet og i storbyområdene for å hindre kollaps i transportsystemet, dempe presset i boligmarkedet og skape ny næringsutvikling i distriktene. Jernbanen er bra for folk, miljø og næringsliv. Vi vil derfor ha en rask utbygging av en moderne og driftssikker jernbane. InterCity er kjernen i en velfungerende jernbane, både for hele Østlandet og for langdistansetogene som binder landsdelene sammen.

Den store lærerjakten

Akershus ønsker flere engasjerte lærere. Det er nå utlyst over 150 ledige lærerstillinger i videregående skoler i Akershus. Vi vil ha gode lærere for å sikre god kvalitet i skolen vår.

Akershus fylkeskommune er Norges størst skoleeier på videregående skolenivå med hele 34 videregående skoler og over 20000 elever. Da søknadsfristen gikk ut 1. mars hadde 22 874 søkt om opplæring i videregående skole i Akershus. Disse elvene er avhengig av gode lærere.

I forbindelse med fellessamkjøring av ledige lærerstillinger ønsket vi å gjøre noe mer enn tradisjonell avisannonsering og det dukket opp et ønske om å la elevene selv få bidra med sine synspunkter til markedsføringen. Det er jo dem og deres læring jobben handler om. Akershus fylkeskommune har derfor utlyst filmkonkurransen "Den store lærerjakten " blant utvalgte medier og kommunikasjonselever i fylket. Konkurransen gikk ut på at elevene gjennom en kort og kreativ videofilm skal engasjere nye lærere til å søke jobb i Akershusskolene. Filmene skal formidle hvorfor de bør søke jobb i Akershus sine videregående skoler, men også vise hva slags lærere elevene selv vil ha. Se mer på bidragene på Akershus fylkeskommunes facebookside.

Vinnerne av hele konkurransen kom fra Nannestad videregående .  Marius Borgen Andresen, Markus Tangre, Andreas Lange og David Bjørnstad valgte en vinkling som var litt utenom det vanlige. De lagde en film hvor elevene fortalte om positive egenskaper om sine favoritt lærere, og de ønsket med dette å vise hva elevene ville ha. Denne vinklingen falt i smak hos fagjuryen og premieutdelingen fant sted i lokalene til kommunikasjonsbyrået Gambit H+K i Oslo før påske. Premien til vinner gruppen var en eksklusiv bransjedag hvor elevene har muligheten til å knytte kontakter med selskaper og mennesker i norsk mediebransje.

De fleste skolene har noen ledige stillinger og stor variasjon i hva slags stillinger som er ledige. Her er for eksempel ledige stillinger i norsk, spansk, tysk og italiensk, matematikk, hudpleie, dataelektronikk, idrett og naturfag.  

Jeg håper elevenes filmer vil inspirere mange nye lærere til å søke jobb i de videregående skolene til høsten.