Svaret et 15.000 til 20.000, men hva var spørsmålet?

Det er selvsagt lett å være kritisk til forslaget fra Vabo-utvalget. Rundt 100 kommuner med minst 15.000-20.000 innbyggere er blant ekspertenes forslag til den planlagte kommunereformen.  351 av Norges 428 kommuner har en befolkning på under 15.000 personer, 374 er på under 20.000 personer. Jeg mener at vi får se på hva som skal være tjenestetilbudet og deretter om man har riktig størrelse.

Det er ikke naturlig å stille et absolutt krav om innbyggertall eller antall kommuner. Positivt med en kommunereform for å sikre mer robuste kommuner. Rapporten er lite konkret når det gjelder statens oppgaver. Samtidig tydeliggjør ekspertutvalget hvilke forutsetninger kommuner bør ha for å sikre gode tjenester innen for eksempel barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og legevakt.  Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner satte ned et ekspertutvalg i januar for å foreslå prinsipper og kriterier for en ny inndeling av landets kommuner.

Et av utvalgets forslag er at kommunene bør ha minst 15.000 – 20.000 innbyggere for å kunne sikre gode fagmiljøer og god oppgaveløsning. I tillegg mener ekspertene at kommuner som deler byområder og der innbyggere og næringsliv til daglig krysser kommunegrenser, bør slås sammen, selv om innbyggertallet er over minimumsgrensen.

Erfaringene fra Danmark viser at selv om har fått sterkere fagmiljø i kommunne er det ikke blitt mer lokaldemokrati. Innbyggerne og geografi må tillegges stor vekt når vi ser på kommunestruktur KrF tror på lokale initiativ. Det bør derfor ikke fastsettes et minsteantall på innbyggere eller et maksantall på kommuner. Utgangspunktet må være innbyggernes behov for godt og nært tjenestetilbud Innbyggerne i den enkelte kommune, de folkevalgte og kommunenes administrasjon er de fremste ekspertene på hva som er en robust kommunestruktur

Jeg tror også at det er viktig at fylkeskommunene ikke svekkes selv om kommunene skal bli sterkere, da mange av kommunene i dag er altfor små til å ta vare på videregående opplæring etter loven eller  hensynet til kollektivtrafikken. Resultatet vil gi dårligere tilbud enn det vi har i dag.

Mindre statlig kontroll og tilsyn, og overføring av ressurser fra statlige etater til kommuner er avgjørende for en vellykket kommunereform. Det viktigste staten kan gjøre selv for å stimulere gode lokale prosesser, er å forplikte seg til at en endret kommunestruktur vil føre til at staten reduserer tilsyn og kontroll, og overfører ressurser fra statlige etater til kommuner. Regjeringen og Stortinget må ta på alvor sin egen argumentasjon om at dette skal være en demokratireform, til beste for innbyggerne.

God utdanning gir bedre folkehelse

Folkehelsen i Akershus er god, men forskjellene mellom kommunene er betydelige. Dette gjenspeiler seg i levekår og levevaner.

Det er et viktig politisk mål å redusere årsaker til tidlig død og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt.

Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Akershus, som skyldes inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. Ulikt utdanningsnivå skaper sosiale forskjeller som gjenspeiler seg i levekår og levevane. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å hjelpe flest mulig gjennom videregående opplæring, for å sikre best mulig folkehelse for våre innbyggere. 

Ifølge folkehelseloven § 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsen i Akershus i 2013 viser et gjennomgående positivt bilde. Akershus har lenge vært, og er, et av de fylkene som kommer best ut på indikatorer som har betydning for folkehelsen. Frafallstallene i videregående skole er lavere i Akershus enn i landet forøvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdommer er mindre utbredt i Akershus enn ellers i Norge. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommunene i Akershus, som er bekymringsverdige. Her har vi en jobb å gjøre for å motvirke en negativ utvikling.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen. Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Utdanningsnivå gir faktisk tydelige sosiale forskjeller, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående.

Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94. I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen. Det er dessverre lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt.

Det viktigste enkelttiltaket er å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående skole. Selv om andelen som består videregående opplæring i Akershus i dag er høy – rundt 80 prosent – kan vi ennå bli bedre. Målsetningen er 86 prosent innen utgangen av neste skoleår

Skolestruktur i et 20-års perspektiv

Akershus vokser kraftig. Allerede i dag er vi Norges største innenfor videregående. Veksten gir oss muligheter til å tenke langsiktig og ikke minst planlegge for hvordan vi kan gi et best mulig ti bud for elever og samfunnet. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand.

Fra 2003 til 2013 har Oslo og Akershus vokst med ca 190000 innbyggere. I samme periode har antall elevplasser i videregående opplæring i Akershus økt med 6600. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med ytterligere 350.000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene.  Sammenliknet med skoleåret 2013-14, er det et behov for 4500 flere elevplasser i videregående opplæring i 2033 (et 20 års perspektiv).  Allerede i 2022, om åtte år, er det behov for ca 1800 flere elevplasser.

Veksten er i hele Akershus fylke, men fordeler seg noe ujevnt på regionnivå og med noe ulikt tempo.  Fylkestinget vedtok derfor følgende i forbindelse med økonomiplan 2012: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.»

Planarbeidet vil kreve et bredt tverrfaglig samarbeid med kommuner, partene i arbeidslivet og ulike kompetansemiljø.  Utover at saken omfatter opplæring i vid forstand, vil forhold knyttet til samferdsel, kultur, folkehelse og by og tettstedsutvikling settes i fokus.

Eksisterende videregående skoler er i stor grad høyt utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler. Arbeidet med kartlegging av eksisterende bygningsmasse og gjennomgang av reguleringsplaner er igangsatt.  Høsten 2014 vil fylkestinget bli forelagt sak om skolebruksanalyse med vurdering av utbyggingsmuligheter samt en vurdering av og behov for nye tomter for skolebygg.  Endelig sak om ny skolestruktur fremmes for fylkestinget sommeren 2015.

Det er et stort fokus i videregående opplæring på at elevene skal fullføre og bestå. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, evner og interesser. Alle elever har lovfestet rett til ett av tre valg.  Elevenes valg samsvarer ikke nødvendigvis med næringslivets og samfunnets behov.  I disse sammenhengene er fokus på samarbeid med kommunene viktig for blant annet å sikre god og rett rådgiving, og på denne måten påvirke elevens valg og minske feilvalg. 

Utover å være elevenes opplæringsarena er videregående skoler en viktig ressurs for samfunnet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling.  Det er et ønske at skolebyggene gir muligheter for sambruk/flerbruk, og at skolene kan benyttes større deler av døgnet/året.  Ved planlegging av nye elevplasser er det ønskelig å samarbeide med kommunen om behov for idrettshaller og områder for fysisk aktivitet.  Skolebyggene skal også være arena for kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner. Transport og skoleskyss må vektlegges og ivaretas også i et miljøperspektiv.

I arbeidet med planlegging av nye elevplasser, må utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører vektlegges i sterkere grad.  Skolestruktur må sees i sammenheng med regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, og bidra til å styrke konkurransekraften i regionenes næringsliv. Næringslivet bør tettere inn i skolen på alle nivå, og elever må i enda større grad få mulighet til hospitering på ulike arbeidsplasser.

Det er viktig med samarbeid med kommunene og regionen på følgende problemstillinger:

•                    Kommunenes utbyggingsplaner, bolig og skole

•                    byggingsmuligheter på både eksisterende skoler og evt nye tomter

•                    Fremtidens næringslivsstruktur og kompetansebehov

•                    Samarbeid om utvikling og sambruk av idrettsanlegg

•                    Mulig sambruk av skolebygg

•                    Lærlingeplasser

Hydrogen – fremtidens drivstoff?

Skal vi lykkes med å få til en bedre klimapolitikk i Norge må vi ta i bruk moderne miljøteknologi slik at vi kan få mer miljøvennlig transport. Dette kan gjøres på flere måter og kanskje den mest effektive måten å gjøre dette på er å bruke hydrogen som drivstoff. Fylkestinget i Akershus har derfor vedtatt en strategi for å få flere hydrogenbiler- og busser på veiene i årene framover.

Bilindustrien har siden 1990-tallet snakket om hydrogenbilens gjennombrudd, og selv om teknologien fortsatt er i full utvikling, er flere bilprodusenter nå i gang med produksjon av brenselceller som er små, robuste og effektive. De tåler kulde og gir bilen kraft og rekkevidde omtrent som dagens biler. Når hydrogen produseres med fornybar energi, er driften fossilfri og utslippet ren vanndamp.

Transportutslipp utgjør en økende hoveddel av regionens klimautslipp.  Akershus har derfor sammen med Oslo et felles mål om innen 2030 å redusere klimautslippet til det halve av 1991-utslippet. Dette til tross til tross for stor befolkningsvekst. Fram til 2030 ventes det at fylkene får rundt 300 000 nye innbyggere. Dette vil øke behovet for transport som i dag står for hoveddelen av klimagassutslippet og betydelig luftforurensning i hovedstadsområdet. Derfor har vi et tett samarbeid om løsninger for arealbruk og transport som kan beholde befolkningens mobilitet og samtidig redusere utslipp og forurensning på grunn av samferdsel.

I den politiske strategien har vi en målsetning om at man de neste fire årene får 350 hydrogenbiler, hvorav et betydelig antall drosjer, og minst 30 hydrogenbusser. Drift og videreutvikling av et nettverk med fyllestasjoner for hydrogen i Oslo og Akershus vil være sentralt i denne tidsperioden. Ved slutten av strategiperioden, i 2025, er målet at en eller flere bensinstasjonskjeder tilbyr hydrogen til minst 10.000 biler og 100 busser. For å finansiere denne utbygging av stasjonsnettverket legges det opp til en deling mellom Oslo og Akershus, bidrag fra Transnova og finansiering gjennom deltakelse i EU prosjekter. Det legges også opp til et økende bidrag fra industrielle aktører mot slutten av strategiperioden.

Etter mange års teknologiutvikling mener mange at hydrogenbasert transport ved et kommersielt gjennombrudd. Tre bilprodusenter vil levere hydrogenbiler til markedet i 2015 (Toyota, Hyundai og Honda) og nye tre vil lansere sine i 2017 (Mercedes, Ford og Nissan). I første omgang er denne produksjonen begrenset til personbiler. Men EU er en drivkraft for utvikling av busser, og har som mål at hydrogenbusser introduseres på kommersielle vilkår fra 2020. I dag er 49 hydrogenbusser i drift i EØS-området. Tidligst ute er Japan, California, Korea og Tyskland, som ved utgangen av 2013 til sammen har 77 hydrogenstasjoner og planlegger for 235 stasjoner i 2015. En investeringsbeslutning i Tyskland sikrer oppføring av 100 nye stasjoner innen 2017.

En norsk bilpark med hydrogen fra vannkraft og biogass vil være den minst forurensende i verden. Den raske utviklingen av fossil-uavhengig teknologi vurderes av EU som viktig for næringsutvikling og sysselsetting i EØS-området. Oslo og Akershus har allerede i dag sterke teknologimiljøer som kan hevde seg internasjonalt og i framtiden bidra til regional næringsutvikling knyttet til hydrogenteknologi. Det er derfor viktig at regionen har en aktiv politikk slik at vi kan lykkes med målene om klimakutt og miljøvennlig transport.

Se mulighetene - og gjør noe med dem!

Entreprenørskap er evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem. Det handler om å tørre og ville omsette ideer til praktisk handling. Evnen til entreprenørskap kan trenes, og Akershus fylkeskommune jobber sammen Ungt Entreprenørskap (UE) i Akershus for at flest mulig elever skal få entreprenørskapsopplæring.

Det er viktig å gi ungdom med tiltakslyst rammer og muligheter til å starte og lykkes med næringsvirksomhet. For å hindre at man kan gå konkurs er det greit å lage gode arenaer tidlig i livet. Ungt Entreprenørskap er et eksempel på det. Ungdomsbedrift gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer, og det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene som den de tilegner seg gjennom egne erfaringer.

Nylig ble derfor GründerExpo (fylkeskonkurransen) gjennomført i Akershus. I år deltok 177 ungdomsbedrifter fra Akershus sine videregående skoler og 100 elevbedrifter fra ungdomsskolene. I tillegg deltok 118 jurymedlemmer fra privat næring og offentlig forvaltning. Gjennom slike fylkeskonkurranser lærer elevene hvordan de både skal selge seg selv og sine produkter og ideer inn til næringsliv og framtidige jobber. De kan komme hit og få sine ideer bedømt. 5 av disse ungdomsbedrifter skal representere Akershus fylke under NM for ungdomsbedrifter nå i april.

Jeg blir veldig stolt av det arbeidet som gjøres på våre videregående skoler og vi har flinke lærere og elever. Jeg hadde gleden av å dele ut førsteplassen til ungdomsbedriften Fire Flash UB fra Ski videregående skole. De gjorde et svært godt inntrykk på juryene i flere konkurranseklasser og sikret seg med det velfortjente NM-billetter. Foruten Fire Flash UB, er Spray Fleks UB fra Ski vgs., Go' mix fra Sandvika vgs. og Mailandbedriftene Smør og kjør UB og Vernetuppen UB klare til å representere Akershus i Norgesmesterskapet for Ungdomsbedrifter.

Dette er faktisk 15. gang Akershusmesterskap for elev- og ungdomsbedrifter ble arrangert og det er all grunn til å være imponert over nivået årets ungdomsbedrifter har lagt seg på. Nivået er mye høyere enn for noen år siden og Akershus er blitt landets største og beste fylke. Det er bra for det er disse ungdommen som skal skape verdier og nye arbeidsplasser i framtida.

Gledelig kollektivvekst

Veksten i kollektivtrafikken er svært gledelig. Investeringene fra Akershus fylkeskommune de siste årene har gitt resultater i form av flere reisende og at de reisende er stadig mer fornøyd med kollektivtilbudet. Nå er det viktig å få på plass nødvendige nye investeringer i kollektivtrafikken. Vi må samtidig jobbe videre med å forbedre tilbudet på tvers i Akershus, både for å styrke byområdene, og for en best mulig utnyttelse av et felles kollektivtilbud.
 

I 2013 ble det foretatt 309 millioner reiser med kollektivtransport i Oslo og Akershus. Det er en oppgang på 9 millioner fra 2012, og en økning på 3,1 prosent. Kollektivtrafikken øker mer enn bil. Antall bussreiser i Akershus har økt med 1,5 prosent i 2013. I 2013 oppnådde vi flere milepæler, som utvidelse av T-banelinje 2 til Avløs, oppstart på bygging av Lørenbanen og et utvidet rutetilbud på T-bane og buss. Både trafikkveksten og tilbakemeldingene fra kundene våre viser at flere avganger og utvidet linjenett gjør kollektivtilbudet mer attraktivt.

Vi har et tydelig politisk mål å øke kollektivtrafikken. Kollektivtrafikken skal vokse mer enn biltrafikken. Oslo og Akershus leverer landets beste kollektivtilbud. Det skal være enkelt for folk å ta reise med kollektivtrafikk i hverdagen, og regionen er på god vei mot å innfri målet om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange.

Oslo og Akershus er faktisk det hovedstadsområdet som vokser raskest i Europa. Kollektivtrafikken i Ruters trafikkområde tilsvarer rundt nær 60 prosent av all kollektivtrafikk i Norge. Veksten på 3,1 prosent er betydelig mer enn veksten i biltrafikken, som øker med 0,7 prosent i Oslo og 0,8 prosent i Akershus.

De fem siste årene, fra Ruter ble etablert i 2008, har antall reiser steget med 65 millioner. I denne perioden har det vært mulig å øke tilbudet ved å sette inn mer materiell og utnytte dette bedre, blant annet ved å mate mer til tog. Utfordringen i årene som kommer er at infrastrukturen er i ferd med å nå smertegrensen, slik at veksten ikke lenger kan tas ved å sette inn nytt materiell. Flere steder har man allerede satt inn de største bussene, vi kjører med doble vognsett på T-banen i den største delen av driftsdøgnet, og det er så å si umulig å sende flere avganger gjennom T-banetunellen i Oslo.

For å møte befolkningsveksten trenger Oslo og Akershus investeringer i ny infrastruktur. T-banen til Fornebu og samt Ahusbane og ny T-banetunell i Oslo er de viktigste tiltakene for å øke kapasiteten i kollektivtrafikken. Skal vi greie å møte befolkningsveksten er det viktig at vi opprettholder et høyt tempo i arbeidet med å bygge ut infrastrukturen. For å klare å utvide tilbudet i takt med befolkningsveksten er det viktig at staten kommer på banen og dekker en større del av investeringskostnadene fremover.

Trygge skoleveger

Akershus fylkeskommune har bevilget 33 millioner kroner til 101 ulike trafikksikkerhetstiltak langs veiene i fylket. Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus og det er mange gode tiltak som nå blir realisert.

Tildelingen til «aksjon skoleveg” i 2014 er gjort ut fra kommunenes egne prioriteringer og er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen. Kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til. Før kommunene sender søknad, skal de ha utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv. Videre er det kommunene som gjennomfører de konkrete tiltakene. Lokal eierskap er viktig for resultatet.

Årlig deles det ut midler gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveier og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gis til diverse ikke-fysiske tiltak som revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan og lokale trafikksikkerhetskampanjer på skoler. Gjennom budsjettprioriteringer har H, Frp, V og KrF sørget for at denne ordningen har blitt styrket.  

Årets bevilgning er på 22 millioner kroner. I tillegg kommer midler som ikke ble brukt i fjor. Mindreforbruk i 2013 skyldes i hovedsak mangel på ressurser i kommunene. I utgangspunktet gir dette 28,477 mill. kr. til fordeling i 2014, men for å unngå et forventet underforbruk av aksjon skolevegmidler i 2014 er det i tillegg vedtatt en ekstra tildeling på 4,4 millioner kroner. Kommunene får ikke pengene før tiltakene er gjennomført. På slutten av året kontrollerer Statens vegvesen at prosjektene er gjennomført slik at kommunene får utbetalt pengebevilgningen.

Interessen fra kommunene viser at det fortsatt er et stort behov for tiltak langs fylkes- og kommunalvegnettet. Vi har i år mottatt søknader om 116 tiltak fra 19 av de 22 kommunene i Akershus. Hurdal, Frogn og Nannestad kommune har ikke søkt om midler. Jeg håper de kommer med gode søknader til neste år. Å trygge barns skoleveg er viktig.