GLEDELIG JUL OG GODT NYTT ÅR!

Julehøytiden nærmer seg, og med den kommer også noen fridager med tid for familie og venner, og ikke minst skal vi ennå en gang få være med på å feire Jesu fødsel.

Jeg vil gjerne få takke dere alle for godt samarbeid i året som snart er slutt og gleder meg til vi treffes igjen!

Kristen? Vennligst forlat området.

I dagens Vårt Land er det en kronikk som fortjener oppmerksomhet. Jeg synes det er godt innlegg fra LNU-lederen. Les den her.

Man kan nesten mistenke for at samfunnet har utviklet seg i en retning hvor man er redd for tro og religion.Derfor virker det som et mål å fjerne samtlige referanser til kristendom i skolen og samfunent for øvrig.

Uavhengig av personlig tro utgjør kristendommen en viktig del av vår allmenndannelse. Kristendommen er i særklasse en del av vår nære historie og vår kulturelle arv.

Den er en sentral del av vår språklige kultur og av de språklige bilder vi hele tiden benytter.Det blir derfor helt feil og historieløst når enkelte ønsker å fjerne alle referanser til kristendom.

Forbud mot parabener

Danmark innfører et forbud mot to parabener i pleieprodukter til barn, fordi stoffene kan være hormonforstyrrende. Jeg er enig med Grønn hverdag som mener at Norge må følge etter.

Parabener er en gruppe konserveringsmidler som brukes mye i kosmetikk og hudpleieprodukter. Det har i mange år vært kjent at stoffene har hormonforstyrrende effekter, men ekspertene har diskutert om stoffene kan være skadelige for mennesker eller ikke.

Nå forbyr Danmark stoffene propylparaben og butylparaben i barneprodukter. Det er disse to parabenene som har vist sterkest hormonforstyrrende effekter.

Små barn er mer følsomme for hormonforstyrrende stoffer, som kan føre til at jenter kommer tidligere i puberteten og at gutters sædkvalitet forringes. Derfor ser jeg ingen annen utvei enn å forby bruken av problematiske parabener i kremer og annen kosmetikk til barn under tre år, sier den danske miljøvernministeren Karen Ellemann i en pressemelding.

Bjørklelangen vgs pusset opp for 100 millioner

Med et 1.500 kvadratmeter stort nybygg, framstår Bjørkelangen videregående som en ny og moderne skole. Fredag denne uken feiret elever, lærere og gjester det nye skolebygget.

Etter en årelang planprosess, kunne rektor Per B. Jacobsen stolt presentere «nye» Bjørkelangen videregående skole. Total kostnadsramme har vært på drøyt 100 millioner kroner.

Skolen er både rehabilitert, ombygget og utbygd og kronen på verket er et 1.500 kvadratmeter stort nybygg, som er knyttet til skolens hovedbygning. I nybygget finner man nye kontorer, lærerarbeidsplasser, konferanserom, grupperom, flotte lokaler for elevrådet, og ikke minst: et auditorium med plass til 120 personer.

Dette er en stor dag for skolen.

Parlamentarisme i Akershus?

På årets siste fylkestinget vedtok man at det innføres parlamentarisme som styringsform i Akershus fylkeskommune fra neste periode av. Forutsetningen er at man finner en modell som er hensiktsmessig for fylkeskommunen.

Det skal nå nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å utrede valg av modell.

Arbeidsgruppen settes sammen av alle de politiske partiene i fylkestinget og de tre største partiene skal ha to representanter hver. Arbeidsgruppen fremmer også forslag til tidsplan for når fylkestinget skal behandle sak om valg av modell.

Parlamentarisme innebærer at fylkeskommunen skal ledes administrativ av fylkesrådet, som utnevnes av fylkestinget.Fylkesrådslederen er den øverste administrative lederen. Akershus fylkeskommune styres i dag etter formannskapsmodellen.

Et vedtak om innføring av parlamentarisme må gjøres av det konstituerte fylkestinget etter valget høsten 2011.

Har du inspill til dette arbeidet må du gjerne ta kontakt.

Ny moderne kollektivterminal i Lørenskog

Nylig åpnet vi ny kollektivterminal i Lørenskog sentrum. Målet har vært å forbedre forholdene for kollektivtrafikken, bedre mulighetene for overgang mellom bussrutene i Lørenskog og ikke minst utvikle Lørenskog sentrum. Innenfor en avstand på 2 km fra terminalen bor det over 20 000 mennesker. Terminalen har derfor et stort potensial.

Det er en imponerende terminal som vil bli brukt for fullt fra januar. Kollektivterminalen er en høystandard terminal og består av 4 parallelle perronger med til sammen 8 bussoppstillingsplasser. Kollektivterminalen med gangbruer har kostet ca. 72 mill. kr. Vinteren 2009 åpnet vi Mailand gangbru som kostet nesten 30 mill. kr. I 2000 og 2001 ble det gjennomført grunnerverv til ca. 20 mill. kr slik at Solheimsveien kunne legges nærmere rv. 159 og frigjøre areal til kollektivterminalen. I dag åpnet vi siste etappe i denne omgang. Totalt er det investert ca. 120 millioner de siste årene.Det er med andre ord bygd en moderne kollektivterminal som er godt rusta til å møte framtida

Kollektivterminalen har vært et samarbeidsprosjekt mellom flere parter for å skape et velfungerende kollektivsystem til beste for de reisende i Lørenskog. Akershus Fylkesting legger vekt på at vi må utvikle nettopp knutepunkter og terminaler som skal gjøre det attraktivt og lettvint å reise kollektivt.

Kollektivtransporten er en av våre viktigste virkemidler i det å møte befolkningsveksten i vår region og klimautfordringene. Det skal være enkelt å reise kollektivt. God korrespondanse og enkle overgangsløsninger er viktig. Lørenskogterminalen er et godt eksempel på at dette er mulig.

Møte i fylkestinget

I dag har vi årets siste fylkesting.

Vi skal blant annet behandle budsjettet.Samferdselsplan for Akershus, investerings- og rehabiliteringsplan for skolebygg og sektorplan for anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er noen av de andre sakene som skal behandles.

Det blir også utdeling av likestillingsprisen 2010. Utdeling av prisen er kl. 12.45.

Sakslisten med saksframlegg finner du på våre nettsider.

Du kan se fylkestingets møte direkte på web-tv

Åpning av kollektivterminalen i Lørenskog

I dag åpnet vi åpner kollektivterminal her i Lørenskog. det er en stor glede å se at prosjektet endelig var i havn.

Målsettingen for prosjektet har vært å forbedre forholdene for kollektivtrafikken samt forbedre mulighetene for overgang mellom bussrutene i Lørenskog. Det er imponerende å se hvor flott terminalen har blitt.

I 2008 åpnet vi første etappe på teriminalen. Kollektivterminalen med gangbruer har kostet ca. 72 mill. kr. Vinteren 2009 åpnet vi Mailand gangbru som kostet nesten 30 mill. kr. I 2000 og 2001 ble det gjennomført grunnerverv til ca. 20 mill. kr slik at Solheimsveien kunne legges nærmere rv. 159 og frigjøre areal til kollektivterminalen. I dag åpnet vi siste etappe i denne omgang. Totalt er det investert ca. 120 mill. kr fra Statens vegvesen i området de siste årene.

Kollektivterminalen er en høystandard terminal og består av 4 parallelle perronger med til sammen 8 bussoppstillingsplasser. I tillegg er det etablert en hente-/bringe og taxiholdeplass for adkomst fra Biblioteksgata til senteret.

Det er bygd en moderne kollektivterminal som er godt rusta til å møte framtida Og dette vil bli en terminal som man vil ha stor glede og nytte av i mange år framover. Innenfor en avstand på 2 km fra terminalen bor det over 20 000 mennesker. Terminalen har derfor et stort potensiale.

Kollektivterminalen har vært et samarbeidsprosjekt mellom flere parter for å skape et velfungerende kollektivsystem til beste for de reisende i Lørenskog. Akershus Fylkesting legger vekt på at vi må utvikle nettopp knutepunkter og terminaler som skal gjøre det attraktivt og lettvint å reise kollektivt. Slik at vi kan legge til rette for at folk lar bilen stå eller reiser med bil til et kollektivterminal og så tar seg frem ved hjelp av kollektive transportmidler.

Kollektivtransporten er en av våre viktigste virkemidler i det å møte befolkningsveksten i vår region og kampen mot klimaendringene. Kollektivterminaler der det er tilrettelagt for enkel omstigning mellom tog, buss, taxi og bil er avgjørende i dette arbeidet.

Det er nå lagt godt til rette for at det skal være enkelt for funksjonshemmede å reise kollektivt. At stasjonen oppfyller de nye kravene til universell uforming som etter hvert skal sikre tilgjengelighet for alle til offentlige transportmiddel, innebærer at vi har fått en terminal som er enklere og tryggere å bruke for alle.

Det skal være enkelt å reise kollektivt. God korrespondanse og enkle overgangsløsninger er viktig. Denne kollektivterminaler er et godt eksempel på at dette skal være mulig.

Jeg vil avslutte med å si tusen takk for velgjort arbeid til alle som har deltatt i planlegging og utbygging av Solheim kollektivterminal.

Til lykke med dagen og bruk den nye terminalen med stolthet!

Gratuler med dagen!

Parlamentarisme i Akershus fylkeskommune?

I Akershus har overgang fra formannskapsmodell til parlamentarisme blitt debattert flere ganger, men uten at man har kunnet bli enige. For å realisere et systemskifte må man ta saken opp til debatt i to påfølgende valgperioder.

Parlamentarisme innebærer at den utøvende makt utgår fra og er ansvarlig overfor den folkevalgte forsamling. Lokalt var Oslo kommune først ut med parlamentarisme i 1986. Bergen fulgte etter i 2000. På fylkesplan har både Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark innført parlamentarisme.

Hovedargumentet som gjerne brukes for parlamentarisme, er at det klargjør ansvaret. Fylkesrådet sitter med ansvaret og kan ikke løpe fra dette. Dermed vil også de politiske alternativene tre klarere fram for velgerne. Noe som i sin tur kan være bra for valgdeltakelsen.

For parlamentarisme fører til en tydeliggjøring av hvem som sitter i posisjon og hvem som utgjør opposisjonen. Ved at administrasjonen legges klart under den politiske ledelse gis dessuten en reell mulighet for at dårlig maktutøvelse kan få konsekvenser i form av at de styrende må gå av, dvs mistillitsvotumet, som er selve kjernen i parlamentarismen. Det negative med den modellen er ofte at opposisjonen blir mer usynlige.

For å beholde formannskapssystemet er hovedargumentet at det gir tverrpolitiske samarbeid, på tvers av partier og skillelinjer. Et fylkesutvalg velges for fire år om gangen og sitter hele tiden. Et fylkesråd kan i prinsippet kastes hver eneste dag. Gjenspeilingen av valgresultatet kommer best til syne i et formannskapssystemet fordi partiene blir representert etter forholdstallsprinsippet.

Det er med andre ord fordeler og ulemper ved begge modellene.

Fylkesutvalget vil at det nå skal legges fram en sak om at det innføres parlamentarisk styringssystem for Akershus fylkeskommune så fremt at man finner en hensiktsmessig modell.

Les mer om dette på hjemmeiden til Akershus fylkeskommune.

Kommuneplan for Ås

I dag var det befaring til Ås i forbindelse med kommuneplan og fylkesutvalg. Det er alltid bedre å se på de tingene man skal fatte vedtak om enn bare å lese om det.

Ås kommune har gjort en grundig og god planprosess i revideringen av kommuneplanen, men sammen med Fylkesutvalgets flertall fremmet vi innsigelse til ett av de foreslåtte områder for boligbygging.

Fylkesutvalgets flertall peker på at området Liahøy ligger utenfor kommunes definerte utbyggingsområder og har begrenset eller manglende kollektivdekning. Liahøy ligger også i et område som er del av et verdifullt kulturlandskap omkring Nordby kirke. Fylkesutvalget mener det er uheldig å etablere et nytt boligområde innenfor dette landskapet. På denne bakgrunn fremmer fylkesutvalget innsigelse til planene boligområdet på Liahøy.

Fylkesutvalget viser til målet om at 75 prosent av boligveksten kanaliseres til Ås tettsted, og anmoder om å øke målsettingen for andel nye boliger til Ås tettsted.

Fylkesutvalget sier videre i sin høringsuttalelse at Ås kommune har gjort et godt arbeid med å følge opp de regionale føringer for utbyggingsmønster, grønne områder og transportsystemer.

Ås kommuneplan 2011-2023 skal vedtas av kommunestyret i april 2011.

NRK Østlandssendingen og «Morgendagens Mediehus»

Nå i desember skal NRk diskutere hvordan man kan få til et bedre økonomisk handlingsrom for NRK. I den forbindelse er det også forslag som kan få konsekvenser for NRK Østlandssendingen. I møte 29. november diskuterte derfor Distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen rapporten «Morgendagens Mediehus» som blant annet inneholder forslag til å flytte Østlandssendingen fra dagens tilholdssted på Torshov til Marienlyst. Vi er redd for at flytting av Østlandssendingen til Marienlyst vil gi et dårligere tilbud til innbyggerne i hovedstadsregionen og vil understreke at det er viktig å ta vare identitet og egenart til NRK Østlandssendingen.

Programrådet mener at det vil være uheldig å svekke et distriktskontor hvor en fjerdedel av lytterne bor. Oslo og Akershus trenger et godt distriktstilbud på lik linje med andre distrikter i Norge. Vi frykter for at det vil bli et dårligere tilbud for innbyggerne i regionen som i dag er fordelt på 22 kommuner i Akershus og ikke minst Oslos kommunes 15 bydeler, da de ellers lett drukner i andre medier hvor fokuset bare er det som har nasjonal interesse.

Det er viktig at Østlandssendingen fortsatt får mulighet til å arbeide spesielt med fokus på det Flerkulturelle Norge fra sin base i Oslo/Akershus. Østlandssendingen besitter viktig kompetanse på dette området som også NRK sentralt nyter godt av. Programrådet er av den oppfatning at dette miljøet må få bestå uten at det splittes opp.

Må ut med en ekstra million etter byggeblemme

Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Men i Lillestrøm gikk det nok litt for fort i svingene under opparbeidingen av Storgata - selv om intensjonene var de aller beste om å gjøre den universelt utformet.

Etter å ha anlagt ei ledelinje som ble betraktet som direkte farlig for blinde og svaksynte, må arbeidet gjøres om igjen.Storgata kostet i utgangspunktet 60 millioner kroner.

Min erfaring med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009 viser at det ikke er nok å følge en mal. Det er i mange tilfeller viktig å bruke erfaringene fra ulike brukergruper for å se om dette vil fungere i praksis
Det er kanskje ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.

For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering.Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.Skedsmo kommune skulle nok gjerne ha brukt millionen til noe helt annet. Men det er prisen kommunen etter alt å dømme vil bevilge for å rette opp ei byggeblemmen i Storgata i Lillestrøm.

Den nye loven er et gode, men vi har ikke nådd målet før vi er kommet så langt at ingen ser eller legger merke til at omgivelsene våre er utformet og tilrettelagt for alle.

Viktige innspill til EFTA-systemet

På torsdag og fredag i forrige uke var jeg på EØS/EFTA-forumet for lokalt og regionalt folkevalgte. Der vedtok forumet sin første anbefaling da de møttes i Brussel. Forumets leder Halvdan Skard mener det er viktig at lokale og regionale aktører kan spille inn synspunkter direkte til EFTA-systemet.

-I EU har lokale og regionale aktører en mulighet til å komme til orde gjennom Regionkomiteen. Vi har savnet en tilsvarende mulighet til å komme i dialog med og gi innspill direkte til EØS/EFTA-systemet. Med forumet har vi fått den muligheten.

EFTA-forumet for lokalt og regionalt folkevalgte ble etablert i juni i år og har som formål å involvere folkevalgte på disse nivåene fra EØS/EFTA-landene i aktuelle EØS-saker som angår dem. Forumet består av seks folkevalgte representanter fra regionale og lokale myndigheter fra Norge og seks fra Island.

På møtet i Brussel 25. og 26. november diskuterte forumet blant annet lovgivning på avfallsområdet og etablerte samarbeid med EUs regionkomité.
- Det er i stor grad vi på lokalt nivå som skal gjennomføre regelverk som er utviklet i EU-systemet. Ofte kan vi komme med relevante innspill som ikke andre har tenkt på.

På møtet denne gangen diskuterte forumet avfallshåndtering og vedtok sin første anbefaling om bioavfall. EØS/EFTA-forumet ønsker ikke ny europeisk lovgivning for bioavfall, heter det i anbefalingen.

- Uttalelsen inneholder våre anbefalinger adressert direkte til EFTAs faste komité, sier Skard. EFTAs faste komité (Standing Committee) er et samordningsorgan for EØS/EFTA-landene før møter i EØS-komiteen der EØS/EFTA-landene møter EU-siden for å beslutte innlemmelse av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Uttalelsen fra lokal- og regionalpolitikerne blir også sendt i kopi til EUs regionkomité.

Metro og trikk til Jar

I går var det endelig markeringen av åpningen av Jar stasjon og fra da av kunne passasjerer reise med Kolsåsbanen fra Jar mot Oslo. Trikk og metro møtes og bidrar til at de som bor i området her kan benytte seg av to fremtidsrettede transportmidler. Med trikk og T-bane gjelder Oslo-pris nå helt til Jar stasjon.

Det har vært mange som har ventet lenge på at Kolsåsbanen skulle komme tilbake på sporet igjen. I mellomtiden har det ikke manglet på utfrdringer. Tidsaspektet og kostnadssprekken har vært fokusert på. Mangel på fortetting av bebyggelsen langs linja osv. I dag kan man se at Kolsåsbanen har gjenoppstått i en helt ny drakt og i en form som en ikke kunne forestille seg muligheten av for 10 år siden. Prosjektet har blitt mye dyrere enn antatt, men så er heller ikke prosjektet det samme. Det nye prosjektet inneholder både bybane og metro. Stasjonsområdene er universelt utformet i samsvar med nye krav, og lengden på perrongene er dimensjonert i forhold til det nye vognmateriellet.

Akershus fylkeskommune har økt sitt engasjement i kollektivtransporten de siste årene. Tilskuddet til drift av kollektivtransporten har økt formidabelt de siste 4 årene både når det gjelder tilskuddet over fylkeskommunens egne budsjetter og ved hjelp av et betydelig tilskudd fra bomringen. Oslopakke 3 har vært og er en forutsetning for at vi kan må målene våre, men i det lange perspektivet vil det ikke være tilstrekkelig. Det er derfor satt et betydelig press på regjeringen fra alle fylkene i Norge for å få neste versjon av NTP (2014-23) til å vie en vesentlig del til utbygging og drift av kollektivtrafikken i landet som helhet, men ikke minst i de store byregionen rundt landets storbyer.

Et godt kollektivtilbud er viktig for å møte fremtidens utfordringer. Åpningen av Jar stasjon er bare første stopp. I august 2011 åpner stasjonene Ringstabekk og Bekkestua. Bekkestua blir endestasjon for trikken, mens T-banen føres videre til Kolsås, med forventet åpning i 2014.