Fra og med den 22. juli må vi forholde oss til den grusomme massakren av ungdommer på Utøya og bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Norge er en annen nasjon.
Det er en ufattelig nasjonal tragedie for Norge. Ugjerningene er et angrep på demokratiet og på uskyldige unge mennesker. Nå handler det om å støtte og hjelpe de som står midt oppe i sorgen. Kampen for det demokratiet fortsetter. Vi må ikke bli lammet av frykt. Her ligger vårt håp. Jeg er svært glad for det engasjement som vi nå møter. Det har vært godt å gå i blomster og fakkeltog. Mine tanker og bønner går ut til alle som er rammet av dette og deres pårørende.
Hva skal vi si til ungene? "Noen mennesker er onde," sa jeg til sønnen min (10). "Nei. Alle mennesker har både godt og ondt i seg," svarte han. Jeg skulle så gjerne tro han har rett, men i dag er jeg ikke lenger sikker på det. Siden det er skoleferie blir det vi foreldre og andre voksne som må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer på det som har skjedd. Mange barn blir naturligvis oppskaket av det som har skjedd og vi som foreldre må snakke om dette med dem på deres premisser.
Flagget har vært på halv stang. Det er godt utrykk for hele landets sorg over den tragedien som har rammet oss. Vi må verne om demokratiet vårt og ta vare på de verdiene som vi har og ikke la disse forferdelige hendelsene ødelegge for oss. Aldri mer 22. juli.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar