Mer enn 9 av 10 studenter får billigere studentkort som følge av ny takst og sonestruktur i Oslo og Akershus. Dette er gode nyheter for studenter, men det er kanskje en mager trøst for dem som får det litt dyrere.
Studenter i Akershus som tidligere har betalt 800 kr og som i den nye kollektivrevolusjonen kjøper studentbillett for 1 sone (355 kroner) eller 2 soner (1040) får en rimeligere billett, mens de som ønsker billett for 3 soner eller mer får en prisøkning på ca. 12 % fra 800 kr til 895 kr. Dette er en konsekvens av at billettslaget som tidligere hadde gyldighet i hele området nå er blitt sonebasert.
Studentrabatt i Akershus gis etter den nasjonale norm som er på 40 % av full pris. Ruter har lagt seg på studentpris i samsvar med denne nasjonale normen for alle soneantall. Jeg mener det ville ha vært uholdbart å beholde den gamle ordningen med 800 kroner for alle studentene. En ordning for studentene som reiste langt var ca. 1200 kroner billigere enn voksen pris, men urettferdig for de mange som reiste korte avstander.
Målsetningen med rabattordningen er først og fremst å bidra til å gjøre kollektivtransport mer attraktiv for ungdom for dermed å skape gode reisevaner for denne målgruppen for fremtiden. Det mener jeg vi har fått til med denne omleggingen i denne runden.
Dette betyr ikke at vi ikke skal se nærmere på saken ved en senere anledning slik at Akershus kan få en bedre ordning enn det Staten legger opp til, men i dette slaget var det dette resultatet vi fikk til.
fredag 28. oktober 2011
torsdag 27. oktober 2011
Europa er født gjennom pilegrimsvandringene
Undertegnende har derfor vært opptatt av å styrke arbeidet pilgrimsarbeidet og samt ta vare på farleder og vår historie.
Tidligere denne uken ble det første pilegrimsvertshus og herberge i Akershus åpnet ved Minnesund. Dette er det første overnattingstedet i Akershus som har fått denne statusen og nå håper fylkeskommunen at flere tar leden i bruk.
Det handler om fysisk aktivitet, men det handler også om å formidle kulturminner og å støtte opp om småskalabedrifter som driver med overnatting i fylket og som skaper opplevelser.
Leden i Akershus går gjennom vakre kulturlandskap som er skapt av bønder gjennom 4000 år. Den går også forbi mange av våre viktigste kulturminner, så som middelalderkirker og middelalderkirkesteder, Raknehaugen og en rekke andre kulturminner. Ingen annen turvei i Norge kan tilby det samme.
Også næringsliv og reiseliv kan dra nytte av leden. Dette innebærer muligheter for småskalaprodusenter som vil drive med gårdsturisme og reiselivet kan tilby pakketurer til opplevelseshungrige turister. Romeriksleden går rett forbi Gardermoen flyplass, så her er det store muligheter.
Den første offisielle pilegrimsvetshuset langs Gudbrandsdalsleden (i Akershus) ligger nå på Minne gård, rett sør for den gamle Minnesundsbroen. Her er det i dag en kafé, butikk og værelser.I kaféen blir pilegrimer og andre gjestfritt tatt i mot av vertinne og daglig leder Mette Eidsmo Sandholt. Her kan gjesten kjøpe blant annet kaffe og hjembakte kaker. I gårdsbutikken er det en siste mulighet til å proviantere ferskt hjemmebakt brød før man vandrer videre i retning Hamar – om ikke helt til Nidaros.
Men hvis du har behov for mer enn mat og en pust i bakken, er det også lagt til rette for det. Gårdens koselige veslebygning leies nemlig ut til den som måtte ønske det. Veslebygningen er tømmerbygning fra midten av 1800-tallet og består av to store leiligheter, med separate innganger. De svært sjarmerende leilighetene har fire sengeplasser hver, og ut av vinduet har gjestene en praktfull utsikt over Mjøsa. Og bare den er en opplevelse i seg selv.
To leder til Hamar
Du kan velge to leder dersom du ønsker å gå til Hamar. Én led går vestover fra Oslo før den går nordover til Granavollen og videre til Gjøvik. Den andre leden (Romeriksleden) går østover fra Oslo, over Hadeland og videre til Hamar. Veste- og østre led møtes nord for Lillehammer. Deretter går leden gjennom Gudbrandsdalen og hele veien til Nidaros (Trondheim). Her kan du lese mer om Gudbrandsdalsleden og se nærmere på kart.
I de senere år har pilegrimsturer blitt populært igjen. I middelalderen (da Norge var katolsk) var det vanlig at pilegrimer rundt om i landet, også i våre naboland, gikk langs pilegrimsleder til Nidarosdomen for å se Olav den Helliges skrin. Mange reiste også til Jerusalem og til det Hellige land.
Handler om mer enn målet
Pilegrimsreisen handler ikke bare om målet, som gjerne er en helligdom. Det handler vel så mye om den indre reisen – den åndelige reisen, å rense sjelen og å komme nærmere det gudommelige.
Men det handler også om kulturpolitikk. Leden er også en europeisk kulturvei.Akershus fylkeskommune har derfor satt i gang merking og utvikling av leden gjennom Follo fra Oslogrensen mot Østfold, sånn at pilegrimer på sikt skal kunne gå fra Trondheim til de store pilegrimsmålene i Europa.
Eller som Goethe har sagt: Europa er født gjennom pilegrimsvandringene. Gjennom pilegrimsvandringene ble ideer utvekslet i hele Europa.
Her kan du besøke det nye pilegrimsversthuset:
Minne gård
Trondheimsveien 597
2092 Minnesund
Telefon: 917 63 311
Epost: mette@minnegard.no
Hjemmeside: http://www.minnegard.no/
Tidligere denne uken ble det første pilegrimsvertshus og herberge i Akershus åpnet ved Minnesund. Dette er det første overnattingstedet i Akershus som har fått denne statusen og nå håper fylkeskommunen at flere tar leden i bruk.
Det handler om fysisk aktivitet, men det handler også om å formidle kulturminner og å støtte opp om småskalabedrifter som driver med overnatting i fylket og som skaper opplevelser.
Leden i Akershus går gjennom vakre kulturlandskap som er skapt av bønder gjennom 4000 år. Den går også forbi mange av våre viktigste kulturminner, så som middelalderkirker og middelalderkirkesteder, Raknehaugen og en rekke andre kulturminner. Ingen annen turvei i Norge kan tilby det samme.
Også næringsliv og reiseliv kan dra nytte av leden. Dette innebærer muligheter for småskalaprodusenter som vil drive med gårdsturisme og reiselivet kan tilby pakketurer til opplevelseshungrige turister. Romeriksleden går rett forbi Gardermoen flyplass, så her er det store muligheter.
Den første offisielle pilegrimsvetshuset langs Gudbrandsdalsleden (i Akershus) ligger nå på Minne gård, rett sør for den gamle Minnesundsbroen. Her er det i dag en kafé, butikk og værelser.I kaféen blir pilegrimer og andre gjestfritt tatt i mot av vertinne og daglig leder Mette Eidsmo Sandholt. Her kan gjesten kjøpe blant annet kaffe og hjembakte kaker. I gårdsbutikken er det en siste mulighet til å proviantere ferskt hjemmebakt brød før man vandrer videre i retning Hamar – om ikke helt til Nidaros.
Men hvis du har behov for mer enn mat og en pust i bakken, er det også lagt til rette for det. Gårdens koselige veslebygning leies nemlig ut til den som måtte ønske det. Veslebygningen er tømmerbygning fra midten av 1800-tallet og består av to store leiligheter, med separate innganger. De svært sjarmerende leilighetene har fire sengeplasser hver, og ut av vinduet har gjestene en praktfull utsikt over Mjøsa. Og bare den er en opplevelse i seg selv.
To leder til Hamar
Du kan velge to leder dersom du ønsker å gå til Hamar. Én led går vestover fra Oslo før den går nordover til Granavollen og videre til Gjøvik. Den andre leden (Romeriksleden) går østover fra Oslo, over Hadeland og videre til Hamar. Veste- og østre led møtes nord for Lillehammer. Deretter går leden gjennom Gudbrandsdalen og hele veien til Nidaros (Trondheim). Her kan du lese mer om Gudbrandsdalsleden og se nærmere på kart.
I de senere år har pilegrimsturer blitt populært igjen. I middelalderen (da Norge var katolsk) var det vanlig at pilegrimer rundt om i landet, også i våre naboland, gikk langs pilegrimsleder til Nidarosdomen for å se Olav den Helliges skrin. Mange reiste også til Jerusalem og til det Hellige land.
Handler om mer enn målet
Pilegrimsreisen handler ikke bare om målet, som gjerne er en helligdom. Det handler vel så mye om den indre reisen – den åndelige reisen, å rense sjelen og å komme nærmere det gudommelige.
Men det handler også om kulturpolitikk. Leden er også en europeisk kulturvei.Akershus fylkeskommune har derfor satt i gang merking og utvikling av leden gjennom Follo fra Oslogrensen mot Østfold, sånn at pilegrimer på sikt skal kunne gå fra Trondheim til de store pilegrimsmålene i Europa.
Eller som Goethe har sagt: Europa er født gjennom pilegrimsvandringene. Gjennom pilegrimsvandringene ble ideer utvekslet i hele Europa.
Her kan du besøke det nye pilegrimsversthuset:
Minne gård
Trondheimsveien 597
2092 Minnesund
Telefon: 917 63 311
Epost: mette@minnegard.no
Hjemmeside: http://www.minnegard.no/
Offensiv satsing fortsetter
I går la fylkesrådmann la fram et godt budsjettforslaget som følger opp satsingen fra KrF, V, Frp og H på utdanning og samferdsel, da spesielt kollektiv.
Jeg er svært glad for at kollektivtrafikk får ytterligere midler, sier ny fylkesvaraordfører. Det foreslås en realvekst på 43 millioner kroner i Ruters driftstilskudd. Dette for å få flere kollektivreisende og for å finansiere en forventet vekst på 10 prosent i kollektivtrafikken i 2012. Dette kommer i tilegg til ny pris- og sonestruktur som får full budsjettvirkning fra 2012.
Videre foreslås det en økt bevilgning på 33 mill. kr i 2012 til asfaltlegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Det er viktig å ta vare på vegkapitalen som vi har og Akershus er det eneste fylket som tar igjen etterslepet.
I tilegg er det bra at fylkesrådmannens forslag for perioden 2012-2015 innebærer en satsing på 1,6 milliard kroner på investeringer, det vil si investeringer for 330-430 mill. kr hvert år i perioden. Investeringer er prioritert både nødvendige og gode tiltak innenfor utdanning og fylkesveier.
Innen utdanning prioriteres oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene. Samlet for perioden er investeringene innen utdanning på 752 mill. kr. De videregående skolene styrkes med 7 mill. kr til økt ledelsesressurser, med helårseffekt fra 2013 på 15 mill. kr og 5 mill. kr til kompetanseheving for lærere. Satsing mot frafall bl.a. gjennom prosjektet Ny Giv og kompetanseutvikling av skoleledere og lærere er viktige satsingsområder i 4-årsperioden.
Økonomiplanen skal behandles i fylkesutvalget 10. november og vedtas i fylkestinget 15. desember.
Jeg er svært glad for at kollektivtrafikk får ytterligere midler, sier ny fylkesvaraordfører. Det foreslås en realvekst på 43 millioner kroner i Ruters driftstilskudd. Dette for å få flere kollektivreisende og for å finansiere en forventet vekst på 10 prosent i kollektivtrafikken i 2012. Dette kommer i tilegg til ny pris- og sonestruktur som får full budsjettvirkning fra 2012.
Videre foreslås det en økt bevilgning på 33 mill. kr i 2012 til asfaltlegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Det er viktig å ta vare på vegkapitalen som vi har og Akershus er det eneste fylket som tar igjen etterslepet.
I tilegg er det bra at fylkesrådmannens forslag for perioden 2012-2015 innebærer en satsing på 1,6 milliard kroner på investeringer, det vil si investeringer for 330-430 mill. kr hvert år i perioden. Investeringer er prioritert både nødvendige og gode tiltak innenfor utdanning og fylkesveier.
Innen utdanning prioriteres oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene. Samlet for perioden er investeringene innen utdanning på 752 mill. kr. De videregående skolene styrkes med 7 mill. kr til økt ledelsesressurser, med helårseffekt fra 2013 på 15 mill. kr og 5 mill. kr til kompetanseheving for lærere. Satsing mot frafall bl.a. gjennom prosjektet Ny Giv og kompetanseutvikling av skoleledere og lærere er viktige satsingsområder i 4-årsperioden.
Økonomiplanen skal behandles i fylkesutvalget 10. november og vedtas i fylkestinget 15. desember.
tirsdag 25. oktober 2011
Blott til lyst og litt til
I går hadde jeg gleden av å åpne Litteraturfestivalen i Akershus. For andre år på rad samarbeider de 22 folkebibliotekene i fylket og fylkesbiblioteket om en stor felles Litteraturfestival i Akershus. Gjennom hele uke 43 kan du få med deg små og store arrangementer i bibliotekene i hele fylket.
Det er en desentralisert festival med i alt 135 arrangement på 7 dager. Dette er inkludert utstillinger, konserter og kurs. I gjennomsnitt har vi 19 aktiviteter pr. dag og 68 av dem er for barn og ungdom med blant annet spillekveld og forfatterbesøk i skoletiden.
Denne festivalen viser hva fylkeskommunen kan bidra med i et nært og konstruktivt samarbeide med kommuner og lokale biblioteker. Det er veldig moro å vise fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Hovedvekten av arrangementene har litterært fokus, men det blir også quiz, film, musikk og utstillinger. Det er stor variasjon med blant annet Dag Solstad, Helene Uri og Herbjørg Wassmo. I tillegg er det Bob Dylan, bibliotekmysterier og høytlesning fra barnebøker. Litteraturfestivalen er ikke bare «blott til lyst». Her møtes alvor og skjemt.
Folkebibliotekene legger stort engasjement og mye arbeidsinnsats inn i festivalen og fylkeskommunen tilrettelegger og muliggjør samarbeidet. Det aller meste er gratis for publikum og foregår i biblioteket. Med andre ord lever folkeopplysningstanken i beste velgående i folkebibliotekene.
Biblioteket er kommunenes lokale litteraturhus og er verdt et besøk. Du trenger ikke dra til Oslo for å oppleve litteraturen.
For emr info les her.
Det er en desentralisert festival med i alt 135 arrangement på 7 dager. Dette er inkludert utstillinger, konserter og kurs. I gjennomsnitt har vi 19 aktiviteter pr. dag og 68 av dem er for barn og ungdom med blant annet spillekveld og forfatterbesøk i skoletiden.
Denne festivalen viser hva fylkeskommunen kan bidra med i et nært og konstruktivt samarbeide med kommuner og lokale biblioteker. Det er veldig moro å vise fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Hovedvekten av arrangementene har litterært fokus, men det blir også quiz, film, musikk og utstillinger. Det er stor variasjon med blant annet Dag Solstad, Helene Uri og Herbjørg Wassmo. I tillegg er det Bob Dylan, bibliotekmysterier og høytlesning fra barnebøker. Litteraturfestivalen er ikke bare «blott til lyst». Her møtes alvor og skjemt.
Folkebibliotekene legger stort engasjement og mye arbeidsinnsats inn i festivalen og fylkeskommunen tilrettelegger og muliggjør samarbeidet. Det aller meste er gratis for publikum og foregår i biblioteket. Med andre ord lever folkeopplysningstanken i beste velgående i folkebibliotekene.
Biblioteket er kommunenes lokale litteraturhus og er verdt et besøk. Du trenger ikke dra til Oslo for å oppleve litteraturen.
For emr info les her.
søndag 23. oktober 2011
torsdag 20. oktober 2011
Da er vi i gang
Fylkestinget hadde sitt konstituerende møte i dag. Nils Aage Jegstad (H) ble valgt som fylkesordfører og undertegnende ble valgt som fylkesvaraordfører.
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad ønsket representantene velkommen og lykke til, og spesielt til de nye. Av i alt 43 representanter er det 21 nye. Av disse er det mange nye unge representanter.
Det er mange store og viktige saker framover, både innen samferdsel, utdanning og planområdet. Vi er i skjæringspunktet mellom vekst og vern.
Siri Baastad (Ap) ble valgt som leder av kontrollutvalget. Medlemmene til hovedutvalgene for perioden 2011-2015 velges i fylkestinget 27. oktober.
Les mer her.
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad ønsket representantene velkommen og lykke til, og spesielt til de nye. Av i alt 43 representanter er det 21 nye. Av disse er det mange nye unge representanter.
Det er mange store og viktige saker framover, både innen samferdsel, utdanning og planområdet. Vi er i skjæringspunktet mellom vekst og vern.
Siri Baastad (Ap) ble valgt som leder av kontrollutvalget. Medlemmene til hovedutvalgene for perioden 2011-2015 velges i fylkestinget 27. oktober.
Les mer her.
tirsdag 18. oktober 2011
Bli bøssebærer for årets TV-aksjon
Jeg oppfordrer alle til å bidra til årets TV-aksjon 23. oktober. I Akershus er det behov for mange bøssebærere. Årets TV-aksjonen går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber.
Trenger bøssebærere
TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon, og suksessfaktoren er bøssebærerne.
Fylkesaksjonsleder Vicki Olafsen sier vi trenger 6500 bøssebærere over hele fylket.
Miner og klasebomber utgjør en daglig trussel og hindrer utvikling i mer enn 70 land verden over. Norsk Folkehjelp jobber i 15 land, som alle er hardt rammet av miner og eksplosiver. Pengene fra TV-aksjonen går til Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne miner og klasebomber i sju land.
Les mer om TV-aksjonen
Trenger bøssebærere
TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon, og suksessfaktoren er bøssebærerne.
Fylkesaksjonsleder Vicki Olafsen sier vi trenger 6500 bøssebærere over hele fylket.
Miner og klasebomber utgjør en daglig trussel og hindrer utvikling i mer enn 70 land verden over. Norsk Folkehjelp jobber i 15 land, som alle er hardt rammet av miner og eksplosiver. Pengene fra TV-aksjonen går til Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne miner og klasebomber i sju land.
Les mer om TV-aksjonen
mandag 17. oktober 2011
Strategi for sosiale medier
Fylkestinget vedtok torsdag 29.09 strategi for bruk av sosiale medier.
Akershus fylkeskommune ønsker å ta i bruk sosiale medier som et supplement til tradisjonelle kommunikasjonskanaler, og som et verktøy i å bygge fylkeskommunens identitet og omdømme.
Strategien beskriver mål og mågrupper, kanalvalg, sosiale medier i videregående skoler, organisering og tiltaksplan. Et av tiltakene er at det skal lages en veileder for bruk av sosiale medier.
Jeg mener dette er en god strategi, og det er viktig del av det fylkeskommunens overordnede kommunikasjonsstrategi. Nå gjelder det å følge den opp.
Akershus fylkeskommune har allsidige målgrupper å forholde seg til, og fremstår også selv i ulike roller; blant annet som politisk beslutningsmyndighet, som forvaltningsorganisasjon, og som tjenesteyter. Det kreves bevissthet omkring valg av riktige og egnede kommunikasjonskanaler.
Sosiale medier er kommet for å bli, da må fylkeskommunen være tydelig til stede.
Akershus fylkeskommune ønsker å ta i bruk sosiale medier som et supplement til tradisjonelle kommunikasjonskanaler, og som et verktøy i å bygge fylkeskommunens identitet og omdømme.
Strategien beskriver mål og mågrupper, kanalvalg, sosiale medier i videregående skoler, organisering og tiltaksplan. Et av tiltakene er at det skal lages en veileder for bruk av sosiale medier.
Jeg mener dette er en god strategi, og det er viktig del av det fylkeskommunens overordnede kommunikasjonsstrategi. Nå gjelder det å følge den opp.
Akershus fylkeskommune har allsidige målgrupper å forholde seg til, og fremstår også selv i ulike roller; blant annet som politisk beslutningsmyndighet, som forvaltningsorganisasjon, og som tjenesteyter. Det kreves bevissthet omkring valg av riktige og egnede kommunikasjonskanaler.
Sosiale medier er kommet for å bli, da må fylkeskommunen være tydelig til stede.
søndag 16. oktober 2011
Åpning av gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen i Eidsvoll
Denne uken hadde jeg gleden av å åpne ny gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen i Eidsvoll sammen med avtroppende ordfører Terje Teslo.
Disse to gang- og sykkelvegene har en lengde på 2,6 kilometer. Ved bruk av kommunale samleveger, blir det med disse to gang- og sykkelvegene sammenhengende gang- og sykkelveg langs gamle E6 fra Dal til Tømte rett sør for Stensby. Disse to gang- og sykkelvegene koster rundt 15 millioner kroner.
Gang- og sykkelvegene på strekningene Carsten Ankersveg-Vestvangvegen og Smestadgutua-Dokkenmoen er trafikksikkerhetstiltak som er bygget i forbindelse med E6-utbyggingen gjennom Eidsvoll. Som følge av at bomstasjoner settes i drift på E6, forventes det at noen trafikanter velger å kjøre Trondheimsvegen i stedet for E6. På strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen er det ventet at antall kjøretøy i døgnet vil stige fra ca. 2.100 til 3.500, mens økningen langs Trondheimsvegen mellom Carsten Ankersveg og Vestvangvegen vil stige fra ca. 6.600 til ca. 8.000. Som følge av denne trafikkveksten er det et krav om å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter slik som gående og syklende.
Samtidig som gang- og sykkelvegen er bygget, har entreprenøren bygget fire busslommer på strekningen og støyskjermet fem boliger. Gang- og sykkelvegen har også fått belysning. Videre har noen adkomster blitt erstattet av nye atkomstveger for å bedre trafikksikkerheten. Samtidig som Statens vegvesen har gjennomført disse tiltakene, har Eidsvoll kommune i egen regi lagt nye vann- og avløpsledninger på deler av strekningen.
Det er firmaet Brødrene Nordahl AS fra Feiring som bygget gang- og sykkelvegen på strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen, mens Åge Hvaerstad fra Sør-Fron har bygget strekningen Carsten Ankersveg-Vestvangvegen. Haverstad startet arbeidet i oktober 2010, og ved årsskiftet kunne det settes trafikk på denne gang- og sykkelvegen. Strekningen ble imidlertid ikke asfaltert før i august 2011. Brødrene Nordahl AS bygget strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen i perioden juni-oktober 2011.
Statens vegvesen har også bygget følgende trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Eidsvoll kommune i forbindelse med E6-utbyggingen:
- Oppgradert Piro-krysset med en rundkjøring og fortau langs fv. 508.
- Gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen mellom Dokkenmoen og Tømte/Åslivegen-Stensby.
- Opphøyde gangfelt og fartshumper i Trondheimsvegen mellom rundkjøring ved Dal skole og kryss med fv. 504
- I tillegg er gang- og sykkelveg/miljøgate under bygging i Langset sentrum. Dette er et spleiselag mellom Statens vegvesen og Eidsvoll kommune. Miljøgaten med bl.a. gang- og sykkelveg åpner første halvår 2012.
Disse to gang- og sykkelvegene har en lengde på 2,6 kilometer. Ved bruk av kommunale samleveger, blir det med disse to gang- og sykkelvegene sammenhengende gang- og sykkelveg langs gamle E6 fra Dal til Tømte rett sør for Stensby. Disse to gang- og sykkelvegene koster rundt 15 millioner kroner.
Gang- og sykkelvegene på strekningene Carsten Ankersveg-Vestvangvegen og Smestadgutua-Dokkenmoen er trafikksikkerhetstiltak som er bygget i forbindelse med E6-utbyggingen gjennom Eidsvoll. Som følge av at bomstasjoner settes i drift på E6, forventes det at noen trafikanter velger å kjøre Trondheimsvegen i stedet for E6. På strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen er det ventet at antall kjøretøy i døgnet vil stige fra ca. 2.100 til 3.500, mens økningen langs Trondheimsvegen mellom Carsten Ankersveg og Vestvangvegen vil stige fra ca. 6.600 til ca. 8.000. Som følge av denne trafikkveksten er det et krav om å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter slik som gående og syklende.
Samtidig som gang- og sykkelvegen er bygget, har entreprenøren bygget fire busslommer på strekningen og støyskjermet fem boliger. Gang- og sykkelvegen har også fått belysning. Videre har noen adkomster blitt erstattet av nye atkomstveger for å bedre trafikksikkerheten. Samtidig som Statens vegvesen har gjennomført disse tiltakene, har Eidsvoll kommune i egen regi lagt nye vann- og avløpsledninger på deler av strekningen.
Det er firmaet Brødrene Nordahl AS fra Feiring som bygget gang- og sykkelvegen på strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen, mens Åge Hvaerstad fra Sør-Fron har bygget strekningen Carsten Ankersveg-Vestvangvegen. Haverstad startet arbeidet i oktober 2010, og ved årsskiftet kunne det settes trafikk på denne gang- og sykkelvegen. Strekningen ble imidlertid ikke asfaltert før i august 2011. Brødrene Nordahl AS bygget strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen i perioden juni-oktober 2011.
Statens vegvesen har også bygget følgende trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Eidsvoll kommune i forbindelse med E6-utbyggingen:
- Oppgradert Piro-krysset med en rundkjøring og fortau langs fv. 508.
- Gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen mellom Dokkenmoen og Tømte/Åslivegen-Stensby.
- Opphøyde gangfelt og fartshumper i Trondheimsvegen mellom rundkjøring ved Dal skole og kryss med fv. 504
- I tillegg er gang- og sykkelveg/miljøgate under bygging i Langset sentrum. Dette er et spleiselag mellom Statens vegvesen og Eidsvoll kommune. Miljøgaten med bl.a. gang- og sykkelveg åpner første halvår 2012.
fredag 14. oktober 2011
Riktig bruk av salt
Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.
Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.
Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.
Statens vegvesen har gjennom prosjektet SaltSmart sett på flere alternativer til salting. Akershus fylkeskommune er en av landets største veieiere. Det er derfor et naturlig sted å sette metodene ut i praksis.
SaltSmart-prosjektet har blant annet testet ut ulike kosteutstyr som skal gjøre snøryddingen bedre og dermed redusere behovet for salt. Det er også gjort forsøk på alternative kjemikalier til salt.
Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.
Tilbakemeldingene fra velgerne er klare: mange er kritiske til veisaltingen. Vi trenger derfor en prinsipiell diskusjon rundt dette.På spørsmål fra meg på siste fylkestingsmøte, svarte fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) at det vil bli mulig å diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.
Les mer her.
Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.
Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.
Statens vegvesen har gjennom prosjektet SaltSmart sett på flere alternativer til salting. Akershus fylkeskommune er en av landets største veieiere. Det er derfor et naturlig sted å sette metodene ut i praksis.
SaltSmart-prosjektet har blant annet testet ut ulike kosteutstyr som skal gjøre snøryddingen bedre og dermed redusere behovet for salt. Det er også gjort forsøk på alternative kjemikalier til salt.
Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.
Tilbakemeldingene fra velgerne er klare: mange er kritiske til veisaltingen. Vi trenger derfor en prinsipiell diskusjon rundt dette.På spørsmål fra meg på siste fylkestingsmøte, svarte fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) at det vil bli mulig å diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.
Les mer her.
torsdag 13. oktober 2011
Krav til lærertetthet?
Kunnskapsdepartementet ønsker å øke lærertettheten i grunnskolen, og har sendt på høring et forslag om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. En nasjonal bestemmelse kan sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen. Det er viktig for et godt og trygt skolemiljø at hver enkelt elev får en god opplæring og opplever å bli sett er begrunnelsen.
I høringsnotatet skisserer departementet to alternative modeller. Den ene modellen innebærer en lovfesting av lærertetthet på den enkelte skole, mens den andre er en lovfesting av en gjennomsnittlig lærertetthet i kommunene.
Det mest ambisiøse forslaget – der det stilles høye krav til lærertetthet på den enkelte skole – vil gi behov for 2.789 flere lærerårsverk i grunnskolen. Det vil gi kommunene en merkostnad på 1,7 milliarder kroner. Det minst ambisiøse forslaget – med lavere krav som bare gjelder for kommunen som helhet – vil bare utløse behov for 324 flere lærerårsverk enn i dag. Det vil koste 200 millioner kroner.
Etter min mening er det et lite hensiktsmessig forslag. Forskning har ikke påvist noen klar sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater, og at Norge fra før ligger helt på topp i OECD i lærertetthet. Dyktige lærere er veldig viktige for kvaliteten på skolen. Men det er meget tvilsomt om økt lærertett er et målrettet virkemiddel for å øke kvaliteten.
I høringsnotatet skisserer departementet to alternative modeller. Den ene modellen innebærer en lovfesting av lærertetthet på den enkelte skole, mens den andre er en lovfesting av en gjennomsnittlig lærertetthet i kommunene.
Det mest ambisiøse forslaget – der det stilles høye krav til lærertetthet på den enkelte skole – vil gi behov for 2.789 flere lærerårsverk i grunnskolen. Det vil gi kommunene en merkostnad på 1,7 milliarder kroner. Det minst ambisiøse forslaget – med lavere krav som bare gjelder for kommunen som helhet – vil bare utløse behov for 324 flere lærerårsverk enn i dag. Det vil koste 200 millioner kroner.
Etter min mening er det et lite hensiktsmessig forslag. Forskning har ikke påvist noen klar sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater, og at Norge fra før ligger helt på topp i OECD i lærertetthet. Dyktige lærere er veldig viktige for kvaliteten på skolen. Men det er meget tvilsomt om økt lærertett er et målrettet virkemiddel for å øke kvaliteten.
onsdag 12. oktober 2011
Visjoner for Akershus
De ikke-sosialistiske flertallspartiene i Akershus har i dag blitt enige om å fortsette samarbeidet i en ny fireårsperiode på fylkestinget.
Jeg gleder seg til å ta over som fylkesvaraordfører i Akershus.Jeg vil arbeide for å styrke og forbedre det fylkeskommunale tjenestetilbudet. De ansatte er en viktig ressurs, og fylkeskommunen skal være en aktiv arbeidsgiver. Jeg er også er tilfreds med å ha fått med i avtalen at det skal jobbes aktivt mot mobbing i Akershusskolen.
Flertallspartiene vil styrke det politiske arbeidet i Akershus fylkeskommune. Vi vil ha åpne politiske prosesser og godt arbeid i de ulike fylkeskommunale organene. Akershus fylkeskommune har en sunn økonomi samtidig som vi de siste årene har gjennomført betydelige reformer og satsinger, eksempelvis på kollektivområdet. Denne satsningen skal fortsette
Vi har fått gjennomslag for en kraftig satsing på samferdsel, og vi er tilfreds med at flertallspartiene i neste periode forplikter seg til å bevilge én milliard kroner til oppgradering og vedlikehold av broer og veier, samt tiltak for å bedre trafikksikkerheten.
Det er et stort behov for å videreutvikle en effektiv, miljøvennlig og brukervennlig kollektivtrafikk i fylket og dette vil vi sørge for skjer. Vi vil dessuten legge til rette for bedre vedlikehold av fylkesveiene og utbygging av nye veier, samtidig som vi legger til rette for en overgang til kjøretøy som går på utslippsfritt drivstoff.
Jeg gleder seg til å ta over som fylkesvaraordfører i Akershus.Jeg vil arbeide for å styrke og forbedre det fylkeskommunale tjenestetilbudet. De ansatte er en viktig ressurs, og fylkeskommunen skal være en aktiv arbeidsgiver. Jeg er også er tilfreds med å ha fått med i avtalen at det skal jobbes aktivt mot mobbing i Akershusskolen.
Flertallspartiene vil styrke det politiske arbeidet i Akershus fylkeskommune. Vi vil ha åpne politiske prosesser og godt arbeid i de ulike fylkeskommunale organene. Akershus fylkeskommune har en sunn økonomi samtidig som vi de siste årene har gjennomført betydelige reformer og satsinger, eksempelvis på kollektivområdet. Denne satsningen skal fortsette
Vi har fått gjennomslag for en kraftig satsing på samferdsel, og vi er tilfreds med at flertallspartiene i neste periode forplikter seg til å bevilge én milliard kroner til oppgradering og vedlikehold av broer og veier, samt tiltak for å bedre trafikksikkerheten.
Det er et stort behov for å videreutvikle en effektiv, miljøvennlig og brukervennlig kollektivtrafikk i fylket og dette vil vi sørge for skjer. Vi vil dessuten legge til rette for bedre vedlikehold av fylkesveiene og utbygging av nye veier, samtidig som vi legger til rette for en overgang til kjøretøy som går på utslippsfritt drivstoff.
Abonner på:
Innlegg (Atom)