Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Salt fortjener pepper.
Salting av veger gir miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidrar til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader. Det er derfor viktig å redusere veisaltingen på våre veier, og ikke salte annet når det anses nødvendig for sikkerhet og fremkommelighet.
Salt virker ved å senke vannets frysepunkt under 0 °C, og bidrar derved til å holde vegene bare. Vanlig havsalt (natriumklorid) har vist seg å være effektivt ned mot -8 °C, og ved kaldere temperaturer brukes dyrere salter som magnesiumklorid og kalsiumklorid. Ved ekstrem kulde har salt liten eller ingen effekt.
Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene CG Rieber Salt har opplyst at forbruket på norske veier er over tredoblet på seks år fra 100.000 tonn 2004/2005 til 330.000 tonn i 2010/2011. Jeg mener derfor det er behov for innstramninger.
Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger. Jeg mener at Akershus fylkeskommune skal diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar