God vannkvalitet underveis

Vi har mye vann i Norge, og de fleste av oss bor nær et vassdrag eller en strand.  Flere steder i Norge er det miljøutfordringer knyttet til vannressursene. Alle elver, innsjøer, kystvann og alt grunnvann skal ha god vannkvalitet innen 2021. Det ambisiøse målet er at alt vann i Akershus da skal ha god kvalitet.

Det er viktig at man får en felles forståelse på tvers av kommunene, fylkene og statlig og privat sektor for hva som er de viktigste utfordringene for miljøet i vassdrag og kystfarvann. Det vil gi et godt grunnlag for å samordne forvaltningen av fjorder, grunnvann, elver og innsjøer. Fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet med å bedre vannforvaltningen i Akershus.

Behovet for opprensking av vann og vassdrag er spesielt stort i Akershus og området rundt Oslofjorden. Det gode klimaet og rolige morenelandskapet gir gode muligheter for jordbruk, og her er Norges fremste kornkammer. Vassdragene har elver og innsjøer hvor vannet beveger seg sakte og næringsstoffer og forurensning lett bygger seg opp. Og tilsigene har ikke vært små: Både jordbruk, industri og befolkning har bidratt. Det spås dessuten en sterk befolkningsvekst rundt Indre Oslofjord de neste 20-30 årene, som vil øke presset på vannressursene.

Arbeid med å forbedre tilstanden i vann og vassdrag har pågått i mange år. Arbeidet fikk en ny giv i 2007 da vannforskriften trådte i kraft. Forskriften er tilpasset EUs rammedirektiv for vann, og fastslår at alt grunnvann og overflatevann inkludert norske kystfarvann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Innen 2015 skal utvalgte vannområder som er med i første planperiode ha god tilstand.

Forskriften deler Norge inn i 11 vannregioner pluss fem som vi deler med Sverige eller Finland. Akershus er en del av Vannregion 1 Glomma. Dette er den største regionen med areal i ni fylker.  I vår region er åtte vannområder med i første planperiode, fem med areal i Akershus.  Innen 2015 skal vannkvaliteten bil betraktelig bedre i disse vannområdene: Bunnefjorden med vassdrag (Pura), Leira, Lysakerelva, Haldenvassdraget og Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa).

I de fleste vannområdene prioriteres jordbrukstiltak høyt. Det er gode grunner for det,

kostnadsberegninger viser at man finner de mest kostnadseffektive tiltakene innenfor dette tiltaksområdet. Erfaringene så langt viser vi trenger atskillig sterkere statlig innsats for å rette opp tidligere feil i statlig politikk, og det er behov for økte statlige midler for å iverksette nødvendige tiltak.

Det er imidlertid klare indikasjoner på at jordbrukstiltak ikke vil være tilstrekkelig, og at det i de fleste vannområdene må settes inn atskillig sterkere virkemidler og tiltak dersom målet om god miljøtilstand skal nås innen utgangen av 2015. Store ressurser må settes inn for å bedre kommunale avløp og avløp fra spredt bebyggelse. Også opprensking/tildekking av forurensede områder i Indre Oslofjord er blant de store løftene som må skje det neste tiåret.

Vi ønsker at den stadig økende befolkningen i Osloregionen skal ha tilgang til vannressurser av god kvalitet, til rekreasjon og næringsformål.  Derfor må vi ta vare på og bruke med fornuft de verdifulle vannområdene våre. Sammen må vi sette inn målrettede tiltak som sikrer vannmiljøet på en mest mulig bærekraftig måte - til det beste for både miljøet, oss selv og våre etterkommere.

En strategisk og framtidsrettet transportplan

Ny statsråd for samferdsel, Marit Arnstad sier at hennes største utfordring, i tillegg til å se på hvordan samferdselsprosjekter gjennomføres, blir Norsk Transportplan (NTP) 2014—2023. Det er en riktig prioritering, da arbeidet med ny nasjonal transportplan gir muligheten til å kunne tenke nytt på samferdselssektoren. Et toppmoderne hovednett på veg og jernbane innen 20 år vil kreve en målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere.

Stortinget må derfor våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger, og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganisering av store vei- og jernbaneprosjekter vil være viktige grep. Hvis statsråden følger opp etatenes forslag vil det også være første gangen at man også diskuterer kollektivtrafikk i NTP. Det er med andre ord alle muligheter for en ny statsråd å sette spor etter seg. 


Veksten i persontransport i byregionene må løses med kollektivtransport, gåing og sykling og vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser, støy og lokal luftforurensning i stedet for vekst i biltrafikken.  Hovedstadsområdet står i de kommende tiårsperiodene foran en historisk kraftig befolkningsvekst og vil frem til år 2030 vokse med en befolkning større enn Bergen.

I dag er det rundt 60 % av antall kollektivreiser i Norge som foregår innenfor Ruters ansvarsområde. I 2030 vil det være behov for 2 mrd. kr i økte offentlig tilskudd til drift i tillegg til 3 mrd. kr i økte billettinntekter. Nødvendige oppgradering av Metrosystemet i Oslo/Akershus i form av fornyelse (nedslitte baner fra 1960/70-tallet), nye baner til Fornebu og A-hus, og ny fellestunnel vil kreve i størrelsesorden 25 mrd. kr i investeringer frem til år 2025.  I tillegg kommer store investeringer knyttet til trikk, kollektivfelt og gange- og sykkel.

Selv om Oslopakke 3 vil yte et betydelig bidrag vil heller ikke transportetatenes forslag om 13,5 mrd. til en ny type belønningsordning for storbyområdene være tilstrekkelig i. Regjeringen må derfor avklare et fremtidsrettet finansieringsopplegg for å gjøre storbyene i stand til å løse befolkningsveksten på en miljøvennlig måte.

Siden det er fylkeskommune som har ansvaret for finansieringen av kollektivtrafikken må man både gis muligheten til en forutsigbar og langsiktig finansiering av kollektivtrafikken og samtidig settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslepet i investeringer, drift og vedlikehold på fylkesvegene. Kartleggingen av hele vedlikeholdsetterslepet må fullføres og følges opp med statlige bevilgninger.

Full utbygging av Inter-City-triangelet til Halden, Skien og Lillehammer er det viktigste samferdselsprosjektet i Norge for å løse transportutfordringene på Østlandet, mellom landsdelene og til utlandet – både for person- og godstransport. Det må fastsettes et tidspunkt for når utbyggingen skal være fullført. Follobanen må prioriteres for tidligst mulig ferdigstillelse, jfr. ambisjonene i gjeldende NTP.  Rammene for programområdetiltak må også være tilstrekkelige for å sikre kapasitetsøkende tiltak på de øvrige grenbanene i Osloområdet som vil bli hardt presset i kommende perioden med sterk vekst i person- og godstransport.

Utviklingen av stadig økende andel godstransport på veg må snus. Gjennom NTP 2014-23 må det settes fokus på utvikling av en hensiktsmessig terminalstruktur i Osloregionen. Det bør legges opp til en samordnet planprosess frem til neste rullering av NTP, der veg, bane, sjø og terminaler utredes i sammenheng, i nær dialog med logistikknæringen.  Det er på sikt behov for supplerende terminaler til Alnabru knyttet til transportkorridorene inn mot Oslo.

Samtidig må det også etterlyses et tydeligere internasjonalt perspektiv som avklarer koordinert utvikling av nordiske- og europeiske systemer for gods- og persontransport. Gjennom NTP må det også tilrettelegges for et samarbeid for tilpassede jernbaneinvesteringer mellom Sverige og Norge for å overføre langt mer av de tunge import/eksport-strømmene fra lastebil til jernbane. Dette gjelder spesielt den grensekryssende strekningen Halden-Trollhättan mellom Norge og Sverige.  Hvis utbedring av Alnabruterminalen fase I gis prioritet i NTP 2014-23, må denne inkludere bygging av en ny Bryndiagonal med kobling til ny Follobane slik at økte godsmengder på tog ikke baseres på dagens jernbanestrekning gjennom den tettbebygde delen av Follo.

Hovedmålet må fortsatt være et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov transport og fremmer regional utvikling.

Et av verdens mest avanserte anlegg

Nylig åpnet Hynor Lillestrøms anlegg for produksjon og fylling av hydrogen for personbiler. Hydrogenstasjon på Lillestrøm er et av verdens mest avanserte anlegg for klimavennlig hydrogenproduksjon. Elektrolysør er på plass, og til høsten starter produksjon av hydrogen fra deponigass, som et av de første anlegg i verden.

Akershus fylkeskommune er en av hovedbidragsyterne til stasjonen som produserer hydrogen ved hjelp av energikilder som elektrisitet, biovarme og sol. Det er også den eneste hydrogenstasjonen i Norge som også legger til rette for test og demonstrasjon av norsk teknologi. 

Fylkeskommunen ønsker å ligge i front i denne utviklingen ved satsning på klimavennlig hydrogen og brenselcelleteknologi. Bakgrunnen for den regionale satsningen er at transportutslipp står for hoveddelen av klimagassutslipp og luftforurensning i hovedstadsområdet. Utvikling av et stasjonsnett er en sentral drivkraft for bilprodusentene som kun tilbyr hydrogenkjøretøy til områder der det finnes en infrastruktur tilgjengelig.

Ved å satse på hydrogen og brenselcelle-teknologi oppnår vi bedre luftkvalitet for befolkningen, samtidig som de globale klimautslippene reduseres. Hydrogenbiler med brenselceller benytter hydrogen i kombinasjon med elektrisitet som drivkraft, og erstatter dermed avgassene fra fossile drivstoff med klimavennlig vanndamp.

En annen viktig bærebjelke i dette arbeidet er forsøk med hydrogen i kollektivtransporten. I begynnelsen av juni ble Nord-Europas første hydrogenbusser satt inn i ordinær trafikk i hovedstadsområdet. Totalt er det i vår region nå i drift 4 hydrogenstasjoner, 5 hydrogenbusser og et 20-talls hydrogenbiler. Det er også satt av 20 millioner kroner til videre utbygging av stasjonsnettet. I tilegg vil vi i løpet av året ferdigstille arbeidet med en hydrogen­strategi for tidsrommet 2013-2025.

Norge er et foregangsland innen hydrogen til transportformål. Osloregionen, med FoU-miljøet i Lillestrøm i spissen. Satsningen i Akershus er et klart svar på regjeringens ønsker, som i sin klimamelding har satt som mål at Norge skal være blant de første land i verden som tilrettelegger for hydrogen og elektro­mobilitet i transport­sektoren. Hvis det er et mål at Norge skal ligge i front av hydrogenutviklingen, må også regjeringen gi tydelige signaler om at den prioriterer utvikling av ny infrastruktur.

Hynor-prosjektet har som ambisjon er å være en viktig pådriver for utvikling og bruk av hydrogen som klimavennlig drivstoff. Forskningsmiljøet på Kjeller har i stor grad bidratt til utviklingen av den innovative teknologien stasjonen benytter.

Elevenes bedriftshelsetjeneste

Den videregående skole er et viktig oppholdssted og arbeidsplassen for elevene i viktige ungdomsår. I en rapport om frafall i den videregående opplæringen kommer det frem at hele 42,2 prosent av elevene oppgir forhold utenfor skolen som en grunn til at de slutter.

Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig en konferanse om forebyggende arbeid innenfor rus og psykiske helse i den videregående skolen som jeg hadde gleden av å åpne. Psykisk helse skal ikke få være et tabubelagt tema. Tabu kan bidra til at problemer blir oversett eller ignorert, både blant ungdommene selv, men også blant oss som jobber for å gi ungdommene en god og trygg start på livet.

Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for elever i skolen. Tjenesten er lite stigmatiserende og er lett å oppsøke. Den representerer trygge, nøytrale fagpersoner med taushetsplikt. De gjør med andre ord en særdeles viktig jobb for våre ungdommer.

Fylkestinget i Akershus har styrket skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, og har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes oppgave, men fylkestinget ønsket å styrke den og har nå gjort dette til en permanent ordning. Det var store forskjeller i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i Akershus. For eksempel åpningstidene varierte fra alle skoledager til bare én dag i uken. Vi har derfor satset derfor på skolehelsetjenesten ved økt tilgjengelighet til tjenesten. Dette har blitt godt mottatt av ungdommene.

Akershus fylkeskommune jobber også med frafallsproblematikken på flere andre måter blant annet ved støtte til miljøarbeidere, iverksettelse av tiltak for å bedre skolemiljøet, samt støtte til det nasjonale «Ny GIV-prosjektet».

Bortvalg og svak gjennomføring i videregående opplæring er en stor samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring og ikke minst uheldig for den enkelte elev og dette viktige arbeidet vil vi fortsette å jobbe videre med.

Befolkningsvekst i Akershus

Akershus står framfor større vekst i elevtallet i kommende 10-års periode enn det som det så langt har vært lagt til grunn. Over en 10-årsperiode tilsier befolkningsprognose fra SSB at veksten tilsvarer 1750 elevplasser. De årlige budsjettene må derfor innrettes på å finansiere drift av nye plasser og opprettelse av ca 200 nye elevplasser hvert år.

Akershus vil i kommende år få en stor vekst i antall innbyggere. Antall eldre vil øke sterkt, men også ungdomskullene vil øke som følge av innflytting. SSBs prognoser viser en vekst i perioden på ca 1750 personer i alderen 16-18 år.

Fra 2020 vil veksten tilta, og det er beregnet et behov for ca 3000 nye elevplasser de kommende10 år deretter. Dersom innflyttingen blir større enn antatt, vil tallet øke tidligere og kraftigere. Det er knyttet usikkerhet til tallene, faktiske befolkningstall viser hele tiden et høyere antall elever enn det prognosen viser. Elevtallsveksten er størst på Romerike, men det er vekst i alle regioner. Nye Jessheim Videregående skole vil delvis ta høyde for veksten på Romerike, men ikke fullt ut.

Erfaringen viser at det tar tid å planlegge og gjennomføre store byggeprosjekter. Det krever store ressurser, gode planer og innebærer et mulig stort investeringsbehov. Dette gjør at vi må jobbe videre med strategi for fremtidige skoleutbygginger, da den eksisterende kapasitet er høyt utnyttet. Det er også viktig at det økonomiske opplegget tar høyde for framtidige investeringer.

Trygg skoleveg på Langset

Tidligere denne uken hadde jeg gleden av å åpne miljøgata gjennom Langset i Eidsvoll kommune.  Langset er et fint tettsted i Akershus og miljøgata vil medvirke til at område vil bli et enda bedre tettsted, både for barn og voksne. Trygg skolevei er viktig, og det som er bra for ungene, er også bra for foreldrene.

Byggestart var høsten 2011 og ferdigstillelses i disse dager. Miljøgaten er ett spleiselag mellom Fellesprosjektet E6-Dovrebanen og Eidsvoll kommune og har en kostnad på litt over 12 millioner.

Miljøgata i Langset sentrum ble bygget som forberedende arbeider før byggingen av firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane tar til fra Minnesund til Kleverud/Labbdalen. Miljøgata ble bygget før hovedarbeidene langs Mjøsa starter fordi det i byggeperioden vil gå noe anleggstrafikk gjennom Langset sentrum.  

På oppdrag for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen  er det bygget ca en kilometer lang gang- og sykkelveg  på østsiden av fv. 501 fra Dorr til og med kryss med fv. 511. På samme strekning har en også bygget ca. 180 meter fortau med tilhørende kantstein og ca. 200 meter med fellesavkjørsler langs fv. 501.  Det er også bygget to busslommer .

For Eidsvoll kommune er det bygget ca. 100 meter ny adkomstveg til bebyggelse og skole vest for fv. 501 og ca. 50 meter fortau tilknyttet denne vegen. Videre har kommunen betalt for 350 meter gang- og sykkelveg vest for fv. 501. Det er også bygget to opphøyde gangfelt i fv. 501.

Dette vil være et pluss for sikkerheten for myke trafikanter i Langset sentrum. En trygg skoleveg er en god investering.

Norges viktigste samferdselsprosjekt

Full utbygging av InterCity-triangelet med dobbeltspor til Halden, Skien og Lillehammer er det viktigste samferdselsprosjektet i Norge. Prosjektet bidrar sterkt til å løse transportutfordringene på Østlandet, mellom landsdelene og til utlandet – både for person- og godstransport. I tillegg vil utbyggingen vil ha positiv effekt både når det gjelder klimautslipp og på antall skadde og drept i trafikken.

Intercity-området betegner området som betjenes av tog på de tre banestrekningene Oslo – Lillehammer, Oslo – Halden og Oslo – Skien. Allerede for 20 år siden ble IC-strategien lagt: Det fremtidige transportbehovet i Intercity-korridorene burde møtes med et togtilbud som ville kreve en moderne, dobbeltsporet jernbane. Utbyggingen har imidlertid ikke hatt den fremdrift som har vært ønskelig. Det nå på høy tid at det ble tatt et initiativ for å få gjennomført dette.

Dette området er kjernen i den raskest voksende landsdelen i Norge. Fram mot 2040 vil befolkningen innenfor Oslo-området alene øke med 450 000 og kjennetegnes i dag med en bystruktur med stort befolkningsgrunnlag og stedvis tett bebyggelse. Dette genererer høy transportetterspørsel, preget av pendling inn til hovedarbeidsmarkedet i Oslo-området og reiser mellom byene i området.

Trafikksituasjonen er allerede i dag preget av kapasitetsproblemer, særlig i rushperiodene. Befolkningsveksten vil forsterke dette. For å møte disse utfordringene kreves en betydelig utvidelse av kapasiteten i jernbanenettet. Økt kapasitet og kvalitet på togtilbudet vil være en av forutsetningene for at IC-området skal kunne videreutvikles som en konkurransedyktig region.

Skulle man velge ikke å bygge ut IC-strekningene, men basere seg på eksisterende og planlagt vegutbygging, vil konsekvensen være en betydelig økt biltrafikk. I tillegg til økt kø på vegene med det tidstapet det vil innebære for bl.a. næringslivets transport, vil resultatet være økt luftforurensning, økte støybelastninger og økt antall skadde og drepte i trafikken.

Jernbaneverkets IC-utredningen viser f.eks. at reisetiden Oslo – Tønsberg kan reduseres fra 1 time og 28 minutter til 1 time, Oslo – Fredrikstad kan reduseres fra 1 time og 8 minutter til 47 minutter og Oslo – Hamar kan reduseres fra 1 time og 23 minutter til 55 minutter. Dette vil innebære muligheter for en betydelig regionsforstørring som gjør det mulig å fordele den fremtidige veksten på et større område enn bare de sentrale delene av Oslo og Akershus.

Dette er ikke billig å bygge. Totale investeringskostnader for alle tre IC-strekningene er beregnet til ca. 95 milliarder kroner. Samlet gjenstående investering på disse banestrekningene etter 2013 vil koste omlag 125 milliarder kroner (2011-kroner). Med bakgrunn i en slik kraftig satsing på jernbaneutbygging er det viktig at dobbeltsporutbyggingen følges opp av den enkelte berørte kommune slik at det legges til rette for en betydelig etablering av nye arbeidsplasser og boliger så nær stasjonsområdene som mulig.

Samtidig må stasjonsområdene utvikles til moderne kollektivknutepunkt som binder sammen det lokale og det regionale kollektivtrafikksystemet. Dette vil kreve et nært samarbeid mellom Jernbaneverket og berørte kommuner og fylkeskommuner.

Målet er et moderne togtilbud til beste for innbyggere og miljø.

Forebyggende arbeid i skolen

I en rapport om frafall i den videregående opplæringen kommer det frem at hele 42,2 prosent av elevene oppgir forhold utenfor skolen som en grunn til at de slutter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig en konferanse om forebyggende arbeid innenfor rus og psykiske helse i den videregående skolen.

Forklaringer på frafall er mange. Noen ganger er årsakene knyttet til skolen, for eksempel ved feilvalg, lang reisevei, manglende motivasjon og lignende. Men forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer. Deretter kommer fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, og rusproblemer.

Akershus fylkeskommune jobber med frafallsproblematikken på flere måter blant annet gjennom styrking av skolehelsetjenesten i den videregående skolen, støtte til miljøarbeidere, iverksettelse av tiltak for å bedre skolemiljøet, samt støtte til det nasjonale «Ny GIV-prosjektet».

Skolehelsetjenesten gjør en særdeles viktig jobb for våre ungdommer. Satsningen med økt tilgjengelighet til skolehelsetjenesten er blitt godt mottatt av ungdommene og vi har derfor vedtatt et permanent samarbeid mellom kommunene i Akershus og fylkeskommunen. Det er viktig at psykisk helse ikke får være et tabubelagt tema. Tabu kan bidra til at problemer blir oversett eller ignorert, både blant ungdommene selv, men også bland oss som jobber med ungdommer.

Det stor enighet om at det er nødvendig med et tverrfaglig fokus når man diskuterer tiltak for å snu på denne utviklingen. De videregående skoler er en viktig arena for helsefremmende arbeid. Vi vet at holdningskampanjer, uten å endre strukturelle forhold, hjelper lite. Vi ønsker derfor å rette fokus på hvordan føre-var prinsippet virker gjennom andre sektorer enn helse.

Bortvalg og svak gjennomføring i videregående opplæring er en stor samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring og ikke minst uheldig for den enkelte elev og dette viktige arbeidet vil Akershus fortsette å jobbe videre med.

Les mer her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=56604