Økt konkurransekraft gjennom samarbeid

Utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i Akershus. Gjennom internasjonale arbeid bidrar vi til god regional utvikling. Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenheng. Vi har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til dette enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet.

Det har i den forbindelse vært en stor glede å følge et Interreg-prosjektet  KASK:VIE . Prosjektet er et kunnskapssamarbeid om innovasjon og entreprenørskap mellom Norge, Sverige og Danmark, hvor Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) har vært med. Fokuset i prosjektet har vært på tverrfaglige klustre, «matcmaking» og overføring av kunnskap fra universitetene til eksterne aktører i så måte er en veldig verdifull kunnskap å ta med seg videre. Vår fremtidige velferd avgjøres av evnen til å omsette kunnskap og teknologi til levedyktige virksomheter og arbeidsplasser.

Grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft.  I tillegg gir det merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Jeg er derfor glad for at Universitet for miljø og biovitenskap engasjerer seg internasjonal.  UMB har som mål at de skal være internasjonalt i forskningsfronten og utdanne kandidater godt rustet til å bidra til en bærekraftig fremtid. Dette er gode mål å ta med seg også inn i internasjonale prosjekter hvor vi ønsker å utvikle fylke til å bli en ledende region både nasjonal og internasjonalt i satsing på klima og miljø.

   

UMB og andre sentrale aktører i regionen kan styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt gjennom internasjonalt samarbeid. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet og at man også fremover kan bidra i felleskap til at UMB og miljøet i Follo kan utvikle seg gjennom internasjonalt arbeid. Gjennom godt samarbeid får frem gode resultater muliggjør dere en økt konkurransekraft for vårt regionale og lokale næringsliv. En slik utvikling vil Akershus fylkeskommune fortsette å bidra til samarbeid om dette.

I forlengelse av det håper og tror jeg at partnerne i KASK:VIE vil fortsette det gode samarbeidet også etter avslutningen av prosjektet. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen. 

Rekordbevilgninger til gang- og sykkelveier

En historisk sterk satsing på gang- og sykkelveier er noe av det flertallet i Akershus fylkeskommunen vil bruke penger på neste år.

Bevilgningene øker nå med 250 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveier ved skoler i den kommende fireårs-perioden. Dette kommer i tillegg til bevilgningene i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for 2013-16. Midlene skal brukes til å bygge ut gang- og sykkelveier for å trygge skoleveier.

Til sammen blir det en historisk satsing på gang- og sykkelveier i Akershus. 604 millioner kroner over fire år. Fylkespolitikerne har dermed nesten doblet fylkesrådmannens forslag. Mer enn halvparten (315 millioner kroner) skal brukes på Romerike de neste fire årene. Det er en helt annen satsing enn de 65 millionene som fylkesrådmannen foreslo.

Behovet for gang- og sykkelveier er størst på Romerike. Da må vi også satse her. Satsingen er langt fra nok i forhold til det store behovet. Men det er en fantastisk start.Jeg vil også gi ros til Romerikes Blad som gjennom en serie artikler har omtalt behovet for flere gang- og sykkelveier.

Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening (SLF) sier følgende i RB den 27. november: ”Dette viser at Akershus-politikerne nå tar en krafttak. Det er kjempebra og det er flott at Akershus-politikerne viser vei”.
Videre foreslår flertallet å styrke bevilgningene til fylkesveiene med 50 millioner kroner, for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Målet med denne satsingen er å få flere til å gå eller sykle til skolen og at det er viktig for folkehelsa, og for miljøet. Denne satsingen handler om å gjøre skoleveien trygg for skolebarna slik at færre trenger å bli kjørt til skolen. Denne satsingen skal økes ytterligere i årene som kommer.

Gratulerer Rud videregående!

Rud videregående skole er ikke en skole man bør se, men en skole man må oppleve for å skjønne litt av identiteten og sjelen til Rud-elevene. Dette er en skole hvor det er rom for mange forskjellige identiteter. Individualitet og det faglige engasjementet er to gode kjennetegn.

Rud videregående skole feiret 75-årsjubileum 23. november med en flott festforestilling . Skolen ble etablert i Sandvika i 1937, som Bærum yrkesskole, og er den eldste yrkesskolen i Akershus. Skolen skiftet ikke navn til Rud videregående skole før i 1975. Bærum yrkesskole hadde landets første musikkavdeling fra 1972.

Skolens profil som er læring for livet passer godt. Rud har viktig tilbud innen yrkesfag og har gode engasjerte lærere som identifiserer seg med yrket sitt. Skolen har et omfattende opplæringstilbud tilbyr: Bygg og anlegg ( Vg2), Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse og oppvekstfag og påbygg. Dette gir skolen en spennende sammensetning av utdanningsprogram med både studiespesialiserende og yrkesfaglige retninger. Praksisbegrepet står sterkt ved skolen, noe som gjør elevene godt forberedt på hva som venter dem etter endt skolegang.

Skolen gir også noen grunnleggende verdier ved å tilby tilrettelagte opplæring for mange elever. De tar vare på, og gir opplæring til elever med svært store og omfattende hjelpebehov. Skolen tilbyr også opplæring til elever som trenger mer tid og tettere oppfølging for å nå målet om fag og svennebrev eller kompetanse som kvalifiserer til ordinært arbeid. Og som om ikke det var nok har skolen ansvar for deler av voksenopplæringen og opplæringen ved Ila fengsel.  Altså: Læring for livet.

Skolens internasjonale engasjement  er også viktig og har hatt et omfattende samarbeidsprosjekt med den latviske skolen Valmiera Paragauja Gimnazija, noe som har medført at skolen er nominert til Ungdommens fredspris i år.

Det går knapt en uke uten at man leser om Rud-elevene i lokalavisen, enten det gjelder popgruppa Kid Astray som blir kåret til ukas Urørt på NRK P3, eller humorgruppa Punchline som har deltatt i Norske Talenter. Med artister som Tuva Syvertsen, Jarle Bernhoft og Alexander Rybak blant skolens tidligere elever blir Rud stadig satt på kartet.

Akershus og Bærum har all grunn til å være stolte av skolen deres. Fortsett med den gode jobben og lykke til videre!

Elever for framtida

I dag hadde jeg gleden av å åpne den første fylkesfinale i Gründercamp i Akershus. Gründercamp er en treningsleir i nyskapning hvor elever får et reelt oppdrag hvor de i samarbeid skal presentere en løsning innen et avgrenset tidsrom.  

Oppgaven de fikk i dag var å finne enegeriløsninger for fremtida. Over hele landet har elever jobbet med klima, miljø og energispørsmål gitt av Enova. Ved å sette disse typer tema på dagsorden og samtidig legge til rette for at lever kan jobbe med entreprenørielle metoder har vi stor tro på at de vil være bedre rustet for fremtiden. Det er viktig at dere som man finner nye løsninger på et vår tids største utfordringer som nettopp energi og klima.

Det samlet elever fra 6 videregående skoler i Akershus, det vil si Sandvika vgs, Valler vgs, Vestby vgs, Lillestrøm vgs, Nes vgs og Dønski vgs. De fleste av dem har allerede kvalifisert dere igjennom skolevise Gründercamper. Av totalt 500 elever har man valgt ut de 70 og på slutten av dagen skal det kåres to vinnere, som skal representere Akershus under den nasjonale finalen på NTNU i Trondheim 4.-6. februar.

Gründercamp er et av flere entreprenørskapstilbud som UE Akershus tilbyr. Forrige skoleår hadde Akershus 21000 elever involvert i entreprenørskaps aktiviteter fra barneskole til høyere utdanning, noe som plasserer oss helt på topp i nasjonal sammenheng. Akershus fylkeskommune er derfor en stolt bidragsyter og samarbeidspartner til UE Akershus, og ønsker å være med å bidra til at våre elever lykkes i fremtidens arbeidsmarked.

Jeg deltatt på flere av arrangementene og blir imponert over det engasjementet og læringsviljen som legges for dagen. Vi vil at flest mulig elever i våre videregående skoler skal få muligheten til å jobbe med entreprenørskap og ønske å legge best mulig til rette for at dette skal bli en naturlig del av skolehverdagen.

Styrker yrkesfag

Utdanning er den viktigste bærebjelken for framtidens nærings- og samfunnsliv. Makter vi ikke å gi elever god utdanning har vi et dårlig utgangspunkt for videre utvikling i Akershus. Det er viktig med et godt samarbeid mellom arbeidsliv og skole.

Det er viktig at yrkesfagene er godt oppdatert med tanke på den raske teknologiske utviklingen som skjer i mange bransjer, og at det er viktig at kompetansen kommer fra arbeidslivet og inn i skolene. En lektor2-ordning hvor man får kompetanse fra næringslivet inn i skolen har vist seg vellykket for realfagene og Akershus fylkesting vil derfor ha en tilsvarende ordning for yrkesfag fra og med skoleåret 2013/2014.  

Lektor 2-ordningen er et prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Ordningen innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i undervisningen innen områder hvor skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget. Lektor2-ordningen skal gi økt læringsutbytte for elevene, bidra til økt rekruttering for bedriftene og bidra til gode og nyttige relasjoner mellom skole og arbeidsliv.

I samarbeidet mellom skole og arbeidsliv skal læreplan og læringsutbytte stå sentralt, og samarbeidet skal skje på skolens premisser. Bedriftene kan bidra i den langsiktige rekrutteringen til faget og bransjen. I lokale hjørnesteinsbedrifter og bransjer kan målet også være direkte rekruttering av lokale fagfolk om noen år. Kontakten med barn og unge kan også gi en personlig gevinst for de enkeltpersonene som engasjerer seg fra arbeidslivet; man lærer mye om sitt eget fag og arbeid når man prøver å formidle det.

Fylkestinget vil derfor både at det innføres en lektor 2-ordning for yrkesfag og en ordning med hospitering for yrkesfaglærere for skoleåret 2013/14. Jeg vil oppfordre alle videregående skoler i Akershus med yrkesfaglige studieretninger til å søke både Lektor 2-ordningen og hospitering for yrkesfaglærere for skoleåret 2013/14.

EØS nyttig for Norge

Det er vanskelig å si at man elsker EØS, men det funker med de begrensingene den har. EØS-avtalen utgjør hovedfundamentet for Norges forhold til EU som er vår viktigste handelspartner. Seks regjeringer og fem storting har styrt på grunnlag av avtalen. Ingen regjeringer vil i fremtiden kunne styre uten den. Det er viktig for landets innbyggere og bedrifter at vi skaper forutsigbarhet når det kommer til våre avtaler med EU.

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked og utgjør fundamentet i norsk europapolitikk. EØS- avtalen gir oss også tilgang på samarbeid innenfor utdanning og forskning og gjennom EØS-bidraget gir Norge solidariske bidrag til fattige EU-land. EØS- tilknytningen gjør at Norge i motsetning til EU-medlemmer ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som har vært viktig for distriktspolitikken og forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene.

EØS-meldingen, Meld. St. 5 (2012–2013), viser at også dagens regjering står bak EØS-avtalen. Regjeringen oppnevnte ved inngangen til 2010 et bredt sammensatt forskningsbasert utvalg for å gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Målsetningen var å etablere et best mulig faktagrunnlag om Norges avtaler og samarbeidsordninger med EU. Utvalget ble ledet av professor Fredrik Sejersted som la frem NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Sejersted-utvalget konkluderer med det store bildet at den norske samfunnsformen er videreført etter 20 år med EØS-avtalen, men det området som har en viss grad av konflikt er landbruksområdet.

Flere i ”Nei til EU” ønsker en oppsigelse av EØS-avtalen og en inngåelse av en handelsavtale. Problemet er at det i realiteten ikke finnes noe alternativ for Norge. Slike utspill skaper usikkerhet for norsk næringsliv ved å ønske seg urealistiske samarbeidsformer med EU. Det er likevel viktig med debatt om Norges avtaler og samhandling med EU.  EØS-avtalen innebærer også demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som Norge i liten grad har mulighet til å delta i. Norge må utnytte de mulighetene vi har til å delta mer aktivt.

Ordet ”handlingsrom” brukes ofte i Europa-debatten. Det er viktig at EØS-avtalen er dynamisk og at den gir oss et betydelig handlingsrom til å legge til rette for nasjonale begrensninger på EUs lovverk, til på et tidlig stadium å vurdere rettsaktenes EØS-relevans og ikke minst å komme tidlig på banen i arbeidet med regelverksutvikling og påvirke beslutningene.

I forbindelse med Stortinget behandling av europameldingen i 2006 var det tverrpolitisk enighet om å komme tidlig inn i EUs ulike prosesser for å påvirke. Problemet er at det ikke skjer. Det er få innspill og ofte er de sent i prosessen. Norge er ikke den pådriveren vi burde være. Vi er passive i mange prosesser og til slutt har man bare muligheten til å si ja eller nei, dvs veto.

Man kan også mene hva man vil om at Nobelkomiteen ga EU årets fredspris, men prisen støtter grunntankene som har styrt europeisk politikk gjennom 60 år – frihet, rettsstat og menneskerettigheter. EU som fredsprosjekt er uten historiske paralleller. EU var sentrale i gjenforeningen av Europa etter den kalde krigen og kommunismens fall. EU er også en magnet på de fleste land i Øst-Europa  som ser på sikkerhet som den viktigste drivkraften for medlemskap i unionen.

Avslutningsvis mener jeg at vi må arbeide målrettet for å bedre våre muligheter ved å delta og påvirke prosessene i EU istedenfor å skape usikkerhet om vår viktigste handelsavtale. 

Eidsvoll Verk et kulturelt fyrtårn

Historien om det som skjedde på Eidsvoll i 1814 har en sentral plass i norsk bevissthet og vil stå sentralt i grunnlovsjubileet i 2014. Samtidig har Eidsvoll Verk store muligheter som en sentral opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge.

Utvikling av Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn er forankret Akershus fylkeskommunes arbeid med Kunstpolitisk plan for Akershus. Her er Eidsvoll Verk pekt ut som ett av tre kulturelle fyrtårn i regionen. De andre to er Henie-Onstad Kunstsenter og Oscarsborg. 

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Akershus fylkeskommune har derfor bevilget en million kroner ekstra til arbeidet med utvikling av Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena.

Det er derfor i et samarbeid mellom Eidsvoll 1814 og Akershus fylkeskommune utarbeidet et prospekt for området, – ”Kunst og Kraft”. Her synliggjøres potensialet ved Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn gjennom kunst- og kulturproduksjon gjennom verksteder og kunstfabrikk, utstillinger av politisk kunst, industrihistorie ved Eidsvoll Verk og Andelva, arena for et mangfold av kulturuttrykk og utvikling av Eidsvoll Verk som reiselivsattraksjon.

En viktig premiss for at Eidsvoll Verk skal utvikle seg til å bli et kulturelt fyrtårn ligger i sammenhengen mellom opplevelser av kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette kan oppleves mellom Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus, Festiviteten og Vognremissen enten tilknyttet 17. Mai, Demokratifestivalen, julemarkedet, utstillingene på Festiviteten og  Wergelands Hus.  For å få til et dette til samspillet mellom kunst, kultur, historie, friluftsliv og reiseliv er det hevdet at det er nødvendig at Mago B settes i stand som kunsthall.

Mago B er som de fleste vet en gammel kraftstasjon som ligger langs Andelva nær opptil Eidsvollsbygningen og  Wergelands Hus og har med andre ord en unik beliggenhet.  Restaurering av kraftstasjonen Mago B vil være et nytt løft som kan gjøre dette til en arena for visning og formidling av kunst, samt bli et viktig møtested for aktører i norsk kulturliv. Et slikt ressursenter vil ha nasjonal betydning, fungere som en pådriver for utviklingen av regionen og sist, men ikke minst vil det stimulere lokalt kultur- og næringsliv.

Før vi tar det endelige vedtaket må et et slikt arbeid konkretiseres nærmere.  Det må gjøres et omfattende forprosjekt og analysearbeid i rehabilitering av Mago B. Dette arbeidet er kostnadsberegnet til en million kroner hvor man deler av kostnadene etter følgende fordelingsnøkkel: Mago B A/S dekker 50 % av kostnadene, Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune dekker 25 % hver.

Kunsthaller kjennetegnes ved at de er visningsarenaer som er profesjonelt drevet. En kan derfor se for seg samarbeid med Henie Onstad kunstsenter og Akershus kunstsenter. Den planlagte kunstutstillingen«1814 revisited» som Akershus kunstsenter skal produsere til grunnlovsjubileet, vil gi et bilde av hvilke potensial Mago B har som kunsthall. Ved siden av kunsthall kan bygningen også   inneholde funksjoner tilknyttet pedagogisk virksomhet som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken kan ha nytte av, samt inneholde et visningsrom for den industrihistoriske utviklingen langs Andelva. 

Ambisjonen er at anleggene på Eidsvoll Verk skal være ferdig restaurert til jubileet og at det fungerer som kulturelt fyrtårn også etter 2014.

   

Maritim nærings betydning for Osloregionen

I dag hadde jeg gleden av å være på «Maritim Dialogkonferanse» om den maritime næringens status, muligheter og utfordringer i Oslofjordregionen. Formålet md møte var å skape dialog mellom næringen og politikere om hvordan partene kan samarbeide om videre muligheter.

Det er 100 000 ansatte i maritim næring i Norge. Overraskende for mange så jobber om lag 1/5 av dem i Oslofjordregionen. Norsk maritim næring omsetter for en milliard hver dag og har en verdiskaping på 130 milliarder pr år. Oslofjordregionen har en større andel av denne verdiskapingen enn det folk flest er klar over. Leveranser av kunnskapsbasert teknologi og tjenester, og deepsea og offshore rederivirksomhet utgjør de største gruppene.

For å ytterligere å forsterke næringen og regionens betydning viser resultater fra det store nasjonale forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” (Universitetsforlaget 2012) offshorenæringen og maritim næringer som de to sterkeste globale kunnskapsnavene i norsk næringsliv. Senere kom også rapporten ”The leading maritime capitals of the world,” (Menon) hvor Oslofjordregionen ble rangert som nr. to, kun bak Singapore. Regionen har i de siste årene forsterket sin globale stilling innen maritime tjenester som finans, forsikring, megler- og advokatvirksomhet, og klassifikasjon. Regionen har også mange ledende rederier, maritime teknologibedrifter og utdannings/forskningsinstitusjoner.

Skal Oslofjordregionen befeste og forsterke sin verdensledende posisjon må både næringen og politikere bli enig om hvilke tiltak som behøves videre, da maritim og offshore er de norske industrielle merkevarene på globale markeder, og det er på disse områdene Norge må videreutvikle sine industrielle og kunnskapsmessige betydning.

Med dette som bakgrunn var konferansen nyttig som første etappe for å utvikle de ulike  samarbeid om strategi for videreutvikling og styrking av de maritime næringer.

Kultur og vekst

Akershus er i sterk utvikling. Vi er opptatt av å møte veksten i befolkning på en slik måte at vi kan bruke utviklingen positivt. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode lokalmiljø slik at de ikke "slukes" av urbaniseringen. Målet er at storbyvekst og urbanisering i Akershus kombineres med gode kulturelle kvaliteter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig konferanse om kulturens plass i by- og tettstedsutvikling .

Akershus vokser og er landets nest største fylke målt i folketall med over 560 000 innbyggere. De senere årene har veksten vært nesten 2 % pr. år og i 2011 var veksten på hele 106.000. Vi har både et fødselsoverskudd og tilflytting fra inn- og utland. Ser vi fremover mot 2030, vil befolkningstallet øke med 170000. Det tilsvarer befolkningen i dagens Trondheim.

Det er mange årsaker til den sterke veksten. Vi kan sikkert alle enes om at Akershus er et godt fylke å bo og leve i. Nærhet til hovedstaden er viktig og på Romerike er også flyplassen avgjørende. Vi er også en del av en verdensomspennende trend hvor folk flytter til byene. 2010 var det første året hvor mer enn 50 % av verdens befolkning bor i byer.

Dette gjør at det skjer en urbanisering i Akershus.  Regionsentrene opplever en sterk vekst. De største kommunesentrene utvikler seg til byer. Fra å være fylke uten byer har de 5 tettstedene Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Drøbak fått bystatus. I tilegg har også Kolbotn, Asker og Lørenskog fått en urban karakter.

Veksten er stor og den er ikke forbigående. Vi må vente at den fortsetter i mange tiår fremover. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Målet vi har satt oss er en transporteffektiv, arealeffektiv og klimavennlig utbygging i Osloregionen. I denne sammenheng må vi også avveie interessekonfliktene mellom vekst og vern.

I ett av fremtidsscenariene for areal og transportplanen ser vi for oss en ytterligere urbanisering. Dette vil antagelig være både arealeffektivt og transporteffektiv, men i vår streben etter å nå disse målene, må vi ikke glemme at de som skal bo i disse urbaniserte tettstedene skal trives og kunne leve det gode liv der. 

Dette arbeidet må vi løse sammen. Fylkeskommunen, kommunene og private aktører som næringsdrivende og frivillige må samarbeide om å finne gode løsninger for Akershus.

Samferdselsutfordringer

I EUB den 24. oktober er Ingebjørg Korsmo opptatt gode løsninger av samferdsel og kollektiv som fungerer i folks hverdag. Dette er et engasjement som jeg deler. I den forbindelse ble jeg også utfordret med tre konkrete spørsmål som jeg ønsker å svare på.  

Det første spørsmålet gjelder rutetilbudet for kollektiv i Akershus som blir endret fra og med 9. desember. Dette skyldes Ruters ønske om forbedringer i kollektivtilbudet inkludert bedre samspill mellom buss og tog i forbindelse med endringen av togtilbudet på Østlandet.

Ved ruteendringen 9 desember endres linje 811 (Eidsvoll-Jessheim) med flere avganger og drift i helgene. Dette for å gjøre linje 811 mulig å bruke for flere. Mange som i dag tar 817 til Eidsvoll verk må ta linje 811 til Jessheim i stedet for og bytte til tog der. Foreløpig er togtidene slik at vi ikke klarer å koordinerer buss med tog på både på Jessheim og Eidsvoll verk. Ruter ønsket virkelig å få det til, men der var dessverre ikke mulig. Derfor ble Jessheim prioritert som byttepunkt i denne omgang. Dette må vi derfor komme tilbake til ved en eventuell senere endring av togtilbudet.

Det andre spørsmålet gjelder er at Jernbaneverket har besluttet å innføre en oblatordning ved jernbanestasjonene ved henholdsvis Eidsvoll og Eidsvoll Verk. Fylkeskommunen har ikke vært delaktig i arbeidet med innføringen. Det er Jernbaneverket som har kommet frem til at en slik ordning vil bedre parkeringsløsningen ved disse stasjonene. Ordningen vil prioritere pendlerne, da det i dag kan være noe fremmedparkering. 10 prosent av plassene vil kunne benyttes av reisende uten periodebillett mot en avgift. Vi starter nå opp en prosess hvor vi inviterer blant annet Jernbaneverket hvor vi skal samordne innfartsparkeringspolitikken i Akershus.

Det siste spørsmålet gjelder at det mangler lys på Carsten Ankers veg fordi Eidsvoll kommune ikke har prioritert å anlegge veglys på strekningen.  Veglys på "gamle fylkesveger" med lavere trafikk enn 3000 i årsdøgntrafikk er kommunenes ansvar. Fartsgrense 60 km/t på denne strekningen er i samsvar med gjeldende fartsgrensekriterier fra Statens vegvesen, da strekningen ikke kan defineres som tettbygd strøk. Fartskontroller er politiets ansvar, men jeg kan godt tenke meg en befaring for å se på dette nærmere.

Det er med andre ord flere gode spørsmål og svarene viser også med tydelighet at det er behov for samordning i samferdselspolitikken og at flere av spørsmålene trenger mer tid for å løses.  

Skole på byggeplass: En annen læremetode

For noen består skoledagen av klasserom, kritt på tavle og bøker. For andre består dagene av praktiske oppgaver, utplassering og hardt arbeid.

Noen elever trenger en annen form for læring enn det som brukes i videregående skoler. For mange fungerer det ikke å sitte i et klasserom og følge med på en tavle. Noen må ut og jobbe med fysisk arbeid. Skole på byggeplass kan dermed være en løsning.

I Akershus tilbyr plass til de mellom 20 og 23 år, det vil si at de skal gjennom Vg2.  Skole på byggeplass startet første gang i 1997 av storentreprenøren Veidekke. Nå finansieres den av Akershus fylke og Oslo kommune med en klasse med ca. 20 elever i hvert fylke. Tiltaket er fortrinnsvis for dem som har hoppet av videregående skole i alderen 18 til 23 år i Akershus og 16 til 21 i Oslo.

Å samle 20 elever som alle har hoppet av videregående skole eller ikke begynt i praksis, kan være en utfordring. Enkelte i prosjektet har gjort fire forsøk med videregående skole. Det er konsentrasjonen som er et problem for mange. De som har hoppet av fire ganger, er et større ansvar enn den gjennomsnittlige eleven.

Elevene skal gjennom den samme læreplanen som alle andre, men man tilbyr dem annen måte å lære på. Samtidig tilbyr Veidekke praksisplass til de som består. Skole på byggeplass har lokaler ved Eventyrtunet på Lørenskog. Undervisningen foregår i brakker og kombineres med praksisundervisning rett utenfor døra. Skole på byggeplass samarbeider med Jessheim videregående skole som har ansvar for fellesfagene; matte, naturfag, norsk, gym og samfunnsfag. Hver mandag drar faglærere til brakkene for at elevene skal få den samme opplæringen som de som går ved videregående skole.

Matte og naturfag hører til byggfag og i Akershus må guttene gjennom et intensivkurs for å gjøre ferdig Vg1. Vi vil gi elevene en god grunn til å lære matematikk. Argumentasjonen er at elevene skal forstå at de trenger disse fagene i arbeidshverdagen.

I dette prosjektet skal noen av elevene på oppdrag bygge skur og småhytter. Det å være med på et prosjekt fra begynnelse til slutt og se hvordan det foregår er selvsagt morsomt, men det å lage noe som ikke skal rives ned gir også mange en ansvarsfølelse og stolthet over arbeidet sitt og det er svært viktig.

Dette er svært positivt sett i lys av frafallsproblematikken i yrkesrettede fag: For enkelte elever vil denne type praktisk undervisning og læretid gjøre at de fullfører hele utdanningsløpet. For det andre er det i selv en verdi at næringsliv – og arbeidsliv kobles mere mot de videregående skolene.

Interreg et strategisk verktøy

Internasjonal samarbeid er et viktig verktøy for å nå vedtatte politiske mål på alle politikkområdene i fylkeskommunen.  Et godt virkemiddel i det internasjonale arbeid er deltakelse i EUs Interreg-program.

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1991 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996 og Akershus ble med i 2000.

Interregprogrammene organiseres budsjettmessig i egne, 7-årige programperioder. Inneværende programperiode gjelder for perioden 2007-2014 og neste programperiode vil begynne i 2014 og vare frem til og med 2020. Det er tre ulike typer Interregprogram – A, B og C-programmer:

• A-programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som ligger på hver sin side av en nasjonal riksgrense. Akershus inngår i to slike program.
• B-programmene handler om transnasjonalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom land og regioner i en større geografi. Akershus omfattes av Interreg IVB Nordsjøen og Østersjøen.
• C-programmet handler om interregionalt samarbeid mellom regioner eller områder på tvers av hele Europa.

De fylkeskommunene som grenser til Sverige, Finland, Russland og Danmark har adgang til Interreg A-programmene, mens de andre fylkene kun har adgang til B- og C-programmene.  Akershus har adgang til A-, B- og C-programmene.  Akershus deltar (2007-2014) i to Interreg A-program, Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak, B-programmene for Østersjøen og Nordsjøen og i C-programmet. Interreg A-programmene hvor Norge deltar, finansieres i prinsippet med 25 % fra EU og 25 % fra norske stat v/Kommunal og regionaldepartementet. De resterende midlene må finansieres av lokale/regionale aktører og myndigheter på EU siden og i Norge, det vil si 25 % på hver side av grensen.

EU har startet det forberedende arbeidet med neste programperiode (Interreg V) fra 2014-2020. Det er regionene i de ulike programområdene som skal utarbeide disse hvor Akershus fylkeskommune deltar.  Vi har prioritert tre faglige sentrale områder for vårt internasjonale arbeid; infrastruktur og samferdsel, næringsutvikling og ikke minst utdanning og ungdom.  Disse tre områdene vil det være naturlig at vi bidrar til at det blir en del av satsingene i de nye Interreg-programmene.

Forskningsinstituttet IRIS evaluerte i 2011 oppfølgingen av Interreg A-, B- og C-prosjekter i norske fylkeskommuner. IRIS fant at prosjektene har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet. Oppfølgingen av prosjektene har bidratt til strategiske effekter i fylkeskommunene i form av økt kompetanse, økt omfang av nettverkssamarbeid med regioner i andre land, økte bevilgninger, nye tjenestetilbud og infrastrukturtiltak. Interreg-samarbeidet har vært av avgjørende betydning for å utvikle regional partnerskapstenkning som en del av det strategiske, regionale utviklingsarbeidet i Norge de siste 10-15 årene.

Samfunnets beste investering

Det er svært viktig at barn- og unge skal ha en trygg skolevei. Barna våre skal komme seg trygt til og fra skolen. Når barnet går til skolen får det både frisk luft og fysisk aktivitet.  Er det flere som går, blir det også færre biler på skoleveien. Det gjør skolens nærmiljø tryggere og triveligere.

Jeg er derfor svært glad for at RB den 31. oktober er enig med KrF at det er viktig å satse på barn og unge ved å trygge skoleveger. Det et stort behov for gang- og sykkelveger både som trafikksikkerhet og som tiltak for bedre folkehelse i Akershus.

Å bygge flere gang og sykkelveger har høy politisk prioritert. I forslaget til fylkesrådmann vil man neste årene bruke 354 mill. kr. på gang og sykkelveger i fylket. Dette er med andre ord det området i tillegg til kollektiv som prioriteres høyest i fylkesrådmannens forslag. KrF ønsker likevel å styrke dette betydelig og regner med å få støtte til dette av H, V og Frp slik at dette kan bli vedtatt.

Det må god planlegging til slik at det er trygt å ferdes for de aller mykeste trafikantene. Jeg tror at det er svært overraskende for mange at selv om behovet er stort er det likevel ikke nok ferdige planer fra kommunene og Statens vegvesen. Vi har derfor bedt administrasjonen og Statens vegvesen ha fult trykk på planlegging. Det tar tid å få frem ferdige prosjekter og det jobbes aktivt for å få ferdigstilt nye g/s veg prosjekter slik at disse viktige tiltakene kan realiseres. De har også en stor utfordring å skaffe nok byggherreressurser til å gjennomføre prosjektene.

Ved en kraftig forsering av flere gang og sykkelveger vil det helt klart være Romerike som får flest prosjekter da de har de største behovene, men avslutningsvis vil jeg påpeke som fylkespolitikere er vi folkevalgt for hele Akershus og vil advare mot at vi ikke skal tenke på utvikling for hele fylket.  

Nye lokaltog er i gang!

NSBs nye lokaltog, FLIRT Type 75, ble i dag satt inn i lokaltrafikk for første gang i Norge. Toget vil spille en sentral rolle i å imøtekomme noe av den forventede befolkningsøkningen i Oslo-området i årene som kommer. Dette toget vil rett og slett være selveste arbeidshesten for NSB på lokaltogstrekningene i Oslo-området

Jeg er svært fornøyd med den lokale varianten av FLIRT-toget som nå kom i trafikk som planlagt. Det første av i alt 26 nye FLIRT-tog i lokaltogvarianten ble satt i trafikk for første gang på strekningen Kongsberg – Eidsvoll.

Det er 295 sitteplasser per tog sett. Bedre bredde på setene var det også enn Intercitytogene. Toppfart er hele 200 km/t. Litt morsomt er det også at toget er raskere opp i fart enn flytoget. Det er svært gledelig at togene er bygget for å imøtekomme kravene om universell utforming, for å lage best mulig tilgjengelighet for alle.

NSB har kjøpt inn totalt 50 nye FLIRT-togsett fra produsenten Stadler i Sveits, hvorav 24 togsett er laget i en regiontog-variant, mens 26 er i en lokaltog-variant. NSB har en opsjon på å kjøpe ytterligere 100 togsett fra Stadler. Jeg oppfordrer Regjeringen til å bestille ytterligere flere tog av denne typen. Det er ikke noe å lure på.

Den lokale varianten av FLIRT (Type 75) vil trafikkere på følgende strekninger: Kongsberg – Eidsvoll (2012), Asker – Kongsvinger (2013) og Drammen – Dal (2013).

Bedre samarbeid med arbeidslivet

Relevant utdanning forutsetter samarbeid med arbeidslivet for å imøtekomme behov for kompetent arbeidskraft . Det innebærer både tett oppfølging og langsiktighet for å treffe arbeidslivets kompetansebehov i dag  og ikke minst i fremtiden.

I dag har jeg vært på møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) innen Oslofjordalliansen. Bakgrunn for rådet er at utdanningsinstitusjonene ble  bedt om å opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette som en oppfølging av St.meld. nr 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”. Etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal sørge for at dette samarbeidet blir mer forpliktende, mer strukturert og bedre forankret i institusjonene.

Innovasjon og verdiskapning avhenger av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke med evne til omstilling. Internasjonalisering og globalisering påvirker rammebetingelsene for høyere utdanning og forskning, som skaper både muligheter og byr på skjerpet konkurranse for norske miljøer. 

Høyere utdanning møter en firedelt utfordring knyttet til utdanning og samarbeid med næringslivet:

•        Imøtekomme behov knyttet til store ungdomskull og økt studietilbøyelighet
•        Sørge for relevant utdanning i samsvar med arbeidslivets behov
•        Bidra til næringsrelevant forskning på strategiske områder
•        Bidra til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

Dette innebærer at utdanningene må være fleksible slik at ny kompetanse kan erverves i ulike faser av en yrkeskarriere. Kandidatene må være forberedt på den arbeidshverdagen de vil møte, og ha kompetanse til å håndtere de arbeidsoppgavene og utfordringene som de vil møte i arbeidslivet. I framtida må høyere utdanning forberede hver enkelt til et langt arbeidsliv med flere jobbskifter i løpet av karrieren, både innad i og mellom sektorer.

Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kan bidra til å nå et overordnet mål om kvalitet i utdanningene. For eksempel kan institusjoner benytte samarbeid med arbeidslivet til å skape mer relevante studier, og slik framstå som mer attraktive i konkurranse om studentene. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kan også bidra il at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov, og stimulerer til mer nyskaping i næringslivet.

Målet er å skape verdiskapning og utvikling i våre regioner i samarbeid med  våre utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. 

Fylket tar ansvar

I RB 13.oktober er Arve Reklev fra Sørumsand opptatt av gode samferdselsløsninger og planlegging i Akershus. Det er et engasjement som jeg deler. Økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. 

Det er forventet en befolkningsvekst på 30 prosent frem til 2030 i Akershus, noe som betyr en utfordring for flere områder innen samferdsel. Det medfører økt belastning på eksisterende infrastruktur og økte krav til tilrettelegging av kollektivtransport, veg og for sykkel og gange. Dette innebærer et fokus på økt tilskudd til kollektivtrafikken og å opprettholde standarden på infrastrukturen innen veg og kollektivtransport, samt et fortsatt fokus på fremkommelighet for syklende og gående.

For å nå målet om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper legges det til grunn en

strategi for økt bruk av kollektivsystemet, spesielt inn mot Oslo og store knutepunkt i rushtiden. For 2013 skal NSB innføre ny rutemodell og nytt togmateriell. Dette øker frekvens, kapasitet og kvalitet på togtilbudet i Akershus. Ruter vil da gjennomføre en endring av busstilbudet i Akershus for å utnytte denne kapasiteten best mulig. Det betyr at der det er hensiktsmessig legges det opp til økt mating til tog, og at der det frigjøres kapasitet benyttes dette til økt pendling på tvers i regionene.

Innfartsparkering er også en viktig del av strategien for å få flere reisene over på kollektive transportmidler i fylket. Akershus fylkeskommune vil derfor i samarbeid med

Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS har sette i gang et arbeid for å utarbeide en

bedre omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal bidra til en

tydeligere ansvarsdeling, felles målsettinger og prinsipper for utvikling og drift av parkeringstilbudet for biler og sykler. Arbeidet med strategien skal legges frem til

politisk behandling våren 2013.

For å få til gode løsninger i Akershus må man få til gode løsninger i samspill mellom stat, fylke og kommune. Det gjør man blant annet i en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus som vil bli ferdigstilt i 2014. Planen vil legge føringer for den videre prioriteringen innen samferdselssektoren. I dette planarbeidet skal det også utarbeides skisse for forpliktende avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen for utvikling av infrastruktur og kollektivtrafikk og arealutvikling. Dette krever samarbeid slik at vi kan skape gode løsninger for å møte fremtiden.