Styrking av lavterskeltilbudene for ungdom

Det er et viktig mål å gi best mulig kvalitet for alle som får utdanningen av Akershus fylkeskommune. Vi vet at god helse er en forutsetning for god læring, og at læringsmiljøet påvirker elevenes helse. Lavterskeltilbudene for ungdom vedrørende psykisk helse og rus i Akershus bør derfor styrkes.

I de senere år har vi vært opptatt av også å styrke kapasiteten for psykososiale tjenester i skolene våre ved at det er satset på skolehelsetjeneste og miljøarbeider. Det er viktig at det arbeides videre med å gjøre tiltakene som allerede finnes både innenfor og utenfor skolens rammer mer effektive og tilgjengelige. Det må jobbes aktivt og kontinuerlig med å gjøre hele kjeden av tjenestetilbud kjent for alle som mottar opplæring. Vi må både øke kunnskapen om tilbudet samt øke tilgjengelighetet til elevtjenestene.

En styrking av lavterskeltilbudene for elevene våre vil derfor primært være å legge til rette for at tjenestene er tilgjengelig der ungdommene befinner seg. Relasjonen lærer og elev er en nøkkelfaktor i et positivt læringsmiljø. Lærernes unike mulighet til å fange opp signaler hos elever som sliter med psykiske vansker og rusproblematikk bør vektlegges, nettopp fordi læreren kan være i posisjon til å sikre tidlig innsats hos utsatte elever. Lærerne er således «førstelinje-leddet» for alle elevforhold– herunder forhold som omhandler psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. I et slikt perspektiv er lærernes kompetanse og ferdigheter i møte med elever med psykiske vansker eller rusproblemer et viktig satsningsområde.

Skolens kapasitet og kompetanse innenfor rådgivningstjenesten er av stor betydning for å forebygge frafall i videregående skole. I tillegg til de elever som trenger oppfølging og tilrettelegging på grunn av psykiske, sosiale eller emosjonelle forhold, er det også mange elever som faller fra på grunn av feilvalg. Disse elevene trenger betydelig oppfølging og veiledning i forhold til karrierevalg, men også egne forutsetninger for å oppnå kompetanse. Skolens kapasitet og kompetanse knyttet til rådgivingstjenestene må derfor være i tråd med skolens behov.

Akershus vil derfor gjennomføre kompetanseheving for lærerne og sosialpedagogiske rådgivere med vekt på områdene relasjonskompetanse og kommunikasjonsteknikker inn mot elever med psykiske helseproblemer og rusproblematikk.

I tillegg til å styrke lavterskeltilbudene ønsker vi å opprette tilrettelagt tilbud for elever med psykiske vansker. Tilbudet som per i dag gis i våre lokaler på Lurud ved Romerike er et eksempel på et slikt forsterket tilbud som har vist seg vellykket.  Mange av elevene har kommet tilbake i ordinær skole etter en periode med 1 til 1 undervisning eller undervisning i små grupper med lærere med god kompetanse på denne elevgruppen. Dette tilbudet om skjermet opplæring, etter samme modell som per i dag tilbys på Romerike i alle de tre regionene i Akershus.

KrF sier ja til ny E18

SVs Ekeland er i Budstikka 19. mai opptatt av KrFs mening om ny E 18. Takker for anledningen til å snakke om landets mest belastede stamveg. Denne stamvegen skal KrF kjempe for slik at vi får en god løsning for våre innbyggere.

E18 Vestkorridoren har i dag store trafikkavviklingsproblemer for både buss- og biltrafikk. E18 er en riksvei, og dermed et statlig ansvar, men for meg som fylkespolitiker har realiseringen av denne vegen vært en viktig bærebjelke i Oslopakke 3.

E18 har funksjon som stamveg, hovedveg og lokalveg, i og med at det ikke er etablert et parallelt lokalvegnett som kan betjene det lokale reisebehovet. Ved reforhandling av avtalen om Oslopakke 3 i 2012 ble vi enige om at utbygging av E18 Vestkorridoren skulle søkes gjennomført basert på en finansieringspakke bestående av statlige bidrag, en egen bompengeordning, samt midler fra Oslopakke 3.

Utbygging av E18 Vestkorridoren skal forbedre tilgjengeligheten med et robust vegnett med god fremkommelighet spesielt for næringstransport. Det skal legge til rette for økt bruk av miljøvennlige transportformer som alternativer til bil, og redusere trafikkskapte miljøproblemer langs korridoren.

Som en del av de nye planene er det foreslått å lage en egen trasé for bussene. Denne skal være adskilt fra de øvrige feltene på E18 for å sikre god fremkommelighet for kollektivtransport. Med befolkningsveksten må vi sikre at kollektivtrafikken komme raskt frem, og ikke hindres av annen trafikk.

I tillegg får vi til en egen sykkelekspressveg. Det er et stort potensial for å øke sykkeltrafikken fra Asker til Bærum og Oslo. Dette gjelder både antall syklister og den delen av året det sykles. Utbygging av E18 vil innebære en kontinuerlig sykkeltrase av høy kvalitet.

Ny E 18 skal også realisere god stedsutvikling, skape lokalmiljø med mindre støy og sist, men ikke minst sikre trafikksikkerhet.

Nasjonal transportplan 2014-2023 ble behandlet i Stortinget i juni 2013, Det er fremdeles stor usikkerhet i beregningsgrunnlaget, og taksten vil i særlig grad bli påvirket av lånerente, innkrevingsperiode og statlig bidrag. Lavere byggekostnader og eventuelle grunneierbidrag vil også kunne redusere bomtakstene.

I Akershus er det strekningen fra Lysaker i Bærum via Slependen til Drengsrud i Asker som er en del av planene for utbyggingen av «E18 Vestkorridoren». Byggestart for strekningen Lysaker – Ramstadsletta vil være tidligst 2016/2017.

SVs forhold til Oslopakke 3 minner om den personen som kommer på spleiselag uten å betale. De har lyst til å feste og ha det moro, men de vil ikke være med å ta regninga.

Valget 2015 nærmer seg

Hva tenker du KrF bør jobbe for i Akershus? Hva er viktig for deg? Alle gode innspill er velkomne.

Arbeidet med Akershus KrFs fylkesprogram er i gang og programkomiteen har allerede hatt sitt første møte.Det legges opp til en prosess hvor medlemmer og partiorganisasjonen skal få gi komiteen innspill i flere omganger. Programkomiteen består i dag av dagens fylkestingsgruppe.

Vi ønsker også å få innspill fra organisasjoner og aktører utenfor partiet. Jeg tror også at programmet blir bedre av at vi har en åpen kanal ut til blant annet frivillige organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, næringsliv og lignende.

Legger også ved link til dagens program:

http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/organisasjon/fylkes-og-lokallag/politisk-program?org=15035

Ja til mobbeombud i Akershus

KrF ønsker å opprette mobbeombud i Akershus fylke. Utdanningsdirektoratet har nå lyst ut midler til prøveprosjekt med mobbeombud i flere fylker og fylkestinget i Akershus har enstemmig gått inn for det.

Tall fra elevundersøkelsen for 2010 viser at fem prosent av elevene i skolen fortsatt opplever mobbing en eller flere ganger i uken. Mange elever sliter med psykososiale problemer. Det er viktig at dette sees og fanges opp i skolen, både for den enkelte elevs skyld og for det totale læringsmiljøet. KrF vil styrke dette i arbeidet og ikke minst styrke helsesøsterressursene. Læreren må primært kunne fokusere på å være lærer.

Ombudet kan bidra i forebyggende arbeid på skolene  Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning i grunnskole og på videregående nivå.

Dette var et krav fra KrF i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene og Venstre på Stortinget som nå gir  Akershus  fylke muligheten.  Buskerud fylkeskommune har allerede ansatt et mobbeombud for egen regning, og erfaringene har så langt vært positive.Mobbeombudet benyttes som veileder og ressursperson, og gjør lærere og skoleledere i stand til å håndtere mobbeproblematikken på en bedre måte.

Fra neste skoleår kan det være flere mobbeombud rundt om i landet. Fylkeskommunene kan nå søke Utdanningsdirektoratet om penger til prøveprosjekter med mobbeombud. Fylkeskommunene må dekke halvparten av utgiftene selv.

Nå får vi muligheten til å prøve ut ordningen i flere fylker, og vi har tro på at resultatene vil bli positive.

Fylkesleder Ingunn E. Ulfsten og fylkesvaraordfører Lars Salvesen, Akershus KrF

Krav om tryggere drosjer

Vi bør ha ett register for alle kjøresedler i drosjenæringen  slik at man får  fokus på passasjerens sikkerhet. I dag er det slik at mister du kjøreseddelen for drosje i et distrikt, kan du bare melde deg ved nabosentralen og kjøre videre. Slik bør det ikke være. 

Har du fått kjøreseddel for taxi i et politidistrikt gjelder den for hele landet, men det finnes ikke noe sentralt register hvor politi, taxieiere eller drosjesentralene kjapt kan sjekke om en sjåfør har orden på papirene. Det er uheldig.

Aftenposten kunne nylig fortelle at 20 drosjesjåfører mistet kjøreseddelen sin etter at de var tatt for juks. Det var Christiania Taxi som selv gikk til politiet med kopier av samtlige 700 kjøresedler som var registrert hos dem, og ba politiet sjekke disse opp mot sine egne registre: Politiet har avslørt at falske kjøresedler var registrert ved alle de fem taxisentralene i Oslo, og skal derfor ha møter med bransjen.

Å få opprettet et nasjonalt elektronisk kjøreseddelregister for sjåfører er viktig for å sikre drosjekundene trygghet og sikkerhet. Et nasjonalt register vil gjøre det langt lettere å hindre uskikkede person å kjøre drosje,

Kjøreseddelordningen skal ivareta passasjerenes sikkerhet. Alle som driver med persontransport skal være «skikket».  Det vil si at sjåføren har god vandel og helse, og har bestått kjentmannsprøve.

Akershus fylkeskommunen har hatt særlig fokus på passasjerenes sikkerhet. Vi har hatt et seminar om yrkestransportlovas kjøreseddelordning, med deltakelse fra aktuelle myndigheter, blant annet politiet.

Vårt inntrykk er at denne ordningen ikke fungerer tilfredsstillende. Få kjøresedler blir tilbakekalt fordi sjåføren er uskikket, til tross for at regelverket er tilrettelagt.

Vi mangler et nasjonalt elektronisk kjøreseddelregister. Ved kontroller er det ofte ikke mulig å kontrollere om kjøreseddelen er gyldig. Politiet sier selv at kjøreseddelen er enkel å forfalske.

Å få opprettet et nasjonalt register, for eksempel i tilknytning til førerkortregistret, er et tiltak som kan iverksettes nå, uten at det kreves ytterligere utredning.

Fortiden er del av oss

I dag var det offisiell åpning av grunnlovutstillingen – "1814 Revisited  - The past is still present." Utstillingen er en del av det nasjonale programmet. Vi håper at Grunnlovsjubileet vil vekke en debatt om hvordan Norge kan være et godt samfunn for alle. Det gir oss viktige perspektiver når kunstnere kommenterer og drøfter vårt samfunn og historie.

Visjonen for grunnlovsjubileet 2014 er å skape en engasjerende feiring som gir økt forståelse for folkestyrets utvikling gjennom 200 år, Grunnlovens betydning i dag og demokratiets utfordringer i Norge. Kulturen og kunsten spiller en viktig rolle i utviklingen av samfunnet Norge og vil medvirke til å skape forståelse, integrasjon og opplevelse. Alle programmene tilknyttet jubileet skal ha en åpen og inkluderende tilnærming som gir rom for mangfold, refleksjon, kritikk og debatt.    

Utstillingen 1814 Revisited har nettopp dette som mål. Å gi kunstnere mulighet til å kommentere og drøfte vårt samfunn og historie gjennom sin kunst. Ved å presentere kunstprosjekter fra mange ulike kunstnere vil utstillingen vise til en kunstnerisk bredde som forhåpentligvis vil både berøre, engasjere og inspirere.

Jubileet skal ikke bare ha et tilbakeskuende perspektiv og vektlegge de historiske begivenhetene tilknyttet feiringen, vi må også evne å ta opp temaer som preger vår egen samtid og som gir oss utfordringer i forhold til å forstå hva framtiden vil bringe. Til utstillingen 1814 Revisited er det derfor invitert mange ulike kunstnere som viser oss hvordan de ser på samfunnsutviklingen, både i et historisk, men også et samtidig perspektiv.

Demokratiforståelse og i særdeleshet ytringsfrihet har vært en sterk motivasjon for å delta i Grunnlovsmarkeringen. Vi ønsker at 1814 Revisited skal bidra til å oppfylle og forsterke denne ambisjonen.

Akershus fylkeskommune har sammen med Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814 og Akershusmuseet gjennom lang tid engasjert seg i utvikling av Grunnlovsjubileet både på Eidsvoll og andre steder i fylket. Fylkeskommunen har sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk hatt et spesielt fokus på utvikling av Eidsvoll Verk til et kulturelt fyrtårn og en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv.

 

Vi håper derfor at 1814 Revisited vil være et eksempel på hvordan Eidsvoll Verk kan framstå som dette kulturelle fyrtårnet og samtidig vise hvordan utviklingen i dette området blir i mange år etter at Grunnlovsjubileet er over. Vi ser allerede fruktene av dette arbeidet gjennom alle dere som er her i dag og den publisitet denne utstillingen til nå har fått.

1814 Revisited er et stort prosjekt og en viktig satsning for Akershus fylkeskommune. Uten innsatsen fra Akershus Kunstsenter hadde dette ikke blitt noe av. Jeg vil også takke Mathisen Eidsvold Værk som stiller stedet og lokaler til disposisjon,

 

Forutsetningen for et godt resultat ligger i et godt samspill, jeg vil derfor gratulere Akershus Kunstsenter, alle kunstnerne som bidra med verker i utstillingen og alle dere andre som gjennom smått og stort har bidratt til at vi nå kan åpne utstillingen på Eidsvoll.

 

 

Fagskoleutdanning i Logistikk og transport

Romerike, som favner Alnabru – Gardermoen aksen og hovedflyplassen på Gardermoen, har det tunge og vesentlige logistikkmiljøet i Norge. Da ideen om å lokalisere en videreutdanning i logistikk i dette miljøet ble det positivt mottatt av alle aktuelle parter fra det private næringsliv til offentlig skole og forvaltning.

Bransjen har pekt på behovet for økt kompetanse i en sektor som stadig blir mer komplisert og teknologisk innrettet. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse og innholdet i utdanningen speiler logistikkbransjens framtidige kompetansebehov.

Fagskoleutdanning i Logistikk og transport er en videreutdanning for fagarbeidere. Fagbrev i logistikkoperatør og yrkessjåfør er mest relevant søkergrunnlag. Lang praksis i transportsektoren uten fagbrev kan også kvalifisere for opptak, dvs. innen lager eller ekspedisjon i varehandel og produksjonsindustrien, i offentlig samferdsel, i terminalvirksomheter knyttet til havner, flyplasser eller vegtransport. 

Fagskolen Innlandet planlegger å igangsette fagskoleutdanning i Logistikk og transport på Øvre Romerike fra august 2014. Utdanningen skal gjennomføres på Jessheim vg.skole. Initiativet til denne utdanningen er kommet fra næringslivet og politikere på Romerike. Utviklingen av opplæringstilbudet og profileringen er et samarbeid mellom logistikkbransjen på Østlandet, Fagskolen Innlandet og Akershus fylkeskommune.

Parallelt med etableringen av fagskoleutdanningen vil Jessheim vg.skole også tilby kurs for ufaglærte operatører. Dette er et såkalt praksiskandidatkurs som vil være tilrettelagt for voksne som ikke har fagbrev, men som har minimum 4 års erfaring fra bransjen. Dette kurset er en forberedelse til eksamen og fagprøve. Og etter bestått fagprøve er veien åpen for en fagskoleutdanning.

Hovedinnholdet i studiet er logistikk som omfatter produksjonslogistikk og Supply chain management foruten temaer i transportøkonomi, økonomistyring i verdikjeder, befraktning, spedisjon og jus. Studiet gir også et bredt grunnlag fagmessig med vekt på økonomi, ledelse, markedsføring og i tillegg opplæring i fagområder som nyskapning, entrepenørskap, salg og forhandlingsteknikk, prosjektadministrasjon og real- og kommunikasjonsfag.

Gjennom utdanningen får studentene god kontakt med det aktuelle næringslivet ved fagseminar, bedriftsstudier, ekskursjoner og hovedprosjekt. Utdanningen gir erfaringsmessig et bredt nedslagsfelt av jobbmuligheter. Oppgaver og ansvarsområder ligger blant annet som mellomleder i funksjoner som innkjøp, internlogistikk, distribusjon, befraktning, spedisjon, logistikkledelse, logistikkansvar innen offshore, helseinstitusjoner, kollektivtrafikk.

Fagskoleutdanningen i Logistikk på Jessheim gjennomføres over fire år på deltid, og organiseres med 3 samlinger (av tre dager) per halvår. Dette tilrettelegger for at ansatte i bransjen kan kombinere full jobb med deltidsstudium.

Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fagskolen har fagarbeidere som målgruppe og er et yrkesrettet alternativ til høyskole og universitet. Fylkeskommunen er gjennom Lov om fagskoleutdanning  gitt ansvar for forvaltning og tilrettelegging av tilbud lokalt og regionalt innenfor prioriterte samfunnsområder. Fagskoleutdanning i Logistikk og transport vil være den første utdanning på tertiærnivå (nivå over videregående opplæring) på Øvre Romerike i offentlig regi.

Se også oppslag om dette i RB 9.5. 2014

 

Gode helsefagarbeidere i Akershus

I dag hadde jeg gleden av å dele ut premien til Akershus beste helsefagarbeider. Konkurranser som å kåre Akershus beste helsefagarbeider er viktig. Vi skjerper oss gjennom konkurranser, kvaliteten øker og konkurranser er med på å heve statusen på helsearbeiderfaget.

Gjennom konkurransen får elevene vist fram sine ferdigheter og kunnskap innen omsorg og helsefagarbeidet. Det er god kvalitet, godt håndverk og god utførelse av et svært viktig arbeid av våre elever. Helsefagarbeidere jobber i nær kontakt med mennesker, dere gir praktisk pleie og omsorg til mennesker som trenger det.

Vi trenger mange dyktige helsefagarbeidere i Akershus, nå og i framtiden og jeg håper at konkurransen i dag virker motiverende for videre karriere og rekruttering. Det kreves hardt arbeid for å bli god. Gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser kanskje at det var verdt innsatsen.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. En grunnleggende idé er å gi best mulige vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger.

Vi treger flere helsefagarbeidere. I Akershus er det årlig behov for 250 nye helsefagarbeidere. Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Jeg  vil også utfordre kommunene våre til å ansatte flere fagarbeidere og dem faste og hele stillinger.  

Vinnerne fra Nannestad videregående skole skal representere fylket under yrkes-NM i slutten av oktober i Trondheim. Vinneren i NM kommer på landslaget, yrkeslandslaget og skal representere Norge og helsearbeiderfaget under yrkes-VM i Brasil 2015. La oss håpe Akershus lykkes helt til topp.

Asfalt, ikke kosmetikk

«Kosmetikk på veiene» skriver Romerikes Blad i lederen 28. april, og sikter til pengene som skal brukes til asfaltering av fylkesveiene på Romerike. Asfaltering er ikke kosmetikk. 

Asfalt på vei gir bedre framkommelighet, bedre kjørekomfort, mindre støv og økt trafikksikkerhet. Både brukerne, beboerne ved veien og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veier har nesten utelukkende positive effekter, og det gjør at veikapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Derfor bruker vi betydelige ressurser på asfaltering.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på vei og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veier og fordi vi blir enda flere innbyggere. Vi skal ta vare på veikapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold for å ta igjen etterslepet i Akershus. Ifølge Statens vegvesen er Akershus best i landet når det gjelder vedlikehold av fylkesveier.

Det er riktig som Romerikes Blad påpeker at vedlikeholdsetterslepet er stort. Selv om veivedlikeholdet i Akershus er bedre etter at fylkeskommunen har overtatt etter staten, må man ha mer midler fordi det fra statens side tidligere har vært for dårlig vedlikehold av veier, broer og tunneler. 

Vi har som mål å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, og jobber langsiktig for å få det til. Samtidig skal vi bygge gang- og sykkelveier, utvikle et godt kollektivtilbud og bygge gode videregående skoler.

Fylkesordfører Anette Solli (H) og fylkesvaraordfører Lars Birger Salvesen (Krf), Akershus fylkeskommune