Hydrogenbusser til Oslo og Akershus

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF, V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogenbusser i vanlig drift. Dette har vi lyktes med. Vi setter i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.

Det er nå valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder.

KrF er glad fot at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.

Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. Prisen pr buss er ca 11 millioner kroner, hvilket er 4 ganger prisen på en tilsvarende buss med dieselmotor.

For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.

Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har bevilget nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU.

Ruter har også utlyst en konkurranse for bygging og drift av hydrogenstasjon. Hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Samme sted vil også bussene bli stasjonert. Konkurransen om bygging og drift av hydrogenstasjonen er i sluttfasen

Hydrogenbusser til Akershus

Belgiske Van Hool er valgt som leverandør av 5 hydrogenbusser.Brenselsceller basert på hydrogen kan bli et framtidig alternativ til forbrenningsmotoren.

Ruter har på vegne av HyNor Oslo Buss-prosjektet, valgt leverandør av 5 hydrogenbusser. Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt etter en tilbudskonkurranse.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU, der Oslo er tiltenkt drøyt 40 millioner kroner.

Les mer her.

Global Dignety og kongelig besøk på Mailand videregående skole

I dag vil H.K.H. Kronprins Haakon besøke Mailand videregående skole. Den 28. september vil Kronprins Haakon delta på en opplæringsdag for videregående skoler i Akershus som ønsker å gjennomføre Global Dignity Day 20. oktober. Som en del av opplæringen arrangeres det en Dignity Day på Mailand videregående skole.

På samlingen vil rektorer og skolekoordinatorer og frivillige fra Akershus få personlig innføring av kronprinsen og Global Dignity.

Det er positivt at Kronprins Haakon ønsker å sette fokus på verdighet ved å gjennomføre Dignity Day ved skolen. Rektor Trine Øiseth sier at verdighet er et svært relevant tema i skolehverdagen. De ønsker å sette fokus på verdighet og ser tydelig at Dignity Day glir godt inn i skolens holdningsarbeid.

Hver dag tar vi valg som former oss selv og omgivelsene våre. I skolegården og på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og globalt. Med Dignity Day ønsker vi å invitere elevene til en samtale om hvordan deres valg og handlinger kan styrke deres egen og andres verdighet, sier leder for Global Dignity Day i Norge, Thomas Horne.

Dignity Day er et to-timers kurs i verdighet for elever i videregående skole og har som hensikt å bevisstgjøre ungdom på hva verdighet er og hvordan verdighet angår oss alle i hverdagen. 20. oktober er Global Dignity Day, og i år skal det arrangeres Dignity Days på skoler over hele landet den dagen. En rekke frivillige organisasjoner har påtatt seg å rekruttere frivillige veiledere som skal lede samtalene med elevene. Over 50 land i hele verden deltar i opplegget.

12 videregående skoler i Akershus har sagt ja til å delta på Global Dignity Day. Interessen har vært stor ettersom temaet er relevant for flere fag. Elevene skal blant annet dele verdighetshistorier med hverandre. Historiefortelling og fortellerteknikk vil derfor være et viktig verktøy.

Global Dignity ble etablert i 2006 av Kronprins Haakon, Professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Alle tre er medlemmer av nettverket Young Global Leaders, som springer ut fra World Economic Forum. Global Dignity er en uavhengig, ideell og politisk nøytral organisasjon.

Visjonen til Global Dignity er å virkeliggjøre den universelle retten alle mennesker har til å leve verdige liv. Global Dignity har tre formål: Å fremme verdighetsbasert lederskap, å stimulere til en global samtale om verdighet – og å engasjere ungdom i betydningen av verdighet.

Hovedaktiviteten til Global Dignity er å legge til rette for gjennomføringen av Dignity Days på videregående skoler den 20. oktober hvert år. Gjennomføringen er blitt global, og ble i fjor gjennomført i over 30 land.

Ahusbanen på rett spor

Fylkestinget i Akershus har vedtatt man ønsker baneløsning fra Oslo til Ahus. For å få dette realisert må det politisk arbeid til på tvers av fylkesgrenser og mellom de tre forvaltningsnivåer som vi har i landet. Akershus fylkeskommune skal derfor ta direkte kontakt med Staten, Ahus, Lørenskog- og Oslo kommune og andre relevante aktører for samarbeid om å få forpliktende avtaler, herunder arealbruk langs banen og finansiering. Det er også et sterkt ønske om å fremskynde banen, men dette må sees i sammenheng med Oslopakke 3s utredning om nordøstkorridoren. Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass så fort som mulig. Disse vedtakene lover godt for regionens innbyggere og ikke minst for miljøet.

Ahusbanen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen at man per i dag har for dårlig kundegrunnlag. Bakgrunn for Akershus Fylkesting sin behandling av saken er rapporten ”Baner på Nedre Romerike” som Norconsult AS har laget på vegne av fylkeskommunen. Rapport er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Trafikkprognosene viser at markedsgrunnlaget for alle alternativene i dag er svakt i forhold til å kunne forsvare de kostnadene en utbygging av banesystemet vil medføre.

Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta. Det nytter ikke å benekte virkeligheten. Vi har heldigvis befolkningsvekst. Fremtidig vekst i Oslo/Akershus er anslått til i overkant av 30% innen 2030. Denne veksten vil slå ulikt ut basert på lokale forhold og planer, men for Lørenskog kommune vil dette gi store muligheter Befolkningsveksten sammen med Ahus hvor det kommer et betydelig antall arbeidsplasser (ca. 5 000 arbeidsplasser i 2030) og med en regional funksjon som sykehus også for Groruddalen i Oslo kommune vil dette innebærer økt behov for transport, og nye reiserelasjoner i forhold til dagens. Postens nye brevsentral er også nylig etablert i kommunen, og sammen med Coca-Cola utgjør disse to ca. 3 800 arbeidsplasser lokalisert til aksen mellom Visperud og Lørenskog stasjon. Sammen med øvrig utvikling i Lørenskog kommune og tilgrensende områder i nabokommunene, hvorav senterutviklingen i Lørenskog sentrum er fremtredende vil en baneutvikling og arealutvikling kunne bygge opp under hverandre.

Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Et grovt anslag av det billigste baneforslaget gir en kostnad for strekningen fra Ellingsrudåsen til Ahus på ca. 2,5 milliarder kroner og ca. 1,875 milliarder kroner for strekningen Ahus – Lillestrøm (direkte linje). Det er med andre ikke småpenger vi snakker om som du og jeg betaler når vi kjører igjennom bomringen. Det er ikke slik at det er staten som betaler landets tyngste infrastrukturløsninger for kollektivtrafikken. På tross av at staten ikke betaler for byggingen har jeg heller ikke tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne instanser vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen på faglig grunnlag.

Avslutningsvis så er vi er på rett spor. Bygging av Ahusbanen skal vi gjennomføres, men vi har mye arbeid foran oss før vi kan gå om bord.

Vil ha Ahus-bane

I gårsdagens Fylkesting vedtok man djerve kollektivmål.
Fylkestinget behandlet utredningen ”Baner på Nedre Romerike”.

Fylkestinget vedtok at det skal innledes samarbeid med staten, Ahus, Lørenskog og Oslo kommuner om å få forpliktende avtaler om arealbruk og finansiering.

Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass. Framskynding av banen må ses i sammenheng med Oslopakke 3-utredning om nordøstkorridoren.

Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging av vurderes, heter det i fylkestingets vedtak.

Handlingsplan mot mobbing

Jeg er glad for at Fylkestinget i Akershus i dag vedtok at man skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen. Vedtaket er at hver enkelt skole utarbeider sin egen strategi for å forebygge og bekjempe mobbing, vold, trakassering, diskriminering og rasisme. Skolene skal ha en handlingsplan som beskriver hvordan de jobber for å hindre mobbing.

Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.

Skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på den videregående skolene. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen skal sikre erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom skolene i arbeidet mot mobbing. Akershus fylkeskommune erklæres nå som mobbefri og rasismefri sone og oppfordrer alle videregående skoler å gjøre det samme.

Videre ønsker KrF at man skal arrangere mobbekonferanse. En slik konferanse kan styrke arbeidet mot mobbing i videregående skoler i Akershus. I tillegg bør man vurdere om elev- og lærlingombudet skal brukes for å styrke arbeidet mot mobbing i de videregående skolene i Akershus.

Les også om dette her.

Den gyldne middelvei

I dag var jeg på et spennede seminar om klima og miljø. "Den gyldne middelvei" var tittelen på et seminar om energi- og klimaspørsmål på Hvam videregående skole. Seminaret ble arrangert av Hvam videregående skole i samarbeid med Romerike Landbruksrådgiving og Agro Utvikling.

I den forbindelse ble jeg som leder for hovedutvalg for samferdsel og miljø invitert om å snakke om klima- og energiplanen som skal behandles av politikerne i høst.

Akershus fylkeskommune har tatt mål av seg til å være et klimapolitisk foregangsfylke. Det er derfor flott at skolen i samarbeid med landbruksnæringa inviterer til dette seminaret. Jeg mener at landbruket har en helt spesiell rolle i vårt fremtidlige samfunn, særlig med tanke på energi og klimautfordringene.

Akershus er et landbruks og skogbruksfylke. Vi har mulighet til å levere kortreist energi (og mat). Kortreist energi, i tillegg til kortreist mat, er et begrep jeg ønsker å løfte frem spesielt.

Landbruket er ikke bare en del av løsningen til klimautfordringene, men også en del av løsningen på mange av de tiltaksområder som Klima- og energiplan Akershus tar opp.

Regional planstrategi

Forslag til regional planstrategi for Akershus sendes ut på høring. Utdanning, næringsutvikling, bomiljø, inkludering og klima og energi trekkes fram som viktige utfordringer for Akershus-samfunnet.

Det er en utfordring, men også gledelig at vi forventer en kraftig befolkningsvekst i hovedstadregionen. Vi må forberede oss på veksten, og skape en positiv næringsutvikling og spennende tettsteder for folk i Akershus.

Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling, som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Utdanningsløpet må ses i sammenheng og må kobles til innovasjon og næring, heter det i høringsforslaget til regional planstrategi. Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og sikre høyest mulig deltagelse i samfunnslivet for innbyggerne i Akershus.

Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen.

Det tredje prioriterte temaet er behovet for en tydelig klima- og energipolitikk. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging.

Regional planstrategi for Akershus peker på viktige utfordringer i regionen og foreslår temaer som bør følges opp i videre planarbeid. Planstrategien sendes på høring i oktober.

Planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus sendes på høring i januar. Planstrategien for areal og transport for Oslo og Akershus utarbeides i et samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus, og ledes av Miljøverndepartementet

Gjøvikbanen må få et bedre tilbud

Antall avganger på Gjøvikbanen må ikke reduseres, og infrastrukturen må oppgraderes for å redusere reisetiden mellom Gjøvik og Oslo.

Det har vært en krevende vinter med mange innstilte tog og problemer med materiellet. Det er ifølge NSB Gjøvikbanen AS den spesielt krevende infrastrukturen på Gjøvikbanen, i kombinasjon med eldre materiell, antallet tog, kilometer pr. togsett og tiden til vedlikehold, som gjør at selskapet planlegger å redusere tilbudet.

Det er ikke ønskelig at tilbudet nå skal reduseres, og det kan ikke komme som en overraskelse at infrastrukturen på Gjøvikbanen er krevende. Det er svært viktig å opprettholde og forbedre togtilbudet for Nittedal og Hadelandsregionen.

På sikt er det nødvendig at vi retter ut kurver og får ned reisetiden, noe som krever økte bevilgninger til jernbanen. Jeg mener at også Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen må inkluderes i Intercity-triangelet i Oslo-regionen.

Målet er at pendlerne skal ha et godt og miljøvennlig kollektivtilbud.

Mer handling og mindre prat

I dag skal jeg delta på et spennende møte som arrangeres på Eidsvoll. Tema er klima - bare prat? Mitt utgangspunkt i klimapolitikken er forvalteransvaret. Vår politikk er basert på en forutsetning er satt til å forvalte skaperverket. God forvaltning foregår i et generasjonsperspektiv. Målet for all politikk må være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av kommende generasjoner.

Klimatrusselen er et eksempel på at praktisk politikk ofte fører til det motsatte. Fremtidige generasjoners muligheter undergraves og innskrenkes i iveren etter å finne kortsiktige løsninger på akutte behov.

KrFs visjon i klimapolitikken er ”lavutslippssamfunnet”. Løsningen på klimautfordringer ligger i å frikoble økonomisk vekst fra vekst i klimagassutslippene. Vi må redusere klimagassutslippene dramatisk samtidig som store deler av verdens befolkning må løftes ut av fattigdom.

Dette er ingen liten utfordring. Det vil kreve stort politisk mot og handlekraft. Norges må gå foran i dette arbeidet.

I 2005 nedsatte Knut Arild Hareide Lavutslippsutvalget. Mandatet var å utrede hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn – noe utvalget gjorde på glimrende vis. Siden da har vi fått Klimaforliket og Klimakur. Men utslippene er fortsatt like høye og politikken som føres er den samme. Vi har også sett de internasjonale klimaforhandlingene havarere i København.

Nå trengs det lederskap. KrF står fast på målsetningene fra klimaforliket. Norges utslipp skal reduseres med 30 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Vi skal være klimanøytrale i 2030. To tredjedeler av utslippskuttene skal tas i Norge. For å få dette til må alle lønnsomme og billige tiltak i Klimakur iverksettes umiddelbart. Norge trenger en helhetlig klima- og energihandlingsplan hvor alle sektorer og tiltak sees i sammenheng og vedtak settes ut i livet. Alle offentlige etater og myndighetsutøvere må forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsetninger.

Jeg tror både på pisk og gulrot i klimapolitikken, men det trengs noen store gulrøtter. Skatter og avgifter må innrettes slik at det lønner seg å handle miljøvennlig – enten det gjelder transport, forbruk eller energibruk. Vi tror på positive tiltak som avgiftsfritak for biodrivstoff og miljøbilpremie ved kjøp av miljøbiler. Her har vi en lang vei å gå!

Vi trenger mer handling og mindre prat.

Endelig åpner Bjørvikatunnelen!

I dag åpner Kongen det andre løpet i Bjørvika.

Åpningen betyr at trafikken vil gå i begge retninger gjennom Bjørvikatunnelen. I tillegg blir det nye avkjøringer for å komme seg ut til Mosseveien som nå vender tilbake til sin opprinnelige trase etter mange år med byggearbeider.

Du bør også merke deg navnet Grønlia. Det blir et nytt knutepunkt ved utgangen av den tidligere Ekebergtunnelen som knyter tunnelsystemet sammen med sentrum, Ekeberg og havneområdet.

Nye påkjøringsramper er under bygging, men ikke klare før våren 2012

Gir tilskudd til privatskoler

På dagens Fylkesutvalget har vi fått flertall at vi gir tilskudd til privatskoler.

Fylkesutvalget vil ha en fordeling av tilskuddet til privatskolene slik at pengene brukes til læremidler og utstyr som kommer elevene direkte til gode.
Privatskoler på videregående nivå som har 20 elever eller mer fra Akershus kan søke fylkeskommunen om tilskudd. Det er satt av 2 millioner kroner til dette formålet.

Skolene kan søke om tilskudd til tiltak som har direkte betydning for elevenes læringsmiljø, som f.eks læremidler, undervisnings- og klasseromsutstyr.

Hensikten med tilskuddet er å bedre elevenes læringsmiljø. Tilskuddet skal komme flest mulig elever til gode.

Mer av det som betyr noe..

Jeg har nylig fått årets IKEA katalog i posten. Den har overskriften: "Mer av det som betyr noe". Det er et godt slagord.

KrF vil legge til rette for verdiskaping, for å sikre de viktige verdiene i folks liv: Mer rom, tid og fleksibilitet for familiene, mer kvalitet og verdighet i eldreomsorgen, flere og bedre lærere i en skole som både gir kunnskap og dannelse til neste generasjon og flere praktiske miljøløsninger som gjerne får både lommeboka og kloden til å smile.

I en tid der politikken gjerne måles etter graden av økonomisk tilvekst, tar KrF til ordet for tilvekst i omsorgen. Det trenger vi for barnas skyld - for alle i behov av helsehjelp - og for alle anonymiserte eldre. Vi tar til ordet for verdier som ikke kan måles i penger, for moralsk energi i en tid som preges av materialisme og forbrukskultur.

En bærebjelke i vår kristendemokratiske ideologi, er at familien er samfunnets grunncelle. Også her skiller vi oss fra de andre partiene, særlig de lengst til venstre.

Først og fremst handler vår kamp for familiene om at vi anerkjenner familiens rolle som samfunnets viktigste fellesskap. Vi er ikke med på den institusjonaliseringen av familien som enkelte ønsker. Vi vil bygge samfunnet nedenfra, gjennom familiene. Vi vil gi dem frihet til å fungere i hverdagen. Folk syns KrF er gode på familiepolitikk og de liker løsningene våre - det viser mange valgundersøkelser.

Det handler ikke om en idyllisering av kjernefamilien - og vi underslår heller ikke at familien for noen slett ikke er en trygg havn. Men det handler om å løfte fram at trygge familier er viktig for menneskers livskvalitet. Jeg har tro på at vi skal gi familiene rom til å fungere som det fellesskapet de er ment å være. Mer av det som betyr noe.

Klima- og miljøseminar i Akershus

Hovedutvalg for samferdsel og miljø i Akershus skal arrangere et klima- og miljøseminar som gjennomgår klimautfordringene vi står ovenfor i regionen. Jeg ønsker derfor alle velkommen til klimaseminar 25. november 2010 i fylkestingssalen.

Målet med et klimaseminar er å gjøre de folkevalgte bedre i stand til å drive regional klimapolitikk i Akershus. Miljø og klima er et av de overordnede prinsippene i regional planstrategi og et klimaseminar skal fokusere på den regionale rollen og fylkeskommunen som relevant nivå i klimaarbeidet.

Målet er at man etter gjennomført seminar skal deltakerne være godt innsatte i relevante klimautfordringer i regionen, samt avveininger og mulige konflikter mellom ulike løsninger. Dette forutsetter en diskusjon om hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre i henhold til de forutsetninger som finnes, samt en kostnadsvurdering av alternative tiltak.

Et annet mål med seminar vil også være å kartlegge behov for mer skolering eller videre utvikling av en seminarserie. Avhenging av behov kan en eventuell utvikling av en seminarserie inkludere et eget opplegg med tilbud til folkevalgte på kommunenivå i regionen.

Utgangspunktet for programmet er fokus på Akershus fylkeskommune sine regionale utfordringer og fylkeskommunen sin rolle i den nasjonale klimapolitikken.

Svensk valgkamp

Til ære for svensk valgkamp har jeg tatt med et sitat: "Det finnes bare en sak som venstresiden synes er verre enn skattesenkninger, og det er ikke å få bestemme hva mennesker skal tenke og mene". (Göran Hägglund, partileder för Kristdemokraterna)

Les mer her ”I en överpolitiserad miljö förtvinar den goda etiken”.

Ett år igjen

Det er nå nokså nøyaktig ett år igjen til kommune- og fylkestingsvalget.

Partiene i Akershus vil ganske raskt vil måtte begynne nominasjonsprosessen og plukke egnede kandidater til listene.

Det kan bli en spennende vinter, vår og sommer. Jeg ønsker partiene lykke til framover. Av hensyn til lokaldemokratiet er det viktig å finne gode kandidater - for alle partier.

Et år til valg 2011

Det er nå kun 1 år til kommune og fylkestingsvalget og planleggingen er i gang.

Akershus KrF er i gang med valgprogramarbeidet frem mot valget. Hensikten er å lage en god poltikk for alle innbyggerne i Akershus.Akershus er et godt fylke å bo i, men det er allikevel mange områder som kan og bør videreutvikles eller forbedres.

Har du forslag til ting som vi bør løfte frem er velkommen til å komme med innspill. Hvilke saker bør fokusere på?

Disse forslagene vil vi legge til grunn for det videre arbeidet med programmet. Du oppfordres derfor til å fortelle oss hvilke saker eller problemstillinger som du synes er viktigst å gjøre noe med.

4-topp løpet

På lørdag deltok jeg på et morsomt ritt/løp. For 14. gang gikk 4-topp rittet av stabelen. Kl 08.00 lørdag morgen stilte jeg til start i det beinharde rittet. Eidsvold Blad kalte det i 2008 det for en "Beinhard manndomsprøve. "

I løpet av dagen bestiger man Nynabben, Skreikampen, Fjellsjøkampen og Mistberget. Tilsammen 2889 høydemeter, sykle ti mil og løpe tre mil.

Grunnleggerene er Per Hall Hansen og Sven Anton Bunæs, som har deltatt alle årene. Ideen fikk de på bussen på vei hjem fra Birkebeineren.

Det kåres ingen vinner i 4-topp løpet, men alle som deltar er med i trekningen av sponsede premier under banketten i hagen til arrangøren.

Det er et morsomt ritt og god stemning. Jeg brukte litt under 8 timer.

Ja til hotellplaner for Andelva

På fredag var i intervjuet i RB om hotellplaner for Andelva turistanlegg.

Bakgrunn for saken er at fylkesutvalget stiller seg positive til etableringen konferansehotell i uttalelsen til reguleringsplan for Andelva turistanlegg i Eidsvoll kommune. Fylkesutvalget er også videre positive til bruk av shuttlebuss for besøkende.

I reguleringsplan for Andelva turistanlegg i Eidsvoll kommune planlegges det hotell med bevertning, konferansefasiliteter og badeanlegg, samt kolonihytter og marina.

Generelt peker fylkesutvalget på at det er behov for overordnede føringer for lokalisering av fritidsboliger og turistanlegg i Akershus. Høsten 2011 starter arbeidet med en samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus, der spørsmålet knyttet til lokalisering av handel og service vil bli tatt opp.