I dag markerte vi starten på bestillingstransport i Aurskog/Høland, Sørum og Fet. Bakgrunn for saken er at Akershus fylkestinget fattet vedtak om å søke om KID-midler. Fylkeskommune søkte derfor 1. februar i år samferdselsdepartementet om tilskudd fra ordningen ”Kollektivtransport i distriktene” (KID) for å starte opp en bestillingslinje fra Skotterud/Rømskog og Setskog til Sørumsand, og seks bestillingslinjer i Aurskog/Høland, Sørum og Fet.
Søknaden var skrevet av Ruter, og var et resultat av kontakt mellom kommunene øst for Glomma og Ruter. Den 18.mars mottok Akershus brev fra samferdselsdepartementet der Akershus fylkeskommune ble tildelt kr. 850.000 til prosjektene ”Oslo-rette fylkeskryssende rushtidslinje med tilknytning til NSB/Kongsvingerbanen for innbyggerne i Eidskog, Rømskog og Aurskog-Høland kommuner”, samt ”nytt tilbud med bestillingstransport (6 ruter, 2 dager i uken internt i Aurskog-Høland”. Ruter vil derfor administrere og iverksette den nye ordningen. Oppstartsdato for de nye bestillingslinjene er satt til mandag 30. mai. Ordningen vil bli evaluert på slutten av året.
Organisering
Transportene organiseres av Konsentra As. Konsentra disponerer en flåte med minibusser som er tilpasset behovene til bevegelseshemmede og rullestolbrukere. Utenom skolestart og skoleslutt finnes det ledig kapasitet, og det er disse bussene som vil bli brukt på de nye bestillingslinjene.
Bestilling av reise må bestilles hos Konsentra på tlf. 04144 senest kl. 12.00 siste hverdag før reisedagen.
Kundegrupper
Kundegruppen til bestillingslinjen fra Skotterud/Rømskog og Setskog til Sørumsand er alle som har behov for å reise i rushtidene.
Den viktigste kundegruppen de seks nye bestillingslinjene i Aurskog/Høland, Sørum og Fet er servicereiser for mennesker som er hjemme på dagtid. TT-brukere og brukere av pasienttransportordningen vil også kunne benytte de nye bestillingslinjene.
Områdene som bestillingslinjene dekker:
Skotterud/Rømskog og Setskog til Sørumsand: Denne linjen kjøres mandag –fredag, og betjener alle holdeplassene langs riksvei 21, kommuneveien om Østkroken og fylkesvei 17 til Eidslia. Linjen betjener også alle stoppestedene langs fylkesvei 171 fra Finstadbru til Aremoen. Linjen er lagt opp med mating til tog på Sørumsand stasjon. Det er også muligheter for overgang til linje 881 mot Aursmoen, Fetsund og Lillestrøm på Eidslia, og til linje 845 mot Lørenfallet, Frogner, Skedsmokorset og Lillestrøm ved Sørumsand stasjon.
Sørum sør/øst: Denne linjen kjøres tirsdag og fredag, og dekker området øst for Glomma og nord for fylkesvei 170. Linjen betjener Sørumsand sentrum og områdene Lystad, Kvevli, Hellne, Staurhaugen og Blaker. Det er mulighet for overgang til tog mot Lillestrøm og Oslo, og til linje 845 mor Lørenfallet, Frogner, Skedsmokorset og Lillestrøm ved Sørumsand stasjon.
Sørum nord/øst: Denne linjen kjøres mandag og torsdag, og dekker området øst for hovedbanen, nord for fylkesvei 171 og vest for Glomma. Linjen betjener Sørumsand sentrum og Lørenfallet, og områdene Arteid, Refsum, Enger, Bøhler og Hellesjø. Det er mulighet for overgang til tog mot Lillestrøm og Oslo, og til linje 845 mor Lørenfallet, Frogner, Skedsmokorset og Lillestrøm ved Sørumsand stasjon.
Aurskog/Høland nord: Denne linjen kjøres onsdag og fredag, og dekker området nord for fylkesvei 170 og riksvei 21 samt områdene Eikeberg og Lomsnes sør for fylkesvei 170. Linjen betjener Aursmoen sentrum og Bjørkelangen sentrum, og områdene Killingmo, Finstadbru, Eikeberg, Lomsnes, Borstad, Lokshaug, Ulviken, søndre og nordre Mangen, Mokroken, Spillhaug, Haneborg og Haugrim. Det er mulighet for overgang til linje 881 mot Fetsund og Lillestrøm på Bjørkelangen.
Aurskog/Høland øst: Denne linjen kjøres mandag og torsdag, og dekker området sør for fylkesvei 170 og riksvei 21, og øst for innsjøen Bjørkelangen og Hølandselva. Linjen betjener bjørkelangen sentrum, og områdene Klava, Øsken, Øverby, Smedsrud, Skjeggeneset, Åserud, Setskog, Tangen og Grasmoen. Det er mulighet for overgang til linje 881 mot Fetsund og Lillestrøm på Bjørkelangen
Aurskog/Høland sør: Denne linjen kjøres tirsdag og fredag, og dekker området langs og vest for fylkesvei 115 og 125 på strekningen Fosser – Løken – Hemnes – Østfold grense. Linjen betjener Hemnes sentrum og Løken sentrum, og områdene Stusrud, Skulerud, Kjersund, Skogheim, Evenby, Nes, Østreng, Nærby, Basmo, Kragtorp, Gangnes og Ovrum. Det er mulighet for overgang til linje 883 mot Bjørkelangen på Løken.
Fet: Denne linjen kjøres mandag og onsdag, og dekker området Roven og områdene langs gamle og nye Rovenveien samt Varsjøveien, Jarenveien og Falldalsveien. Linjen betjener Fetsund sentrum, og områdene Roven; Lystad, Guttersrud, Fråstad, Skårer og Bjanes. Dett er mulighet for overgang til tog mot Lillestrøm og Oslo på Fetsund stasjon.
mandag 30. mai 2011
Sterkt behov for et samferdselsløft
Sterkt behov for et samferdselsløft
Landsstyret i KS mener at det er behov for en sterkere satsing på samferdsel. Viktige prosjekter må realiseres raskere og til det er dagens plansystemer for byråkratiske. Fylkenes økonomiske forutsetninger til å bygge ut kollektivtrafikken må styrkes, og vedlikeholdsetterslepet på veiene må følges opp i kommunesektorens budsjetter.
Les mer her.
Landsstyret i KS mener at det er behov for en sterkere satsing på samferdsel. Viktige prosjekter må realiseres raskere og til det er dagens plansystemer for byråkratiske. Fylkenes økonomiske forutsetninger til å bygge ut kollektivtrafikken må styrkes, og vedlikeholdsetterslepet på veiene må følges opp i kommunesektorens budsjetter.
Les mer her.
søndag 29. mai 2011
Ja til flere lærlinger!
Hvis kampen mot frafall i videregående skole skal vinnes, må elever på yrkesfag sikres læreplass. I fjor sto 2.500 av dem uten tilbud. Tallet er nok lavere, da noen kommer i kontakt med bedrifter på egen hånd, men det er uansett et stort nasjonalt behov for nye læreplasser i Norge.
Nå har Akershus sammen med fire andre fylker på Østlandet (Oslo, Hedmark, Oppland og Østfold)og NHO gått sammen om pilotprosjektet «Aksjon lærebedrift» som skal lokke flere bedrifter til å ta imot lærlinger. Prosjektet er i startfasen. Målet er å skaffe 140 nye lærebedrifter innen et år.
NHO betaler 700.000 kroner, mens fylkeskommunene betaler til sammen 500.000 kroner, som skal dekke en prosjektstilling og kostnader knyttet til prosjektet. Prosjektlederen skal ta direkte kontakt med bedrifter, reise til dem, informere, motivere og hjelpe dem gjennom prosessen mot å bli lærebedrift.«Aksjon lærebedrift» er foreløpig begrenset til å vare i et år, men hvis prosjektet er vellykket, kan det bli utvidet. Da vil vi utvikle det til et nasjonalt tiltak.
Selv om mange bedrifter vil stille opp, mister noen lysten når de må gjennom den byråkratiske mølla som er nødvendig for å bli godkjent som lærebedrift. Det kan oppleves som et hinder.
I Dagsavisen sier Trond Skaarud at byggebransjen trenger lærlinger, men at mange bedrifter synes det er tungroddsystem, men vissheten om at de gjennom «Aksjon lærebedrift» får den hjelpen de trenger, gjør at de nå har bestemt seg for å prøve på nytt. De fleste bedrifter ønsker å gjøre en samfunnsinnsats, men legger heller ikke skjul på at bedriften i det lange løp vil tjene på å ta imot lærlinger. Kundene våre er positive til at vi skal ta imot lærlinger. Dessuten tror vi det blir stadig viktigere å ha lærlinger når man er i anbudsprosesser. Både Oslo og Akershus har vedtatt at når mann inngår avtaler om vedlikeholds-, rehabiliterings- og byggeprosjekter, skal det som hovedregel stilles krav om at bedriften jevnlig tar inn lærlinger.
Nå har Akershus sammen med fire andre fylker på Østlandet (Oslo, Hedmark, Oppland og Østfold)og NHO gått sammen om pilotprosjektet «Aksjon lærebedrift» som skal lokke flere bedrifter til å ta imot lærlinger. Prosjektet er i startfasen. Målet er å skaffe 140 nye lærebedrifter innen et år.
NHO betaler 700.000 kroner, mens fylkeskommunene betaler til sammen 500.000 kroner, som skal dekke en prosjektstilling og kostnader knyttet til prosjektet. Prosjektlederen skal ta direkte kontakt med bedrifter, reise til dem, informere, motivere og hjelpe dem gjennom prosessen mot å bli lærebedrift.«Aksjon lærebedrift» er foreløpig begrenset til å vare i et år, men hvis prosjektet er vellykket, kan det bli utvidet. Da vil vi utvikle det til et nasjonalt tiltak.
Selv om mange bedrifter vil stille opp, mister noen lysten når de må gjennom den byråkratiske mølla som er nødvendig for å bli godkjent som lærebedrift. Det kan oppleves som et hinder.
I Dagsavisen sier Trond Skaarud at byggebransjen trenger lærlinger, men at mange bedrifter synes det er tungroddsystem, men vissheten om at de gjennom «Aksjon lærebedrift» får den hjelpen de trenger, gjør at de nå har bestemt seg for å prøve på nytt. De fleste bedrifter ønsker å gjøre en samfunnsinnsats, men legger heller ikke skjul på at bedriften i det lange løp vil tjene på å ta imot lærlinger. Kundene våre er positive til at vi skal ta imot lærlinger. Dessuten tror vi det blir stadig viktigere å ha lærlinger når man er i anbudsprosesser. Både Oslo og Akershus har vedtatt at når mann inngår avtaler om vedlikeholds-, rehabiliterings- og byggeprosjekter, skal det som hovedregel stilles krav om at bedriften jevnlig tar inn lærlinger.
torsdag 26. mai 2011
Akershus fylkeskommunes medlemskap i KS
Vi har nylig behandlet en sak om “Akershus fylkeskommunes medlemskap i KS - evaluering og konsekvensutredning”, og vedtok enstemmig å beholde medlemskapet i KS.
Bakgrunn for saken er at man under behandlingen av økonomiplanen for 2010-2013 ba fylkestinget om en sak om evaluering av medlemskapet i KS, og en vurdering konsekvensene av en utmelding fra KS med effekt fra 2011. De sentrale virksomhetene og avdelingene i sentraladministrasjonen har gjort rede for hvilken samhandling de har med KS, og hvilken nytte de har av denne.
Leder i KS Halvdan Skard sier at man har gjort en grundig gjennomgang av den jobben KS gjør. I tillegg KS oppfordres til, sammen med representanter fra fylkene, å gjennomføre en evaluering av innsatsen for å styrke oppmerksomheten og kvaliteten på det fylkeskommunale interessepolitiske området.
Kartleggingen som Akershus har gjennomført synliggjør at fylket har god nytte av medlemskapet i KS. Samhandlingen med KS er omfattende, og organisasjonen beskrives som solid på arbeidsgiverområdet. Også på det interessepoliske området er nytten god, men at det er et forbedringspotensial. KS har tatt kontakt med fylket for å følge opp dette.
Vi ønsker en styrket kapasitet og kompetanse på områder som videregående opplæring og samferdsel, men også på øvrige regionalpolitiske felt. En slik innsats er selvfølgelig noe ulik for de ulike fylkene. Derfor ønsker Akershus at KS gjør evaluering sammen med de øvrige fylkesmedlemmene på dette området.
Bakgrunn for saken er at man under behandlingen av økonomiplanen for 2010-2013 ba fylkestinget om en sak om evaluering av medlemskapet i KS, og en vurdering konsekvensene av en utmelding fra KS med effekt fra 2011. De sentrale virksomhetene og avdelingene i sentraladministrasjonen har gjort rede for hvilken samhandling de har med KS, og hvilken nytte de har av denne.
Leder i KS Halvdan Skard sier at man har gjort en grundig gjennomgang av den jobben KS gjør. I tillegg KS oppfordres til, sammen med representanter fra fylkene, å gjennomføre en evaluering av innsatsen for å styrke oppmerksomheten og kvaliteten på det fylkeskommunale interessepolitiske området.
Kartleggingen som Akershus har gjennomført synliggjør at fylket har god nytte av medlemskapet i KS. Samhandlingen med KS er omfattende, og organisasjonen beskrives som solid på arbeidsgiverområdet. Også på det interessepoliske området er nytten god, men at det er et forbedringspotensial. KS har tatt kontakt med fylket for å følge opp dette.
Vi ønsker en styrket kapasitet og kompetanse på områder som videregående opplæring og samferdsel, men også på øvrige regionalpolitiske felt. En slik innsats er selvfølgelig noe ulik for de ulike fylkene. Derfor ønsker Akershus at KS gjør evaluering sammen med de øvrige fylkesmedlemmene på dette området.
tirsdag 24. mai 2011
Akershus EnergiPark åpnet
Nylig åpnet vi Akershus EnergiPark ved Lillestrøm. Det er et av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Energisentralen gir 150 klimanøytrale gigawattimer årlig. Det tilsvarer varmebehovet for 15.000 husstander og vil redusere C02-utslipper med over 30.000 tonn per år.
Energiparken er en sentral del av milliardsatsingen til Akershus fylkeskommune på fornybar energi. Akershus Energi investerer nærmere 500 millioner kroner i Akershus EnergiPark med tilhørende infrastruktur. Akershus Energi planlegger å investere 1 milliard kroner i fjernvarme de kommende årene. Denne investeringen vil grovt regnet kunne redusere CO2 utslippene med 120 000 tonn i året, som utgjør 6 prosent av utslipp i Akershus.
Anlegget benytter skogsflis og andre lokale energikilder; gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og bioolje. I tillegg kobles anlegget rørmessig sammen med dagens varmepumpe som utnytter kloakken for tre kommuner. Det skal også bygges et storskala solfangeranlegg som varmer opp vann og vil gi vamtvann tilsvarende 4 millioner kilowattimer.
Det er ikke bare et framtidsrettet anlegg, men det er også et stort laboratorium for videre forskning på fornybar energi. Deler av metangassen fra avfallsdeponiet vil bli brukt til fremstilling av hydrogen. Dette skal gjøres i samarbeid med HyNor og forskningsinstituttene på Kjeller.
Energiparken er også tilrettelagt for forskning og undervisning med et eget bygg i tilknytning til sentralen. Høgskolen i Akershus og Oslo vil etablere en egen ingeniørutdanning innen energi og miljø. Energiparken vil bli et fullskala laboratorium for høgskolen og forskningsinstituttene. Akershus EnergiPark er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen.
Med lokaliseringen i Lillestrøm inntil Gardermobanen framstår Akershus EnergiPark som et godt synlig fyrtårn innen miljøvennlig energi, der alt ligger til rette for studiebesøk fra inn- og utland gjennom nærheten til Oslo og Hovedflyplassen.
Energiparken er en sentral del av milliardsatsingen til Akershus fylkeskommune på fornybar energi. Akershus Energi investerer nærmere 500 millioner kroner i Akershus EnergiPark med tilhørende infrastruktur. Akershus Energi planlegger å investere 1 milliard kroner i fjernvarme de kommende årene. Denne investeringen vil grovt regnet kunne redusere CO2 utslippene med 120 000 tonn i året, som utgjør 6 prosent av utslipp i Akershus.
Anlegget benytter skogsflis og andre lokale energikilder; gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og bioolje. I tillegg kobles anlegget rørmessig sammen med dagens varmepumpe som utnytter kloakken for tre kommuner. Det skal også bygges et storskala solfangeranlegg som varmer opp vann og vil gi vamtvann tilsvarende 4 millioner kilowattimer.
Det er ikke bare et framtidsrettet anlegg, men det er også et stort laboratorium for videre forskning på fornybar energi. Deler av metangassen fra avfallsdeponiet vil bli brukt til fremstilling av hydrogen. Dette skal gjøres i samarbeid med HyNor og forskningsinstituttene på Kjeller.
Energiparken er også tilrettelagt for forskning og undervisning med et eget bygg i tilknytning til sentralen. Høgskolen i Akershus og Oslo vil etablere en egen ingeniørutdanning innen energi og miljø. Energiparken vil bli et fullskala laboratorium for høgskolen og forskningsinstituttene. Akershus EnergiPark er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen.
Med lokaliseringen i Lillestrøm inntil Gardermobanen framstår Akershus EnergiPark som et godt synlig fyrtårn innen miljøvennlig energi, der alt ligger til rette for studiebesøk fra inn- og utland gjennom nærheten til Oslo og Hovedflyplassen.
mandag 23. mai 2011
Duften av asfalt
I år kommer det 215 kilometer med ny asfalt på Romerike. Dette er i følge Statens vegvesen rekordmye for vår region. I fjor kom det 106 kilometer. Det var også rekord. Dette har gjort at Eidsvold Blad kaller 2011 for asfaltåret. Akershus fylke satser samferdsel og redusere etterslepet på vegdekkene. Dette gjør at vi utbedrer slitasjen, selv på de dårlige vegene man fikk overført fra staten.
Asfaltering er ikke kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Asfalteringen startet opp i slutten av april og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.
Fylkeskommunene i landet vårt er faktisk en bedre vegeier enn staten fordi nærheten til vegene gjør at man prioriterer dem. Selv om vegvedlikehold er bra må man ha mer midler pga statens tidligere manglende prioritering av disse vegene, bruer, tuneller og utbygging av midtdelere.
KrF har sammen med V, Frp og H har brukt mye mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet. Vi har økt rammene for vedlikehold og mer skal det bli. Det første man gjorde for fire år siden var å bevilge 140 millioner mer på vegvedlikehold på fylkesveiene enn det de rødgrønne partiene gjør. Siden har vi også økt rammene jevnt og trutt.
Det er derfor med en viss undring jeg har registrert at enkelte Ap-politikere mener at det er for dårlig vedlikehold. Da er det jo godt at deres egne budsjetter aldri ble vedtatt. Man kan ikke stemme mot en ekstra satsning på til drift og vedlikehold av veiene, for så i etterkant å kritisere posisjonen for å bevilge for lite til vei. Det er inkonsekvent.
I Akershus satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Våre fylkesveger ville hatt status som riksveger andres steder i landet på grunn av trafikkmengden. Denne vegkapitalen skal vi ta vare på til det beste for våre innbyggere.
Asfaltering er ikke kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Asfalteringen startet opp i slutten av april og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.
Fylkeskommunene i landet vårt er faktisk en bedre vegeier enn staten fordi nærheten til vegene gjør at man prioriterer dem. Selv om vegvedlikehold er bra må man ha mer midler pga statens tidligere manglende prioritering av disse vegene, bruer, tuneller og utbygging av midtdelere.
KrF har sammen med V, Frp og H har brukt mye mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet. Vi har økt rammene for vedlikehold og mer skal det bli. Det første man gjorde for fire år siden var å bevilge 140 millioner mer på vegvedlikehold på fylkesveiene enn det de rødgrønne partiene gjør. Siden har vi også økt rammene jevnt og trutt.
Det er derfor med en viss undring jeg har registrert at enkelte Ap-politikere mener at det er for dårlig vedlikehold. Da er det jo godt at deres egne budsjetter aldri ble vedtatt. Man kan ikke stemme mot en ekstra satsning på til drift og vedlikehold av veiene, for så i etterkant å kritisere posisjonen for å bevilge for lite til vei. Det er inkonsekvent.
I Akershus satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Våre fylkesveger ville hatt status som riksveger andres steder i landet på grunn av trafikkmengden. Denne vegkapitalen skal vi ta vare på til det beste for våre innbyggere.
fredag 20. mai 2011
Satsing på innfartsparkering
Skal vi få flere til å reise kollektivt og møte den befolkningsveksten som kommer må satse på innfartsparkering. Dette gir fleksibilitet når det gjelder avreisetidspunkt, og muligheter for levering og henting av barn i skole og barnehage og andre gjøremål på vei til og fra arbeid.
Hovedutvalget for samferdsel har derfor vedtatt strategi for innfartsparkering. Der skal vi tredoble antall innfartsparkeringsplasser innen år 2030. Vi skal øke tallet fra 8000 plasser til 18.000. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder.
De siste årene har vi hatt en stor vekst i kollektivtrafikken og i fjor var det første gangen vi så en større vekst der enn i biltrafikken. For å fortsette den utviklingen trenger vi blant annet flere innfartsparkeringsplasser. Prognoser viser at Akershus vil øke sitt innbyggertall med 30 prosent innen år 2030. Hoveddelen av denne veksten må møtes med kollektivtrafikk.
Å bygge 10.000 nye plasser krevet et økonomisk løft, men dette vil også by på praktiske utfordringer og krever et godt samarbeid mellom kommune, jernbaneverket og fylke. Det er trangt om plassen rundt mange jernbanestasjoner i fylket, mens ved andre steder er det lettere å få til. I tillegg må man også satse på muligheter for å parkeringsplasser ved busstopp.
God frekvens for kollektivtransporten ved innfartsparkeringen er naturligvis viktig. Satsing på innfartsparkering må derfor skje der hvor vi kan gi et godt kollektivtilbud. Samtidig må det legges vekt på informasjon, gangavstander og trygghet mot hærverk og tyveri. Målet er at flere folk skal kjøre kollektivt.
Hovedutvalget for samferdsel har derfor vedtatt strategi for innfartsparkering. Der skal vi tredoble antall innfartsparkeringsplasser innen år 2030. Vi skal øke tallet fra 8000 plasser til 18.000. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder.
De siste årene har vi hatt en stor vekst i kollektivtrafikken og i fjor var det første gangen vi så en større vekst der enn i biltrafikken. For å fortsette den utviklingen trenger vi blant annet flere innfartsparkeringsplasser. Prognoser viser at Akershus vil øke sitt innbyggertall med 30 prosent innen år 2030. Hoveddelen av denne veksten må møtes med kollektivtrafikk.
Å bygge 10.000 nye plasser krevet et økonomisk løft, men dette vil også by på praktiske utfordringer og krever et godt samarbeid mellom kommune, jernbaneverket og fylke. Det er trangt om plassen rundt mange jernbanestasjoner i fylket, mens ved andre steder er det lettere å få til. I tillegg må man også satse på muligheter for å parkeringsplasser ved busstopp.
God frekvens for kollektivtransporten ved innfartsparkeringen er naturligvis viktig. Satsing på innfartsparkering må derfor skje der hvor vi kan gi et godt kollektivtilbud. Samtidig må det legges vekt på informasjon, gangavstander og trygghet mot hærverk og tyveri. Målet er at flere folk skal kjøre kollektivt.
onsdag 18. mai 2011
EUs hvitbok om framtidig transportpolitikrtpolitikk
Hvitboken om fremtidens transportpolitikk ble lagt frem av EU-kommisjonen 28. mars. Den er et overordnet policydokument som vil legge rammene for europeisk transportpolitikk og legge føringer for konkrete regelverksinitiativ som vil bli fremmet de neste 10 årene. I tillegg inneholder Hvitboken EU-kommisjonens visjoner for transportpolitikken frem mot 2050.
Målet for neste tiår er å opprette ett enhetlig europeisk transportområde ved å eliminere gjenværende barrierer mellom transportformene og de nasjonale systemene. Nøkkelordet er høy mobilitet. Utfordringen er å bryte transportsystemets avhengighet av olje, uten å ofre behovet for effektivitet og mobilitet.
Dekarbonisering av transportsektoren trekkes frem som et sektorovergripende mål. Innen 2050 skal EUs transport system nå følgende mål:
• Ingen kjøretøy med konvensjonelt drivstoff i byene
• 40 prosent av drivstofforbruket i luftfartssektoren skal bestå av miljøvennlige drivstoff, og utslipp fra sjøtransport (shipping) skal reduseres med 40 prosent.
• 50 prosent av passasjer og godstransport mellom byene skal overføres fra veg til jernbane og sjø. 30 prosent av godstransport på veg (over 300 km) forutsetts overført til sjø og bane innen 2030.
• Dette vil totalt sett bidra til en 60 prosent reduksjon i CO2 utslippene i transportsektoren innen 2050
Bakgrunnen for EU-kommisjonens mål er utfordringene EUs transportsektor står ovenfor i fremtiden, dersom behovet for transport både for næringsliv og privatpersoner skal møtes samtidig som man tar høyde for ressurs- og miljøbegrensninger. Begrensninger av mobiliteten er ikke et alternativ. Nye transportmønstre må vokse frem der store godsvolumer og større antall reisende transporteres sammen til reisemålet med den mest effektive transportformen. Individuell transport skal først og fremst bli benyttet de siste milene til reisemålet, og utføres av nullutslippskjøretøy. Transportbrukerne skal betale for de kostnadene de påfører samfunnet, i bytte for mindre kø, mer informasjon, bedre service og større trygghet og sikkerhet.
For å få til et skifte i transportmønstrene for passasjerer og gods som resulterer i ønsket CO2 reduksjon på 60 prosent innen 2050, skisserer hvitboken 10 delmål. Disse delmålene er innrettet mot ulike type reiser:
• Mellom byene – 50 prosent av all mellomdistansetransport for passasjerer og gods skal over fra veg til jernbane og vannbåren transport (sjøtransport)
• For lange distanser og interkontinental godstransport vil luftfart og skipsfart fortsatt dominere. Nye motorer, drivstoff og trafikkhåndteringssystemer vil øke effektiviteten og redusere utslipp.
• I bytransport skal det skje en overgang til renere kjøretøy og renere drivstoff. 50 prosent reduksjon i bruken av konvensjonelle kjøretøy innen 2030, full utfasing fra byene innen 2050.
Temaene i hvitboken berører i all hovedsak det indre markedet, og er dermed EØS-relevant. Det vil si at framtidige direktiver og forordninger basert på hvitboken også må inn i norsk lovgivning.
Målet for neste tiår er å opprette ett enhetlig europeisk transportområde ved å eliminere gjenværende barrierer mellom transportformene og de nasjonale systemene. Nøkkelordet er høy mobilitet. Utfordringen er å bryte transportsystemets avhengighet av olje, uten å ofre behovet for effektivitet og mobilitet.
Dekarbonisering av transportsektoren trekkes frem som et sektorovergripende mål. Innen 2050 skal EUs transport system nå følgende mål:
• Ingen kjøretøy med konvensjonelt drivstoff i byene
• 40 prosent av drivstofforbruket i luftfartssektoren skal bestå av miljøvennlige drivstoff, og utslipp fra sjøtransport (shipping) skal reduseres med 40 prosent.
• 50 prosent av passasjer og godstransport mellom byene skal overføres fra veg til jernbane og sjø. 30 prosent av godstransport på veg (over 300 km) forutsetts overført til sjø og bane innen 2030.
• Dette vil totalt sett bidra til en 60 prosent reduksjon i CO2 utslippene i transportsektoren innen 2050
Bakgrunnen for EU-kommisjonens mål er utfordringene EUs transportsektor står ovenfor i fremtiden, dersom behovet for transport både for næringsliv og privatpersoner skal møtes samtidig som man tar høyde for ressurs- og miljøbegrensninger. Begrensninger av mobiliteten er ikke et alternativ. Nye transportmønstre må vokse frem der store godsvolumer og større antall reisende transporteres sammen til reisemålet med den mest effektive transportformen. Individuell transport skal først og fremst bli benyttet de siste milene til reisemålet, og utføres av nullutslippskjøretøy. Transportbrukerne skal betale for de kostnadene de påfører samfunnet, i bytte for mindre kø, mer informasjon, bedre service og større trygghet og sikkerhet.
For å få til et skifte i transportmønstrene for passasjerer og gods som resulterer i ønsket CO2 reduksjon på 60 prosent innen 2050, skisserer hvitboken 10 delmål. Disse delmålene er innrettet mot ulike type reiser:
• Mellom byene – 50 prosent av all mellomdistansetransport for passasjerer og gods skal over fra veg til jernbane og vannbåren transport (sjøtransport)
• For lange distanser og interkontinental godstransport vil luftfart og skipsfart fortsatt dominere. Nye motorer, drivstoff og trafikkhåndteringssystemer vil øke effektiviteten og redusere utslipp.
• I bytransport skal det skje en overgang til renere kjøretøy og renere drivstoff. 50 prosent reduksjon i bruken av konvensjonelle kjøretøy innen 2030, full utfasing fra byene innen 2050.
Temaene i hvitboken berører i all hovedsak det indre markedet, og er dermed EØS-relevant. Det vil si at framtidige direktiver og forordninger basert på hvitboken også må inn i norsk lovgivning.
Leksehjelp på videregående?
I Akershus fylkesting har vi satt i gang en forsøk om leksehjelp i matte, engelsk og norsk. Det har ikke tidligere vært gjort systematiske forsøk med leksehjelp i de videregående skolene i Akershus, men noen av skolene har etablert et tilbud om leksehjelp.
Fylkestinget vedtok i forrige uke å sette i gang et forsøk med leksehjelp i tre skoler i regionene Asker og Bærum, Follo, Øvre og Nedre Romerike. Det skal satses på leksehjelp i matematikk, engelsk og norsk. Tilbudet skal være slik at alle elever ved skolene har anledning til å benytte seg av tilbudet, helst i skoletiden. Tanken er å gi et bedre tilbud og ikke minst redusere frafall.
Ordningen skal evalueres etter 2 år, med sikte på å utvide leksehjelp til å være et tilbud ved alle videregående skoler i Akershus.
Fylkestinget vedtok i forrige uke å sette i gang et forsøk med leksehjelp i tre skoler i regionene Asker og Bærum, Follo, Øvre og Nedre Romerike. Det skal satses på leksehjelp i matematikk, engelsk og norsk. Tilbudet skal være slik at alle elever ved skolene har anledning til å benytte seg av tilbudet, helst i skoletiden. Tanken er å gi et bedre tilbud og ikke minst redusere frafall.
Ordningen skal evalueres etter 2 år, med sikte på å utvide leksehjelp til å være et tilbud ved alle videregående skoler i Akershus.
mandag 16. mai 2011
Behov for kollektivsatsing i Nasjonal transportplan
Et tema som jeg har vært opptatt av lenge er behovet for sterkere kollektivsatsing i neste års Nasjonal transportplan.
Finansiering av kollektivtrafikk må bli et hovedtema i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023.
Det er nødvendig med store investeringer både på vei, jernbane og øvrig kollektivtrafikk på Østlandet i årene som kommer, mener fylkestinget i sin tilslutning til Østlandssamarbeidets uttalelser om en revidert Østlandspakke som innspill til NTP 2014-2023. NTP at InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbelspor og høy hastighet innen 2023. I dag er det planlagt ferdig i 2040.
På grunn av befolkningsveksten må vi planlegge for en fordobling av antall kollektivreiser, noen som krever langsiktig og forutsigbar finansiering. Grensekryssende transport på vei og bane, og spesielt godstrafikk, må behandles langt mer omfattende i NTP enn tidligere transportplaner.
Akershus har i dag over 50 prosent av alle jernbanereiser i landet. Det fordrer en god samordning mellom Ruters kollektivtilbud og jernbanetilbudet som staten har ansvar for. Det bør derfor vurderes om Ruter bør overta oppkjøpsansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Det vil medføre en mer robust og effektiv samordning mellom lokale og regionale togtjenester med resten av kollektivtilbudet, mener fylkestinget.
I tillegg kan en forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst (Follo) og E18 vest (Drammen) kan utgjøre en del av en trafikkavlastende “ringåre 4” syd for Oslo. Dette bør vurderes i NTP 2014-2023.
Finansiering av kollektivtrafikk må bli et hovedtema i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023.
Det er nødvendig med store investeringer både på vei, jernbane og øvrig kollektivtrafikk på Østlandet i årene som kommer, mener fylkestinget i sin tilslutning til Østlandssamarbeidets uttalelser om en revidert Østlandspakke som innspill til NTP 2014-2023. NTP at InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbelspor og høy hastighet innen 2023. I dag er det planlagt ferdig i 2040.
På grunn av befolkningsveksten må vi planlegge for en fordobling av antall kollektivreiser, noen som krever langsiktig og forutsigbar finansiering. Grensekryssende transport på vei og bane, og spesielt godstrafikk, må behandles langt mer omfattende i NTP enn tidligere transportplaner.
Akershus har i dag over 50 prosent av alle jernbanereiser i landet. Det fordrer en god samordning mellom Ruters kollektivtilbud og jernbanetilbudet som staten har ansvar for. Det bør derfor vurderes om Ruter bør overta oppkjøpsansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Det vil medføre en mer robust og effektiv samordning mellom lokale og regionale togtjenester med resten av kollektivtilbudet, mener fylkestinget.
I tillegg kan en forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst (Follo) og E18 vest (Drammen) kan utgjøre en del av en trafikkavlastende “ringåre 4” syd for Oslo. Dette bør vurderes i NTP 2014-2023.
Behov for kollektivsatsing i Nasjonal transportplan
Et tema som jeg har vært opptatt av lenge er behovet for sterkere kollektivsatsing i neste års Nasjonal transportplan.
Finansiering av kollektivtrafikk må bli et hovedtema i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023.
Det er nødvendig med store investeringer både på vei, jernbane og øvrig kollektivtrafikk på Østlandet i årene som kommer, mener fylkestinget i sin tilslutning til Østlandssamarbeidets uttalelser om en revidert Østlandspakke som innspill til NTP 2014-2023. NTP at InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbelspor og høy hastighet innen 2023. I dag er det planlagt ferdig i 2040.
På grunn av befolkningsveksten må vi planlegge for en fordobling av antall kollektivreiser, noen som krever langsiktig og forutsigbar finansiering. Grensekryssende transport på vei og bane, og spesielt godstrafikk, må behandles langt mer omfattende i NTP enn tidligere transportplaner.
Akershus har i dag over 50 prosent av alle jernbanereiser i landet. Det fordrer en god samordning mellom Ruters kollektivtilbud og jernbanetilbudet som staten har ansvar for. Det bør derfor vurderes om Ruter bør overta oppkjøpsansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Det vil medføre en mer robust og effektiv samordning mellom lokale og regionale togtjenester med resten av kollektivtilbudet, mener fylkestinget.
I tillegg kan en forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst (Follo) og E18 vest (Drammen) kan utgjøre en del av en trafikkavlastende “ringåre 4” syd for Oslo. Dette bør vurderes i NTP 2014-2023.
Finansiering av kollektivtrafikk må bli et hovedtema i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023.
Det er nødvendig med store investeringer både på vei, jernbane og øvrig kollektivtrafikk på Østlandet i årene som kommer, mener fylkestinget i sin tilslutning til Østlandssamarbeidets uttalelser om en revidert Østlandspakke som innspill til NTP 2014-2023. NTP at InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbelspor og høy hastighet innen 2023. I dag er det planlagt ferdig i 2040.
På grunn av befolkningsveksten må vi planlegge for en fordobling av antall kollektivreiser, noen som krever langsiktig og forutsigbar finansiering. Grensekryssende transport på vei og bane, og spesielt godstrafikk, må behandles langt mer omfattende i NTP enn tidligere transportplaner.
Akershus har i dag over 50 prosent av alle jernbanereiser i landet. Det fordrer en god samordning mellom Ruters kollektivtilbud og jernbanetilbudet som staten har ansvar for. Det bør derfor vurderes om Ruter bør overta oppkjøpsansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Det vil medføre en mer robust og effektiv samordning mellom lokale og regionale togtjenester med resten av kollektivtilbudet, mener fylkestinget.
I tillegg kan en forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst (Follo) og E18 vest (Drammen) kan utgjøre en del av en trafikkavlastende “ringåre 4” syd for Oslo. Dette bør vurderes i NTP 2014-2023.
torsdag 12. mai 2011
Regional planstrategi for Akershus
I dagens Fylkesting vedtok vi dag regional planstrategi for Akershus. Regional planstrategi skal være grunnlaget for framtidig planlegging og beskriver viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurderer langsiktige utviklingsmuligheter.
Planstrategien er viktig for den helhetlige planleggingen i Akershus over sektor- og kommunegrenser. Det forutsetter samordning og et forpliktende samarbeid mellom stat, fylke og kommuner for å utarbeide gode regionale planer. Dette er også den første regionale planstrategien som er utarbeidet i Akershus fylkeskommune etter ny plan og bygningslov.
Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering.
Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Behovet for en tydelig klima- og energipolitikk trekkes fram som et annet prioritert tema. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging.
Til slutt er areal og transport et prioritert tema. Det utarbeides en egen planstrategi for areal og transport felles for Oslo og Akershus som framstilles i et eget dokument. Planstrategi for areal og transport er nå på høring med høringsfrist 1. juli.
Jeg mener at planstrategien gir et godt grunnlag for regional planlegging over kommune- og sektorgrenser.
Les mer her.
Planstrategien er viktig for den helhetlige planleggingen i Akershus over sektor- og kommunegrenser. Det forutsetter samordning og et forpliktende samarbeid mellom stat, fylke og kommuner for å utarbeide gode regionale planer. Dette er også den første regionale planstrategien som er utarbeidet i Akershus fylkeskommune etter ny plan og bygningslov.
Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering.
Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Behovet for en tydelig klima- og energipolitikk trekkes fram som et annet prioritert tema. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging.
Til slutt er areal og transport et prioritert tema. Det utarbeides en egen planstrategi for areal og transport felles for Oslo og Akershus som framstilles i et eget dokument. Planstrategi for areal og transport er nå på høring med høringsfrist 1. juli.
Jeg mener at planstrategien gir et godt grunnlag for regional planlegging over kommune- og sektorgrenser.
Les mer her.
mandag 2. mai 2011
Fikk gjennomslag for samferdselsløft
På KrFs Landsmøte nå i helgen fikk Akershus KrF gjennomslag for et samferdselsløft. Vi ønsker at vårt satsing på samferdsel må følges opp.
Det er forventet enn formidabel befolkningsvekst som må møtes med større statig engasjement. Vi har valget mellom kraftig utbygging av kollektivtrafikken eller kø og kaos i de største byene.
Det er behov for et trendskifte i bevilgningene til kollektivutbygging. Finansieringen av kollektivtrafikken – både investeringer og drift – må bli et hovedtema i NTP 2014-2023. Staten må ta et større ansvar for bygging av baneløsninger i kollektivtrafikken enn det man gjør i dag. Vi få må tilskudd til investering av kollektivtrafikk i de store byene, som bybaner i Stavanger og Bergen, og baneløsninger i Oslo og Akershus.
Det må planlegges for en fordobling av antall kollektivreiser. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst.
Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av veger overtatt fra staten. På fylkesveger med stor trafikk må det bli mulig å finansiere utbygging av midtdelere og kollektivfelt.
Helhetlig og effektiv prosjektgjennomføring krever handlekraftig organisering og finansiering gjennom selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen. Plansystemet for utbygging av jernbane og veg må forenkles og reformeres.
InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbeltspor og høy hastighet innen 2023. Reisetilbudet på øvrige jernbaner må forbedres, i første omgang med bedre frekvens.
Les mer her:
Det er forventet enn formidabel befolkningsvekst som må møtes med større statig engasjement. Vi har valget mellom kraftig utbygging av kollektivtrafikken eller kø og kaos i de største byene.
Det er behov for et trendskifte i bevilgningene til kollektivutbygging. Finansieringen av kollektivtrafikken – både investeringer og drift – må bli et hovedtema i NTP 2014-2023. Staten må ta et større ansvar for bygging av baneløsninger i kollektivtrafikken enn det man gjør i dag. Vi få må tilskudd til investering av kollektivtrafikk i de store byene, som bybaner i Stavanger og Bergen, og baneløsninger i Oslo og Akershus.
Det må planlegges for en fordobling av antall kollektivreiser. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst.
Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av veger overtatt fra staten. På fylkesveger med stor trafikk må det bli mulig å finansiere utbygging av midtdelere og kollektivfelt.
Helhetlig og effektiv prosjektgjennomføring krever handlekraftig organisering og finansiering gjennom selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen. Plansystemet for utbygging av jernbane og veg må forenkles og reformeres.
InterCity-triangelet mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer må bygges ut med dobbeltspor og høy hastighet innen 2023. Reisetilbudet på øvrige jernbaner må forbedres, i første omgang med bedre frekvens.
Les mer her:
Abonner på:
Innlegg (Atom)