Aldri mer 22. juli

Fra og med den 22. juli må vi forholde oss til den grusomme massakren av ungdommer på Utøya og bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Norge er en annen nasjon.

Det er en ufattelig nasjonal tragedie for Norge. Ugjerningene er et angrep på demokratiet og på uskyldige unge mennesker. Nå handler det om å støtte og hjelpe de som står midt oppe i sorgen. Kampen for det demokratiet fortsetter. Vi må ikke bli lammet av frykt. Her ligger vårt håp. Jeg er svært glad for det engasjement som vi nå møter. Det har vært godt å gå i blomster og fakkeltog. Mine tanker og bønner går ut til alle som er rammet av dette og deres pårørende.

Hva skal vi si til ungene? "Noen mennesker er onde," sa jeg til sønnen min (10). "Nei. Alle mennesker har både godt og ondt i seg," svarte han. Jeg skulle så gjerne tro han har rett, men i dag er jeg ikke lenger sikker på det. Siden det er skoleferie blir det vi foreldre og andre voksne som må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer på det som har skjedd. Mange barn blir naturligvis oppskaket av det som har skjedd og vi som foreldre må snakke om dette med dem på deres premisser.

Flagget har vært på halv stang. Det er godt utrykk for hele landets sorg over den tragedien som har rammet oss. Vi må verne om demokratiet vårt og ta vare på de verdiene som vi har og ikke la disse forferdelige hendelsene ødelegge for oss. Aldri mer 22. juli.

Ufattelig nasjonal tragedie

Kampen for det demokratiet fortsetter. Vi må ikke bli lammet av frykt. Her ligger vårt håp.

Jeg er svært glad for det engasjement som vi nå møter.

Det er en ufattelig nasjonal tragedie for Norge.

Mine tanker og bønner går ut til alle som er rammet av dette og deres pårørende.

En god videregående skole

Den videregående skolene skal gjøre de unge i stand til å møte oppgaver og utfordringer i familien, arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Det er derfor viktig å sette unge i stand til etisk refleksjon, konfliktløsning og verdivalg. KrF mener at verdiformidlingen må ta utgangspunkt i vår kristne og humanistiske tradisjon. En god skole er en nøkkelfaktor for å lykkes i arbeidslivet og for den enkeltes selvfølelse.

Kjell Magne Bondevik satte mobbeproblemet på dagsorden for 10 år siden, men vi ser dessverre i dag at mobbing er et økende problem i skolen. Mobbing setter varige spor. Seks av ti som blir henvist til barnepsykiatrien har opplevd mobbing. I dag mobbes over 50 000 barn og unge her i landet. Det er ingen tvil om at vi trenger tydelige voksne, engasjerte lærere og medelever som bryr seg, om vi skal få slutt på mobbingen. Dette er i aller høyeste grad et verdispørsmål, og et spørsmål om å sette menneskeverdet på dagsorden. Vi trenger en sterk mobilisering av holdninger, med det utgangspunkt at ingen skal oppleve mobbing i skolen.

Samarbeidet mellom skole og næringsliv, blant annet gjennom partnerskapsavtaler, må fortsatt utvikles slik at opplæringen møter de krav dagens samfunn stiller.
Lærernes kompetanse må heves gjennom å fokusere på etterutdanning, mentorordninger og andre kompetansefremmende tiltak. Hver skole må tilby veiledning av nyutdannede lærere som blir ansatt.

Vi må også sørge for at etterutdanningen er god og praktisk rettet, spesielt for faglærere i yrkesfaglig opplæring, og se på mulighetene for at yrkesfaglærere kan utplasseres i bedrift i kortere perioder.

Norge er en annen nasjon

Fra og med den 22. juli må vi forholde oss til den grusomme massakren av ungdommer på Utøya og bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Norge er en annen nasjon.

I forgårs satt vi ute i sola, sammen med en nabo fra USA og snakket om den fine sommerdagen og om hvordan 9/11 hadde forandret USA. Vi snakket om det i fortid, noe som aldri kunne skje igjen. "Americans never thought it could happen on American soil," sa hun. Det trodde ikke vi nordmenn heller.

Ugjerningene er et angrep på demokratiet og på uskyldige unge mennesker. Nå handler det om å støtte og hjelpe de som står midt oppe i sorgen.

Hva skal vi si til ungene? "Noen mennesker er onde," sa jeg til sønnen min (10). "Nei. Alle mennesker har både godt og ondt i seg," svarte han. Jeg skulle så gjerne tro han har rett, men i dag er jeg ikke lenger sikker på det. Siden det er skoleferie blir det vi foreldre og andre voksne som må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer på det som har skjedd. Mange barn blir naturligvis oppskaket av det som har skjedd og vi som foreldre må snakke om dette med dem på deres premisser.

Utenfor vinduet mitt er flagget på halv stang. Det er godt utrykk for hele landets sorg over den tragedien som har rammet oss. Vi må verne om demokratiet vårt og ta vare på de verdiene som vi har og ikke la disse forferdelige hendelsene ødelegge for oss.

Bedre kollektivtilbud på Øvre

Jeg er glad for at Lars Henrik Rytter Øberg fra AUF deler KrFs engasjement for kollektivtrafikken i EUB den 21. juli. Det er en gledelig vekst i kollektivtrafikken på Øvre, men jeg mener at vi har et større potensial.

Derfor har KrF sammen med V, H og Frp satt i gang tidenes kollektivrevolusjon som gjør at prisene på kollektivtrafikken går betraktelig ned fra 1 oktober i år. Dette er spesielt bra for dem som reiser langt for eks. til Oslo, men også for dem som reiser kort. Det vil si at dagens 88 soner erstattes med maks 3 soner for månedskort og maks 5 for enkeltbiletter og at minsteprisen er den samme som dagens Oslopris.

I tillegg setter vi prisen ned på ungdomskortet for sone 1 til 290 for ungdom (Oslopris) og samt kutter prisen for to soner og vi beholder dagens 400 kroner for tre soner og for hele Akershus. Dette stemte riktig nok Ap i mot.

Ellers så er det AUFs regjering og statstråd Kleppa for samferdselsdepartementet som bestemmer togtilbudet i dette landet, men jeg er glad for at AUF er enig med KrF om at togtilbudet mellom Dal og Eidsvoll må gjenåpnes.

Vi kommer også til å få flere togavganger fremover både to avganger til Jessheim og tre avganger til Eidsvoll. Dette gjør at vi fremover kan bruke bussen enda bedre på korte strekninger.

KrF ønsker at kollektivtrafikken skal fortsette å øke. Vi er i en region i sterk vekst og vi må ha en større statlig satsing på kollektivtrafikken. Det er derfor en klar forventning om at de politiske partiene følger opp løftene om statlige penger til kollektivtrafikk.

Helst avslutningsvis til så eier Akershus 40 prosent av Ruter og Oslo de siste 60.


av Lars Salvesen (KrF), leder hovedutvalg for samferdsel Akershus

Befolkningsøkning på Romerike

Befolkningen på Romerike vil øke. Og øke. Og øke. I dag bor det 260.000 innbyggere på Romerike. I 2040 vil tallet være nærmere 390.000, ifølge Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger.

Befolkningen vil altså øke med 130.000 innbyggere, eller 50 prosent. Og noen kommuner vil vokse eksplosivt: I Ullensaker og Sørum vil det bo nesten dobbelt så mange innbyggere i 2040 som i dag, ifølge SSBs beregninger.

Gardermoen får mange folk til å flytte til Romerike, og innflyttingen vil fortsette, fastslår forsker Kjetil Sørlie ved Norsk Institutt for by- og regionsforsking (NIBR).

Han har lenge forsket på regional befolkningsutvikling og flytting. Han tør ikke å spå så langt som til 2040, men er sikker på én ting: De nærmeste fem, sju årene vil Romerike få en stadig yngre befolkning, og befolkning vil være ung i mange år framover. Mange unge par i Oslo som får barn, flytter ut av byen. Og da er det omlandskommunene som får gevinsten – mange unge familier med barn flytter til Romerike.

Ifølge prognosene vil Romerike nå det magiske tallet 400.000 i løpet av år 2044. Akershus har i mange år vokst dobbelt så raskt som landsgjennomsnittet. Romerike vil fortsette å vokse raskere enn resten av landet, også raskere enn resten av Akershus. I gjennomsnitt vil Romerike få over 4.300 nye innbyggere hvert eneste år.

Hvis vi ser så langt fram i tid som 25 år, vil veksten gradvis dempes fordi vi antar at innvandringen blir mindre. Men Romerike vil fortsatt vokse mer enn resten av fylke. Kommunene må være oppmerksomme på og planlegge for den store veksten. Hvis ikke vil de få seg overraskelser. De må tenke på hvor mange barn det blir, på skoleutbygging, barnehager og boliger.

Duften av asfalt

Duften av kaffe på terassen og ny asfalt er gode sommeropplevelser. I år kommer det 215 kilometer med ny asfalt på Romerike. Dette er i følge Statens vegvesen rekordmye for vår region. I fjor kom det 106 kilometer. Det var også rekord.

Akershus fylke satser på samferdsel og redusere etterslepet på vegdekkene. Dette gjør at vi utbedrer slitasjen, selv på de dårlige vegene man fikk overført fra staten.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Asfalteringen er nå godt i gang og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.

Fylkeskommunene er faktisk en bedre vegeier enn staten fordi nærheten til vegene gjør at man prioriterer dem. Selv om vegvedlikehold er bra må man ha mer midler pga statens tidligere manglende prioritering av disse vegene, bruer, tuneller og utbygging av midtdelere.

KrF har sammen med V, Frp og H har brukt mye mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet i Akershus. Vi har økt rammene for vedlikehold og mer skal det bli. Det første man gjorde for fire år siden var å bevilge 140 millioner mer på vegvedlikehold på fylkesveiene enn det de rødgrønne partiene gjør. Siden har vi også økt rammene jevnt og trutt.

I Akershus satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Våre fylkesveger ville hatt status som riksveger andres steder i landet på grunn av trafikkmengden. Denne vegkapitalen skal vi ta vare på til det beste for våre innbyggere.

91,5 % fikk første ønske

Resultatet av første inntaket til videregående opplæring i Akershus er nå klart. I disse dager får 20 450 elever tilbud om plass på et av de utdanningsprogrammer de har søkt. 91,5 prosent har fått plass på sitt første ønske.

Flere har fått tilbud om skoleplass i år enn på samme tid i fjor, men det er også noen flere som står uten plass. Inntaket avsluttes ikke før alle søkerne har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter.

De søkerne som har oppgitt mobilnummeret sitt på søknaden, vil få en tekstmelding om at inntaket er klart. De må da logge seg inn med Min Id på www.vigo.no for å sjekke resultatet og svare. De søkerne som ikke har oppgitt mobilnummeret, vil få et svarkort i posten. Også disse søkerne kan svare på internett dersom de ønsker det, eller de kan sende svarkortet per post til inntakskontoret.

Det er viktig at alle søkerne svarer innen fristen 19. juli. For å kunne være med videre i prosessen, må også de søkerne som kun mottar tilbud om plass på venteliste, svare innen fristen. De som ikke svarer innen fristen, mister skoleplassen. Det er viktig at også de som takker nei til skoleplass, svarer innen fristen, slik at plassen kan frigjøres for andre. Resultatet av andre inntaksrunde vil foreligge 29. juli og svarfristen for andre inntaket er 5. august.

Selv om mange nå får tilbud om skoleplass, er det også i år en del som må vente til senere inntaksrunder før de får tilbud om en skoleplass. I år gjelder det 1 847 søkere eller 8,1 prosent av søkerne. Det er på Romerike det prosentvis står flest uten tilbud. Her er det foreløpig 9,4 prosent som bare får tilbud om plass på venteliste i denne første inntaksrunden.

Opplæringslovens § 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1-nivå.

I utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Musikk, dans og drama har søkere til videregående trinn (Vg2 og Vg3) fortrinnsrett til plassene på den skolen der de var elev siste skoleår.

Søkerne rangeres etter poengsum, og det kjøres to inntaksrunder. Etter andre inntak fryses ventelistene, og de som ikke har fått noe tilbud har nå forrang til alle ledige plasser.

Inntil 5 prosent av plassene kan holdes av og disponeres etter andre inntaksrunde. Dette gjelder alle ordinære utdanningsprogram ved alle skoler, på Vg1-nivå (bortsett fra der utdanningsprogrammet kun finnes ved en skole i regionen). Hensikten med denne ordningen er at flest mulig skal få oppfylt retten til ett av tre utdanningsprogram, uten at reiseveien blir urimelig lang. Det er viktig å merke seg at disse plassene er forbeholdt de søkere som etter andre inntaksrunde fremdeles ikke har fått noe tilbud.

Åpning av kollektivfelt og gangveg i Asker!

I dag åpnet vi kollektivfelt og gang- og sykkelveg langs fv. 165 Slemmestadveien mellom Hvalstrand og Holmen. Med dette kollektivfeltet vil busser spare inntil fem minutter på å trafikkere strekningen, mens gang- og sykkelvegen vil bedre sikkerheten og fremkommeligheten for gående og syklende.

I mai 2009 startet arbeidene med å bygge kollektivfelt og gang- og sykkelveg langs Slemmestadvegen mellom Hvalstrand og Holmen. I tillegg er fire private utkjøringer bygget sammen til en felles utkjøring, i tillegg til at Hvalsveien og Syverstadkollen har fått en felles trafikksikker utkjøring i Slemmestadveien. Arbeidene ble ferdigstilt 1. juli 2011.

Nye videregående skoler i Akershus

Det er behov for nye videregående skoler i Akershus. Det kommer til å bli en stor befolkningsvekst i Akershus og vi må derfor planlegge for fremtiden. I den forbindelse fremmet vi følgende vedtak i "Inntektsrammer og strategier for ØP 2012-2015":

"For å utnytte strategisk viktige næringslivs- og forskningsmiljøer i Akershus, planlegges det å knytte videregående skoler tettere opp mot de etablerte miljøene på Fornebu i Bærum, Kjeller i Skedsmo og ved UMB i Ås. Det legges fram en sak til fylkestinget i løpet av 2012 om hvordan dette kan gjøres.

For Fornebus vedkommende tas det utgangspunkt i å bygge en videregående skole med teknologi som fagområde, på den tomten fylkeskommunen allerede eier.

Ny videregående skole skal også vurderes ved Kjeller og Ås, alternativet vil være utbygging av nærliggende videregående skoler. Saken som legges fram for fylkestinget i 2012 skal legge til rette for avklaringer om faginnhold, samarbeid med nærings- og forskningsmiljøer om bl.a. lærekrefter og tidshorisont for etablering av tilbudene".

Seks alleer med toppkarakter i Akershus

Statens vegvesen har kartlagt og klassifisert 290 alleer og trerekker i Oslo og Akershus i en ny rapport. Seks av alleene fikk toppkarakter. Asker har flest med toppkarakter i Akershus.

Alleene og trerekkene er klassifisert fra A til D, der A-alleene er de med størst verdi for både kulturhistorie og landskap. Tre av alleene med toppkarakter ligger i Asker, mens Fet, Ås og Bærum har en A-allé hver. Disse seks er eksempler på svært flotte alleer som har stor kulturhistorisk verdi og stor verdi for landskapet de står i.Vi kan også få flere i fremtiden. Selv de flotteste og største alleene en gang har vært spinkle og nyplanta. Med riktig skjøtsel er det flere av de unge alleene som kan bli fine landemerker når trærne blir større og eldre.

Kartleggingen og klassifiseringen av alleene er en del av miljøarbeidet til vegvesenet. Arbeidet ble startet av Miljøseksjonen i Vegdirektoratet og er et samarbeid mellom Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås, Riksantikvaren og Statens vegvesen. Alle de 290 registrerte alleene og trerekkene har det til felles at de består av minst fem trær av noenlunde samme størrelse, som står ved siden av hverandre på rekke langs en europa-, riks- eller fylkesveg. I en allé står trærne på begge sider av vegen, mens en trerekke er trær på en side av vegen.

Om våren og sommeren lager alleene en grønn og levende ramme rundt vegene våre, de er fargesprakende om høsten og på snørike vinterdager blir grenene hvite. Samlet sett gir trær langs vegen små og store trafikanter en opplevelse av skjønnhet og natur som er svært verdifull.
Trær langs vegen ikke må gå på bekostning av trafikksikkerheten. Trær tett inn til vegen representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko ved påkjørsel. Vi å derfor derfor ha begge disse hensyn i hodet samtidig, slik at vi oppnår en fornuftig balanse mellom naturopplevelser og trafikksikkerhet for trafikanten.

Les mer hos Statens vegvesen.

Nå kan du forhåndstemme

Nå kan du allerede forhåndsstemme.

I perioden 1. juli til og med 9. august må du da henvende deg til kommunen og avtale tid for å stemme. Du trenger ikke valgkort, men ta med legitimasjon. Ordinær forhåndsstemmegivning starter den 10. august. Du kan forhåndsstemme fram til og med 9. september.

Det er kommunen som tar imot forhåndsstemmer. Kommunen bestemmer når og hvor du kan forhåndsstemme, og informerer om dette.Kommunen tar også imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner. Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune.

Slik forhåndsstemmer du ved kommunestyre- og fylkestingsvalget:

1. I valglokalet henvender du deg til valgfunksjonær som gir deg en stemmeseddelkonvolutt og henviser deg til et valgavlukke.
2. Ta stemmesedlene du vil bruke: en for kommunestyrevalget og en for fylkestingsvalget.
3. Gjør eventuelle endringer på stemmesedlene.
4. Legg stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten.
5. Gå til en valgfunksjonær, som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt, som deretter legges i valgurnen. Stemmen blir sendt din hjemkommune for opptelling. Stemesedlene skal ikke stemples når du forhåndsstemmer.

Stemmer du utenfor egen kommune, må du enten bruke generelle stemmesedler som du får utdelt, eller selv ha med stemmesedler fra din kommune. Den generelle stemmeseddelen inneholder ikke kandidatnavn, kun partinavn. Dersom du ønsker å gi personstemmer til kandidater, må du derfor selv skaffe stemmesedler fra egen kommune. Det samme gjelder hvis du stemmer utenfor fylket ditt.

Satser på hydrogen

Akershus fylkeskommune satser på å bli ledende innen innføring av hydrogen-teknologi i trafikken. Flere fyllstasjoner for hydrogen skal komme i Akershus.Vi satser på hydrogen i form av fyllstasjoner. Det er jo ingen vits i å kjøre hydrogenbil hvis du ikke får fylt den noe sted.

Neste år skal de første helt utslippsfrie hydrogenbussene settes inn i trafikk mellom Oppegård og Oslo. Samtidig åpner to fyllstasjoner i Akershus der busser og biler kan tanke det miljøvennlige drivstoffet. Vi etablerer én for buss sammen med Oslo på Rosenholm, og vi etablerer nå en på Kjeller i Skedsmo som skal være åpen til jul. Det er allerede en fyllstasjon på Økern i Oslo.

Den ligner en elbil, og den summer som en. Men en viktig detalj skiller den ombygde turkise thinkbilen fra originalen. Et blankt lokk på døra. Hydrogentanken gjør at denne bilen kan gå dobbelt så langt For når batteriet nærmer seg halvtomt vil hydrogenet starte å lade batteriet.

Nå vil vi legge til rette for at flere biler av denne typen kan rulle ut på veiene. Dette utvikles stadig. I Norge finnes det foreløpig bare rundt 30 eksemplarer. Men flere bilprodusenter er i ferd med å utvikle hydrogenbiler for det kommersielle markedet, deriblant større personbiler. Hydrogen kan være en av framtidas løsning for å få ned klimautslippene. De er jo egentlig de eneste som er nullutslippsbiler, hydrogen gir kun fra seg vann. Vi vet at åtti prosent av CO2-utslippene kommer fra transportsektoren, så vi er nødt til å gjøre noe med transportmidlene.

Akershus ønsker å være et foregangsfylke som skal bidra til å minske utslippene. Allerede har Akershus bevilget 35 millioner kroner til bestilling av hydrogenbusser. Disse bygges nå i Nederland og skal settes inn prøvetrafikk mellom Kolbotn og Oslo på nyåret. Allerede har H, V, Frp og KrF satt av 20 millioner kroner til neste år for å hjelpe hydrogenteknologien fram og da på Kjeller.

Oslo, EU og staten er blant samarbeidspartnere når det nye prosjektet nå skal starte opp. Jeg opplever imidlertid at regjeringen er for passiv og kjører med én fot på bremsen. Jeg synes det går for sakte med den satsingen vi må gjøre. Hvis den norske stat ved regjeringen hadde vært like frempå som EU er, hadde vi hatt en helt annen finansiering enn den vi har i dag. Jeg savner en statlig norsk satsing som monner.

GOD SOMMER!

det er rolig på bloggen i fellesferien, jeg ønsker derfor alle en god sommer!

Vi kommer sterkere til høsten så alle nettleserne en riktig god sommer - og vel møtt til høstens valgkamp!

En plan for framtiden

Ruter la nylig fram sitt strategidokument «K2012», hvor selskapet trekker opp linjene for kollektivtransporten fram mot 2060. Vi vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. . K2012 er med andre ord en plan for framtiden

Oslo og Akershus er Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. I tillegg vi folkemengden for Akershus i 2030 være rundt 750 000 innbyggere. Dette utgjør en vekst på om lag 30 prosent i Akershus i løpet av perioden. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer og vi trenger en offensiv kollektivsatsing. Det er derfor behov for at staten øker de økonomiske rammer for kollektivtrafikken på tilfredsstillende måte å kunne håndtere fortsatt vekst

For at kollektivtrafikken skal fortsette å øke må vi kunne tilby økt kapasitet for å kunne ta hovedtyngden av veksten i den motoriserte trafikken. Dette som bidrag til funksjonsdyktighet og miljø i en region i sterk vekst. Vi ha en større statlig satsing på kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. Det er derfor en klar forventning om at de politiske partiene følger opp løftene om statlige penger til kollektivtrafikk i de store byene.

Jeg er opptatt av at vi skal klare å møte befolkningsveksten og det er derfor flere ting jeg ønsker å trekke fram i rapporten om blant annet Ruters anbefaling for Fornebubanen med T-baneløsning og ikke minst en T-bane til Ahus som er et annet viktig prosjekt. For Ahus er det viktig å finne en god løsning i samarbeid med Oslo og Lørenskog kommuner som har reguleringsmyndighet. Det legges også opp til et høyfrekvent busstilbud i de mest befolkningstette områdene i Akershus. I tillegg er det er bra at det nå er definert et grunntilbud som også inneholder tilbud om bestillertransport i områder med lite kundegrunnlag.

Strategiplanen K2012 oversendes nå til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune og til interesserte organer for øvrig innen areal- og transportplanlegging politisk behandling. Strategiplanen vil være et premissdokument for utviklingen av kollektivtrafikktilbudet, både for utviklingen av jernbane og øvrig kollektivtrafikk i regionen, og arealbruken i kommunene.