Klimakutt

Kommunesektoren har mulighet til å ta minst en tredel av de nasjonale målene for CO2-reduksjoner. Men for at disse utslippskuttene skal realiseres, trengs det en egen finansieringsordning for lokale og regionale tiltak.

Dette bør være et viktig premiss i den kommende Klimameldingen. I den skal Regjeringen fortelle hvordan man vil innfri målene i Stortingets klimaforlik, som blant annet går inn for å kutte nasjonale CO2-utslipp tilsvarende nesten en tredel av dagens utslipp. Klimameldingen er utsatt flere ganger, og vil tidligst bli lagt frem på nyåret.

Knappe budsjetter gjør det vanskelig for mange kommuner å gå fra planer til handling i klimaarbeidet. Derfor er det stort behov for nye virkemidler og finansieringsordninger. Det bør derfor være en ordning der kommunene får betaling fra staten for lokale planer og klimatiltak. Effekten av tiltakene, målt i CO2-ekvivalenter, skal beregnes og kontrolleres av en uavhengig instans.

Dette er i tråd med et forslag fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, kalt KLOKT (Klimakutt gjennom lokale tiltak). Her blir utslippskuttene nærmest en vare som det forhandles en pris for. Fylkeskommunen er gitt rollen som forhandler på vegne av sine kommuner.
En slik innkjøpsordning vil også fremme samarbeid om tiltak mellom flere kommuner, og gjøre det lettere å finne fram til de mest effektive tiltakene,

Det bør også om være øremerkede midler til energi- og klimarådgivere i kommuner og fylkeskommuner, for å styrke den lokale kompetansen og sikre kvaliteten på lokale klima- og energitiltak. I Sverige som i flere tiår har drevet med energi- og klimaarbeid på regionalt og kommunalt nivå har dette. Staten betaler en halv stilling i hver kommune, og alle svenske kommuner har i dag egne energi- og klimarådgivere.