Hvordan takle den sterke veksten?

Akershus største utfordring i åra framover: Hvordan takle den sterke veksten. Det er en trend i hele Europa at folk flytter til byene, men en helt ny trend er at veksten nå er større i Akershus enn i Oslo.

Akershus skal ha inn 180.000 nye innbyggere de neste 20 åra. Det tilsvarer hele Trondheim by. Ett av spørsmålene vi må besvare er hvordan vi skal fordele denne veksten på 22 kommuner. Vi må blant annet konsentrere veksten for å utnytte den infrastrukturen som allerede ligger der. Samtidig skal lokaldemokratiet ivaretas.

Føringene legges i stor grad gjennom det pågående arbeidet med felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Vi ønsker tettest mulig dialog med kommunene i denne prosessen. Alle kommuner har sine spesielle utfordringer, og det er viktig at kommuneplanene tilpasses arbeidet med regionplanlegging. Vi må spille på lag, og det er viktig at kommunene selv setter av områder til vekst.

Veksten først og fremst bør komme langs jernbanen. Vi må bygge på den infrastrukturen som allerede er der, og må regne med mer bystruktur flere steder. Hovedstoppestedene på toglinjene er klare vekstkandidater. Jo, nærmere Oslo man kommer, desto tettere bør det være. Men det er ikke sikkert alt må ta utgangspunkt i at Oslo er selve knutepunktet. Både Lillestrøm og Jessheim vil etter hvert få en egen tyngdekraft som trekker folk til seg, og vi vil i større grad få innpendling til både Lørenskog, Lillestrøm og andre sentrale steder.

Lillestrøm, Lørenskog og Jessheim er helt åpenbare vekstområder. Vekstpotensialet på Romerike er veldig sterkt og da er kommunenes egne vekstambisjoner viktige. Filosofien er at alle steder må vokse, mens noen steder må legge til rette for en større vekst.  

Det er også en utfordring å utnytte motstrømskapasiteten som ligger i kollektivtrafikken. Samtidig er man opptatt av at det skapes arbeidsplasser der folk bor, for eksempel ved at flere statlige arbeidsplasser kan flyttes litt ut av Oslo sentrum. Da vil flere kunne gå og sykle til jobb, og vi vil kunne minimalisere transportbehovet.

Det er duket for en del arealkonflikter framover.  Et av flere viktige spørsmål blir om man skal bygge i høyden, bygge tettere eller ta i bruk områder som ikke er bebygget og hvor det i utgangspunktet heller ikke er akseptabelt å bygge. Det betyr at markagrensa og dyrkbar jord utfordres. Det er mange som hevder at det ikke vil ikke være mulig å verne om all jord, og det må også være mulig å justere markagrensa når man avveier verneinteresser. Vi har sett eksempler både i Nittedal og Ski på at den nye markaloven slår uheldig ut noen steder.  Det blir med andre ord ikke mangel på debatt fremover.

Hvordan vi håndterer vekst handler både om klima og miljø. Hvordan vi skal utnytte arealene best mulig og ikke minst handler det om livskvalitet for alle dem som skal flytte hit.