Å ta vare på historien

I disse dager er det en flott arkeologisk utstilling i Nes kulturhus. En utstilling om innbyggernes viktige bidrag til kunnskapen om vår felles kulturarv. Av de mange hundre gjenstandene fra fortiden som er plukket opp av jorden i Nes er de aller fleste funnet av folk som bor i område. De har lagt til en viktig brikke i fortellingen om Nes og Akershus.

For det er slik at så og si alle forhistoriske gjenstander vi har i Norge er funnet av innbyggerne. Det samme gjelder våre forhistoriske monumenter. Uten lokalbefolkningen hadde vi ikke hatt mange monumenter i Akershus. Monumenter som man har skjøttet og æret slik som den fantastiske kirkeruinen på neset der Vorma og Glomma møtes.

Denne innsatsen gir oss historier om mennesker som levde her for mange tusen år siden. Mennesker som kun hadde utstyr av tre, stein og skinn. Gårdbrukere som ryddet skogen med ild og økser av stein. Historier om bronsens rolle i samfunnet for fire fem tusen år siden. Om jernframstilling og begravelser før og etter Kristi fødsel og vikingene og middelalderen.

Nysgjerrigheten på hvem som brukte jorden før og viljen til å dele sin kunnskap og sine funn har vært grunnpilarer i fortellingen om Nes sin forhistorie. Men også veldig viktig i utviklingen av metodene som fagfelt som arkeologi bruker i dag.

Utstillingen viser på hvilken måte alle kan være med på å gi oss selv og andre en rik forhistorie. En historie om velstående jern og middelalderbønder. Historier om religionsskifte fortalt med Frøyshovmannen og middelalderkirkene. Historier om levende og døde fortalt ved hjelp av gravminnene fra jernalderen. Skikkelig gamle historier om mennesker med steinøkser og skinnbekledning som jaktet i Nes tusenvis av år tilbake.

Akershus fylkeskommune ønsker å fortelle om de viktige bidragene man gjør ved hjelp av denne utstillingen slik at man kan fortsett arbeidet med fylle det landskapet som i dag heter Nes med historier fra nær og fjern fortid. Historier fortalt ved hjelp av vår materielle kulturarv i tillegg til skrift.

Det er viktig å ta vare på undringen over sporene fra fortiden og stoltheten over å bo på gamle steder. Det er viktig å ta vare på undringen over sporene fra fortiden og stoltheten over å bo på gamle steder. Dette fordi kunnskap om hjemstedets historie gir et positivt ”eierskap” til området og lokalsamfunnet. Et sosialt engasjement som er viktig for en kommunes levekår som igjen gjør stedet attraktivt, inkluderende og et bedre sted å bo.