Høy befolkningsvekst

I 2012 økte befolkningen i Akershus med 10 681 personer. Med en vekst på 1,8 prosent i fjor har Akershus nå over 566 000 innbyggere. Det er med andre ord en fortsatt høy befolkningsvekst. 

De nye tallene fra SSB viser at tilflyttingen fra andre fylker økte, mens antall innflyttere fra utlandet gikk ned sammenlignet med året før. Netto flytting fra innlandet til Akershus gikk opp til 13,8 prosent, fra 2650 til 3017 personer. Ingen andre fylker har like høy nettoflytting fra innlandet som Akershus. Det er hyggelig at så mange ønsker å bo i fylket vårt og tallene fra SSB forsterker inntrykket fra tidligere år om at Akershus et meget attraktivt fylke å bo. Alternativet til at man ikke har befolkningsvekst er mye verre og man skal ikke lenger enn til Hedmark hvor befolkningsvekst er en nødvendig politisk målsetning.

Det er likevel ulik vekst i kommunene. Kommunen med høyest folketall fikk også høyest folketilvekst i 2012, målt som antall personer. Folketilveksten i Bærum, Asker, Skedsmo, Ullensaker og Lørenskog sto til sammen for over halvparten av befolkningsøkningen i fylket. Den høyeste prosentvise veksten finner vi i kommunene Vestby (3,1 prosent), Nittedal (2,4 prosent), Eidsvoll (2,4 prosent), Aurskog-Høland (2,4 prosent) og Ullensaker (2,3 prosent). Det er lavest befolkningsvekst i Enebakk, Hurdal og Nesodden.

Totalt flyttet 31 651 personer til Akershus i 2012, mens 23 924 personer flyttet ut. Det gir en netto innflytting på 7 727 personer, noe som er 442 færre enn i 2011. Netto innvandring fra utlandet gikk ned med 14,7 prosent fra 5519 til 4710 personer i løpet av fjoråret, men innvandring betyr fortsatt mest for folketilveksten i Akershus.

Det er også gledelig med fødselsoverskudd. Det kom 6399 nye akershusborgere til verden i fjor. Antall dødsfall var 3952, slik at fødselsoverskuddet var på 2447 personer – det tredje høyeste i landet. Bare Oslo og Rogaland hadde høyere fødselsoverskudd i fjor, mens fødselsoverskuddet til Hordaland var så å si like stort som i Akershus. Det var fødselsoverskudd i alle landets fylker bortsett fra Østlandsfylkene Hedmark, Oppland og Telemark.

Dette viser at igjen at hovedstadsregionen vokser. Oslo og Akershus hadde 1. januar 2013 over 1,19 millioner innbyggere til sammen. Befolkningsvekst gir selvsagt utfordringer med store behov for ulike type investeringer både i kommunene og i fylket som helhet. Vi må derfor planlegge for å møte veksten ved å ligge i forkant for det er ikke noe som tyder på at veksten vil flate ut. Plansamarbeid mellom Oslo og Akershus har aldri vært viktigere for å takle areal- og transportutfordringer. To av fem bosatte i Akershus har sin arbeidsplass enten i Oslo eller i nabofylker.

Samtidig er det viktig å huske på at denne veksten er en fordel, da den gir muligheten til å utvikle byer og tettsteder for fremtiden. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn i konkurranse med de mer sentrale regionene i Europa. Det er avgjørende at vi utnytter disse fortrinnene. I følge prognosene til SSB vil 450 000 flere bo i Oslo og Akershus mot 2040. Mot 2060 kan området få 1,9 millioner innbyggere. Det er derfor viktig å planlegge for å møte veksten.

Stort vedlikeholdsetterslep

Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunene en betydelig del av vegnettet i Norge slik at fylkeskommunene nå er den største vegeieren. En kartlegging Statens vegvesen har gjort i samråd med fylkeskommunene viser at reparering av fylkesveier på landsbasis samlet vil koste fra 45 til 71 milliarder kroner de neste årene.

En viktig forutsetning for utvikling av landet er en infrastruktur som sikrer framkommeligheten, er trygg og trafikksikker. Det er derfor et betydelig behov for investeringer i dagens fylkesvegnett, som er preget av forfall og et stort vedlikeholdsetterslep. Fylkene må settes i stand til å ta igjen etterslepet i vedlikehold Det innebærer at det må settes av midler i Nasjonal transportplan. Dette gjelder både de ”gamle” og de ”nye” fylkesvegene.

For å hindre ytterligere forfall og derved igjen økte vedlikeholdskostnader, er det behov for å øke rammene slik at fylkeskommunene skal være i stand til å gjøre nødvendige utbedringer og investeringer. Det er også grunn til å påpeke at dagens rammeoverføring ikke i tilstrekkelig grad avspeiler lengden på fylkesvegnettet.

Et viktig moment er det faktum at staten ved gjennomføringen av de ordinære revisjoner av NTP, øker de økonomiske rammene til den statlige infrastrukturen med opptil 45 %. Dette er økninger fylkeskommunene ikke har noen mulighet til å matche og konsekvensen blir en stadig større avstand mellom statlig og fylkeskommunal infrastruktur.

En god del av fylkesvegnettet er svært utsatt for skred, dette gjelder også områder som tidligere ikke har vært vurdert som spesielt skredutsatte vegstrekninger.  En viktig grunn til dette er klimaendringene vi opplever med et stadig våtere klima hvor konsekvensen er økt flom- og skredfare på fylkesvegnettet. Dette betyr at fylkeskommunene får store kostnader til utbedring av skader etter flom og skred, i tillegg blir det behov for en mer robust infrastruktur. Det er viktig at statlige skredsikringsmidler også blir prioritert til å forebygge slike skader.

Kartleggingen viser også at det vil koste ca. 1,2 milliarder kroner å oppgradere fylkesveiene i Akershus. Selv om vi ikke har så stort etterslep som mange andre har Akershus stor trafikk på fylkesveiene og dermed et stort behov for at veiene er framkommelige.

Det er med andre ord behov for å styrke rammeoverføringene til fylkeskommunene betydelig, slik at de vil være i stand til å forvalte vegsystemene på en ordentlig måte.

10 prosent trafikkøkning

Tellinger en måned etter ruteomleggingen fra områdene Skui og Tanum i Bærum viser at antall passasjerer har økt med 10 %. Flere har valgt å reise kollektiv og tilbudet kommer flere av innbyggerne i området til gode.

 I Skui og Tanum er de 19 avgangene med ekspressbuss byttet ut med 85 ekstra avganger med lokalbusser. Tilbudet er økt betraktelig også på lørdager med 31 avganger og søndager med 55 avganger. Det nye tilbudet gir en betydelig økt fleksibilitet i forhold til ekspressbusstilbudet. Spesielt på ettermiddag og i helg.

For ruter vest i Akershus har Ruter i 2013 fått økte midler til drift av fylkeskommunen. Disse midlene kombinert med de midler som spares ved å effektivisere rutetilbudet, gjør at det nå er hyppigere avganger lokalt i Bærum. Ruters tellinger viser at flertallet av de som reiser i Bærum ikke skal til Oslo sentrum. Dette gjelder også reiser med bil.

Basert på den informasjonen er de samlede effektene av ruteomleggingen positive, og det er ikke grunnlag for gjeninnføring av ekspressbussrutene 163 og 164, selv om noen opplever omleggingen som ugunstig. Fylkeskommunen har begrensede ressurser og Ruter må derfor legge opp til et best mulig rutetilbud innen den økonomiske rammen de er tildelt av fylkeskommunen.

Jeg mener at det å kjøre ekspressbusser parallelt med jernbanen ikke er riktig bruk av offentlige midler. Tog og buss må fungere i samspill, der jernbanen er ryggraden i kollektivtransporten. Det er nå tilnærmet 10 minutters frekvens fra Sandvika til Oslo S hele dagen. Med denne frekvensen er det mulig å få til effektive bytter mellom buss og tog. Dette gir mer effektiv transport i den vestre delen av Akershus.

Et bedre lokalt tilbud også utenfor rushtid er nøkkelen for å få flere til å velge kollektiv fremfor bil, både når det gjelder reiser til/fra arbeid så vel som i fritiden. Dette er fornuftig for å nå målsettingen om at kollektivtransporten skal ta trafikkveksten.

Verdifull kystkultur

I dag hadde jeg gleden av være med å markere overtakelse av det nye Oslofjordmuseet som ligger i Vollen ved Asker.

Det har for Akershus fylkeskommunen vært både et langvarig engasjement og en omfattende satsing som nå materialiserer seg her ved Maudbukta i Vollen, på stedet der båtbyggeren Christian jensen bygget polarskipet Maud for snart 100 år siden. Bak den bygningen som har reist seg og som om få måneder skal huse det nye Oslofjordmuseet og Sjøskolen i Asker, ligger mer en 20 års satsing på kystkultur fra Akershus fylkeskommunes side.

Det var først for noen tiår siden at vår felles kystkultur for alvor begynte å få oppmerksomhet blant våre historikere og museumsfolk. For Akershus sin del kom satsingen for alvor i gang på slutten av 1980-tallet, og fra den gang har det vært en prioritert oppgave for fylkeskommunen å løfte fram dette temaet. Tidlig på 90-tallet fikk Follo Museum rollen som ansvarsmuseum for kystkultur i fylket, og snart ble det museets oppgave å samle en representativ samling av trebåter fra vår del av landet. Begge deler med vesentlig økonomisk tilskudd fra Akershus fylkeskommune.

Det var en viktig oppgave. For i tillegg til at kystkulturen i seg selv lenge hadde fått lite oppmerksomhet, var det lite bevissthet om at nettopp kystkulturen er en svært vesentlig del av historien også i våre områder. En viktig del av vår kulturarv og nyere historie var i ferd med å forsvinne med den rike floraen av trebåter – ikke minst lystbåtene. Det at båtsamlingen økte til både to og fire ganger det antallet som først var tenkt, viser at denne kulturarven virkelig var rikholdig. Det gjorde det også veldig aktuelt å få til en arena der denne innsatsen kunne brukes. Og det er det vi nærmer oss for alvor nå i dag.

Selv om det har gått lang tid fra dette ble dratt i gang, har tiden også bidratt til å foredle prosjektet. Det bygget som nå kan overtas skal nemlig romme noe langt mer enn et trebåtmuseum. Det skal huse nye tilnærminger til så vel kystkulturtemaet som det å drive museum, der det er fjorden selv og bruken av den som står i sentrum. Både i Akershus-sammenheng og i nasjonal sammenheng vil det museet som om noen måneder skal åpnes her derfor representere et betydelig løft.

Ikke minst er dette en spennende bygning fordi den skal romme både en skole og et museum, og at de skal være mer enn bare gode naboer. Her skal det være samarbeid og felles mål. Og da er det på sin plass å bringe våre gratulasjoner også til Sjøskolen i Asker, ved dens elever og lærere, som får et praktfullt bygg å drive sin skole fra – selv om fjorden selv sikkert kommer til å være den viktigste arenaen også i fortsettelsen.

Fylkeskommunen er takknemlig for at Asker kommune har tatt på seg både byggherrerollen og det å eie museumsbygningen. Den som har fulgt slike byggeprosesser, vet at det ikke er lite arbeid som legges ned underveis for å skape den gode arenaen.

Til tross for at fylkeskommunen sammen med Stiftelsen Follo Museum og Asker kommune har investert betydelige midler i bygget som overtas i dag, har ikke alle ønsker og planer vært innenfor de økonomiske mulighetene. Men det har til gjengjeld utløst et betydelig frivillig engasjement, ikke minst for å realisere museumshavnen her ute. Derfor stor takk til dere. Og det er neppe feil å si at uten de frivilliges entusiasme og pådriveri hadde heller ikke museumsbygningen stått her nå.

Jeg ser fram mot åpningen i juni, og takker både utbygger og entreprenør og alle våre gode samarbeidspartnere i både Akershusmuseet, Stiftelsen Follo Museum, Asker kommune og alle dem som har bidratt på mange slags vis. Så ønsker jeg Asker kommune lykke til som eier av dette flotte bygget!

24 millioner til trygge skoleveger

I dag har jeg hatt gleden av å bevilge 24 millioner til 21 kommuner til viktige tiltak på skoleveien for 2013. I tillegg legger kommunene inn en vesentlig egenandel slik at det blir utløst enda mer midler. Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet.

Midlene skal i hovedsak benyttes til fysiske tiltak på fylkesveger, kommunale- og i noen enkelttilfeller private veger der tiltaket bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gå til diverse ikke-fysiske tiltak.

Akershus har i år mottatt i alt 111 søknader fra 21 av de 22 Akershus kommunene. Hurdal kommune har ikke søkt om midler. En endring fra tidligere år er at det er gitt anledning til å søke tilskudd for to år, der det også gis tilsagn for 2014. Det totale søknadsbeløpet fra kommunene er på 38,251 mill. kr for 2013 og på 9,823 mill. kr for 2014. Interessen fra kommunene viser at det er et stort behov for tiltak.

Ved årets innstilling til fordeling av midler har vi tatt utgangspunkt i forbruket i 2012, som hadde et underforbruk på 4,181 mill. kr.  Dette underforbruket er knyttet til prosjekter som har fått tilsagn om midler, men som av ulike grunner ikke ble gjennomført i 2012. De fleste av disse prosjektene er det søkt om og foreslått tilskudd til på nytt i 2013.

I brevet til kommunene er det en forutsetning at tiltakene skal kunne gjennomføres i det året det søkes tilskudd til. Dette betyr at byggeplaner må være klare og grunnerverv gjennomført når søknad sendes. Dette for at vi skal unngår uheldige forsinkelser i framdriften på grunn av dette.

Takket være økt bevilgning fra fylkeskommunen kan det totalt fordeles 24,2 millioner kroner kr til kommunene i Akershus i 2013. I forbindelse med fylkestingets behandling av årsbudsjettet for 2013 og ØP 2013-16, vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til Aksjon skoleveg ordningen med 8 millioner mer kr pr år i hele perioden 2013-2016, det vil si totalt 20 millioner hvert år.

I tillegg til det fylkeskommunale tilskuddet legger kommunene ned en betydelig egeninnsats både i form av planlegging og investeringer. Dette er i tråd med hovedintensjonen med ordningen, nemlig at det skal være et ”spleiselag”. Tiltak i forbindelse med fylkesveg kan fullfinansieres gjennom ordningen. Den kommunale egenandelen ligger ellers på minst 20 %, unntatt for veglysprosjekter og for revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner, der det gis et tilskudd på 50 % av totalkostnaden.

Målet er å gjøre hverdagen tryggere for skolebarna våre.  

Vil bli bedre på fagopplæring

Rogaland er best i landet på fagopplæring i videregående skole.  Med nærmere 5000 lærlinger ute i arbeidslivet, er Rogaland norgesmester på feltet. Det vil Akershus lære av.

Akershus er Norges største skoleeier på videregående nivå. Selv om Akershus har tredje flest lærlinger i landet, har vi fortsatt bare omtrent halvparten så mange som Rogaland. Jeg mener at vi kan gjøre det bedre innenfor fagopplæring og vi må derfor lære av de som er best i landet.  Denne uken reiste vi derfor med en delegasjon fra Akershus fylkeskommune på besøk i Stavanger, blant annet for å få bedre innsyn i satsningen på fagopplæring i videregående skole.

Tallenes tale er klar. Rogaland topper både antall søkere til lærlingplasser og antall elever som faktisk får lære. Ved utgangen av 2012 hadde nærmere 2700 elever fått lærlingkontrakt, et rekordhøyt antall. Samtidig gror det godt bakover i rekkene og man forventer at tallene blir enda bedre neste år.

Fylkesordfører Janne Johnsen mente at det Akershus skal ta med seg fra Rogaland handler om organisering og dimensjonering. Det gode samarbeidet mellom opplæringskontorene, fylkeskommunen og fagforeningene er viktig. Samtidig er man offensive mot bedriftene. De ber næringslivet ta i mot så mange lærlinger som mulig, men samtidig dimensjonerer vi klassene etter den faktiske kapasiteten hos bedriftene. Dette er det bred tverrpolitisk enighet om.

Det er tydelig at de er mer i dialog med bedriftene enn det Akershus er. Her drives et systematisk arbeid vi kan lære mye av.  Resultatene kommer ikke over natta. Fagopplæring har hatt en høy stjerne i Rogaland og de har jobbet målbevisst i mange år med både elever og næringsliv. Selv om Rogaland gjør det bra, vil ikke de ansvarlige i fylket hvile på laurbærene. Dimensjonering etter kapasitet betyr endringer for noen av yrkesfagene.

Allerede har helse- og sosialfagene gjennomgått endringer etter at bare omtrent halvparten av elevene gikk ut i lære, og snart kan medier- og kommunikasjonsfaget stå for tur. På medier- og kommunikasjon er det fire elever som går ut i lære. Det er for lite i forhold den store mengden elever. Resultatet er at de går ut i ingenting, eller velger å studere noe annet. Derfor bør det fjernes som yrkesfag. Medier- og kommunikasjon bør bli en fordypningsmulighet innenfor studiespesialiserende, slik formgiving og idrettsfag er for øyeblikket. Å bruke penger på et yrkesfag hvor det er lite arbeid i andre enden er vanskelig å forsvare .

Hvis elevene ikke får lærlingplass er det mange som slutter. Det er bortkastet tid både for elevene og for samfunnet. Det bør gjøres en omvending i måten folk tenker på om yrkesfag.  Hvorfor er det sånn at vi sier "Ja, men du som er så skoleflink. Du må jo ta allmennfag!" Vi må snu den tankegangen. 

Imponert over Hurdal!

I dag har jeg hatt gleden av å være med på Spark VM utfor i Hurdal. Jeg er imponert over den folkefesten de har skapt. I dag var det masse folk, høy stemning, vinter og sol i Hurdal.

Verdensmesterskapet i spark utfor gikk av stabelen for tredje år på rad. I fjor stilte 700 personer til start, og 4000 deltok på folkefesten i Hurdal sentrum. Jeg tror det var enda flere i dag. De siste årenes oppslutning rundt arrangementet har åpnet øynene til lokalbefolkning og å sette kommunen på dagsorden på en fantastisk måte. Ringvirkningene av dette må man ikke kimse av.

Et arrangement som spark-VM i Hurdal knytter profilering av kommunen, kultur, folkehelse og idretten sammen på en helt unik måte. Jeg tror at de vil få mye igjen for å arrangere et slikt VM. Dere er med på å lage kultur og et miljø  og stolthet over Hurdal. Det er en kjempeverdi som ikke kan måles i kroner i øre.

Dette minner meg også om ”Fristaten Lucky Næroset” som er basert på verdiene humor, fantasi og  galskap har gjort at de har blitt kjent både i inn- og utland for sin måte å tenke annerledes på.

Personlig må jeg si at følelsen av å suse ned Minneåsen på spark var skikkelig moro.  Et kick!